Dette er GIEK Hovedtrekk i 2007. Innhold. Våre produkter

Dette er GIEK Hovedtrekk i 2007 GIEK garanterer for eksportkreditt til kjøpere av norske produkter og tjenester. Gjennom å dekke risiko og medvirke til konkurransedyktige finansieringsløsninger fremmer GIEK eksport av norske varer og tjenester og norske investeringer i utlandet. GIEK er en statlig forvaltningsbedrift. GIEK tilbyr risikodekning av produkt- og tjenesteeksport til over 150 land. De fleste garantiene dekker eksport til uoversiktlige markeder. Kreditter med løpetid på under to år dekkes av GIEK Kredittforsikring AS, som eies 100 prosent av GIEK. GIEK kan dekke kommersiell risiko (det at kjøper går konkurs eller av andre grunner ikke betaler) og politisk risiko (risiko for manglende oppgjør på grunn av inngrep fra styresmakter, krig, ekspropriasjon eller lignende, og for tap ved salg til offentlig selskap). Garantiene gis i tråd med internasjonale avtaler. GIEKs styre har endelig avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker, mens Stortinget og Nærings- og handelsdepartementet fastsetter de generelle rammevilkårene for virksomheten. Fortsatt sterk vekst i eksporten fra maritime næringer. GIEK medvirket i eksportkontrakter og utenlandsinvesteringer for 33,3 milliarder kroner. Årsresultatet for Alminnelig garantiordning (GIEKs hovedordning) gikk fra 159 millioner i 2006 til et underskudd på 31 millioner kroner i 2007, som følge av stor økning i ansvar og dermed høye tapsavsetninger. Det totale volumet av nye garantier økte fra 6 milliarder kroner i 2006 til 13,6 milliarder kroner i 2007. Rammen for Alminnelig garantiordning ble økt fra 40 til 50 milliarder kroner. Innhold Våre produkter 2 Dette er GIEK 3 Hovedtrekk 2007 Våre produkter 4 GIEKs organisasjon 5 GIEK stadig mer etterspurt 6 Blåskjell renser havet 8 Årsmelding 16 Resultatregnskap 17 Balanseregnskap 18 Noter til regnskapet 22 Returglass blir allsidig materiale 23 Norsk-spansk samarbeid gir avanserte offshorefartøyer 24 Norsk eksport sikrer vannforsyning i Brasil og Argentina 26 Nøkkeltall 2007 Långivergaranti Avdekker risiko forbundet med enkeltleveranser av varer og tjenester, og stilles vanligvis for lengre kreditter (over to år). GIEK garanterer for nedbetaling av det lån kjøper tar opp for å finansiere leveranser fra norsk eksportør. GIEK kan dekke inntil 90 prosent av det totale kredittbeløpet ved kommersiell risiko og inntil 100 prosent ved politisk risiko. Leverandørkreditt Avdekker risiko forbundet med enkeltleveranser av varer og tjenester, og stilles vanligvis for korte og mellomlange kreditter (opptil fem år) og/eller ved lave kredittbeløp. GIEK garanterer for tilbakebetaling av den kreditt norsk eksportør yter overfor kjøper. GIEK kan dekke inntil 90 prosent av det totale kredittbeløpet ved kommersiell risiko og inntil 100 prosent ved politisk risiko. Kontraktsgaranti Kontraktsgaranti sikrer eksportøren mot tap som kan oppstå i produksjonstiden før levering dersom inngåtte kontrakter ikke blir gjennomført eller oppfylt av kjøper som følge av konkurs, insolvens eller politiske hendelser. GIEK kan dekke inntil 90 prosent av risikobeløpet ved kommersiell risiko og inntil 100 prosent ved politisk risiko. Bondgaranti Hjelper eksportøren å stille anbuds-, forskudds- eller fullføringsgaranti (bonds). Garantien stilles vanligvis av eksportørens bank overfor kjøperen, og GIEK kan ta inntil 50 prosent av bankens risiko. Investeringsgaranti Avdekker politisk risiko forbundet med norske investeringer i utlandet. Garantien kan dekke investeringer i form av egenkapital, lån, produksjonsutstyr eller andre økonomiske ytelser ved etablering av egen bedrift eller deltagelse i økonomisk foretak i utlandet. Denne garantiordningen dekker kun politisk risiko. Garantidekning kan bli gitt over en periode på inntil 20 år og maksimal dekningssats er 95 prosent. Garantien kan i stor grad tilpasses de behovene investor måtte ha. Byggelånsgaranti Byggelånsgarantien sikrer byggelånsbankene tilbakebetaling av lån som blir gitt til norsk verft i forbindelse med verftets finansiering av nye skip under bygging. Hensikten med ordningen er å avlaste de ordinære byggelånsbankene med inntil 50 prosent av bankenes risiko. Anbudsgaranti Garantiordning for refusjon av utgifter i forbindelse med deltakelse i internasjonale anbudskonkurranser for bistandsfinansierte utviklingsprosjekter i utviklingsland som er berettiget til lån i Verdensbanken. Det betales ikke premie for anbudsgarantien. Kredittforsikring Sikrer eksportøren mot tap på kortsiktige eksportkreditter (inntil 720 dager). Tilbys av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring AS. Les mer om produktene og last ned søknadsskjemaer på www.giek.no. 2 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 3

GIEK stadig mer etterspurt De gode markedsforholdene internasjonalt har også i 2007 ført til økt vekst i norsk næringsliv. For ett år siden kunne GIEK rapportere om dobling i verdien av bedriftenes GIEK-garanterte kontrakter. I 2007 ble denne verdien doblet igjen. Volumet på nye søknader i 2007 var på nesten 45 milliarder kroner, en økning fra 31 milliarder i nye søknader i 2006. GIEKs organisasjon Administrerende direktør Wenche Nistad. Garantiavdelingen Ansvar for kundekontakt og salg, og behandler søknader om garantier. Garantiavdelingen vurderer risiko, for eksempel om kjøperen er kredittverdig, eksportørens gjennomføringsevne, markedsmessige og teknologiske forhold og verdien av eventuell sikkerhet. Avdelingsdirektør Øyvind Ajer. Avdeling for landanalyse og internasjonale forhold Ansvar for land- og bankvurderinger, internasjonale gjeldsavtaler, internasjonalt samarbeid og miljøvurderinger. Avdelingsdirektør Johan E. Mowinckel. Juridisk avdeling Behandler mislighold, erstatninger, gjenvinninger, utvikling av polisevilkår, dokumentasjon, inngåelse av avtaler, depot og juridisk rådgivning. Avdelingsdirektør Lully C. Heje. Administrasjonsavdelingen Ansvar for budsjett, regnskap og generelle administrative oppgaver. Avdelingsdirektør Inger Johanne Bjørnstad. Seksjon for forretningsstøtte Ansvar for IT, arkiv, statistikk og styresekretariat. Seksjonssjef Håkon A. Løe. Direktør Ansvar for kontakt med virkemiddelapparatet, Berne Union og Nærings- og handelsdepartementet. Direktør Edvard Stang. Personalsjef Ansvar for blant annet personalpolitikk og administrasjonsbudsjettet. Harald Øien. GIEKs ledelse, fra venstre: Johan E. Mowinckel, Øyvind Ajer, Lully C. Heje, Wenche Nistad, Edvard Stang, Håkon A. Løe. Ikke til stede da bildet ble tatt: Inger Johanne Bjørnstad og Harald Øien. Foto: Vagn Scheide Mork. Stort trykk i maritime næringe Tendensen var særlig tydelig innen maritime næringer og oljesektoren. Norske verft har fulle ordrebøker, og presset på verftenes bankforbindelser blir stort. Sjansen er stor for at bankene ikke kan ta så store engasjementer som markedet krever. De får behov for avlastning, og GIEKs tjenester blir dermed mer brukt. I 2007 opplevde vi at rammen for byggelånsordningen for skip ble fullt utnyttet, og regjeringen svarte ved å doble rammen for byggelånsordningen fra 2,5 milliarder kroner til 5 milliarder kroner. Urolige finansmarkeder økte ikke GIEKs risiko Den urolige situasjonen i finansmarkedene har ført til at bankene GIEK samarbeider med har fått høye innlånskostnader, som igjen vi måtte bli overført til kundene på sikt. Risikoen i GIEKs portefølje har så langt ikke økt som følge av dette. GIEKs eksponering er i jo stor grad rettet mot energisektoren og olje/gass, som har hatt meget sterk inntjening i 2007. Trange rammer Rammen for GIEKs alminnelige garantiordning ble økt fra 40 til 50 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2007. Statsbudsjettet for 2008 rommer derimot ingen økning av rammene, og med det enorme volumet på søknadene vi ser nå, er det en reell fare for at rammen på 50 milliarder kroner blir sprengt i løpet av 2008. Det vil i tilfelle få følger for norsk næringsliv, særlig langs kysten. Blant annet representerer utstyrsleverandørene innen skip, olje og gass mange arbeidsplasser i distriktene. Sikre markedsandeler på lang sikt Sommeren 2007 besøkte jeg verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. Verftet importerer mye utstyr og teknologi, men kun tre prosent av denne importen er norske varer og tjenester. I dette markedet bør norsk høyteknologisk næringsliv kjenne sin besøkelsestid og sikre markedsandeler på lang sikt. Nå er ordrebøkene fulle, men vi kan ikke regne med at de gode tidene vil vare evig. Produksjon i lavkostland kan bidra til å bevare konkurranseevnen. Små bedrifter må satse ute GIEK jobber selvfølgelig ikke bare mot store bedrifter med kjempekontrakter. Faktisk dreier over halvparten av sakene våre seg om små eller mellomstore bedrifter som eksporterer eller investerer i utlandet. I 2007 har det vært en prioritet for oss å nå enda bredere ut til små og mellomstore bedrifter. Høsten 2007 gjennomførte vi en kampanje rettet mot virksomheter innen miljøteknologi, forsvarsteknologi og IT. Sommeren 2007 skrev bladet Computerworld om GIEK: Økonomisk garanti for inntekt høres ut som en drøm. Det er mulig selv for IT-bransjen, men da må den være villig til å satse, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. GIEK håper IT-bransjen og andre teknologisektorer ønsker en slik satsning. Vi på vår side ønsker å legge enda bedre til rette for disse viktige målgruppene. Kan dekke lokale kostnader Inntil i fjor kunne GIEK i praksis ikke finansiere lokale underleveranser i tilknytning til norsk eksport. Etter forslag fra Norge myket imidlertid OECD opp sitt regelverk høsten 2007, slik at lokale kostnader fra 2008 kan utgjøre inntil 30 prosent av kontrakten. Vi i GIEK gleder oss over at denne lange prosessen har båret frukter. De nye reglene vil både gagne norske eksportører og næringslivet i mange utviklingsland. Mange norske bedrifter er internasjonalt orientert og er avhengige av underleveranser fra andre land. Det er hyggelig at også næringslivet i mottakerlandene kommer til å få flere ordrer som følge av denne regelendringen. Gjenbruk gir fattigdomsreduksjon Da GIEK byttet ut hele pc-parken i 2007, var vi ikke bare den første norske virksomheten som i sin helhet gikk over til operativsystemet Windows Vista. Det var også en glede for oss å inngå en avtale med organisasjonen Fair, som sørget for miljøvennlig gjenbruk av vårt datautstyr. Nå er GIEKs brukte datamaskiner på plass på en skole i Madagaskar. For oss i GIEK er det hyggelig å vite at vårt bidrag er en del av et prosjekt som fokuserer på økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, og at dette skjer gjennom satsning på utdanning av kvinner. Wenche Nistad Administrerende direktør 4 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 5

Blåskjell renser havet Innbyggerne i Lysekil i Sverige har mye å takke blåskjellene for. Etter at skjellene har spist opp nitrogen fra sjøvannet, kan de nemlig selges som delikatesse med god fortjeneste. Havet blir renere, og kommunen slipper utgifter til nytt renseanlegg. GIEK stilte långivergaranti for Nordic Shell Holding AS i 2006 i forbindelse med oppdrett av blåskjell, som fungerer som naturlige filtre mot nitrogen i havet. I 2007 kunne selskapet rapportere om gode resultater, med en samlet innhøsting av 3500 tonn blåskjell. Naturlig filter Blåskjellanlegg fungerer som enorme økologiske filtre som renser havet for overskudd av planter, slik at havvannet blir klarere. Plantene tar opp nitrogenet, og når blåskjellene spiser plantene, overføres nitrogen til blåskjellet. Når vi høster skjellene, tar vi nitrogenet ut av syklusen, og miljøtilstanden i havet blir reversert til slik den var for 50-60 år siden. u l f u y v e r s e n Bildetekst: GIEK har stilt garantiar i samband med bygginga av aluminiumsanlegget Qatalum i Qatar. Foto: Halvor Molland Det var veldig avgjørende for gjennomføringen av dette prosjektet at GIEK stilte garanti, sier Ulf Syversen, daglig leder i Nordic Shell Holding AS. Siden midten av 1900-tallet har planteveksten i havet økt jevnt og trutt. Økte utslipp av næringsstoffer fra industri, landbruk og husholdninger har bidratt til økt plantevekst, som igjen medfører nedslamming av havet. I Norge startet den store utbyggingen av renseanlegg for avløpsvann først rundt 1970. Nå krever EU at 75 prosent av nitrogenet skal fjernes fra kommunale avløp. Flere kommuner kan derfor bli nødt til å investere i dyre, nye renseanlegg, noe som igjen kan medføre økte vann- og avløpsavgifter for innbyggerne. For mye næring Alt sjøvann i Skagerrak inneholder for mye nitrogen. Dette bidrar til økt plantevekst, på samme måte som plantene gror mer når man gjødsler et jorde. Økt plantevekst medfører nedslamming av sjøbunnen, forklarer Ulf Syversen. Men det finnes et alternativ til dyre renseanlegg: Blåskjell. Når man dyrker blåskjell, får man samtidig et naturlig filter som effektivt renser sjøvannet. Blåskjellene spiser nemlig alger og planteplankton, som igjen har tatt opp nitrogen. Når vi høster skjellene, tar vi nitrogenet ut av syklusen, og miljøtilstanden i havet blir reversert til slik den var for 50-60 år siden, sier Ulf Syversen. Ettertraktet vare I tillegg er jo skjellene en ettertraktet handelsvare. Det er dermed både samfunnsøkonomisk og miljømessig forsvarlig å sette opp blåskjellanlegg som tar opp nitrogen fra havet, i stedet for å investere i landbaserte renseanlegg ved de kommunale avløpene. Et landbasert renseanlegg blir jo kun en utgiftspost som innbyggerne må betale for i form av økte avgifter. Fordelene ved blåskjell er mange: Renere hav, ny lønnsom næring og lavere kommunale avgifter for innbyggerne, sier Ulf Syversen. Skjellene selges på det europeiske markedet. Blåskjell er ferskvare, og kundene krever at skjellene leveres innen 36 timer etter høsting. Og blåskjellene er sunne og smaker særdeles godt, lover Ulf Syversen. Prosjektet Eksport av utstyr til anlegg for blåskjelloppdrett i Lysekil i Sverige. Blåskjell tar opp nitrogen, og anleggene fungerer som naturlige biofiltre. Blåskjellene selges deretter som en ettertraktet delikatesse. Når en kommune investerer i blåskjellanlegg, kjøper de samtidig en nitrogenkvote. Prosjektet er godkjent av svenske miljømyndigheter. Bedriftene Nordic Shell Holding AS søkte GIEK om eksportgaranti i 2006 da datterselskapet Nordic Shell Production AB skulle anskaffe oppdrettsanlegget. Ulike bedrifter leverte prosesseringsutstyr for blåskjell. Nordic Shell Production AB ble benyttet i prosjekteringsfasen. Hva gjorde GIEK GIEK stilte långivergaranti overfor Nordea Bank Norge ASA som ga lån til Nordic Shell Productions AB for anskaffelse av prosesseringsanlegg for blåskjell, som leveres fra diverse norske eksportører. Kontraktsbeløpet var på 4 millioner kroner, og GIEKs ansvar er på 2 millioner kroner. Hva er nitrogen? Nitrogen (N) er et livsnødvendig grunnstoff som er en viktig bestanddel i proteiner, nukleinsyrer, enzymer, vitaminer og hormoner. Planter tar opp nitrogen fra uorganiske nitrogenforbindelser i jord og vann. Mennesker trenger ca. 1 g nitrogen hver dag. Det kan vi for eksempel få ved å spise 100 g blåskjell, eller tilsvarende mengde kjøtt eller fisk. Kilder: Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon og Nordic Shell Holding AS. 6 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 7

Årsmelding 2007 har vore eit aktivt år for GIEK. Dette speglar også den høge aktiviteten globalt gjennom dette året. Det er særleg dei maritime næringane som har vore viktige for GIEK. Tinging av farty for verksemd innanfor olje- og gassektoren har vore høg, både ved norske verft og ved verft i utlandet. Dette har ført til fleire saker enn tidlegare, med særs store kontraktsbeløp, og med eit stort tal på underleverandørar. Stor aktivitet i dei maritime næringane har førd til fleire og større saker enn tidlegare. Styret er svært nøgd med utviklinga. Etter styret si oppfatning er hovudmåla om eksportfremjing og balanse på lang sikt oppnådde også i 2007. Volumveksten i garantiansvar og tilsegner førte til at det samla beløpet som er bunde under alle ordningar, auka frå 33 milliardar kroner til 38 milliardar kroner ved utgangen av 2007. Nytt garantiansvar var 13,6 milliardar kroner (6,0 milliardar kroner i 2006). Driftsresultatet før avsetjingar til tap på garantiansvar er svært godt for alle dei aktive ordningane. Så snart polisen er aktiv, vert det gjort ei avsetjing til tap for heile ansvarsbeløpet, medan premieinntekta vert periodisert over polisen si løpetid. I periodar med sterk auke i garantiansvar vil GIEK derfor få eit negativt resultat i rekneskapen. Dette har skjedd for to av dei tre aktive ordningane i 2007. Det har vore få saker med betalingsproblem og få erstatningsutbetalingar i 2007. Det er gjenvunne eit stort beløp. Styret legg vekt på at GIEK er kjent blant norske eksportørar. Informasjonsarbeidet vart trappa opp i 2007. Det er tilsett ein ny medarbeidar med ansvar for informasjon. GIEK deltok med garantiar i nye eksportkontraktar som hadde ein samla verdi på 33 milliardar kroner i 2007. I tillegg kjem verdien av byggjelånskontraktar til 5,6 milliardar kroner. Dotterselskapet GIEK Kredittforsikring AS har medverka i kortsiktige eksportkontraktar til ein verdi av 16 milliardar kroner. Næringsdepartementet har sett i gong ei evaluering av GIEK. Denne evalueringa er venta å vere ferdig våren 2008. Styret legg stor vekt på dette arbeidet, og håper at vurderingane vil gi eit godt grunnlag for å vurdere dei tiltaka styret har føreslått. Dette for å sikre at Noreg framleis har eit fleksibelt og godt system for eksportgarantiar som er internasjonalt konkurransedyktig. GIEK sine rammevilkår Ved årsskiftet var det nytta 33,5 (30) milliardar kroner av garantiramma på 50 milliardar kroner for Alminneleg garantiordning. Samstundes låg det føre søknader for over 24 (11) milliardar kroner. Dette illustrerer bakgrunnen for kvifor styret i 2007 har påpeika at det trengst ei høgare garantiramme for Alminneleg garantiordning. Det er særleg aktiviteten i offshore og maritim sektor som har ført til at denne utviklinga er styrkt i 2007. Kursen på USD har falle med nesten 14 prosent gjennom 2007. GIEK bruker dagskurs i rekneskapen og ved utrekning av utnyttinga av garantirammene. Valutakursfallet har ført til ein relativt sett auka kapasitet gjennom året. Ansvaret som GIEK har i USD, står for om lag 72 prosent av det totale ansvaret. Styret er nøgd med at Kredittilsynet har stadfesta at dei alminnelege vilkåra som GIEK bruker for garantiar til långjevar, oppfyller krava til nullvekting etter Basel II-regelverket. Styret har bede om at det blir gjort vedtektsendringar slik at norske interesser, i tillegg til eksportfremjing, skal leggjast til grunn for drifta, slik fleire andre garantiinstitutt no gjer. Styret har også gjort konkrete framlegg om andre vedtektsendringar, m.a. om høve til å gi 100 prosent dekning av kommersiell risiko i samband med garanti for kontraktar på mindre enn 15 millionar kroner. Dette er for å gjere det enklare for små og mellomstore bedrifter å nytte seg av eksportkredittordninga, og dermed lettare for dei å konkurrere i eksportmarknadene. Den generelle betringa i verdsøkonomien i 2007 gav seg utslag i betre klassifisering av risiko for ei rekkje land, og dermed eit redusert risikonivå i den samla porteføljen til GIEK. Risikoprofilen i dei mest vanskelegstilte landa er likevel lite endra. Bankkrisa i tilknyting til lån med høg risiko i den private marknaden, spesielt i USA, har redusert bankane sin utlånskapasitet det siste halvåret. Ei meir open haldning garantiinstitutta imellom har i dei seinare åra gjort det lettare å samanlikne rammevilkår, prising, garantivilkår og kredittpolitikk. Det er lagt vekt på å følgje opp deltaking i det internasjonale samarbeidet som særleg finn stad innanfor Parisklubben, OECD og Berne-Unionen. OECD sette tidlegare strenge grenser for finansiering av lokale underleveransar i samband med eksportkredittar. Noreg føreslo likevel for fleire år sidan at den lokale delen hos kjøparen skulle kunne finansierast. I 2007 endra OECD reglane, slik at lokale kostnader no kan utgjere opp til 30 prosent av kontrakten. Dei nye reglane gjeld frå 2008. Det blir spennande å sjå om denne endringa får dei verknadene som er tilsikta. GIEK legg vekt på å ta miljøomsyn både i si eiga drift og i vurderinga av garantisaker. I samsvar med retningslinjene i OECD som Noreg har slutta seg til, vert saker kategoriserte i ei av tre klasser alt etter kva miljøpåverknad ein reknar med. Det vert gjort ei vurdering av miljøkonsekvensane og eventuelle avhjelpande og førebyggjande tiltak. Dette vert vurdert opp mot internasjonale miljøstandardar. Dei sakene som har stor miljørisiko, vert rapporterte til OECD. Styret har lagt opp til at GIEK sine eigne prosedyrar skal gå noko lenger enn dei pliktene som OECD pålegg, sidan mindre saker og skipssaker også skal vurderast. I 2007 har GIEK rapportert to saker til OECD, m.a. Qatalum i Qatar. Det er i 2008 tilsett ein eigen medarbeidar med ansvar for miljøvurderingar. GIEK innførte i samsvar med vedtak i OECD nye og strengare antikorrupsjonsreglar i samband med søknadsprosessen i 2007. Det er gitt spesifikke reglar i garantivilkåra, og eksportøren må underteikne ei antikorrupsjonsfråsegn før tilsegna vert gitt. Alminneleg garantiordning Den sterke veksten i porteføljen har gitt ein stor auke i avsetjing til tap på porteføljen trass i ein viss nedgang i risikonivået. Heile tapsavsetjinga vert teken ved oppstart, og deretter trappa ned ved nedtrapping av polisen, medan premieinntekta vert periodisert over levetida til polisen og i takt med opptrapping og nedtrapping av garantien. Ved ein sterk auke i nytt ansvar vil derfor avsetjinga til tap auke uforholdsmessig mykje, om ein går ut frå at risikonivået er uendra. Som følgje av dette vart årsresultatet for Alminneleg garantiordning på -31 millionar kroner i 2007, noko som er 190 millionar kroner mindre enn i 2006. Premieinntektene var på 171 millionar kroner, 25 millionar kroner meir enn i 2006. Andre inntekter, som også er knytte til garantigjeving, har auka frå 6 millionar til 35 millionar kroner. Det vart gitt nytt garantiansvar på 11,4 milliardar kroner i 2007, mot 4,9 milliardar i 2006. Endringa i avsetjing for tap på garantiansvar var 315 millionar kroner høgare i 2007 enn i 2006. Dollarkursen verka i motsett retning, men gav mindre utteljing. Ein stor auke i gjenvinning skuldast særleg gjenvinning i samband med ei erstaningssak i Mexico. Det har i løpet av 2007 kome inn nye søknader på nesten 40 milliardar kroner (28). Det er gitt nye tilsegner for 14,3 milliardar kroner. Trenden med fleire saker med private kjøparar enn saker med offentlege kjøparar som risikopunkt har halde fram. Av det samla nye garantiansvaret var 95 prosent frå saker med private kjøparar. Fleire store garantiar for eksport av skip, maritimt utstyr og riggtenester har medverka til veksten i tilsegner og polisar i 2007. Den største einskildgarantien som vart gitt i 2007, er knytt til eit lån til Marathon Oil for levering av utstyr til eit FPSO farty for 2,2 milliardar kroner i samband med utbygging av eit oljefelt i Nordsjøen. Eit anna stort engasjement som GIEK har medverka til, er eit aluminiumsprosjekt i Qatar for Norsk Hydro, der 30 internasjonale bankar og andre garantiinstitutt har samarbeidd om finansieringa. GIEK har her gitt ein garanti på 1,9 milliardar kroner. Andre større engasjement for GIEK i 2007 er mellom anna garantiar overfor Aker Drilling og Stena Drillmax, med 1,7 milliardar og 1 milliard kroner. Det er også utferda betydelege garantiar i samband med Sevan Drilling og Seadrill X. Dette gjeld i hovudsak norske leveransar av utstyr i samband med 8 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 9

GIEK har stilt garantiar i samband med bygginga av aluminiumsanlegget Qatalum i Qatar. Administrerande direktør Wenche Nistad og styremedlem Rita Lekang besøkte i 2007 verftet i Sør-Korea kor Stena Drillmax vert bygd. Alex Cawthorne representerte Stena Drilling. bygging av einingar for verksemd innanfor olje- og gassektoren. Pemex, Mexico, er framleis ein stor einskildkjøpar, og samla ansvar på løpande polisar var ved utangen av 2007 på 1,8 milliardar kroner. Styret er oppteke av at GIEK i slike større saker skal dele risikoen med den private marknaden. Etter styret si oppfatning viser dei store eksportgarantiane gjennom 2007 at GIEK er ein viktig og nyttig reiskap for norske bedrifter og for bankane for å sikre og understøtte eksportkontraktane. GIEK si rolle i denne forma for samarbeid med bankane har vore eit godt og viktig supplerande instrument for marknaden. Det er ein høg konsentrasjon om maritime næringar i porteføljen. Risikoen i desse engasjementa er vurdert å vere forsvarleg, først og fremst på grunn av gode eigenkapital- og innteningsnivå i sektoren. Noreg framstår som det landet der GIEK har størst garantiansvar. Grunnen til dette er at det vert stilt garanti for levering av utstyr til skip og riggar som vert bygde i utlandet for norske reiarar, og til skip og riggar som har norsk reiar med inntening utanriks. Seks land står for 70 prosent av porteføljen: Noreg, USA, Bermuda, Qatar, Mexico og Russland. GIEK har bygd opp eit tapsfond for Alminneleg garantiordning sidan etableringa av ordninga i 1994. Fondet går fram av balanserekneskapen som summen av eigenkapitalen og avsetjingane for tap på garantiansvar. Per 31. desember 2007 var fondet på 1,2 milliardar kroner, 156 millionar kroner meir enn på same tid året før. Fondet tilsvarte 5,8 prosent av uteståande ansvar ved årsskiftet. I 2006 låg denne delen på 7,7 prosent. Tapsavsetjingane er auka med 187 millionar kroner. Dette kan i hovudsak tilskrivast auken i samla poliseansvar, som nå er på 21,3 milliardar kroner. På bakgrunn av risikoprofilen i porteføljen vurderer styret at tapsavsetjinga er tilstrekkeleg. Erstatningsutbetalingane vart reduserte frå 67 millionar kroner i 2006 til 23,1 millionar kroner i 2007. Ved slutten av året er det 24 misleghaldssaker under ordninga. Det vart gjort erstatningsutbetalingar på fem nye saker i 2007. GIEK betalar framleis ut større erstatningar, på grunn av politisk risiko, for misleghald i frå Zimbabwe og Pakistan. Styret er nøgd med at det er få nye erstatningskrav, og at omfanget av totale erstatningsutbetalingar er lågt. Dei samla utbetalingane synest å liggje godt innanfor eit akseptabelt nivå. Gjenvinningane for Alminneleg garantiordning utanom moratorieavtaler kom i alt opp i 96,2 millionar kroner. Ved innsats gjennom fleire år er det i 2007 gjenvunne eit stort beløp i ei sak med privat kjøpar i Mexico. Den politiske avgjerda om årlege swappar i Pakistan vart for Alminneleg ordning kompensert med 14,7 millionar kroner for 2007. I stedet for en overføring til Noreg, overfører Uteståande garantiansvar Alminneleg garantiordning, MNOK Land Risikopunkt Uteståande garantiansvar NOREG 5 468,1 USA 2 273,8 BERMUDA 2 182,8 QATAR 1 891,5 MEXICO 1 837,3 RUSSLAND 1 129,3 SINGAPORE 953,8 FILIPPINENE 545,2 TYRKIA 540,0 INDONESIA 402,3 Nytt garantiansvar Alminneleg garantiordning, MNOK Land Risikopunkt Nytt garantiansvar NOREG 3 007,2 USA 2 184,6 QATAR 1 891,5 BERMUDA 1 615,9 SINGAPORE 953,8 FILIPPINENE 515,6 PERU 282,4 STORBRITANNIA 257,7 MEXICO 147,0 BRITISKE JOMFRUØYER 92,0 Pakistan pengane til Asiabankens Pakistan Earthquake Fund (PEF) som vart oppretta etter jordskjelvet i 2005. Det norske bidraget til PEF går til fysisk gjenreising av skular i to provinsar i Pakistan. U-landsordninga Det kan stillast garanti for lån i samband med eksport til og investeringar i ut-viklingsland der risikoen er vurdert å vere for høg til at garantiane kan gjevast under Alminneleg garantiording. I tillegg vert det kravd at eksporten eller investeringa har ein utviklingsfremjande effekt. I marknader som er omfatta av denne ordninga, tar anbodsprosessar lang tid, samstundes som bedriftene ofte møter mange hindringar. Tilsegn bind derfor opp plass i garantiramma i lang tid før det blir klart om ein kontrakt vert oppnådd. Dette gjer at garantiramma må ha eit visst nivå før polisane kan bli av eit slikt omfang at det vert ein rimeleg premietilgang til garantiordninga. Styret ser denne ordninga som eit viktig instrument for at norsk næringsliv kan delta i bistandsarbeidet. I 2007 er det utferda ein ny polise og tre tilsegner, og seks søknader er mottekne. Det er ikkje utferda nokon investeringsgarantiar. Det er ved årsskiftet bunde 1,1 milliardar kroner under garantiramma. Garantiramma vart utvida til 2,1 milliardar kroner frå 1. januar 2007. Det er likevel sett ei tilleggsgrense, slik at den effektive garantiramma ikkje kan overstige 7 gonger det inneståande beløpet på grunnfondet. Per 31.12.07 var grunnfondet på 300 millionar kroner, etter ei overføring på 21,6 millionar kroner på slutten av året. Tilleggsavgrensinga reduserer dermed ikkje ramma ved årsslutt. Ved utgongen av året låg det føre tre søknader for om lag 0,9 milliardar kroner til handsaming. Det kan dermed oppstå eit kapasitetsproblem under ordninga i nær framtid, dersom ikkje garantiramma vert ytterlegare utvida. Årsresultatet for ordninga vart 31,6 millionar kroner, 60,4 millionar kroner lågare enn i 2006. Driftsresultatet viste eit underskot på 11 millionar kroner, mot eit drifts-overskot på 24 millionar i 2006. Grunnen til det lågare driftsresultatet er i hovudsak ei større avsetjing til tap på garantiansvar i samband med ein ny polise i Uganda hausten 2007, i tillegg til reduserte moratorieinntekter. At årsresultatet ligg om lag 21 millionar lågare enn driftsresultatet, skuldast i hovudsak overføringa til grunnfondet på 21,6 millionar kroner. Ordninga skal gå i balanse på lang sikt, medrekna grunnfondet. Grunnfondet, som per 31.12.07 er på 300 millionar kroner, inngår ikkje i balansen for U-landsordninga. Opp-nådde renter vert heller ikkje tilbakeførte til fondet. Styret er glad for at grunnfondet frå og med rekneskapsåret 2008 skal administrerast av GIEK og inngå i balansen for ordninga. Det er utbetalt erstatning under to saker, ei på Malawi og ei på Zimbabwe. I tillegg er det motteke gjenvinning i form av kompensasjon for gjeldssletting på Malawi. Ansvaret under U-landsordninga er bunde til få land, med to tredeler til Uganda, Ghana og Albania. Størstedelen av leveransane er innanfor energisektoren. Byggjelånsgarantiordninga norske verft Auken i kontraktar for norske verft har medført ei framleis stor interesse frå regionale bankar for garanti under garantiordninga for byggjelån til verft. Garantiordninga er eit viktig bidrag til å sikre verdiskaping langs kysten. Garantiar under denne ordninga går over ein relativt kort periode. Garantiramma vart i april 2007 auka til 5 milliardar kroner. Talet på søknader og utnyttinga av garantiramma i 2007 har vore høgt. Den gode ordresituasjonen ved norske verft medverka til mange søknader mot slutten av 2006. Dette hadde ført til at den tidlegare garantiramma på 2,5 milliardar kroner var fullt utnytta ved byrjinga av 2007. Regjeringa fremja raskt framlegg om auking av ramma. Dette vart godt motteke av næringa og styret. Dei bankane som det er kontragarantert for, er regionale bankar, som på denne måten har fått auka sin 10 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 11

Byggjelånsordninga for skip hadde eit positivt resultat for 2007 med 1,8 millionar kroner. Representantar for GIEK sitt styre og leing på besøk på Ulstein i juni 2007. Frå venstre: Avd. dir. Johan E. Mowinckel, styremedlem Sandra Riise, styremedlem Asbjørn Birkeland, avd. dir. Øyvind Ajer, avd. dir. Lully C. Heje, styremedlem Jon Lund, adm. dir. Wenche Nistad, styreleder Bjørn Kaldhol, direktør Edvard Stang, seksjonssjef Håkon A. Løe. kapasitet. I 2007 har engasjementa vore fordelte på i alt 9 verft. Ein generell prisauke på materialar og operatørar har, saman med svært høg aktivitet, medført at verfta opplever forseinkingar og kostnadsoverskridingar. Av samla inntekter på 15,7 millionar i 2007 utgjer 11,4 millionar premieinntekter og 4,2 millionar kroner andre garantirelaterte inntekter. Det er motteke 23 nye søknader, gitt 24 nye tilsegner og utferda 18 nye polisar i 2007. Sidan ordninga vart operativ i mars 2005, er det i alt motteke søknader for bygging av 30 skip. I 2007 vart det gitt nye garantiar for 1,8 milliardar kroner, mot 1,1 milliardar kroner i 2006. Volumet av tilsegner og garantiar hadde ved utgangen av 2007 auka til 3,5 milliardar kroner. I tillegg hadde GIEK søknader for vel 200 millionar kroner til handssaming ved årsskiftet. Byggjelånsordninga var ei ny ordning i 2005. Resultatet i 2007 er positivt med 1,8 millionar kroner, 20 millionar kroner betre enn året før. Driftsresultatet var 1,6 millionar kroner. Det har ikkje vore nokon erstatningsutbetalingar under ordninga. Anbodsgarantiordninga GIEK er ansvarleg for handsaminga av søknadene etter Anbodsgarantiordninga. Denne ordninga vert elles finansiert og administrert av Norfund. Det kom inn 9 søknader og vart utferda 6 polisar i 2007. Eitt avslag er gitt, og ei sak er trekt, slik at det ved årsskiftet ligg føre ei sak til handsaming. Av dei 46 polisane som er gitt under ordninga, har 15 prosent vunne anbodet. Nesten halvparten har fått erstatningsutbetaling. Avtala mellom GIEK og Norfund er forlengd og gjeld ut 2008. Ordningar under avvikling Ordningar under avvikling er SUS/ Baltikum-ordningane og Gammal portefølje. Etter overføring av i alt 689 millionar kroner netto til staten vart årsresultatet på -593 millionar kroner, 46 millionar kroner høgare enn i 2006. Det samla driftsresultatet for ordningane utgjorde 128 millionar kroner. SUS/Baltikum-ordningane Samla uteståande garantiansvar var ved årsskiftet 41 millionar kroner, fordelt på 4 polisar. Årsresultatet i ordningane var på 6,3 millionar kroner. Gammal portefølje Porteføljen består av garantiar i ordningar frå perioden før omorganiseringa av GIEK i 1994. Det uteståande garantiansvaret i den gamle porteføljen var på vel 497 millionar kroner ved årsskiftet. Aktivitetane knytte til denne porteføljen omfattar først og fremst inndriving av uteståande krav i moratorie avtaler gjennom Parisklubben. Peru har tilbakebetalt all gjeld i 2007, om lag 192 millionar kroner. Det vart gitt kompensasjon frå staten for rentetap. GIEK følgjer nå opp 13 statlege moratorieavtaler, mange av dei med kompliserte vilkår. Det største uteståande kravet er Polen si gjeld på om lag 430 millionar kroner under den Gamle Alminnelege Garantiordninga. Med dei innbetalingane som vert gjorde, og framtidige gjeldsslettingstiltak, reknar styret med at det etter 2010 berre vil vere avtalene med Egypt, Serbia, Pakistan og Indonesia som står att. Innbetalingane vil etter dette vere små. Krav mot Sudan, Burma, Somalia og Zimbabwe som ikkje er omfatta av statlege moratorieavtaler, vert handsama som alminnelege krav mot debitor. Det er i alt 24 saker som ikkje er avslutta, og desse vert handsama som misleghaldssaker under den gamle porteføljen. Den gamle porteføljen hadde eit driftsresultat på 129 millionar kroner i 2007. Etter overføring av i alt 689 millionar kroner til staten vart årsresultatet på -599 millionar kroner. Regjeringa vedtok å slette all resterande gjeld knytt til skipseksportkampanjen for Peru, Ecuador, Egypt og Jamaica utan kompensasjon til GIEK. Bortfallet av desse krava medførte eit regnskapsmessig tap på 400 millionar kroner. Krava i Gammal portefølje er reduserte frå 2,8 milliardar kroner i 2006 til 1,7 milliardar kroner i 2007, og 1,2 milliardar kroner av dette inngår i statlege moratorieavtaler. GIEK Kredittforsikring AS (GK) Drifta av GK har vore særs tilfredsstillande i 2007. Forsikra volum og premie var på nivå med fjoråret, og tapa svært små. GK, som er eit heileigd dotterselskap av GIEK, tilbyr kredittforsikringar for kredittar med løpetid på under to år. Selskapet er ein av tre kommersielle aktørar på den norske eksportkredittforsikringsmarknaden. GK skal særleg tilby risikodekning til små og mellomstore eksportbedrifter. Sidan starten i 2001 har meir enn 80 prosent av kundemassen bestått av slike bedrifter. Risiko utanfor OECD-området såkalla non marketable risk vert reforsikra av GIEK. Dette gav eit netto bidrag til resultatet til GIEK på - 0,4 millionar kroner i 2007. Kredittforsikringane med non marketable risk utgjorde om lag 10 prosent av GK sitt forsikra volum. For resten av verksemda har GK reforsikring i den private marknaden. GK oppnådde eit årsresultat etter avsetjingar og skatt på 7,5 millionar kroner. Styret i GK har føreslått at 1,96 millionar kroner vert utbetalt som utbytte til GIEK, som så overfører dette til statskassa. Totalt forsikra kredittsal var på 17,6 milliardar kroner (17,4). Det gav brutto premieinntekter på 43,0 millionar kroner, der premie for eiga rekning utgjorde 27,8 millionar kroner. Brutto erstatningskostnader var på 19,0 millionar kroner, der 10,7 millionar kroner var for eiga rekning. Det har vore relativt få krav i 2007, men misleghaldsmassen har auka som følgje av ei noko svakare konjunkturutvikling. Styret er nøgd med utviklinga i selskapet. Resultata til GK er ikkje konsoliderte inn i GIEK sine rekneskapar. Dette er fordi GIEK er ei statleg forvaltningsbedrift, medan GK er eit aksjeselskap. Organisasjon Marianne Kartum og Otto Søberg gjekk av frå styret 31. mai 2007. Som nye medlemmer av styret frå same tidspunkt vart Malin Stensønes og Jon Lund utnemnde. Gisèle Marchand gjekk av frå styret 6. september 2007, og Christine Rødsæther vart valt til nytt medlem. Det vart i alt halde 15 styremøte. Leiargruppa vart utvida i samband med intern reorganisering 1. desember 2007. Ved årsskiftet hadde GIEK 39 medarbeidarar, med til saman 38,1 årsverk. Seks medarbeidarar har slutta og ein har gått av med alderspensjon i 2007. Talet på tilsette har auka med 2 i løpet av året. Personalutskiftinga har auka og var i 2007 på 19 %. Arbeidsmiljøet i GIEK vert vurdert som bra. Sjukefråveret var på 5,4 prosent i 2007. Det tilsvarande talet for 2006 var 3,9 prosent. Det har ikkje vore skadar eller ulukker i løpet av året. Veksten i byggjelånsaker og auken innanfor olje/gass og maritim sektor har medført at GIEK opplever ein pressa situasjon når det gjeld kapasitet på dette området. Styret ønskjer å styrkje kapasiteten og kompetansen, men dette er ei utfordring i arbeidsmarknaden i dag. I 2007 har GIEK basert rapporteringa til NHD på det nyutvikla mål- og resultatstyringssystemet. Styret opplever at dette gir eit godt bilete av korleis måla blir oppnådde. Det er gjort ein gjennomgang av rutinar i 2007. I 2008 vil det bli arbeidd med ytterlegare forenkling og å gjere rutinane lett tilgjengelege. GIEK har sidan 2004 hatt ansvaret for sekretariatet til Beredskapsordninga for Statleg Varekrigsforsikring (BSV), på vegner av Nærings- og handelsdepartementet. Det statlege systemet for krigsforsikring av varer under transport kan raskt tilbydast dersom regjeringa set i gong denne ordninga. Dei totale administrasjonskostnadene for GIEK sine verksemder var på 45,5 millionar kroner i 2007, mot 40 12 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 13

GIEK donerte i 2007 alt brukt PC-utstyr til organisasjonen Fair, som sørgjer for miljøvenleg gjenbruk ved skular i Afrika. GIEK ønskjer å medverke til at gode prosjekt i u-land får finansiering og vert realiserte. millionar kroner i 2006. I tillegg kjem administrasjonskostnader knytte til reforsikring for GK (ceding commission) på 2,8 millionar kroner (1,9). I note 5 til rekneskapen er det gitt nærare detaljar om administrasjonsrekneskapen. Likestilling Fire av dei sju medlemmene i styret er kvinner. Administrerande direktør er kvinne, og leiargruppa består av tre kvinner og fem menn. Av 39 tilsette er 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Lønnsfastsetjinga er kjønnsnøytral. Miljø GIEK forureinar ikkje det ytre miljøet, og tar del i arbeidet for ein grøn stat. I samband med utskifting av heile PC-parken vart det inngått ei avtale om rehabilitering og gjenbruk av maskinene i tre år. PC-utstyret som GIEK donerte, er no på plass på ein skole i Madagaskar. GIEK sitt bidrag er ein del av eit prosjekt som fokuserer på utdanning for kvinner for å oppnå lokal verdiskaping. GIEK medverkar til finansiering av verksemd som kan ha negativ effekt på miljøet og samfunnet omkring. I slike saker legg GIEK vekt på at det skal gjennomførast tilstrekkelege førebyggjande og/eller avbøtande tiltak. GIEK sin kompetanse på det miljøfaglege området er styrkt i byrjinga av 2008. Etikk GIEK har etablert eit eige etisk regelverk for tilsette og styremedlemmene som kjem i tillegg til dei alminnelege reglane som følgjer av lovgjevinga. Medvit og oppdatering blant dei tilsette vert sikra gjennom årleg kursing og gjennomgang med alle tilsette. Dei tilsette og styremedlemmene rapporterer årleg i samsvar med desse reglane. Synleggjering GIEK arbeider aktivt for å sikre ein god balanse mellom offentleg informasjon og respekt for at bankar og bedrifter treng konfidensialitet, spesielt før kontrakt er oppnådd og polisen utferda. I samarbeid med bedriftene er det i 2007 lagt stor vekt på å synleggjere aktiviteten ved aktiv bruk av heimesida, som vart oppgradert i 2007 og fekk ein auke i talet på besøk. Det er oppnådd positiv redaksjonell omtale i media og utført publisering av debattinnlegg. GIEK har vore aktiv i å halde føredrag og å vere til stades ved arrangement med bransjeorganisasjonar og eksportbedrifter. Arbeidet med presentasjon av produkt på ulike språk med brukarvennlege tekstar starta opp i 2007. GIEK samarbeider med andre deler av verkemiddelapparatet for å gjere garantiordningane kjende blant bedriftene. Mellom anna er det etablert ein felles nettportal som vert sett i drift i 2008. Styret legg vekt på at arbeidet med å synleggjere GIEK sine verkemiddel skal halde fram i 2008. Utsiktene framover Dei siste åra har verda vore inne i ein høgkonjunktur. Men uro på dei internasjonale finansmarknadene i 2007 og inn i 2008 medfører uvisse om kva retning utviklinga vil ta i året som kjem. Styret meiner at verkemidla til GIEK vil ha stor verknad for bedriftene, uavhengig av konjunkturane. GIEK vil vere ein pårekneleg reiskap for å fremje norsk eksport. God kapasitet i dei operative ordningane er viktig for at GIEK kan vere ein slik pårekneleg reiskap. GIEK sin portefølje har hatt stor vekst, med større innslag av store polisar og med stor vekt innan maritime næringar. Det er sett i verk tiltak for særleg oppfølging av større saker, noko som omfattar spreiing av risiko gjennom reforsikring. Styret vil følgje utviklinga nøye. Det internasjonale rammeverket knytt til garantistilling til eksport til fattige land er i endring. GIEK si spesielle ordning på dette området har av fleire årsaker hatt avgrensa bruk dei siste åra. Styret har gjort departementet kjent med si frykt for at endringane i rammeverket (sustainable lending), i tillegg til dei tronge rammene under U-landsordninga, vil gjere det enda vanskelegare for norske bedrifter å vere ein formålstenleg bidragsytar i utviklinga av desse landa. Styret understrekar at GIEK ønskjer å medverke med sin kompetanse til at gode prosjekt i desse landa får finansiering og vert realiserte, og ser fram til at verkemidla vert korrigerte med dette formålet. Styret ser det som svært viktig at GIEK får kapasitet til å følgje opp den sterke veksten i etterspørselen. Styret har derfor påpeika at det kan bli behov for ytterlegare auking av garantirammene, spesielt for Alminneleg garantiordning. Det noverande rammeverket er fleksibelt og godt, men på visse område er det behov for endringar for å sikre norsk konkurransekraft. Styret er oppteke av at den evalueringa av GIEK som er sett i gong, vil kaste lys over slike forhold, og at dette vil føre til konkrete endringar. Tapsfondet for Alminneleg garantiordning, eigenkapital og avsetjingar for tap, er i dag vurderte som tilstrekkelege for å dekkje tap på normale nivå, men i mange saker er risikoen høg. Reservane er derfor framleis heller små. 31. desember 2007 Oslo, 27. mars 2008 Bjørn Kaldhol Asbjørn Birkeland Rita Lekang Jon Lund Styreleiar Sandra Riise Christine Rødsæther Malin Stensønes Wenche Nistad Adm. Direktør 14 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 15

Resultatregnskap Balanseregnskap GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT Resultatregnskap for alle ordninger Beløp i 1000 kr Alminnelig ordning U-landsordningen Byggelånsordningen Sum aktive ordn. Sum ord. u. avvikling (note 11) Note 2007 2006 2007 2006 2007 2006 2007 2006 2007 2006 GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT Balanseregnskap for alle ordninger Beløp i 1000 kr Alminnelig ordning U-landsordningen Byggelånsordningen Sum ord. u. avvikling (note 11) Note 2007 2006 2007 2006 2007 2006 2007 2006 DRIFTSINNTEKTER Opptjente premier 1 170 505 145 771 6 901 6 509 11 415 1 742 188 821 154 023 7 459 10 657 Moratorieinntekt 2 12 329 14 684 2 862 10 231 0 0 15 191 24 915-344 034 120 948 GIEKs andel av gjenvinning 96 194 7 889 3 702 4 261 0 0 99 895 12 150 283 4 508 Andre inntekter 34 616 6 010 0 300 4 244 114 38 860 6 424 0 SUM DRIFTSINNTEKTER 313 644 174 355 13 464 21 301 15 660 1 856 342 768 197 512-336 292 136 113 DRIFTSKOSTNADER Påløpne erstatningskostnader 3-88 403 1 430-1 219-2 039 0 0-89 622-609 469 268-377 998 Endring i avsetning for tap på garantiansvar 4-328 817-13 560-19 193 7 708-11 797-19 082-359 807-24 934 1 540 10 835 Administrasjonskostnader 5-30 807-25 655-4 003-2 483-2 275-921 -37 085-29 059-6 232-3 524 SUM DRIFTSKOSTNADER -448 027-37 785-24 415 3 186-14 072-20 003-486 513-54 602 464 576-370 688 DRIFTSRESULTAT -134 383 136 569-10 951 24 487 1 588-18 147-143 746 142 909 128 284-234 575 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Renteinntekter 37 300 21 143 626 89 204 2 38 130 21 235 42 073 31 717 Realisert kurstap/gevinst 26 3 947-502 -90 0 0-476 3 858-1 018-95 Urealisert fordringer kurstap/gevinst 6-19 893-17 581-6 330-4 165 0 0-26 222-21 746-80 908-40 776 Bankinnskudd kurstap/gevinst -28 330-11 887 0 0 0 0-28 330-11 887 0 0 Urealisert avsetning gar.ansvar kurstap/gevinst 114 421 26 889 7 153 3 437 0 0 121 573 30 326 7 398 4 757 Andre finansposter 1 963 1 963 0 0 0 0 1 963 1 963 0-1 SUM FINANSPOSTER 105 486 24 474 947-729 204 2 106 638 23 748-32 456-4 399 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Aksjer i datterselskap 8 35 000 35 000 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 35 000 35 000 0 0 0 0 0 0 FORDRINGER Fordringer ifm erstatningsutbetaling 3 158 706 276 152 2 280 1 109 0 0 533 558 558 961 Avsetninger for tap på fordringer ifbm erst.utbet. 3-103 311-150 293-755 -444 0 0-278 322-301 458 Fordringer i moratorieavtaler 2 146 921 177 293 41 033 64 456 0 0 1 244 286 2 287 546 Avsetninger for tap på moratoriefordringer 3-25 151-30 396-7 386-11 602 0 0-223 576-721 786 SUM NETTO FORDRINGER - UTLANDET 177 165 272 757 35 172 53 520 0 0 1 275 947 1 823 263 Andre fordringer 9 979 11 276 0 1 929 2 818-299 0-13 551 SUM FORDRINGER 187 144 284 032 35 172 55 449 2 818-299 1 275 947 1 809 712 Bankinnskudd 1 023 687 770 478 35 925 10 683 10 640 168 1 277 885 1 406 034 SUM EIENDELER 1 245 830 1 089 510 71 098 66 132 13 459-131 2 553 832 3 215 746 EGENKAPITAL Egenkapital 01.01-505 684-346 604-21 233 7 584 19 213 1 068-1 584 877-2 223 751 Årets resultat 30 860-159 080 31 621-28 817-1 792 18 144 592 972 638 873 SUM EGENKAPITAL 9-474 824-505 684 10 388-21 233 17 421 19 213-991 906-1 584 877 AVSETNINGER Avsetninger for tap på garantiansvar 4-768 979-581 853-81 486-43 949-30 880-19 082-47 391-63 788 RESULTAT FØR OVERFØRING TIL/FRA STATEN -28 897 161 044-10 003 23 758 1 792-18 144-37 108 166 657 95 828-238 973 Offentlig tilskudd / Overførsel til staten 7-1 964-1 964-21 617 5 059 0 0-23 581 3 096-688 800-399 900 GJELD Gjeldsplan, rest til avregning 10 0 0 0 0 0 0-1 514 535-1 565 121 Annen gjeld -2 028-1 973 0-950 0 0 0-1 960 PERIODENS RESULTAT -30 860 159 080-31 621 28 817 1 792-18 144-60 689 169 752-592 972-638 873 SUM GJELD -2 028-1 973 0-950 0 0-1 514 535-1 567 081 SUM GJELD OG EGENKAPITAL -1 245 830-1 089 510-71 098-66 132-13 459 131-2 553 832-3 215 746 31. desember 2007 Oslo, 27. mars 2008 Bjørn Kaldhol Asbjørn Birkeland Rita Lekang Jon Lund Styreleiar Sandra Riise Christine Rødsæther Malin Stensønes Wenche Nistad Adm. Direktør 16 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 17

Noter til regnskapet Generelle regnskapsprinsipper Årsregnskapet for Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsordningen og garantiordninger under avvikling består av resultatregnskap, balanse og noter til regnskapet. Det er avlagt i samsvar med prinsippene i regnskapsloven så langt det passer. Tilpasningene er nærmere presisert i notene nedenfor. Administrasjonskostnadene følger kontantprinsippet. Ordningene betaler for administrasjonskostnader i h t en fordelingsnøkkel, kfr note 5. Regnskapene for garantiordninger under avvikling presenteres samlet, men hovedtall per ordning er gjengitt i note 11. Dette gjelder Gammel Alminnelig ordning, Gamle særordninger, SUS-Baltikum 1994-1998 og SUS- Baltikum 1999-2002. Inntekter og kostnader registreres når de er opptjent eller påløpt, med unntak av administrasjonskostnadene som registreres etter kontantprinsippet og utbytte når det mottas. Tap på fordringer og garantiansvar beregnes etter beste estimat og endringer i avsetning resultatføres. Metode for estimering av endringer i avsetninger beskrives i note til den enkelte avsetning. Det er forutsatt at kompensasjon mottas for gjeldsslette som besluttes av staten. Det ble i statsbudsjettet for 2007 besluttet at all gjeld knyttet til skipseksportkampanjens kreditter til Ecuador, Peru, Egypt og Jamaica skulle slettes uten kompensasjon. Dette er gjennomført av GIEK i 2007. Fordringer, bankinnskudd og avsetninger i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter dagskursprinsippet. Transaksjoner i valuta veksles av banken til transaksjonsdagens kurs. GIEK gir garantier på vegne av den norske stat. GIEK har ikke likviditetsrisiko da det er etablert prosedyrer for å trekke på statens likviditet. ENDRINGER FRA FJORÅRET Endring av regnskapsprinsipp: Avsetning til mva for betaling til ONDD for perioden 01.07.01-31.12.05 er flyttet til annen gjeld. For øvrig er det ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipp. VALUTAEKSPONERING For Alminnelig garantiordning er det nedenfor gitt en oversikt over eksponering i valutaer som utgjør mer enn 10 % av garantiansvaret per 31.12 2007. For øvrig har ordningen garantiansvar i CAD, CHF, DKK, JPY og SEK. Beløp i tusen i aktuell valuta USD EUR Verdivurderte fordringer 26.986 187 Bankinnskudd 74.305 15.333 Avsetn. for garantiansvar - 108.545-15.562 Sum eksponering -7.254-42 NÆRSTÅENDE PARTER GIEK eier et heleid datterselskap, GIEK Kredittforsikring AS (GK). Følgende transaksjonstyper finner sted mellom GIEK og GK: 1. Reforsikring. GIEK reforsikrer garantiansvar for GK på markedsmessige vilkår, på betingelser som årlig reforhandles. For dette mottar GIEK forholdsmessig andel av garantipremie og premie for excess loss (XL) dekning. GK får betalt for sitt arbeid i prosent av GIEKs garantipremie (ceeding comission), forutsatt at dette overstiger et avtalt årlig minimumsbeløp, se note 5. 2. Kostnadsdeling. GK betaler sin andel av felleskostnader som lokalleie, IT-kostnader, resepsjonskostnader etc. Betalingene skjer månedlig basert på budsjett, med årlig etteroppgjør ut fra faktiske kostnader. 3. IT-system. GIEK og GK tok i bruk et nytt økonomi- og saksbehandlingssystem for garantisaker i 2004. GK betaler sin andel av utviklingskostnadene månedlig, fordelt over antatt brukstid for systemet. GIEK er en statlig forvaltningsbedrift underlagt Nærings- og Handelsdepartementet (NHD). Følgende transaksjonstyper finner sted mellom GIEK og NHD: 1. Fond for U-landsordning. U-landsordningen skal selv bare ha nødvendig kortsiktig likviditet, herunder mulighet til å dekke årlige administrasjonskostnader, mens ordningens midler skal stå i grunnfondet som forvaltes av NHD. Det overføres derfor penger mellom NHD og GIEK når det er behov for å regulere likviditeten. Midler utover et grunnfond på 300 millioner kroner kan beholdes på ordningens rentebærende konto hos GIEK. 2. Beredskapsordningen for varekrigsforsikring. Beredskapssystemet forvaltes av GIEK og formålet er å sikre at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere en beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for å stimulere til skipstransport av varer i en kriseeller krigssituasjon. 3. Utbytte. Utbytte fra GK viderebetales til NHD 4. Overføring av bankinnskudd. For Gammel alminnelig ordning og Gamle særordninger gjøres årlige overføringer til NHD i forhold til størrelsen på bankinnskudd året før. GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som forvalter Anbudsgarantiordningen for Norfund. 1) PREMIE Inntekter som gjelder flere regnskapsperioder periodiseres i henhold til resterende garantiansvar, slik at det blir forholdsmessig mest inntekt når garantien er ny og har høyest ansvar. Valutakursavvik mellom fakturert og innbetalt premie føres som realisert kurstap/gevinst. For byggelånsordningen betales premie etterskuddsvis. Opptjent premie er inntektsført. 2) INNTEKTER OG FORDRINGER I MORATORIEAVTALE Moratorieavtaler er gjeldsnedbetalingsavtaler med 16 land på bakgrunn av internasjonalt kreditorsamarbeid gjennom Parisklubben. Fordringene har oppstått som følge av erstatningsutbetalinger grunnet politisk risiko. Nye avtalers hovedstol inntektsføres i sin helhet idet avtalen inngås, med unntak av fremtidige forfall som inntektsføres når GIEK overtar fordringen ved erstatningstidspunkt. For øvrig påvirkes inntekten av endringer i løpende avtaler, som påløpt avtalerente, innbetaling av morarente, konsolidering av avtaler, gjeldsettergivelse, realisert kurs-gevinst/tap og flytende rente. Det blir gjort avsetning for den del av moratoriefordringene som antas ikke lar seg gjenvinne på regnskapsavslutningstidspunktet. Tapspotensialet i fordringsmassen estimeres med sjablonsatser per landgruppe, men overstyres manuelt der vi har informasjon som medfører at vi kan gjøre et bedre estimat. Landgruppene er basert på OECDs landklassifiseringssystem. Fordringer som inngår i Gjeldsplanen verdsettes til det som vil bli kompensert fra Utenriksdepartementet når Gjeldsplanen gjennomføres. Endringer i avsetningen bokføres som erstatnings kostnad. 3) ERSTATNINGSKOSTNAD OG AVSETNING TIL TAP PÅ FORDRINGER SOM FØLGE AV ERSTATNINGS- UTBETALING. Ved utbetaling av erstatning trer GIEK inn i garantimottakers fordring på debitor. Fordringen føres i balansen. Det gjøres avsetning for den del av fordringen som antas ikke lar seg gjenvinne på regnskapsavslutningstidspunktet. Gjenvinningsspotensialet i fordringsmassen estimeres med sjablonsatser for landgruppe og erstatningsårsak, men overstyres manuelt der vi har informasjon som medfører at vi kan gjøre et bedre estimat. Som erstatningskostnad føres netto endring i fordring og avsetning til tap på fordringer fra forrige periode. Endring i avsetning til tap på moratoriefordring inngår også som erstatningskostnad. Endringer skyldes bl.a. at GIEK: Utbetaler og gjenvinner både i nye og gamle saker. Avskriver fordringer. Overfører fordringer til moratorieavtaler. Endrer estimat for tapspotensialet i konkrete saker eller generelt for land/landgrupper. 4) AVSETNINGER TIL TAP PÅ GARANTIANSVAR Avsetningen har som mål å dekke fremtidige tap i garantiansvar registrert ved årsskiftet. Avsetningen settes lik beste estimat for fremtidig tap. Avsetning for kjente mislighold som ennå ikke er erstattet, er inkludert i denne avsetningen. Det avsettes for løpende garantier etter egen beregningsmetode der sjablonsatser suppleres med manuell justering. Sjablonsatsene skal utgjøre omtrent 80% av premie for en ny tilsvarende sak. Premien varierer i henhold til gjenværende kredittid, kjøpertype og landgruppe. Landgruppene er basert på OECDs landklassifiseringssystem. I saker der erstatning er utbetalt, benyttes isteden sjablonen for avsetning for fordringer, se note 3. Der sjablonsystemet ikke reflekterer risikoen gjøres manuell justering opp eller ned av sjablonsatsene. Dette er særlig aktuelt der det er mottatt melding om mislighold, søkt om betalingsutsettelser og for saker med kommersiell risiko. Endringer i avsetningen skyldes både at garantiansvaret endres og at risikoen for tap er revurdert for land eller enkeltsaker. Det gjøres ikke avsetninger for garantitilsagn. Avsetningen for tap på garantiansvar består av forskuddsbetalte premier og endring i avsetningen over resultatregnskapet. Utviklingen i disse postene for Alminnelig garantiordning er vist i tabellen nedenfor i TNOK: Alminnelig Endring garantiordning 2007 2006 fra 2006 Forskuddsbetalte premier per 31.12. 288.295 315.565-27.270 Økt avsetning i resultatregnskapet i året, 214.396-13.329 227.725 inkl. agio Akk. økning over resultatregnskapet 266.288 279.617-13.329 tidligere år Avsetninger for garantiansvar i 768.979 581.853 187.126 balanseregnskapet per 31.12 5) ANDEL ADMINISTRASJONS- KOSTNADER GIEKs administrasjonskostnader følger kontantprinsippet. Garantiordningene og andre ordninger som GIEK administrerer, dekker alle kostnader til lønn og andre driftskostnader etter en fordelingsnøkkel som fastsettes årlig. Denne skal gjenspeile underliggende arbeidsbelastning. GIEKs ansatte er medlem av Statens Pensjonskasse. Fremtidig pensjon kostnadsføres ikke fordi regnskapet følger kontantprinsippet. Som forvaltnings bedrift er GIEK unntatt kravene i lov om Obligatorisk Tjenestepensjon. GIEK har husleieavtale som løper over ti år, uoppsigelig frem til 2015. Husleie er opprinnelig 3,15 millioner kroner og med 75 % indeksregulering. 18 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 19

Noter til regnskapet Sammendrag av GIEKs administrasjonskostnader 2007, i hele tusen kroner: Type kostnad Beløp Beløp 2007 2006 Lønn 18.740 17.465 Honorar, andre godtgjørelser og ref. 92 340 Arbeidsgiveravgift 3.105 2.499 Pensjonsinnskudd 1.578 1.699 Sum lønnsposter 23.515 22.003 Bygninger, maskiner og inventar 6.406 6.120 Sakkyndig hjelp 8.217 5.983 Andre driftskostnader 7.352 5.940 Sum driftskostnader 21.975 18.043 Totalt 45.490 40.045 GK Ceeding Commission 2.792 1.910 Avsetning til mva 0-4.646 Netto administrasjonskostnader 48.282 37.309 Riksrevisjonen er GIEKs revisor. GIEK belastes ingen kostnad for revisjonen. 6) FORDRINGER BEREGNET KURS- TAP/GEVINST Fordringer i utenlandsk valuta føres etter dagskursprinsippet. Endring i fordringenes verdi på grunn av endret valutakurs i året, bokføres som urealiisert kursgevinst eller tap. Realisert kursgevinst/tap for moratoriefordringer bokføres som inntekter i moratorieavtaler, se note 2. Realisert kursgevinst/tap for andre fordringer bokføres som erstatningskostnader, se note 3. gjøres en nedskrivingstest. Ved er vervelsen av aksjene ble det ikke betalt noe fra Alminnelig garantiordning, og balanseføringen ble ført som egenkapitaltilskudd fra NHD i 2001. GK har sitt forretningskontor i Oslo. Hvis aksjene isteden hadde vært bokført etter egenkapitalmetoden, ville resultatet i datterselskap minus utdelt utbytte blitt tillagt kostpris, slik at verdien i GIEKs regnskap ville være lik egenkapitalen i GK. Viderebetaling av utbytte til NHD ville kommet til fradrag i GIEKs egenkapital. GIEK og GKs regnskap er ikke konsolidert fordi GIEK er en statlig forvaltningsbedrift. 11) HOVEDTALL I 2007 FOR ORDNINGER UNDER AVVIKLING Tall i hele tusen kroner Gammel Gammel SUS- SUS- SUM alminnelig særorning Baltikum Baltikum ordning 1994-1998 1999-2002 Resultat Driftsinntekter 7.874-345.184 772 246-336.292 Driftskostnader -90.277-375.562 1.040 223-464.576 Driftsresultat 98.152 30.377-268 22 128.284 Årets resultat -514.526-84.698 4.893 1.359-592.972 Balanse Verdivurderte fordringer 31.12 688.805 587.142 0 0 1.275.947 Avsetning tap gar. ansvar 31.12 42.216 0 192 4.984 47.392 Driftsresultatet for ordningene under avvikling er positivt med MNOK 128. Etter overførsel av MNOK 689 til NHD i løpet av året er resultatet samlet for ordningene negativt med MNOK 593. GK Ceeding Commission er ført i regnskapet til Alminnelig ordning. I tillegg til å drifte garantiordningene, ivaretar GIEKs administrasjon driften av Beredskapsordning for Statens Varekrigsforsikring (BSV), Anbudsgarantiordningen for Norfund og deler av GKs administrasjon. Godtgjørelse for dette beløper seg til MNOK 5,0 i 2007 mot MNOK 4,9 i 2006. Godtgjørelser til styret og administrerende direktør i 2007, i hele tusen kroner: Samlet Natural Pensjons- godt- Adm. dir. Lønn ytelser innskudd gjørelse Wenche Nistad 996 0 70 1.066 Samlet godt- Tidsrom Styret Honrar gjørelse 2007 Bjørn Kaldhol 135 135 Jan des Asbjørn Birkeland 80 80 Jan des 7) OFFENTLIG TILSKUDD/OVER- FØRING TIL STATEN Alminnelig garantiordning viderebetaler mottatt utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS til NHD. I 2007 har GIEK inntektsført utbytte på TNOK 1.963 som er viderebetalt til NHD. Gammel alminnelig ordning og Gamle særordninger innbetaler årlig til statskassen det beløp som Stortinget beslutter, MNOK 689 for 2007. Fra år 1999 t.o.m. 2007 er akkumulerte overføringer på MNOK 4.526. U-landsordningens midler, utover kortsiktige behov og årlig anslåtte administrasjonskostnader, skal stå i grunnfondet i NHD. Ordningen regulerer sin likviditet med overføring til/ fra fondet. Fondet er etter overførsel av MNOK 21,6 i 2007 på MNOK 300 og ytterligere krav om overføring av likviditet til fondet er ikke nødvendig. NOK Selskap GK AS Antall aksjer 15.000 Pålydende 1.000 Bokført verdi 31.12.07 35.000.000 Eierandel/ Stemmeandel 100 % GKs årsresultat 2007 7.513.771 GKs bokførte EK 31.12.07 50.279.765 9) EGENKAPITAL Egenkapitalen utgjøres av akkumulert resultat. U-landsordningen har i tillegg et grunnfond på MNOK 300 som forvaltes og regnskapsføres av NHD. 10) GJELDSPLANEN Den norske gjeldsplanen ble vedtatt av Stortinget i desember 1997 sammen med statsbudsjettet for 1998. Den ble oppdatert i 2004. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Rita Lekang 80 80 Jan des Sandra Riise 80 80 Jan des Marianne Kartum 34 34 Jan mai Otto Søberg 34 34 Jan mai Gisèle Marchand 60 60 Jan aug Jon Lund 46 46 Jun des Malin Stensønes 46 46 Jun des Christine Rødsæther 26 26 Sep des Samlet godtgjørelse 621 621 8) AKSJER I GIEK KREDITT- FORSIKRING AS GIEK har eid aksjer i det heleide datterselskapet GIEK Kredittforsikring AS (GK) siden 01.01.2001. Aksjene er oppført til kostpris MNOK 35, tilsvarende egenkapitalen i GK ved oppstart. Aksjene vurderes hvert år ved at det Gjeldsplanen er utnyttet slik i 2007 (TNOK): Gml. Gml. Alminnelig Særordning ordning Rest ramme for gjeldsplanen 01.01 946.447 618.674 Gjeldsslette til Sierra Leone 50.586 Rest ramme for gjeldsplanen 31.12 946.447 568.088 20 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 21

Returglass blir allsidig materiale Norsk-spansk samarbeid gir avanserte offshore- Materialet er ekstremt lett, men man kan både gå på det og kjøre på det. GIEK har stilt långivergaranti for et fabrikkanlegg som lager isolasjon og fyllstoff av glasset vi kaster. Oboreratet, si er alit lam zzriustin Oboreratet, si er alit lam zzriustin hendre faccum alis exercil iquat. Ut wis am alisim nibh eum dolute coreet vel iurerat alit loreet, velent lam illum dolore ea augiam, sumsandiatum dolor susto corem aliquatet utat nismodiam estrud exero odignim deliquat nos nibh eum dolorer Uten aestie GIEK con hadde ute hele molesed prosessen delismod muligens tatt ett år eummy ekstra. Nå numsandit vil vi være lore i gang dolore med eugue produksjonen tat. i august 2008, Sustio og det odolorer tjener vi på, sumsandre både på kort ting og erat. lang sikt, forteller Sæthre. Hvis ikke GIEK hadde deltatt slik som de har gjort i dette prosjektet, hadde vi ikke kommet så raskt i gang, sier Harald Sæthre, administrerende direktør i Has Consult AS. Mange bruksområder Olessed Has Consult do etuerci AS i Trondheim bla consequatuer har eksportert se teknologi og dunt utstyr nit til ullam et fabrikkanlegg autatie tat ullam, i Sverige vulputpatin skum-glassmaterialet ullamet ute ming endrerat. Hasopor av Ut innsamlet adit returglass. som fremstiller ver Glasset si. knuses til mel og tilsettes et miljøvennlig kjemikalie som fungerer omtrent som bakepulver, før blandingen brennes i spesiallagde ovner. Når produktet avkjøles og stivner, sprekker det opp til små, porøse biter som har Lit mange il ullam, bruksområder sum zzrillaore i bygg- molobor og anleggssektoren, at for lutpat. eksempel Ullandre som isolasjon magna feumsan i vei og bygg, vel til idrettsplasser, dunt parker lore og doluptat til drenering. aci exer alis estrud eu facin ut in et lor sim augait venit non veliquam Materialet nonsequam isolerer mot nis frost, euisit varme niamcor og lyd, og det erciduipis absorberer accum ikke vann. nisi bla Disse faccum egenskapene iure gjør Hasopor do velegnet dunt vel som utat isolasjon wismolobore under vel og rundt eros bygninger. augait utatet la feum augiam velessi. Siden skumglasset også hindrer frostnedtrengning, har det vist seg å være svært effektivt mot telehiv, som skaper store problemer i hele Europa. Mindre utslipp - Når man lager skumglass blir det dessuten mindre utslipp av CO 2 enn ved fremstilling av andre materialer med samme bruksområde, sier Frank Tholfsson ved Svensk Glasåtervinning, som leverer glass til anlegget i Sverige. Ikke så kresen Hvert år må tusenvis av tonn returglass destrueres fordi det inneholder elementer av keramikk og porselen. Da egner nemlig ikke blandingen seg til å fremstille nye flasker og glass. Has Consult AS er derimot ikke så kresen: Om det havner en og annen blomsterpotte i avfallsglasset, blir det likevel et utmerket produkt, forsikrer Harald Sæthre. fartøyer Gamle oljebrønner må stenges ned på forsvarlig vis. GIEK og det spanske garanti-instituttet CESCE gikk sammen om garantiene da TSMarine Contracting Ltd bestilte to avanserte offshore-fartøyer til bruk ved slik nedstengning og intervensjon på oljebrønner. Selskapet TSMarine Contracting Ltd, med hovedsete i Aberdeen og kontor blant annet i Perth, Australia, Singapore og Bergen, spesialiserer seg på nedstengning av oljebrønner og andre undersjøiske oppdrag for olje- og gassektoren. TSMarine var i en tidlig fase i sin utvikling som selskap, og vi følte at GIEKs medvirkning var utslagsgivende for at vi klarte å få finansieringen på plass, sier daglig leder i TSMarine, Alasdair Cowie. Nedstengning er nødvendig når et oljefelt har avsluttet produksjonen. Etterspørselen etter TSMarines tjenester er stor, og det er grunn til å tro at markedet er voksende: I de nærmeste årene ser vi en sterk etterspørsel av våre tjenester og fartøyer for nedstengning av forlatte oljebrønner, og intervensjon på eksisterende brønner for å opprettholde produksjonen, spår Alasdair Cowie. Etter hvert blir infrastrukturen i offshoreprosjekter utdatert, og brønnene må stenges ned som følge av miljølovgivningen. Operatørene trenger innovative og økonomiske løsninger for slik nedstengning, og dette behovet danner grunnlaget for TSMarines virksomhet, sier Cowie. Og TSMarine opererer i begge ender av markedet: Det andre beinet TSMarine står på er intervensjon på produserende brønner hvor det er snakk om å øke produksjonen gjennom tiltak i brønnen, opplyser Cowie Med få konkurrenter i markedet skulle TSMarine dermed være sikret oppdrag i overskuelig fremtid. Prosjektet Eksport av teknologi og utstyr for fremstilling av skumglass i Sverige. It Skumglass autet autpat brukes amet blant annet lorpero som od fyllstoff dolore og isolasjon i bygg- og anleggssektoren. commodip ero odigna corper suscincing eugait amcommo dolore faccumsan Bedriften esent lore te tio commodo euguerat Has Consult AS er et Trondheimsbasert selskap som leverer teknologi og esecte utstyr for vero fremstilling dolenim av skumglass. zzriure doluptat, Låntaker i prosjektet er Hasopor commy Hammar AB, nim som quipsum eies 70 prosent av Has Holding AS. Hva gjorde GIEK Stilte långivergaranti overfor Swedbank for eksport av teknologi og utstyr til skumglassfabrikk i Sverige. Kontraktsbeløpet var 53 millioner svenske kroner, og GIEKs ansvar er på 33 millioner svenske kroner. Prosjektet Garantier for lån angående to offshore-fartøyer som bygges ved verftet Astilleros de Huelva i Spania, med norske utstyrsleveranser for 30 millioner euro per fartøy. Bedriftene TS Marine Contracting Ltd, et skotsk selskap med delvis norske eiere, etablert i 2004. Spesialiserer seg på nedstengning og intervensjon på oljebrønner. Norske utstyrsleveranser til fartøyene omfatter blant annet kraner, redskapshåndteringssystemer og miniubåter. Blant annet er følgende underleverandører inne i prosjektet: Rolls Royce Marine AS Hydramarine AS Kongsberg Maritime AS SubSea Interventions AS Fartøyene er utviklet i samarbeid med Marin Teknikk AS. Hva gjorde GIEK GIEK garanterte for deler av lånet sammen med det spanske garantiinstituttet CESCE. Finansieringen er gjort i samarbeid med ABN AMRO Bank i London og Madrid. GIEKs ansvar er på drøye 16 millioner euro per fartøy. 22 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 23

Norsk eksport sikrer vannforsyning i Brasil og Argentina Norskutviklede rør bidrar til stabil vannforsyning i Brasil og Argentina. Det norske firmaet Flowtite Technology AS har levert utstyret til rørproduksjonen, og GIEK er inne med to långivergarantipoliser i saken. Samarbeidet med GIEK er en viktig forutsetning for vår suksess, sier Tomas Andersson, administrerende direktør i Flowtite Technology AS. GIEK muliggjør en sunn og stabil plattform for våre kunder og sikrer en god prosjektgjennomføring og leveranse fra Flowtite Technology AS, sier Andersson. Mye mer vann Med samme diameter som vanlige rør kan disse rørene transportere mye mer vann. De vil heller ikke korrodere: Rørene har en spesielt glatt innvendig overflate som gjør at vannet flyter lettere gjennom. Dessuten varer rørene i meget lang tid, sier Agnar Gilbu, seniorrådgiver i Flowtite Technology AS. Utviklet i Norge Produksjonsanleggene for de spesielle, glassfiberarmerte polyesterrørene er utviklet i Norge, og teknologien spredt til 19 land. Det er første gang de går i gang med denne teknologien i Brasil, mens Argentina skal i gang med store nasjonale prosjekter for vannforsyning, sier Agnar Gilbu. Rørene skal sikre god og stabil vannforsyning til byer, tettsteder og jordbruk, og vil innebære store kostnadsbesparelser for landene. Prosjektet Eksport av utstyr til produksjon av rør for bedre vannforsyning i Brasil og Argentina. Bedriften Flowtite Technology AS leverer teknologi og utstyr for produksjon og utvikling av glassfiberarmerte polyesterrør over hele verden. Hva gjorde GIEK Stilte to långivergarantieroverfor ABN AMRO bank som ga lån til Flowtite Techonolgy AS for selskapets eksport av utstyr til rørproduksjon i Brasil og Argentina. GIEKs ansvar er på 52 millioner kroner. De nyskapende glassfiberrørene transporterer mye mer vann enn tradisjonelle rør med samme dimensjoner. 24 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 25

Nøkkeltall 2007 Nøkkeltall for Alminnelig garantiordning 2007 2006 2005 2004 2003 I løpet av året Antall MNOK Antall MNOK Antall MNOK Antall MNOK Antall MNOK Nye søknader 160 39 751 182 28 106 187 24 645 176 21 307 221 9 035 Nye tilsagn 130 14 345 144 15 148 139 14 182 113 18 083 137 6 481 Nye poliser 101 11 400 77 4 889 77 2 980 55 3 521 114 3 238 Premieinntekter 171 146 146 140 137 Erstatningskostnader 88-1 125 80 92 Gjenvinninger 109 23 22 7 9 Utestående garantiansvar fordelt på varegrupper 2007, Alminnelig garantiordning Annen industri 7% Energi 13% IKT/ Tele 3% Miljø 2% Maritim 25% Eksportverdi nye poliser Mrd. NOK, Alminnelig garantiordning 35 30 25 20 Ved utgangen av året Utestående tilsagn 66 11 625 77 15 303 64 12 831 63 9 862 58 2 983 Olje/ gass 50% 15 Utestående garantiansvar 295 21 332 271 14 089 284 12 483 272 12 179 280 10 902 Utestående fordringer 306 453 462 357 288 10 Tapsavsetninger for garantiansvar 769 582 640 712 707 Driftsresultat -134 137 99 58 89 Årsresultat -31 159 139 58 110 5 Egenkapital 475 506 347 208 150 Garantiansvar reforsikret for GK 525 492 268 358 307 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Sum utestående garantiansvar 21 857 14 581 12 751 12 537 11 209 Nytt garantiansvar Eksportverdi nye poliser Nytt tilsagn Nøkkeltall for U-landsordningen Utestående garantiansvar, U-landsordningen 2007 Antall nye poliser fordelt på varegrupper 2007, Alminnelig garantiordning Det er blitt gitt tilsagn om garantier for 14,3 mrd NOK i 2007. Eksportverdien av poliser utstedt i 2007 kom opp i 32,9 mrd NOK. GIEKs ansvar utgjorde 11,4 mrd NOK av dette. I løpet av året TNOK 2007 2006 2005 Land Risikopunkt Utestående garantiansvar (MNOK) Remburs 27% Nye søknader 1 397 820 274 728 812 600 UGANDA 378,3 Bondgaranti 33% Nye tilsagn 628 433 294 472 240 461 GHANA 143,3 Nye poliser 373 023 0 208 700 ALBANIA 101,9 Premieinntekter 6 901 6 509 4 129 NEPAL 62,4 Erstatningskostnader 1 219 2 039 8 753 ANGOLA 42,9 Gjenvinninger 6 564 14 492 8 862 HONDURAS 30,5 MAKEDONIA 18,9 Leverandørkreditt 2% Ved utgangen av året TNOK BANGLADESH 14,1 Investeringsgaranti 2% Utestående tilsagn 306 218 657 261 800 100 LESOTHO 5,8 Kontraktsgaranti 1% Utestående garantiansvar 802 559 536 965 625 600 MOSAMBIK 2,8 Långivergaranti 35% Utestående fordringer 43 313 65 565 73 038 ZIMBABWE 1,6 Tapsavsetninger for garantiansvar 81 486 43 949 59 485 Totalt 802,6 Driftsresultat -10 951 24 487 1 513 Årsresultat -31 621 28 817-13 277 26 GIEK Årsrapport 2007 GIEK Årsrapport 2007 27

Design: Brandlab Oslo AS. Trykk: Rolf Ottesen Grafisk Produksjon. Foto: Damien Heinisch cover, Vagn Sheide Mork s. 4,5,13, Scanpix s.7, Halvor Molland s.10, Fair s.14, Istockphoto s. 24, Amiantit Group s.25. Dronning Maudsgate 15, P.O Box 1763 Vika, N-0122 Oslo Tel: +47 22 87 62 00 Fax: +47 22 83 24 45 www.giek.no Årsrapport 2007