BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen



Like dokumenter
BOKI. Universitetet i nasjonen

BOK 8 Kunnskapsbærerne

AREALOPPGAVE / INTERNLEIE

INTERNHUSLEIE. 2. tertial 2018 EIENDOMSAVDELINGEN (EA) 1 Fakultet/Enhet Brukerareal Andel felles Totalareal Internhusleie

1 895, , , , ,0 765, , , , , , Senter for Ibsen-studier 2 335,2 527,4

AREALOPPGAVE / INTERNLEIE

Last ned Universitetet i kamp - Jorunn Sem Fure. Last ned

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

1 895, , , , ,0 765, , , , , , Senter for Ibsen-studier 2 335,2 527,4

Tabell 1 Antall emner som tar i bruk Fronter fordelt på fakultet (hentet fra Undervisningsenhet samlebilde, FS)

BOK Universitetet i kamp

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007

Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!!

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012

Studiefrafall og mobilitet

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU

NOM 2015 NOM Søkertall99%_april2014.xlsx. O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler

Språkbruk og terminologi i statsvitenskap

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013

UiO har fremdeles flest førstevalgsøkere per studieplass (opptaksramme) sammenliknet med de andre store universitetene:

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo

Drivkraft i Nord. Anne Husebekk. Rektor, UiT Norges arktiske universitet. Saltentinget, 18. oktober Photo: Stig Brøndbo, UiT

Norske vitenskapelige artikler og institusjonsarkiv

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014

Forslag til faglig organisering av nye NTNU

Last ned Inkludering og mangfold - Sven Nilsen. Last ned

LO og "de nye gruppene". Konseptualisering av arbeidstakerne

Last ned Demokratiske praksiser i barnehagen. Last ned

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

STUDIETILBUD GJENNOM SAMORDNA OPPTAK STUDIEÅRET 2012/2013

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

Last ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsveiledning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15

10/2009. Interimsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 17/ /309 JFO001/011.4

Medisin, helse og sosialfag:

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Last ned Å forske på egen praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å forske på egen praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Den nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Last ned Lærerens verden - Gunn Imsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lærerens verden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Helsevitenskap - Masterstudium

Da universitetsstyret behandlet årsplan i juni 2011 ble følgende målsettinger foreslått på institusjonsnivå:

Introduksjon. Mai 2013

Lærested Endring i % Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Vedlegg til tilråding pkt 2 i styresak 77/10, Opptaksrammer for studieåret 2011/

SAK FS 7/2015. Gjennomgang av regnskap for 2014 og disponering av avsetninger. Innledning. Regnskap Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015.

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

Den norske statsreligionen

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Studieplan for KJEMI

BOK Inn i forskningsalderen

Agnete Vabø 03/

Ledelse vs. styring/administrasjon når omgivelsene endres -NLH/NMBU: som case. Sigurd Rysstad 2018

Forenklingens logikk

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008

Forsking på det nye fakultetet

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

300 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Innkalling til ekstraordinært møte i Instituttrådet

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Skole og lærerutdanning - sammen om framtiden

Godt gjenkjennbar internasjonal modell.

BOK 7. Samtidshistoriske perspektiver

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

Med kunnskap bygger vi landsdelen

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

I skjæringsfeltet mellom fag og administrasjon

Innhold. Innledning Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Forskningssekretariatet (referent)

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

KONFLIKT OG SAMARBEID

UjO: nversitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Last ned Knophs oversikt over Norges rett. Last ned

Medisin helse og sosialfag. Humanistiske fag

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011

INNHOLD FORORD 9 1 DEN STORE TRANSFORMASJONEN 11 Universitetets mangfold og enhet 12 Vitenskapenes plass i universitetshistorien 14 Hvordan boken er bygd opp 15 2 ALDRI MER DET KONGELIGE FREDERIKS UNIVERSITET! 17 Krigen som grenseerfaring: Hva er et universitet? 21 Enheten i mangfoldet: Drømmen om det integrerte universitet 23 Blindern eller sentrum: Fortidsmyter og fremtidsdrommer ved krigens slutt 24 Universitetet som lancien régime: Studentene og den akademiske tradisjon 28 Universitetet og hovedstaden: Fra offentlig arena til arbeidsplass 32 Fra drømmer til normalpolitikk: Lokaliseringsstridens utgang 35 Vitenskapens enhet og demokratiets ånd: Striden om de forberedende prøver 39 Studentvelferd som demokratisk selvorganisering 43 Liberale aktører i en konservativ struktur? 46 3 EN SELVSTYRT REPUBLIKK AV PROFESSORER? 51 Reformtilhengernes perspektiv: Demokratisering og effektivisering 52 Lovrevisjonens formål: Autonomi utad eller sosial integrasjon innad? 55 Det akademiske selvstyret: Professorkollegium eller spesialistfellesskap? 59 Instituttene - grunnenheter eller sidevogner? 60 Fakultetenes reaksjoner: Stilltiende aksept av kløften mellom normer og realiteter?. 63 Fagforvaltning mellom fakultet, seksjon og institutt: Tilfellet engelsk 66 Symboler og realiteter: Den nye loven i perspektiv 72 En løs konføderasjon av fakulteter? 74 4 REALFAGENE I «VITENSKAPENS OG FORSKNINGENS TIDSALDER» 77 En doktrine for den naturvitenskapelige forskningen 78 Ny forskningsfinansiering 80 Blindernutstillingene 84 Skuffede forventninger 86 Sverdrup-planen: Studiereformer i forskningens tegn 89 Motstand på tradisjonens grunn 92 To sterke institutter 95 Nye grenseområder mot medisin 99 Ny vår for matematikken 101 Med solen som ledestjerne? 103

Mellom samlinger, forskning og publikum 106 Internasjonale storprosjekter 109 Det omskapte fakultet 111 5 HUMANIORA MELLOM LÆRDOMSKULTUR OG FORSKERSAMFUNN 115 Det humanistiske universitetsinstitutt - en ennå uavklart modell 117 Språkvitenskapen: «Usynlig kollegium» og nasjonal normsetter 123 Litteraturhistorie: Humanistisk vitenskap som kulturell praksis 132 Historie: Forskerfellesskap og nasjonal lærdomskultur 138 Kunsthistorie og klassisk arkeologi: Dannelsesfag i vitenskapelig vekst 142 Sirkelens kvadratur: Forhandlingene om ny filologisk studieordning 148 Norsk humanistisk vitenskap i perspektiv 152 6 SAMFUNNSVITENSKAPENE - EN NY AKADEMISK KULTUR 155 Et nytt samfunnsvitenskapelig fakultet? 156 Institutt for samfunnsforskning: Tverrfaglig integrasjon med amerikansk veiledning 159 Sosialøkonomien: «Hard» vitenskap og profesjonsbygging 165 Pedagogikken: Skolereformer og vitenskapeliggjøring 171 Psykologien: Fra forskningsdisiplin til profesjon 174 Statsvitenskap: På jakt etter et teoretisk grunnlag 177 Sosiologi: Et studiefag i skyggen av ISF 178 Rettsvitenskap som samfunnsvitenskap? 180 En tvedelt samfunnsvitenskap 185 7 PROFESJONELL ELITISME: DET MEDISINSKE FAKULTET I VELFERDSSTATEN 189 Helsereformer, spesialisering og sykehusutbygging 190 Fremveksten av en eliteskole 195 Vitenskapeliggjøring av sykehusmedisinen 200 Spesialisering av forskningen 205 Et fakultet i særstilling 209 8 ADJØ AUTONOMI? UNIVERSITETSLEDELSE I MASSEUTDANNINGENS TIDSALDER 213 Mot et nytt utdanningspolitisk paradigme 217 Hoyere utdanning som statlig planleggingsobjekt 218 Utbygging som forhandlingsprosess 223 Mot et nytt akademisk ledelsesregime 227 Den studentdrevne vekst: Masseutdanningens politiske økonomi 231 UiO som det nasjonale utdanningsspillets taper? 235 Ottosen-komiteen: Mot et integrert system for høyere utdanning? 237 Universitetets reaksjoner: Ja til avlastning, nei til strukturendringer 241 Enhet i mangfoldet? Universitetet i masseutdanningens tidsalder 244

9 MELLOM PROFESSORVELDE OG VELFERDSSTAT: BLINDERN-CAMPUSEN BYGGES 249 Anleggets helhet som summen av delene? 251 Professoruniversitetet møter funksjonalismen: Arkitektkonkurransen om HF-bygget255 Blindern som velferdssamfunn: Frode Rinnans universitetssenter 262 Arkitekturkritikk I: Monumentaliteten som forsvant 270 Arkitekturkritikk II: Et statisk anlegg for en dynamisk tid 277 Arkitekturkritikk III: Universitetsbyen som «stedstap» 281 Hinsides utopi og dystopi: Blindern som etterkrigsuniversitet 286 10 FORSKNINGSUNIVERSITET OG MASSEUTDANNING: INSTITUTTENE I BRENNPUNKTET 289 Universitetslektorenes problem: Integrasjon eller akademisk «klassekamp»? 290 Naturvitenskapenes strategi: Instituttet som demokratisert «forskersamfunn»... 295 To vitenskapskulturer - to universiteter? Humaniora og «department-ideologien» 298 Samfunnsvitenskapene: Forskningsuniversitet og masseutdanning i åpen konflikt 305 Utdanningseksplosjonen og vitenskapen: Mot et mer samfunnsintegrert universitet? 313 11 EN AKADEMISK KULTURREVOLUSJON? STUDENTOFFENTLIGHETENS FORVANDLING I 1960- OG 70-ÅRENE 317 Mot en mer mangfoldig studentkultur 320 Studentoffentligheten i 1950-årene: Politisk strid og kulturelt fellesskap 323 Det nye venstre: Fra reformsosialisme til revolusjon 328 Kampen mot Ottosen-komiteens «endimensjonale universitet» 331 Ny samfunnsintegrasjon - eller tiltakende isolasjon? 338 Studentopprøret og vitenskapen: Fagkritikk og institusjonelle barrierer 340 Studentoffentlighetens politiske militarisering 343 Fruktbart utad, destruktivt innad? 347 Studentopprøret og universitetets transformasjon 349 12 FRA PROFESSORUN1VERSITET TIL «GRUPPEUNIVERSITET»: AKADEMISK SELVSTYRE FOR EN NY TID 353 Første akt: Fra professorstyre til «representativt demokrati»? 354 Andre akt: Forslagene møter universitetssamfunnet 359 Tredje akt: Polarisering og konstitusjonell strid 361 Fjerde akt: Universitetsstyret blir rikspolitikk 366 Femte akt: Saken avgjøres 372 Teppefall for professorenes universitet 374

13 FRA KULTUR TIL ORGANISASJON 377 1945-1960: UiO som (forestilt) kulturelt fellesskap 379 1960-1975: Omveltning og orienteringskrise 382 Vitenskap og velferd: Universitetets to søyler 385 Det nye universitetet: Mer samfunnsintegrert eller mer selvsentrert? 387 NOTER 393 LITTERATUR 439 KILDER 455 FORKORTELSER 465 PERSONREGISTER 467 BILDELISTE 472