HØRINGSUTTALELSE EIENDOMSSKATT VED KOMMUNESAMMENSLÅING

Industrikommunene Finansdepartementet Skattelovavdelingen postmottak@fin.dep.no Deres ref: Vår ref: Oslo, 6. juni 2019 HØRINGSUTTALELSE EIENDOMSSKATT VED KOMMUNESAMMENSLÅING 1 INNLEDNING Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 12. april 2019 vedrørende forslag til endringer i eiendomsskatteloven 13. I forbindelse med behandling av Prop. 1 LS 2018-2019 ba Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Nettverk av Petroleumskommunar (NPK) og Industrikommunene om at Stortinget innførte regler som sikrer at kommuner som slår seg sammen ikke taper eiendomsskatteinntektene fra næringseiendom og energianlegg som følge av sammenslåingen. Stortinget fattet 15. desember anmodningsvedtak nr. 189 (2018-2019). Anmodningsvedtaket lyder slik: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir kommuner som slår seg sammen til en ny kommune forutsigbarhet for eiendomsskatteinntektene fra vannkraft, vindkraft og prosessanlegg, og som legger til rette at disse kan videreføres i den nye kommunen etter sammenslåing. Regelendringen må ikke føre til brå økninger i eiendomsskatten for boliger, fritidsboliger eller forretningseiendom fra ett år til et annet.» På vegne av de undertegnede kommuneorganisasjoner er vi positiv til at departementet nå foreslår regler som tar sikte på at kommunenes inntektsgrunnlag fra energianleggene sikres. Videre er vi positiv til at overgangsperioden utvides til tre år. Vi er imidlertid uenig i at harmoniseringen må skje allerede fra 2020. En harmonisering fra 2020 vil om ikke umulig så svært vanskelig å få gjennomført rent praktisk på grunn av den korte fristen kommunene får for å gjennomføre taksering. For enkelte kommuner vil det dreie seg om en nytaksering av eiendommer som tidligere ikke har vært taksert. Ordningen gir dessuten kommunene liten valgfrihet, siden det forutsettes at harmonisering må skje allerede fra 2020, dvs. innen fristen 1. mars. Legger en til at lovforslaget skal gjelde for kommuner som skal slå seg sammen fra høsten 2019, hvor det nye kommunestyret ikke konstitueres før oktober/november 2019 blir forslaget neppe praktisk gjennomførbart. For at overgangsreglen skal være praktisk gjennomførbar, er det nødvendig at kommunene sikres større fleksibilitet. CO/ Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) 99 11 99 00 Fax: (+47) 947 47 000

Side 2 av 10 Slik vi forstår det, vil departementets foreslåtte ordning gjelde uavhengig av hvilke eiendomskategorier kommunen velger å skrive ut eiendomsskatt på. Vi reiser derfor spørsmål om forslaget er hensiktsmessig, idet den nye sammenslåtte kommunen da blir tvunget til å innføre eiendomsskatt i områder hvor det tidligere ikke har vært eiendomsskatt allerede fra 2020. For å unngå en slik situasjon, mener vi at stedet bør innføres samme regel for kommunesammenslåing som ved grensejustering, jf. eiendomsskatteloven (esktl.) 13 siste ledd. Bestemmelsen lyder slik: «Får ein kommune nye grenser, skal reglane i første leden ikkje vera til hinder for at det på eigedomar i område som kjem med i kommunen, vert skrive ut eigedomsskatt etter same satsar som før utvidinga.» Bestemmelsen kan enkelt suppleres med en setning om at det samme gjelder ved kommunesammenslåing. For å unngå at det blir en for brå endring for boliger, fritidseiendommer og næring, jf. anmodningsvedtakets siste setning, kan bestemmelsen eksempelvis presiseres slik at de for sistnevnte eiendommer må det skje en opptrapping på henholdsvis maks en promille og to promille i løpet av en treårs periode. Perioden kan være på tre år som foreslått, men kan ikke begynne å løpe allerede fra 2020. Regelen kan i stedet utformes slik at harmoniseringen må ha startet i løpet av overgangsperioden. Bestemmelsen kan i så fall lyde slik (kommuneorganisasjonenes forslag med fet skrift): «Får ein kommune nye grenser, skal reglane i første leden ikkje vera til hinder for at det på eigedomar i område som kjem med i kommunen, vert skrive ut eigedomsskatt etter same satsar som før utvidinga. Det same gjeld ved kommunesamanslåing. I samanslåingstilfella kan den nye kommunen skrive ut eigedomsskatt på eigedomar nemnt i 3 c (kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum) og 4 tredje leden etter den høgaste satsen i ein av samanslåingskommunane utan opptrapping i heile kommunen. For bustader, fritidbustader og næringseigedomar må det skje ei opptrapping. Auken av skattesatsane i del av kommunen der det ikkje er skreve ut eigedomsskatt, eller som har hatt lægre sats kan ikkje vera meir enn kr 2 av kvar kr 1000 av takstverdet per år for næringseigedom og kr 1 av kvar kr 1000 av takstverdet for bustader og fritidsbustader, over en treårsperiode som startar innan overgangsperioden på tre år rekna frå 2020.» En slik bestemmelse innebærer at det for eiendommer nevnt i esktl. 3 c (energianleggene) ikke vil være nødvendig med opptrapping. Kommunen kan, som ved grensejustering, benytte samme sats som før sammenslåingen. Kommunen kan videre også velge på hvilket tidspunkt i løpet av overgangsperioden den skriver ut skatten. For de øvrige eiendommene, boliger, fritidseiendommer og næring må det skje en opptrapping. Legges departementets forutsetning om lik opptrapping for alle typer eiendomskategorier til grunn, foreslår vi at det gjøres en endring i den foreslåtte bestemmelsen slik at kommunene gis mulighet til selv å avgjøre hvilket år i løpet av overgangsperioden satsøkningen skal begynne. I punkt 2 nedenfor utdypes våre kommentarer til departementets forslag. I punkt 3 gjøres det nærmere rede for vårt forslag til endringer.

Side 3 av 10 2 DEPARTEMENTETS FORSLAG 2.1 Utvidet overgangsperiode og adgang til raskere satsøkning Finansdepartementet foreslår at det innføres et nytt tredje ledd i esktl. 13. Bestemmelsen er ifølge høringsnotatet ment å erstatte sammenslåingsforskriftenes bestemmelser om overgangsperiode for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Bestemmelsen skal etter forslaget lyde som følger: «Ved samanslåing av kommunar gjeld særskilde reglar for auke av skattesatsane i ein overgangsperiode på inntil 3 år. Overgangsperioden skal nyttast til å samordne skattesatsane. For bustad og fritidsbustad kan skatten ikkje aukast med meir enn kr 1 for kvart kr 1000 av takstverdet per år. For næringseiendom og eigedom som nemnt i 3 c og 4 tredje ledd kan skatten ikkje aukast med meir enn kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet per år. Auken i skattesatsane må begynne første året av, og fordelast jamnt over heile overgangsperioden. Første året etter utløpet av overgangsperioden skal eigedomsskatten være lik i heile kommunen.» 1 Den foreslåtte bestemmelsen innebære at overgangsperioden utvides fra to til tre år. I tillegg innebærer forslaget at det blir adgang til å øke skattesatsene for næringseiendom, energianlegg og oppdrettsanlegg med to promille per år, i stedet for 1 promille per år, som er den nye hovedregelen etter esktl. 13 første ledd annet punktum. Departementet skrive at forslaget vil sikre at kommuner som ikke allerede har eiendomsskatt på næringseiendom eller energianlegg, eller som har eiendomsskatt med lav skattesats på slike eiendommer, gis mulighet til å oppnå maksimal skattesats i løpet av overgangsperioden. Dette er nødvendig for at intensjonen bak Stortingets anmodningsvedtak skal kunne oppnås. Vi vil påpeke at dersom eiendomsskatteinntektene fra energianlegg skal kunne videreføres i den nye kommunen etter sammenslåingen, er det avgjørende at forslaget er praktisk gjennomførbart, dvs. at kommunen med lavest sats har en reell mulighet til å oppnå maksimal sats i overgangsperioden. Dersom dette ikke er mulig, vil kommuner som allerede har maksimal skattesats på energianleggene før sammenslåingen bli nødt til å nedjustere satsen for at eiendomsskatteregimene skal være harmoniserte ved utgangen av overgangsperioden. Som det fremgår av vårt forslag presentert innledningsvis, er vi enig i at overgangsperioden utvides, og at økningen i skattesats økes fra en til 2 promille for næringseiendommer. Vi mener imidlertid at for eiendommer nevnt i 3 c og 4 tredje ledd, bør kommunen kunne skrive ut eiendomsskatt etter den høyeste satsen i en av sammenslåingskommunene uten at det er gjennomført en opptrapping. Videre mener vi at for de øvrige eiendomsskattekategoriene (bolig, fritidseiendommer og næring) kan opptrappingen ikke begynne fra 2020 da det ikke vil være tid til å gjennomføre en taksering innen fristen 1. mars (se nærmere nedenfor i punkt 2.3.1) 1 Finansdepartementets høringsnotat side 10.

Side 4 av 10 2.2 Plikt til å foreta jevn satsøkning fra første år i overgangsperioden Det heter i høringsnotatet at «[d]epartementet foreslår at den nye kommunen må benytte en overgangsperiode på inntil 3 år til å harmonisere skattesatsene». Det heter videre at «[k]ommuner uten eiendomsskatt som slår seg sammen med en kommune med eiendomsskatt og skal tilpasse seg denne [ ] må øke skattesatsen i overgangsperioden». Og videre at «[r]eglene om satsøkning i overgangsperioden vil også gjelde hvor alle de involverte kommunene allerede har eiendomsskatt, men med ulik skattesats. Kommunene plikter å bruke overgangsperioden til å samordne skattesatsene på alle eiendomskategoriene som skal være gjenstand for eiendomsskatt i den nye kommunen». 2 Vi forstår disse uttalelsene slik at kommuner med ulike skattesatser vil være forpliktet til å benytte overgangsperioden for å harmonisere skattesatsene, og at dette nødvendigvis vil foregå ved at satsene økes i den av kommunene som ikke har eiendomsskatt, eller som har lavest skattesats. Etter departementets forslag vil kommunene være forpliktet til å begynne satsøkningen allerede det første året i overgangsperioden, dvs. fra skatteåret 2020, jf. fjerde punktum i den foreslåtte bestemmelsen hvor det heter: «Auken i skattesatsane må begynne første året av.» Departementet forutsetter videre at det skal være «en jevn opptrapping av eiendomsskattesatsene». Derfor «[m]å en kommune som for eksempel må øke eiendomsskattesatsen med 3 promilleenheter på bolig- og fritidseiendom fordele denne økningen likt over 3 år». Det vil ikke være mulig «for en eller flere av kommunene å videreføre gjeldende eiendomsskattesats og oppjustere satsen det siste året i overgangsperioden». 3 Departementets forslag innebærer at kommunene må ha gjennomført en taksering av de aktuelle eiendomsskattekategoriene innen 1. mars 2020. De nye kommunestyrene vil imidlertid ikke være konstituert før høsten 2019. Det er det nye kommunestyret som i forbindelse med budsjettet for 2020 som skal vedta hvilket utskrivningsalternativ som skal benyttes. Videre vil det neppe være tilstrekkelig tid til å få gjennomført en taksering av de aktuelle eiendommene innen fristen 1. mars 2020. Vi er følgelig uenig i disse sidene ved departementets forslag. I det følgende utdypes de praktiske problemstillingene som vil oppstå ved departementets forslag. I punkt 3 går vi nærmere inn på vårt forslag til endringer for at den foreslåtte bestemmelsen. 2.3 Kommentarer til departementets forslag 2.3.1 Det vil være vanskelig å få gjennomført takseringen i tide Som vi påpeker ovenfor vil kommunene etter departementets forslag ikke være sikret å kunne skrive ut eiendomsskatt med eksisterende skattesats for energianleggene (esktl 3 c). Dersom kommunen ikke rekker å få foretatt en taksering av øvrige aktuelle skattepliktige eiendommer innen fristen 1. mars 2020, vil kommunen måtte nedjustere skattesatsen for energianleggene. Dette er en følge av forslaget om at 2 Finansdepartementets høringsnotat side 7. 3 Finansdepartementets høringsnotat side 8-9.

Side 5 av 10 kommunene vil være forpliktet til å begynne harmoniseringen allerede det første året i overgangsperioden, dvs. i 2020. En slik nedjustering av skattesatsen for energianleggene vil være en utilsiktet følge av kommunereformen, svekke den nye kommunens inntektsgrunnlag - hvor fordeling av skatteinntekter på en større kommune har vært en vesentlig forutsetning - og gi energiforetakene en utilsiktet skatterabatt. Vilkåret om at harmoniseringen må starte allerede i 2020 innebærer at den nye kommunen, hvor den ene av sammenslåingskommunene ikke har eiendomsskatt, eller hvor én av kommunene ikke har eiendomsskatt på et utskrivingsalternativ som den nye kommunen ønsker å skrive ut skatt på etter sammenslåingen, må igangsette en taksering av alle nye skatteobjekter som må være klar innen utskrivingsfristen 1. mars 2020. Dette arbeidet kan imidlertid ikke starte opp før det nye kommunestyret har konstituert seg. Videre må takseringstjenestene normalt ut på anbud. Når fristen for gjennomført taksering er 1. mars 2020, vil dette være svært vanskelig å få til for mange kommuner. Før takseringen kan gjennomføres, må kommunestyret også utnevne en takstnemnd eller sakkyndig nemnd til å stå for verdsettelsen, jf. esktl. 8 A-3. Selv om kommunene skulle velge å benytte formuesverdiene for verdsettelsen av boliger, vil mange kommuner ha behov for å utarbeide retningslinjer for beregning av eiendomsskattegrunnlaget for fritids- og næringseiendom. I forbindelse med dette må det foretas grundige markedsundersøkelser for å sikre at sjablongene gir et korrekt uttrykk for markedsverdien av de ulike eiendomstypene i de ulike delene av kommunen For større næringsbygg og energianlegg omfattet av esktl. 3 c vil taksering av eiendommene ofte være en større prosess, som gjerne krever særskilt fagkunnskap og høringsprosess. Selv om energianlegg som hovedregel skal til teknisk verdi (substansverdi), jf. esktl. 8 A-2 andre ledd, må det tas høyde for at det kan være nødvendig også å gjennomføre en avkastningsverdiberegning. Også verdsettelse av næringseiendommen vil nødvendigvis måtte være konkrete, hvor det i liten grad vil være mulig å benytte forenklede sjablongmodeller. Det vil derfor være behov for å engasjere sakkyndige taksatorer som utarbeider forslag til takst. Etter hva vi erfaring bør takseringsarbeidet igangsettes i god tid i forkant av utskrivingsfristen, og gjerne mer enn et år forut for utskrivingen, slik at kommunen kan kvalitetsikre takstene og være sikre på at takseringen er klar i tide. Som departementet påpeker i høringsnotatet, tas det sikte på å fremme et eventuelt lovforslag i statsbudsjettet for 2020, som vil legges frem 7. oktober 2019. Departementet skriver imidlertid at kommunene får et «varsel» gjennom denne høringen. Etter vårt syn er dette ikke tilstrekkelig for å sikre kommunenes inntektsgrunnlag gitt den knappe tiden som står til rådighet for taksering. Den stramme tiden skaper følgelig heller ikke den nødvendige forutsigbarhet for kommunene. Det nye kommunestyret i den sammenslåtte kommunen blir som kjent konstituert etter kommunevalget 9. september. De sittende kommunestyrene kan bare i begrenset grad påvirke beslutningene til det nye kommunestyret gjennom forberedende arbeid i fellesnemnda, men det er det nye kommunestyret som formelt sett vil ha kompetanse til å velge utskrivingsalternativ og skattesats,

Side 6 av 10 samt utnevne takstnemnd. Dette gjør det vanskelig å sikre at takseringen er klar i tide til utskriving før 1. mars 2020, slik departementet legger opp til. 2.3.2 Forslaget vil kunne fremtvinge uhensiktsmessige takseringsprosesser Etter vår oppfatning innebærer departementets forslag risiko for at takseringen av de nye skatteobjektene ikke blir gjennomført på en hensiktsmessig måte. I tilfeller der kun én av sammenslåingskommunene har eiendomsskatt fra før, kan takseringen av skatteobjektene i den sammenslåtte kommunen i prinsippet utføres på to måter: Det kan foretas en delvis taksering av eiendommene i kommunen som ikke har eiendomsskatt etter det aktuelle utskrivingsalternativet, basert på retningslinjene og takstnivået i den andre kommunen. Ved en delvis taksering foretas ikke en retaksering av eiendommene i kommunen som allerede har eiendomsskatt. Eller det kan foretas en ny samlet taksering av alle de aktuelle eiendommene i hele den nye kommunen (ny alminnelig taksering). Dette følger av at sammenslåingen vil være et «særleg tilhøve» som gir rett til å gjennomføre en ny alminnelig taksering i kommuner som allerede har eiendomsskatt, jf. esktl. 8 A-3 annet ledd. Dersom departementets forslag vedtas, vil mange kommuner velge en delvis taksering, da denne fremgangsmåten vil ta kortere tid enn en ny alminnelig taksering i hele den nye kommunen. Ulempen ved denne fremgangsmåten er at det øker risikoen for at takstnivået ikke blir harmonisert. En ny alminnelig taksering vil i mange tilfeller være gunstigere av hensyn til likebehandlingsprinsippet, fordi takseringen da blir gjennomført på samme tidspunkt og av den samme nemnd. Det vil derfor være mindre fare for ulik behandling av eiendommer internt i kommunen. En annen fordel med ny alminnelig taksering, er at takseringen vil foregå etter dagens takstnivå, og det vil ikke være nødvendig å foreta prisjusteringer tilbake til forrige takstnivå. En ytterligere fordel er at takstene kan stå i ti år, jf. esktl. 8 A-3 annet ledd første punktum. Med en delvis taksering, vil det være nødvendig med en ny alminnelig taksering når det har gått ti år etter forrige alminnelige taksering i den av kommunene som allerede hadde eiendomsskatt. Dette vil medføre økt byråkrati og tilleggskostnader for kommunene. Vi er også bekymret for at departementets forslag vil kunne føre til at kvaliteten på takstene blir dårligere, fordi takseringen vil måtte gjennomføres på så kort tid Dette vil igjen kunne føre til økte offentlige kostnader til klagebehandling og eventuelle rettsprosesser. Vi mener at kommunene bør gis en reell valgmulighet, og at det bør være opp til kommunene å vurdere tidspunktet for når harmoniseringen skal starte.

Side 7 av 10 2.3.3 Konsekvensen av at man ikke rekker oppstartstidspunktet i 2020 er uklar. Vil kommunene risikere ikke å kunne skrive ut eiendomsskatt i overgangsperioden eller å måtte begynne på laveste sats? Etter departementets forslag skal den nye bestemmelsen i esktl. 13 tredje ledd erstatte bestemmelsene i sammenslåingsforskriftene. De aktuelle bestemmelsene i forskriftene skal oppheves. Dette innebærer at det ikke lenger vil være andre bestemmelser som gir kommunene hjemmel til å ha ulike eiendomsskatteregimer i overgangsperioden enn den foreslåtte bestemmelsen i esktl. 13 tredje ledd. Det er videre uklart om dette vil innebære at kommuner som ikke kan oppfylle vilkårene om oppstartstidpunkt, ikke vil ha adgang til å ha ulike eiendomsskatteregimer i overgangsperioden. Som nevnt forutsetter departementets forslag at kommunene vil være forpliktet til å begynne harmoniseringen ved eiendomsskatteutskriving i hele den nye kommunen allerede fra og med 2020. For kommuner hvor en av sammenslåingkommunene ikke har eiendomsskatt på det aktuelle utskrivningsalternativet, vil det være nødvendig at det foretas en taksering. Dersom kommunen ikke klarer å få gjennomført dette i tide til utskriving 1. mars 2020, oppstår det videre et spørsmål om dette medfører at den nye kommunen må skrive ut skatt etter laveste skattesats i hele den nye kommunen etter utløpet av overgangsperioden, jf esktl. 13 første ledd første punktum. Dette er i tilfellet i strid med intensjonen bak Stortingets anmodningsvedtak og vil potensielt medføre at kommunen taper store inntekter fra eiendomsskatt på energianlegg og næringseiendom. Departementets forslag vil dessuten innebære at de planer som mange sammenslåingskommuner allerede har vedtatt basert på sammenslåingsforskriften og Stortingets anmodningsvedtak må settes til side. Når departementet foreslår at det innføres nye regler for overgangsperioden så kort tid før overgangsperioden begynner, bør et minstekrav være at reglene som erstatter sammenslåingsforskriftene er like fleksible som reglene som erstattes. 2.3.4 Sammenslåingskommunen med høyest sats, men som ligger under maksimalsatsen, mister muligheten til å foreta satsøkning i overgangsperioden Departementet legger opp til at det i overgangsperioden ikke skal være adgang til å foreta satsøkning for den av kommunene med høyest sats på det aktuelle utskrivingsalternativet. Departementet uttaler: «Kommunen med høyest sats (f.eks 5 promille på næringseiendom) kan ikke øke denne satsen etter lovens alminnelige regler i overgangsperioden, mens kommunen med lavest sats (f.eks. 3 promille) må bruke overgangsperioden til å komme opp på samme nivå som førstnevnte. Det avgjørende her må være at skattesatsene harmoniseres i hele den nye kommunen før man kan foreta økninger etter lovens alminnelige regler». 4 Vi kan ikke se at det finnes noen legitim begrunnelse for at en kommune som har en sats som ligger under lovens maksimalsats, skal være avskåret fra den alminnelige adgangen etter loven til å øke satsen i overgangsperioden. Dette vil være å «straffe» kommuner som har gått inn for kommunesammenslåing inntektsmessig. 4 Finansdepartementets høringsnotat side 8.

Side 8 av 10 Overgangsperioden er ment å gi kommunene mulighet til å gjøre de endringer i eiendomsskatteregimene som er nødvendige for å skape et harmonisert eiendomsskatteregime. Dersom det er politisk vilje i den nye kommunen til å øke skattesatsen, eksempelvis fra 4 til 5 promille for boliger, eller fra 5 til 7 promille for næringseiendom, bør kommunen ha samme anledning som andre kommuner til å gjøre dette i overgangsperioden. Ordningen med en overgangsperiode forutsetter at eiendomsskatteregimene vil være ulike i overgangsperioden. Det avgjørende må være at skattesatsene er harmoniserte når overgangsperioden er over, dvs. fra og med 2023. Departementets forslag sikrer at dette uansett vil være mulig, ettersom det legges opp til at selv kommuner som begynner på laveste sats vil kunne nå opp til maksimal sats for næringseiendom og energianlegg. For å unngå uklarhet om dette, mener vi det bør presiseres i forarbeidene at det vil være adgang til å foreta satsøkning også for den av kommunene med høyest skattesats på det aktuelle utskrivingsalternativet, såfremt satsene er harmoniserte ved utløpet av overgangsperioden (se likevel nedenfor) 3 LVKS, NPKS OG INDUSTRIKOMMUNENES FORSLAG TIL ENDRINGER Som vist over, er det flere problematiske sider ved departementets forslag. Vi mener imidlertid at intensjonen bak endringsforslaget er god, og at det er mulig å sikre kommunene større fleksibilitet i harmoniseringsprosessen uten at dette går utover skattyterne. Vi foreslår at eiendomsskatteloven 13 siste ledd gis et tillegg og presiseres slik (vårt tillegg i fet skrift): «Får ein kommune nye grenser, skal reglane i første leden ikkje vera til hinder for at det på eigedomar i område som kjem med i kommunen, vert skrive ut eigedomsskatt etter same satsar som før utvidinga. Det same gjeld ved kommunesamanslåing. I samanslåingstilfella kan den nye kommunen skrive ut eigedomsskatt på eigedomar nemnt i 3 c (kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum) og 4 tredje leden etter den høgaste satsen i ein av samanslåingskommunane utan opptrapping i heile kommunen. For bustader, fritidbustader og næringseigedomar må det skje ei opptrapping. Auken av skattesatsane i del av kommunen der det ikkje er skreve ut eigedomsskatt, eller som har hatt lægre sats kan ikkje vera meir enn kr 2 av kvar kr 1000 av takstverdet per år for næringseigedom og kr 1 av kvar kr 1000 av takstverdet for bustader og fritidsbustader, over en treårsperiode som startar innan overgangsperioden på tre år rekna frå 2020.» Dersom departementets forslag om opptrapping for alle eiendommer legges til grunn forslår vi følgende endringer: Det følger av femte punktum i den foreslåtte bestemmelsen at «[a]uken i skattesatsane må begynne første året av, og fordelast jamnt over heile overgangsperioden». Vi foreslår at denne setningen endres slik at det gjøres valgfritt hvilket år kommunene ønsker å starte overgangsperioden. Videre foreslår vi at dersom kommunene ikke øker skattesatsene fra første året i overgangsperioden, vil det likevel være mulig å benytte den skattesatsen som hadde blitt oppnådd dersom kommunen hadde startet fra år 1. Dette kan gjøres ved at femte punktum endres på følgende måte, samt at det tilføyes et nytt sjette punktum:

Side 9 av 10 «[a]uken i skattesatsane må begynne første året av, og fordelast jamnt over heile overgangsperioden. For eigedomar nemd i 3c og 3d samt 4 tredje leden kan kommunen begynne på same skattesats som kommunen hadde oppnådd for dette året dersom auken i skattesatsen hadde begynt fra første året av». Etter vårt syn vil en slik endring gi kommunene den valgfrihet de behøver for å kunne foreta harmoniseringen av eiendomsskatteregimene på en tilfredsstillende måte, og gi kommunene nok tid til å foreta den takseringen som overgangsperioden forutsetter. Ved at kommunene gis anledning til å velge et senere tidspunkt for innføring og opptrapping av skatt i sammenslåingskommuner som enten ikke har skatt i dag, eller som skriver ut skatt med en lavere sats, vil kommunene få tid til å foreta en taksering med den grundighet som er påkrevd, samtidig som hensynet til forutsigbarhet i inntekter ivaretas. Vi foreslår at kommunene gis mulighet til å begynne på samme skattesats som hadde vært oppnådd for dette året dersom satsøkningen hadde begynt fra første året av, altså i 2020. Som eksempel kan vi ta utgangspunkt i to kommuner som skal slås sammen, og hvor bare én av kommunene har skatt på energianlegg. Den sammenslåtte kommunen ønsker å videreføre eiendomsskatt på energianlegg i hele den nye kommunen etter overgangsperioden. For å sikre at takseringen av de nye skatteobjektene gjøres på en tilfredsstillende måte, vedtar det nye kommunestyret at det innføres eiendomsskatt på energianleggene i denne delen av kommunen fra og med 2021. Kommunen kan da begynne med 4 promille for disse energianleggene, det vil si tilsvarende sats som kommunen hadde oppnådd ved innføring av eiendomsskatt allerede fra 2020. En slik regel vil sikre at kommunene gis reell valgfrihet for hvilket år harmoniseringen skal begynne, samtidig som man unngår at det innføres eiendomsskatt basert på forhastede takseringsprosesser fra og med 2020. Etter vårt syn vil en slik regel også være gunstig for skattyterne, siden en utsettelse av harmoniseringen vil innebære at skattyterne i kommuner som ikke tidligere har hatt skatt beskattes mindre i overgangsperioden. Skattytere som er eiere av energianlegg som i dag beskattes med eksempelvis syv promille, har ikke hatt noen forventning om redusert eiendomsskatt som følge av kommunesammenslåingen. Dersom man mener at det er behov for større forutberegnelighet for skattyter, kan dette ivaretas ved at kommunene eksempelvis pålegges å vedta et prinsippvedtak allerede i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2020, selv om eiendommene ikke beskattes før på et senere tidspunkt. Dette gi skattyterne tid til å forberede seg på at eiendommene vil bli skattebelagt. 4 OPPSUMMERING Vi er enig med departementet i at det er påkrev med regler som sikrer kommuner som slår seg sammen mulighet til å videreføre eiendomsskatteinntektene fra næringseiendom og energianlegg. Vi er videre positiv til at det foreslås en utvidet overgangsperiode på tre år. Vi er imidlertid uenig i forslaget om at harmoniseringen må starte allerede fra 2020. Denne regelen innebærer en innskjerping som vil kunne

Side 10 av 10 innebære en risiko for at skattyter gjør gjeldende at det ikke er grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt i overgangsperioden, eller at kommunen må nedjustere skattesatsen. Vi mener prinsipalt at for anlegg nevnt esktl 3 c og 4 tredje ledd bør den høyeste satsen i en av sammenslåingskommunene kunne legges til grunn, på samme måte som ved grensejustering, se dagens 13 siste ledd. Vi kan ikke se at det er noen grunn for at regelen bør være annerledes ved en kommunesammenslåing enn ved grensejusteringer. For eiere av energianlegg utenfor gjeldende skatteområde er det ingen forskjell om skatteplikten følger av en grensejustering eller av kommunesammenslåing. Forutsatt at departementets forslag til lik tid for opptrapping for alle eiendomsskattekategorier, mener vi plikten for å harmonisere ikke bør gjelde før i 2021. Dette fordi det neppe vil være mulig å få foretatt en taksering av eiendommene som må takseres før 1. mars 2020. Vi er enig i at det skal være adgang til å øke skattesatsen med 2 promille per år i overgangsperioden for næringseiendom og energianlegg, forutsatt at denne forlenges til 2024, eventuelt et senere tidspunkt om overgangstiden forlenges. I motsatt fall vil ikke intensjonen med Stortingets anmodningsvedtak nås. En slik regel vil også være til fordel for skattyterne, som vil få en lavere skattebyrde dersom overgangsperioden starter opp senere. Hensynet til forutberegnelighet kan sikres ved at skattyter varsles om innføringen av eiendomsskatt allerede i budsjettet 2020.