NR. 3 - september 2008 Side 1 NR. 3 - september 2008 Fulldistribusjon KUNDEAVIS FRA ENVINA, FOSEN RENOVASJON OG HAMOS FORVALTNING Miljøfarlig å spare strøm? ikke om du sorterer riktig Side 2 3 Hjelp barna å ta miljøansvar Side 3 Envina: Avfallshåndtering i Taveta, Kenya Side 4 Envina: Bruktbutikken åpner snart Side 4 Fosen renovasjon: Gisse lager jord av matrestene Side 5 Fosen renovasjon: Henteavstanden kontrolleres Side 5 Hamos: Slamtømming i Rennebu Side 6 Hamos: Begynner å få sving på hytteavfallet Side 6 Avfallsbørsen Side 7 Åpningstider på torg og stasjoner Side 8 Inneholder viktig informasjon om avfall Forvaltning IKS
Side 2 NR. 3 - september 2008 Å spare strøm er vel og bra, men husk at sparepærene inneholder kvikksølv og skal forhandler eller kommunalt mottak. En fin sommer er over og batteriene våre er fulladet Ut fra de mengdene hytteavfall vi har samlet inn, ser det ut som svært mange hytter har blitt brukt mye i sommer. Dette gjelder sikkert ikke bare på Fosen, men her har vi samlet inn mer søppel enn noen gang før i juli og august måned fra hyttebeholderne/ containerne. Det har satt både renovatørene og oss på en prøve. På tross av stor innsats har vi ikke lykkes helt i sommer, noe som sikkert mange hytteeiere er misfornøyd med. Vi skal jobbe med å få på plass enda bedre løsninger for neste år. Vi håper også at ikke så mange setter ting som bilhjul, hvitevarer, møbler og liknende, i eller ved siden av våre hyttebeholdere i tida framover. Det kreves både tid, ressurser og penger for å få ryddet opp i og omkring hyttebeholderne når de brukes til avfall de ikke er beregnet for. Det er godt å ha en god sommer bak seg når en starter opp med en mørkere årstid. Vi trenger utvilsomt å lyse opp boligene våre både utvendig og innvendig i høst og vintermånedene. Miljømessig er det utvilsomt riktig å bruke mest mulig sparepærer til dette. Det er også viktig å sørge for at sparepærene, etter bruk, blir levert tilbake til et sted der en vet at sluttbehandlingen skjer på en miljømessig riktig måte. Dette vil dere ha mulighet til å bli gjort kjent med i dette nummeret av Grønt Blad. Til slutt vil jeg ønske dere en riktig god høst. Kjell Roar Larsen Daglig leder Fosen Renovasjon Ansvarlig utgivere av Grønt Blad: Envina IKS, Fosen Renovasjon IKS og Hamos Forvaltning IKS Ansvarlig redaktør: Kjell-Roar Larsen Tekst og layout: Dobbel J reklamebyrå Trykk: Adressa Trykk AS Varmbovegen 7224 Melhus Tlf: 72 85 35 60 Faks: 72 85 35 62 www.envina.no Kremmergården, 7100 Rissa Tlf: 73 85 85 90 Faks: 73 85 85 91 www.fosenrenovasjon.no Forvaltning IKS Grønøra, 7300 Orkanger Tlf: 72 48 37 00 Faks: 72 48 37 01 www.hamos.no
NR. 3 - september 2008 Side 3 Lever sparepærene på rett sted Ta brukte pærer med til butikken når du skal kjøpe nye, alle som selger lyspærer er pliktige til å ta imot. Med høye strømpriser og fokus på energisparing er det mange av oss som har valgt å bruke sparepærer. Det er vel og bra, men hva den dagen pæra ikke lyser lenger? Vet vi da at vi står der med en liten miljøbombe mellom fingrene? Miljøgifter på avveie Sparepærene reduserer strømforbruket, men på grunn av kvikksølvinnholdet utgjør de en stor miljøtrussel om de kastes feil. Kvikksølv er en av de farligste miljø gifter som finnes, og selv meget små mengder kan gi kroniske skader. En undersøkelse gjennomført av SFT (Statens forurensningstilsyn), viser at hver tredje sparepære havner i søppelbøtta. Og det er de under 40 år som slurver mest. Smått fungerer dårligst Her kan vi alle være med og gjøre en viktig innsats, mener senioringeniør hos SFT, Morten Helle. Når det gjelder store elektriske produkter, som vaskemaskiner og komfyrer, fungerer innsamlingen veldig bra. Målet må være at vi blir like flinke med de små tingene. Ikke minst er dette viktig for sparepærene. Ta brukte pærer med til butikken når du skal kjøpe nye, alle som selger lyspærer er pliktige til å ta imot. Hver og en pære inneholder ikke så mye kvikksølv, men til sammen blir mengdene betydelige. Og siden kvikksølv ikke brytes ned i naturen, kan skaden skje lenge etter at pæra ble kastet, poengterer Helle. Farligst for oss på toppen Kvikksølv har den egenskapen at det oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for oss på toppen av næringskjeden. Dette er en skjebne vi deler med store rovdyr og rovfugler. De mest alvorlige konsekvensene er skader på nervesystemet, nyreskader og kontaktallergi. Også neste generasjon kan bli skadelidende, da høye kvikksølvnivåer i morens blod kan føre til fosterskader. Kjenner ingen landegrenser Konsentrasjonene av kvikksølv er spesielt høye i Arktis. Dette er ikke fordi det slippes ut mye kvikksølv i dette området. Luft og havstrømmer tar med seg giftstoffet nordover og blant annet isbjørn og inuitter betaler prisen for andres ubetenksomhet. Også i Norge kommer det mer utenfra enn vi slipper ut selv. Desto viktigere er det at vi tar tak i utfordringene på hjemmebane og bidrar til at kvikksølvholdige produkter tas hånd om på en forsvarlig måte. Pærene på rett plass Folk må for all del fortsette å spare strøm, det er et bra miljøtiltak. Men husk å levere pærene på riktig plass, enten til forhandler eller til det kommunale mottaket for EE-avfall. Daglig leder hos Fakta om kvikksølv HAMOS, Trygve Berdal, gløder for miljøet og håper flere skjerper seg når pæra har gått. Dette gjelder for øvrig alt det har gått strøm igjennom, også vanlige pærer. Dette er EE-avfall og det skal ikke i restavfallet, understreker Berdal. er giftig for både mennesker og dyr brytes ikke ned i naturen kan føre til store helse- og miljøskader er farlig avfall og skal ikke kastes sammen med vanlig avfall Hva skjer med sparepærene? I Norge er det to anlegg som tar imot sparepærer. Det er HasGroup Norway på Meråker og Elektrogjenvinning på Gjøvik. Produksjonssjef Torfinn Krogstad hos HasGroup kan fortelle at hos dem knuses sparepærene i flere prosesser. Glass og metall gjenvinnes til nye produkter, mens kvikksølvet suges ut og sendes til Langøya for deponering. Der har Norsk Avfallshandtering et anlegg som tar hånd om farlig avfall fra hele landet. Hjelp barna å ta miljøansvar Det blinker og piper, uler og smeller. Produsentene av leker og klær mangler ikke fantasi når de minste kundene skal kapres. Og det er ingenting å si på at barna lar seg lokke. Men hva med oss voksne? Burde vi ikke vite bedre? De fleste elektriske og elektroniske produkter inneholder miljøgifter. Blir våre håpefulle lykkeligere av å få en masse ting som kan skade miljøet vårt? Eller vil de til syvende og sist være mer takknemlige om vi tar ansvar og hjelper dem å ta gode miljøvalg? Markedet flommer over av fristelser. Om det skal spises ute eller om det skal handles et blad, så følger det gjerne med en liten leke på kjøpet. Skal det kjøpes nye sko, er sjansen stor for at det blinker under beina når butikken forlates. Er dette egentlig nødvendig? Er det på tide vi tar i bruk vår forbrukermakt og sier nei takk? Barn er oppvakte og forstår tidlig hvor viktig det er å ta vare på miljøet. En liten miljøprat i hjemmet vil sannsynligvis flytte de miljøfarlige tingene lenger ned på ønskelista. Kanskje kan mer kjøpes brukt eller arves? Kanskje kan man lage noe selv? Kanskje trenger det ikke å blinke i det neste skoparet? Man trenger ikke å være fanatisk for å gjøre en viktig miljøinnsats. Det er nok å være litt bevisst, både når man handler og når man kaster. Få barna med på laget og du skal se at gevinsten blir stor. På kjøpet får du kanskje litt mer stillhet også Foto: Elretur
Side 4 NR. 3 - september 2008 Klæbu Melhus Midtre Gauldal Avfallshåndtering i Taveta, Kenya ENVINA: Melhus og Taveta har vært vennskapskommuner siden 2002. Det begynte med kontakt mellom to videregående skoler. Senere har seks barne hager på Melhus fått hver sin vennskapsbarnehage i Taveta og i fjor fikk kommunen penger av Fredskorpset til å drive utveksling av personale. Helene Thoner Strøm-Rasmussen har vært Envinas representant og hun har gitt oss denne skildringen av sitt opphold. Tekst og foto: Helene Thoner Strøm-Rasmussen Fredskorpset, eller FK Norway som det heter i dag, ligger under Utenriksdepartementet og de jobber for kompetanseoverføring og gjensidighet mellom samarbeidspartnerne. Kommuner, organisasjoner og bedrifter i Norge kan søke FK Norway om penger til å drive utveksling. To personer fra Taveta, den ene med ekspertise innen førskolepedagogikk og den andre med kunnskap om Klar beskjed. Vi sementerer fast en ny søppelkasse utenfor politihuset. April 2008. avfallshåndtering, ble utvekslet med en fra Envina IKS og en fra Melhus kommune. Vi bytta med andre ord arbeidsplass for ti måneder. Jeg kom til Kenya i august 2007. Ti måneder med søppelhåndtering og fremming av miljøbevisste holdninger stod på programmet. For selv om de kan drikke vannet fra springen og lufta er uten forurensning, trenger Taveta hjelp til å lære befolkningen å ikke kaste søppel på bakken og å få dem til å se verdien av et rent og sunt miljø. Det har de selv spurt om hjelp til. I dag skader barn seg når de løper barbeint omkring, geiter og andre husdyr dør fordi de spiser glass og plast, og malariatilfellene øker fordi myggen stortrives på fuktige søppelplasser. Spesielt plast forurenser og dekorerer miljøet. Tynne plastikkposer blåser av gårde og setter seg fast i trær og busker. Gamle termoser og vaskebaljer blir ofte slengt der det passer seg og resirkulering er et ukjent begrep for de aller fleste. Det vanligste er å brenne sitt eget avfall i bakgården. Renovasjonsarbeiderne i kommunen tar bare ansvar for sentrum. De består av seks kvinner som koster sammen søppelet Renovasjonsgjengen med nye t-skjorter, hansker og masker. September 2007. til små hauger og seks menn som kommer med en traktor og lesser det opp på lasteplanet og frakter det til søppelplassen. Det er en tung og slitsom jobb med sterk hete og mye støv. Jeg hadde to oppgaver i Taveta; å forbedre renovasjonssystemet- og rutinene i teknisk etat i kommunen og å forandre holdninger i befolkningen generelt. Å endre folks vaner kan ta lang tid. Som sosialantropolog har jeg tilegnet meg en spesiell kunnskap i forhold til kulturforståelse, konfliktløsning og hvordan tilpasse nye metoder til mennesker. Det er viktig å forstå hvordan folk tenker før man setter inn tiltak. Mitt bidrag har vært prosjektet Make Taveta Clean. Jeg har dratt i gang et samarbeid mellom Taveta Town Council (rådhuset), Education Office og Public Health Office, der det ble bestemt at det skal arrangeres en Make Taveta Clean Day tre ganger i året for skolene i distriktet. Cirka 7000 barn deltok, og den beste barneskolen og ungdomsskolen fikk en pokal og diplom. Det var stor stas for mange små barn. Fokus nummer to var resirkulering av plast. En hjemmelaget plastikksmeltemaskin ble bestilt av den lokale smeden og en mann som allerede har begynt med plastinnsamling har tatt på seg oppgaven å starte en liten resirkulasjonsbedrift. Maskinen er en tønne med vedfyr under. Tønnen fylles med plast som smeltes over varmen. Når alt har blitt til en jevn og flytende røre, øser man den varme væsken over i forskjellige type former. På workshopen vi hadde i mars lagde vi plastikkgjerdestolper. Går alt etter planen, kan han etter hvert kjøpe plastsøppel, smelte om og tjene penger på salg av gjerdestolper. Mitt opphold i Kenya er over for denne gang, men prosjektene går videre med oppsyn av Fredskorpsdeltakeren som var hos Envina. Og har du lyst på et meningsfylt og spennende år i Kenya? Melhus kommune og Envina skal fortsette med Fredskorpsutveksling og skal snart starte jakten på nye deltakere. Tar du sjansen vil du få et uforglemmelig opphold. Det kan jeg garantere. Bruktbutikken åpner snart ENVINA: I løpet av noen uker vil vi være klare til å starte opp bruktbutikken på Melhus. Lokalene er nå ferdig oppusset og snart klare til å ta imot besøk. Vi legger opp til at varene kan leveres direkte til butikken. Nå i starten tar vi imot pyntegjenstander, kopper, kar, bøker, filmer, klær, sko osv. I første omgang har vi ikke anledning til å ta imot større varer som møbler, hvitevarer o.l. Eksakt åpning vil bli annonsert i lokal presse. Vi håper dette kan bli en hyggelig møteplass og at vi kan bidra til ombruk. Avtalegiro ENVINA: De av våre kunder som har valgt AvtaleGiro: Fra 1. termin 2009 vil dere få beskjed via nettbank når det nærmer seg forfall. Dere vil ikke lengre få tilsendt faktura pr post. Med AvtaleGiro sørger banken for at regningen blir betalt på forfallsdato. Ta kontakt med din bank for opprettelse av AvtaleGiro eller følg instruksjoner i nettbanken. Fortsett å snu dunken ENVINA: Etter at vi startet denne aksjonen ser vi at 70-75% av alle våre abonnenter har fulgt vår oppfordring om å snu dunken. På grunn av stor pågang har vi ikke klart å merke opp alle dunkene. Vi vil nå sette inn ekstra ressurser på å få merket opp så mange dunker vi kan før kulda setter inn. Vi vil rette en stor takk til alle som er med på å gjøre renovatørens hverdag bedre. Vi fortsetter med å trekke ut tre heldige vinnere, som får fem flaxlodd hver. Feil i tømmekalenderen ENVINA: I årets tømmekalender for Melhus står det at vi kjører R3 på 31. desember. Det stemmer ikke. R3 blir kjørt sammen med R1 mandag 29. desember. Av Nina Nordli
NR. 3 - september 2008 Side 5 Bjugn Rissa Ørland Åfjord Gisse lager jord av matrestene FOSEN: Ved Fevåg/Hasselvika skole har de et nært og godt forhold til kompostbeholderen sin. Den har fått navnet Gisse og bidrar til både læring og gode holdninger. Og etter at elevene kom med i skolefruktordningen har Gisse virkelig fått fart på sakene! Kompostbeholderen Gisse står litt bortgjemt og ensom i en krok, men når han er i drift får han daglig besøk av ordenselevene. De kommer med dagens dose matrester, som omdannes til fin matjord. For tiden er Gisses mage tom, beholderen er tømt for å gi plass til en ny sesong med brødskorper, epleskrotter og appelsinskall. Det luktet fysj når vi tømte, kan Maria og Mette informere om. Men jentene knep igjen nesen, brettet opp ermene og tok trillebåra fatt. Jorda ble tippet i en selvbygd treramme og her skal den ligge og godgjøre seg over vinteren. Når vårsola begynner å varme skal jorda brukes til å plante ringblomster. Kontaktlærer Randi Slettom er Gisses fostermor og ser til at Gisse får mat og stell. Hun brenner for miljøvern og synes det er viktig at gode holdninger kommer på plass tidlig. Dette er et langsiktig prosjekt. Lærer man å ta vare på miljøet i ung alder, har man en god ballast for resten av livet, sprudler den engasjerte læreren. 3. og 4. klasse ved Fevåg/Hasselvika skole lar ikke matrestene gå til spille. Her er de samlet rundt kompostbeholderen Gisse. Fremst f.v.: Frida Simonsen, Frida Askim, Daniel Kaal, Sander Bredesen, Mathias Frengen. 2.rekke f.v.: Erlend H. Engan, Gunn Maja Torvik, Maria Stranden. Bakerst f.v.: Marting Hasselvold, Sondre Leander Larsen, Mette Kjelsli. Oliver Øvergård var ikke til stede da bildet ble tatt. Randi kan fortelle at om komposteringsprosessen stopper opp, så har klassen et hemmelig våpen. Det er et oppdrag for de med tut, ler hun. Da må nemlig et par av gutta snike seg ut og tisse en skvett i komposten. Dette er effektivt for å få gjæringsprosessen i gang igjen. Har du lyst til å prøve deg på kompostering? Private abonnenter kan få rabatt på renovasjons avgiften og ypperlig kompostjord på kjøpet. Alt du trenger er en liten porsjon pågangsmot, en avtale med renovasjonsselskapet og en varmkompostbeholder. Fosen Renovasjon selger meget gode beholdere, kontakt oss gjerne for mer informasjon. Mette Kjelsli og Maria Stranden meldte seg frivillig til å trille bort kompostjorda, enda den luktet litt vondt. Randi Slettom deler ut knasende deilige og friske epler. Restene tar Gisse seg av. Sander Bredesen svinger hammeren og sørger for at rammen rundt kompostjorda står støtt. Mathias Frengen og Erlend H. Engan kvalitetssikrer. Henteavstanden kontrolleres FOSEN: Løsningen med GPSstyrte tømmeruter er nå fullt operativ. Dette gjør det enkelt for renovatørene å kontrollere hvem som betaler for ekstra henteavstand. Innbakt i renovasjons gebyret er en henteavstand på 10 meter, står dunken lengre unna må den flyttes eller det må betales ekstra. Vi er nødt til å være litt strenge på dette, forteller driftssjef Magnar Mælan. 10 meter er 10 meter, det er det enkelt å forholde seg til. Noen meter ekstra her og der virker kanskje ikke som noe å mase om, men for renovatørene kan det utgjøre mange kilometer. Husk de tømmer opptil 400 beholdere om dagen og de går ikke bare 10 meter per dunk. Først går de fra bilen og bort til beholderen, deretter tilbake til bilen. Etter tømming setter de beholderen på plass, før de til slutt skal tilbake til bilen igjen. Er det 10 meter til dunken så må renovatøren tilbakelegge 40 meter innen jobben er gjort. Da sier det seg selv at noen meter her og der betyr noe. Står beholderen mer enn 10 meter unna den dagen søpla hentes og du ikke betaler for ekstra henteavstand, får du en lapp som informerer deg om dette. Du kan da enten ta kontakt med Fosen Renovasjon for å bestille ekstra henteavstand, eller du Inkludert i renovasjonsgebyret er en henteavstand på 10 meter. Er det lengre må dunken flyttes eller du må betale litt mer. må flytte beholderen. Beholderen behøver bare stå nær veien den dagen søppelbilen kommer, resten av tiden kan den stå der det passer deg best. Og for all del, vi går gjerne, understreker Mælan. Det koster bare litt ekstra å få denne tilleggs tjenesten. Prisen på ekstra henteavstand finner du på din kommunes hjemmeside eller du kan ringe oss på telefon 73 85 85 90. Slutt på sommeråpent FOSEN: Fra 1. oktober går vi over til vinteråpent på gjenbruksstasjonene. Åfjord gjenbruksstasjon (Monstad) Ørland gjenbruksstasjon (Kråka) Rissa gjenbruksstasjon Bjugn gjenbruksstasjon (Myran) tirs kl. 14.00-18.00
Side 6 NR. 3 - september 2008 Hemne Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Hitra Frøya rennebu Forvaltning IKS Begynner å få sving på hytteavfallet HAMOS: Sommersesongen er på hell, og mengden avfall i hytterenovasjonsordningen har avtatt som forventet. Tekst: Torbjørn Evjen I år som i fjor er innsamlingen av hytteavfall forsøkt tilpasset bruksmønsteret på hyttene, bl.a gjennom ekstra innkjøring i uken før påske, i den stille uke, samt i uken etter. Deretter er sommersesongen en tid med økt brukt av hyttene, spesielt langs kysten, så i perioden april til og med september, er innsamlingen fordoblet til ukentlig tømming på tilnærmet alle punkter. Fellesferien er høytid for hytteavfall og i store deler av vårt distrikt er det samlet inn avfall 2 ganger pr. uke fra hytterenovasjonsordningen. Planlegger forbedring Sesongen har så langt forløpt på en for oss tilfredsstillende måte, men vi ser at vi har forbedringspotensiale i ordningen. Spesielt går dette på å fange opp helger utenfor fellesferie og høytider hvor det er store arrangementer som tiltrekker seg hyttefolket, så som Rennebumartnan o.l. Varsling på SMS Som et ledd i kvalitetshevingsprosessen vil beholdere bli merket, slik at varsling kan utføres på SMS til Hamos, og vi kan være i forkant og få tømt før beholder er full. Hamos setter stor pris på alle tilbakemeldinger fra våre kunder, både positive og negative, slik at vi får optimalisert ordningen til beste for våre kunder. Misbruk Ett problem med hytterenovasjonsordningen er misbruk. Som en følge av dettte kjøres det rydderunder med skapbil hver 14. dag, for å ta unna ikke brennbart avfall som stålamper, bilbatteri, madrasser og lignende. Erfaring viser at misbruket minker jo nærmere hyttene enhetene plasseres, da hytteeieren får et eierforhold til dunken. Vi vil jobbe ytterligere for å optimalisere plassering av beholdere til beste for våre kunder og renovatører, for å unngå misbruk og unødvendig rydding. Hyttefolket kan benytte seg av både hyttecontainere og miljøstasjoner. Driftsleder Torbjørn Evjen gleder seg over at hytterenovasjonen fungerer stadig bedre. Slamtømming i Rennebu HAMOS: Rennebu kommune er medeier i HAMOS Forvaltning IKS og har tildelt selskapet enerett på slamtømming både for fastboende og fritidsbebyggelse. I følge forskriften skal tette avløpstanker tømmes minimum én gang årlig og slamavskillere hvert 4. år for fritidsbebyggelse. For boliger skal slamavskilleren tømmes minimum hvert 2. år. Priser ordinær tømming fritidsbebyggelse: Priseksempler (inkl. mva) kr 400,- pr år kr 2.415,- pr år Tømming slamavskillere 0-4,5 kbm (minimum hvert 4. år) Tømming tette tanker 0 5 kbm (minimum årlig) Alle faste abonnenter forhåndsvarsles ca én uke før tømming. De som ønsker tømming oftere enn forskriftens krav kan enten benytte seg av HAMOS sitt tilbud om ekstratømming på våren eller benytte andre aktører som er godkjent av kommunen. De som ønsker ekstratømming våren 2009 må gi beskjed til HAMOS på Grønt nummer 800 41 888 innen 1. mai 2009. Plast og papir samles inn sammen men blir ikke blandet HAMOS: Felles innsamling av plast og papir er den mest rasjonelle løsningen og sparer miljøet for unødvendig kjøring. Plastsekkene er lagd slik at de tåler å bli komprimert uten å sprekke og når søppelbilen tømmes, sorteres plastsekkene ut. Deretter går ferden videre til godkjent mottak for plast, før plasten gjenvinnes hos blant annet Folldal Gjenvinning. Papiret blir sortert og levert til Skogn Papirfabrikk, mens pappen går til Peterson Ranheim. Bortimot alt som samles inn av plast og papir kommer til nytte igjen og brukes som råstoff til nye produkter. Gratis jordforbedring HAMOS: Meldal Miljøanlegg tilbyr gratis landbrukskompost av god kvalitet. Komposten består av en del slam, en del bark/trevirke og en del hageavfall. Ingen kant på leskuret Det skal ikke være kant/høydeforskjell ved åpningen. HAMOS: Det må være enkelt for renovatøren å trille beholderne ut fra skuret. Unngå derfor å lage kant/høydeforskjell ved åpningen. Komposten er i klasse 1, dette innebærer at det på areal som brukes til korndyrkning, kan benyttes 4 tonn per dekar hvert 10. år. På grunn av innholdet av slam skal komposten ikke spres på eng eller arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt. Komposten egner seg også godt til plener og parker. Landbrukskomposten gir jorda et verdifullt tilskudd av organisk materiale, stimulerer til sunt mikroliv, gir god jordstruktur og tilfører plantenæringsstoffer. Interessert? Ta kontakt med Olav Løfald hos Meldal Miljøanlegg på mobil 915 35 417. Han kan gi deg mer informasjon om regelverket knyttet til bruk av landbrukskompost.
70 NR. 3 - september 2008 Side 7 Avfallsbørsen Avallsbørsen er en uhøytidlig konkurranse mellom Envina, Fosen Renovasjon og HAMOS. I hvert nummer av Grønt Blad plukkes det ut en avfallstype og innsamlingsresultatene sammenlignes. 20 10 0 40 30 60 50 Hvem er best på kildesortering? Vi sammenligner: Hvitevarer og kuldemøbler Jan Feb Mengden EE-avfall har økt betraktlig de siste årene. Vi kjøper mer og levetiden på elektriske og elektroniske produkter har gått ned. Innsamlingssytemet er godt utbygd og nesten alt av kasserte, store elektriske artikler samles inn på forskriftsmessig vis. Faktisk er vi nordmenn i europatoppen når det gjelder å samle inn denne typen avfall. INNSAMLET MENGDE PR ABONNENT (Tallene gjelder 2007) Mar Jun Jul A B C F D Dette skjer med innsamlede hvitevarer og kuldemøbler Helse- og miljøfarlige stoffer og komponenter fjernes og håndteres på forsvarlig måte. Metall sorteres ut og gjenvinnes til nytt metall. Andre gjenvinnbare stoffer som plast og isolasjon blir til nye produkter. Over 90 % av avfallet kan gjenvinnes! Farlig innhold EE-avfall inneholder betydelige mengder helse- og miljøskadelige stoffer som bly, kvikksølv, kadmium, flammehemmende midler, ozonreduserende gasser, drivhusgasser og PCB. Selv i små konsentrasjoner kan disse stoffene forårsake store skader på mennesker, dyr og natur. Derfor er det veldig viktig at alt det har gått strøm igjenom leveres inn enten til forhandler eller via den kommunale ordningen. Innsamlede mengder 2007 (registert hos Elretur) Envina:... 174,3 tonn (8 600 abon.) Fosen Renovasjon:...214 tonn (7 700 abon.) Hamos:...458,7 tonn (16 030 abon.) 30 25 20 15 10 5 VINNER! 0 Kg Envina Fosen Renovasjon Hamos RESULTAT Best på å kildesortere: Hamos slår gnister Hamos drar i land årets første seier, like foran Fosen Renovasjon. Resultatet er nesten 30 kg hvitevarer og kuldemøbler per abonnent. Envina havner litt bak, men dette kan ha sammenheng med nærheten til Trondheim. Fosen Hamos Envina Glass- og metallemballasje Metall Tekstiler Papp/papir Farlig avfall Småelektro EE-avfall mottatt på kommunale mottak får sikker behandling Av Håkon Jentoft, Avfall Norge, 5. august 2008 Media har den siste tiden slått opp at EE-avfall sendes til ukontrollerte behandlingsanlegg i Øst-Europa og i u-land. Avfall Norge har fått forsikringer fra Elretur AS om at avfall som kommunale mottak ikke går til denne typen anlegg. Foto: Elretur Demontering og trygg behandling av innsamlet EE-avfall er en kostbar prosess. Det kan derfor være fristende å finne alternative behandlingsløsninger for denne typen avfall. Ofte blir dette kamuflert som at avfallet skal gå til ombruk i de landene det blir sendt til. Oppslaget i TV2 i dag viser at avfallet svært ofte går til en ukontrollert behandling med stor sannsynlighet for at de miljøgiftene som i utgangspunktet er årsaken til innsamling av EE-avfallet, blir spredd i miljøet. Derfor har Avfall Norge som et av punktene i sin samarbeidsavtale med Elretur, at alt avfall som samles inn fra husholdningene må sikres en trygg behandling: Avfall Norge og Elreur forplikter seg til å bidra til at håndtering av EE-avfall medfører minst mulig miljøbelastning. Videretransport fra kommunale mottak til behandling skal sikre at miljøgifter blir tatt ut av kretsløpet og at ressursene i avfallet blir gjenvunnet på en mest mulig optimal måte i samsvar med krav fra offentlige myndigheter. Det samme gjelder også for andre avfallstyper underlagt produsentansvar. Det er helt avgjørende for husholdningenes tillit til innsamlingssystemet at norsk EE-avfall ikke blir funnet igjen i avfallsanlegg som ikke er godkjent. Avfall Norge har så langt full tillit til at Elretur ivaretar den videre håndtering av EE-avfallet på en god og miljøriktig måte. Kilde: Avfall Norge Ikke lengre tvil om batteriene Det har lenge vært mye frem og tilbake med batteriene. Noen er miljøfarlige, andre ikke. Og hvor skal de kastes? Nå blir dette mye enklere. I løpet av 2009 innføres et nytt direktiv som sier at alle batterier skal leveres inn til forhandler eller godkjent mottak, uansett. Dermed slipper du å være i tvil og lure på hvilke som er farlige og hvilke som ikke er det.
Side 8 NR. 3 - september 2008 Lever avfall til våre torg og stasjoner Kildesortering gjør det mulig å utnytte avfall som råstoff til nye produkter. På denne måten sparer vi både energi og miljø. Torgene og stasjonene tar imot utslitte sykler, møbler, kjøleskap og annet grovavfall. I tillegg kan du levere glass og pent brukte klær til returpunkt plassert ved butikker o.l. Her finner du oss Hitra Hemne Rindal Snillfjord Meldal Ørland Orkdal Skaun Hølonda Bjugn Agdenes Åfjord Rissa Hegstadmoen Varmbo Lundamo Støren Berkåksmoen Dette kan du levere: Innleveres gebyrfritt (gjelder kun private husholdninger) Hvitevarer Komfyrer, vaske maskiner, tørketromler, støvsugere o.l. Oppvarming/ventilasjon/belysning Lysrør, sparelyspærer, varmeovner, vifter, varmtvannsberedere, etc. Brukbare klær Klærne må være rengjort og innpakket. Glass/Metall emballasje Hermetikkbokser og lignende, lettere metall emballasje, klart og farget glass. Skyll bort eventuelle matrester. Papp/papir Aviser, ukeblad, bøker, tidsskrift, bølgepapp, kartong o.l. Ikke matpapir og stertk tilgriset papir. Metall Takplater, takrenner, badekar, vedovner, sykler, plenklippere (tømt for olje og bensin). Impregnert trevirke Terassebord, hagetrapper, trebrygger. Kjøl/frys Kjøleskap, frysere, kjøleanlegg. Gebyrbelagt innlevering Brunevarer Radio, TV, video, datamaskiner, mobil telefoner, etc. 3 forhandler 3 forhandler 3 returpunkt 3 returpunkt 3 forhandler 3 forhandler Farlig avfall Malingsrester, løsemidler, lakk, oljeskvetter, kjemi kalier, batterier m.m. Lever, om mulig, i orginalemballasjen. Plast emballasje Plastposer, plast folie, plastbegre, plast kanner, plastflasker, landbruksplast (gebyrbelagt i Fosen). o.l. Ikke tilgriset plast (f.eks. matrester). Drikkekartong Melkekartonger, juicebokser, kartonger for syltetøy, refill for vaskepulver o.l. Skyll bort evt. rester. Hageavfall Kvister, gress, løv o.l. Ikke større stubber og røtter. Sørg for å plukke ut eventuelle steiner. NB: Gebyrbelagt på Envinas stasjoner. PCB PCB-holdige vinduer Gebyrbelagt innlevering for næringsliv. Rene masser (kun Orkdal) Stein, murstein, jord, betongrester etc. Asbest- og eternittplater Levering av asbest- og eternittplater må avtales på forhånd.! Envina-abonnenter kan levere gebyrfritt til alle sine stasjoner. Hamos-abonnenter kan levere gebyrfritt på Orkanger. Rent trevirke Sponplater, paller, rivnings avfall, for skalings materiell, etc. Åpningstider og telefonnummer Restavfall Madrasser, møbler, campingmøbler, gulvtepper, skotøy, servanter o.l. Korsvegen miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 annenhver tirsdag i oddetallsuker kl 12 19 Lundamo miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 onsdag kl 12 19 Varmbo miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 tirsdag, torsdag kl 12 19, 1. lørdag hver mnd. kl 10 14 Støren miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 mandag kl 14 20 Hegstadmoen gjenvinningsstasjon (kun for innbyggere i Klæbu) Tel: 952 63 897 man, ons kl 7 19, tirs, tors, fre 7 15,lør kl 10-14 Åfjord gjenbruksstasjon (Monstad) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 13. mars 18. mars - 30. september tirs, Ørland gjenbruksstasjon (Kråka) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 13. mars 18. mars - 30. september tirs, Rissa gjenbruksstasjon (Ålmo) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 13. mars 18. mars - 30. september tirs, Bjugn gjenbruksstasjon (Myran) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 25. mars tirs kl. 14.00-18.00 27. mars - 30. september tirs, Forvaltning IKS Hemne (Kyrksæterøra) Tel: 72 45 32 33 tirs 9-19, fre 9-16 1. mai - 1. sept: lør 10-14 Snillfjord (Krokstadøra) Tel: 994 18 610 1. april - 1. okt: tirs 12 19 2. okt - 31. mars: annenhver tirsdag 12-19 (partallsuker) Agdenes (Lensvik) Tel: 416 15 563 man 12-19 Orkdal (Grønøra) Tel: 72 48 12 66 man, tirs, ons, fre 8-16, tors 8-19, lør 9-14 Meldal (Rundmyra) Tel: 72 49 44 17 ons 10-16, tors 12-19 Rindal Tel: 994 16 400 man 12-19, fre 10-16 Rennebu (Berkåksmoen) tors 12-18 Skaun (Børsa) - Tel: 959 20 710 tirs 12-19, fre 10-16 Hitra (Aurdalen) - Tel: 72 44 35 45 tirs, ons, fre 9-15, tors 11-18 1. mai - 1. sept: lør 10-14 Hitra/Frøya (Gjenbrukstorget Rulle) man - tors 14-18. Se tømmekalender eller www.hamos.no for besøkssteder og -dager.