Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1
Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler -Innføring i S/M -Kameratredning, teori Del 2 (stasjoner ute) -Bruk av s/m -Terrengvurderinger i praksis -Søkestang, kjenne på funn -Kameratredning (hurtigsøk og grundig overflatesøk) 2
Faktorer 3
Faktorer Mennesker Terreng 4
Terreng 5
Bratt nok = 30 grader 6
7
2011 Helén Sundström 8
Fastlandskart ( 1:50 000) 0,7 mm eller mindre mellom høydekotene 30 eller brattere Svalbardkart (1:100 000) 0,86 mm eller mindre mellom høydekotene 30 eller brattere NB! Større fare for unøyaktigheter 9
Faktorer Mennesker Terreng 10
Nok, lagdelt snø (flakskred) 1. Svakt lag kollapser 2. Sprekk forplanter seg 3. Flaket sklir på en glidflate 11
Flaket Snødekket Et lag i snødekket hvor snøkrystallene er godt bundet til hverandre Svakt lag Svakere eller dårligere bundet snø som kollapser og får flaket til å løsne overflaterim, rennsnø Gliflate Hardere snølag eller bakken som fungerer som underlag for et flak skare, sva, is, vått gress 2011 Helén Sundström 12
13
14
15
16
Faktorer Mennesker Terreng 17
Vær Vind Nedbør - Temperatur VIND & NEDBØR Vind flytter snø og bygger opp snølag i le-sider Sterk vind under snøfall kan to- eller tredoble snødybden i le-sidene Endringer i vindretning og styrke gir lagdelinger Mye nedbør (snø og regn) gir ekstra belastning på de svake lagene i snøen. 18
Vær Temperatur Avkjøling fra + grader til grader : snødekket fryser og stabiliseres Vekslende temperatur : stabiliserings effekt over tid (vær obs på oppvarmingsfaser) 19
Vær Temperatur Avkjøling fra + grader til grader : snødekket fryser og stabiliseres Vekslende temperatur : stabiliserings effekt over tid (vær obs på oppvarmingsfaser) Kraftig temperatur stigning = FARESIGNAL! Selv om temperaturen holder seg under 0 C Lave temperatur : konserverer fare spenningene reduseres ikke like rask. Tynt snølag - rennsnø dannes nederst 20
21
Skredtyper Løssnøskred Dannes etter eller under store snøfall, minimum 35 o Løssnøskred utløses oftest p.g.a ytre påvirkning : f.eks. skikjører, stein, snøklump 2011 Helén Sundström 22
Skredtyper Flakskred Flakskred består av : - Flaket, svakt lag, gliflate Løsner i heng 30-45 Dannelse vind, vær forandringer, sol Tydelig bruddkant Kan bli flere hundre meter bredt Flest døde skuterkjører / skiløpere 2011 Helén Sundström 23
Skredtyper Sørpeskred er en blandning av snø, is og vann. Intensiv tilførsel av vann Terrenget må ligge til rette. Utløsningen kan skje selv på nokså slake hellinger. Hele snødekket blir mettet Bekkeløp eller myrområder. Når vannet står helt opp til overflaten kan man observerer en skummel blågrønn farge i snøen. Stort skred som fører massene i stor hastighet nedover elveløpene. Kilde: snøskred.no 24
25
På tur vær bevisst 26
Terrengfeller Terrengfeller Steder der terrenget gjør det vanskelig å unnslippe om skredet går. Hvor går skuterløypene ofte på Svalbard? 27
Skredfare OBS-tegn Naturlig utløste skred Stor mengde nedbør og vind Forandringer i snødekket når du går Glipptak, klabbing temperatur øker Forandringer i hvor tungt det er å brøyte spor Måten skuter / skiene beveger seg Sklir sideveis på underliggende lag (skråkjøring) - skare eller harde lag lenger ned Synker lett og vanskelig å føre frem- mykt, tykt flak har bygget seg opp Hvor dypt skuter/skiene synker i et nytt lag. Hvis lite tyder det på at lag begynt å sette seg. Men det kan fortsatt være svake lag under. Snøblokker skjæres ut mellom skiene = flakdannelse + svakt lag Drønn ( Whoom! ) i snøen Et svakt lag i snøen kollapser 28
Tommelfingerregler Følg rygg vær trygg 29
Tommelfingerregler Følg rygg vær trygg Gå ikke i terreng brattere enn 30 30
Tommelfingerregler Følg rygg vær trygg Gå ikke i terreng brattere enn 30 1:3 regelen Fordi flakskred kan fjernutløses, eller løsne av seg selv, må vi ha en viss avstand til en eventuell utløpssone. 31
Tommelfingerregler Følg rygg vær trygg Gå ikke i terreng brattere enn 30 1:3 regelen 5-meters regelen En fjellside/skrent må ha en viss høyde før det kan gå skred der. OK å passere heng < 30 som er under 5m. NB! Valg av snøhuleskavl. Enten under 5m eller under 30º. Husk at skavlen kan bygge på seg i løpet av natten. Å grave nederst i skavl grave bort bunnstøtten. 32
Skredofre 1972-2012 33
2010/11 13 døde Ski/snøbrett : 7 døde Skuterkjøring: 2 døde Til fots: 1 død I hus: 2 døde Brøytebil: 1 død 2011/12 7 døde Ski/snøbrett : 7 døde 34
Omkomne på Svalbard Dato Antall døde Kjønn, alder Sted beskrivelse av ulykken 15.03.2009 1 Mann, 30 år Hiorthfjellet En mann på 30 år omkom i snøskred ved kjøring med snøskuter i bratt terreng på Hiorthfjellet på Svalbard. Mannen drev "highmarking" sammen med en kamerat. Han ble funnet med skredsøker av letemannskap på 2.3 m dyp etter å ha ligget ca. 45 min. under snøen. Mannen hadde ikke store synlige skader og dødsårsaken antas å være kvelning (asfyksi). Det er antatt å ha vært faregrad 2-moderat da ulykken skjedde. 22.03.2004 1 Mann, 53 år Mälardalen, Adventdalen To personer på snøskuter i slakt terreng på vei opp Malarbreen ca. 5 km fra Longyearbyen. Den ene tatt av skred fra forsenkning 150 høydemeter ovenfor. Skredet hadde total lengde på 300 m, bruddkant ca. 2 m tykk. Funnet etter 20 timer på 3 m dyp sammen med snøskuteren. 13.02.2001 2 Menn Fardalen To personer på snøskuter funnet omkommet i skred i fjellside i Fardalen. 35
www.snoskred.no Sannsynlighet for å overleve 2011 Helén Sundström 36
Ferdsel/Vurdering før Vi skal på tur, hva gjør vi for vurderinger i forkant for å unngå å bli tatt av skred? 3x3 Vurdering skredkort #21 37
Turplanlegging Kart (bratthet og utløpsområder) Lokalkunnskap Kunnskap om værhistorikk og værmelding Identifisering av kritiske områder 2011 Helén Sundström 38
Områdevurdering Stemmer virkeligheten med det man trodde? Faktiske vær- og snøforhold Bratthetsvurderinger på avstand (1:3, kompass med klinometer) 39
Enkelthengvurdering Kritiske områder Snø eller avblåst? Hvor bratt? Utløpsområde? Sannsynlighet for naturlig utløste skred? Eksponeringstid? Flere løsneområder til samme skredløp? OBS-tegn? 40
OBS-tegn Er det tegn på skredfare? Nylig gått skred? Drønn i snøen? Skytende sprekker? Skistavtest Skisportest 41
Skredfare 2011 Helén Sundström 42
Kameratredning Kameratredning redder liv Utstyr Skredkort Øve! 43
Kameratredning Organisert redning på plass i beste fall etter 30 min. Da er 3 av 4 døde. Sikkerhetsvurdering Hurtigsøk Grundig overflatesøk 3-punkt grovsøk (søkestang) 44
Kameratredning - sikkerhetsvurdering - Sikkerhetsvurdering hvem er viktigst? 1. Meg selv 2. Turfølget mitt 3. Andre i området 4. Den skredtatte Stopp Se Tenk Vurdér! Trygg vei inn Er det fare for nye skred der vi skal lete? 45
Kameratredning - hurtigsøk - Dette er den søkeformen som berger flest liv Skru S/M over på søk, og ha den ved øret mens du leter. Medrivningspunkt og forsvinningspunkt (markeres hvis mulig) Hurtig søk over skredområde på overflaten Se etter godt synlige ting (skuter, ski, staver, sekk, votter etc) Overflatefunn markeres men flyttes ikke Punktsøk (søkestang) ved funn, bakevjer og oppstuvingsområder etc. Få oversikt (spor inn, skredbane, terreng etc) Hvis du kommer utenfra: etterretning 46
Sender/Mottaker Sett utstyr i søkemodus Start med 8-tallsbevegelse Signal går i bue Ved signal: Hold S/M liggende og følg pil langs feltbuen. Avstand 10 -> innflygningsmetoden Krysspeile ved min avstand og marker med søkestang Begynn pin-pointing med stang når du har funnet laveste tall Grav med en gang, hvis laveste tall er 0.3 http://www.backcountryaccess.com/education-research/learn-about-av-safety/ (hopp til 01:00) 47
Kameratredning - grundig overflatesøk Manngard fingerspiss mot fingerspiss Søk etter gjenstander på størrelse med en bamsemums men husk tid redder liv. Snu på snøblokker Punktsøk (søkestang) ved funn Lytt, rop, søk Søk gjøres flere ganger over område (opp/ned og høyre/venstre) Merking av funn S/M-søk avsluttes, vi andre -> send? 48
Kameatredning - organisert redningstjeneste kommer - Primær søketeig (etterretning, funn, strømningslinjer, hinder etc) 3-punkt grovsøk Øvrige søkemetoder (recco, hund) Organisering av skadeplass Samleplass mannskap Skredvarsler Signal for etterskred Retning fluktveg 49
3 punkt grovsøk Søkelinje fingerspiss mot fingerspiss 3 hull per søk-kommando (70x50 cm) Maks 2 meter dybde Hold alltid søkestanga med 2 hender Stanga holdes parallelt med kroppen. Maks 5 pers per søkelag Markering hvert 4 søk (rød flagg) Hurtighet er viktig (innretning mindre viktig) 50
http://www.youtube.com/watch?v=tbuk9ayeap8 (Sveits) http://www.youtube.com/watch?v=cgd1e9s90ou (Alaska) http://lokal.rodekors.no/pages/31760/kameratredning2009.pdf (skredkort) 51
Uteøkt etter lunsj Stasjon 1 (Inge): Terrengvurderinger i praksis, kjenne igjen 30 grader, teste med skistaver, kompass, se på kart Fremgraving av skredtatt + litt førstehjelp Sted: Stasjon 2 (Margrete og Sidsel ): Kameratredning i praksis, hurtigsøk og grundig overflatesøk Sted: Stasjon 3 (Elin og Sveinung ): Øvelsesfelt for s/m, en og en øver om gangen Søkestang, 3-punkt grovsøk Kjenne på funn med søkestang Sted: 54
GOD TUR! 55