Norges vassdrags- og energidirektorat
FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester
Innhold Inntektsramme og KILE-ordningen Hvem kan få KILE-ansvar Rapportering i pågående KILE-tvister Systemansvarlig og KILE-ansvar NVEs vurderinger av prinsipper for ansvarsfordeling (2003 og 2012) Eksempel på uenighetssak avgjort av NVE: Doble jordfeil Andre saker NVE har behandlet f.o.m. 2001
Inntektsramme og KILE-ordningen NVE fastsetter årlige inntektsrammer ( ). Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Nettselskapene beregner tariffgrunnlaget basert på fastsatt inntektsramme Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) Årlig inntektsramme skal kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere Beregning av KILE er gitt i kontrollforskriften kap 9 Jf også høring av endringer i KILE-ordningen i eget foredrag.
Hvem kan få KILE-ansvar? Ansvarlig konsesjonær (AK): Konsesjonær med inntektsramme som har feil eller planlagt utkobling i eget nettanlegg med inntektsramme, også feil forårsaket av tredjepart. Berørt konsesjonær (BK): Nettselskap med sluttbrukere som har opplevd avbrudd. BK skal identifisere AK og uten ugrunnet opphold informere AK om nødvendige avbruddsdata. Selskap utpekt som AK skal uten ugrunnet opphold varsle dersom selskapet ikke vedkjenner seg ansvaret. AK skal uten ugrunnet opphold informere mulige BK-er om driftsforstyrrelser og planlagte utkoblinger. Tidspunkt, varighet og kort beskrivelse. Ved uenighet kan selskapene bringe saken inn til NVE for avgjørelse. NVEs avgjørelse er enkeltvedtak.
I pågående uenighetssaker, hvordan skal man rapportere i FASIT Berørt konsesjonær fører opp seg selv som AK for egne sluttbrukere. Krav om etterrapportering av FASIT data til NVEs avbruddsrapportering og erapp etter vedtak.
Systemansvarlig kan ikke ha KILE-ansvar Utførelse av systemansvaret er en offentlig myndighetsoppgave. Statnett er av NVE delegert systemansvaret igjennom konsesjon for systemansvaret og igjennom systemansvarsforskriften. Systemansvarliges agering blir å oppfatte som tredjepartspåvirkning Berørt konsesjonær søke erstatning etter vanlige erstatningsrettslige regler (ikke NVE) NVE fører tilsyn med at både pliktene innen utøvelse av systemansvaret og pliktene innen nettdrift er overholdt. Statnett er også netteier. Det stilles samme krav til alle netteiere i Norge, også Statnett. (monopolkontroll) Unntak: Tvangsmessig utkobling av forbruk (fos 13) Utkobling av frekvensstyrt belastningsfrakobling som ikke skyldes feil i det norske kraftsystemet.(fos 21 tredje ledd)
Brev fra 2003: NVEs vurdering av ansvarsprinsipp ved ulike avbruddstilfeller Tillfelle 1: Feil nr 1 hos konsesjonær A og feil nr. 2 (uavhengig av feil nr 1) hos produsent (tredjepart): Begge feil må oppstå for at avbrudd skal skje Konsesjonær A og konsesjonær B (som er nærmest tredjepart) deler kostnaden 1 Konsesjonær A Produsent (tredjepart) 2 Konsesjonær B
Brev fra 2003: NVEs vurdering av ansvarsprinsipp ved ulike avbruddstilfeller -2 Tilfelle 2a: Feil nr 1 hos konsesjonær A og følgefeil nr 2 hos tredjepart: Ansvar for å gjøre rasjonelle tiltak for å redusere KILE ligger hos A. Tilfelle 2b: Samme som 2a, men følgefeilen skyldes svakheter i anlegget hos produsent (tredjepart). Ansvar for KILE hos er konsesjonær B. som er nærmest produsenten og må ha insentiver til å redusere konsekvensene av feil hos produsenten. Konsesjonær A 1 Produsent (tredjepart) 2 Konsesjonær B
Brev fra 2003: NVEs vurdering av ansvarsprinsipp ved ulike avbruddstilfeller -3 Tilfelle 3a: Ingen produksjon, en feil hos A medfører avbrudd Konsesjonær A må ha insentiver til å forsterke forsyning inn til området dersom det kan skje ofte at produsenten ikke bidrar med forsyning. Tilfelle 3b, samme som 3a, men produsenten er ute langvarig Samme vurdering som for 3a Tilfelle 4: Feil hos produsent uten IR. Konsesjonær ligger mellom produsenten og konsesjonær B som har sluttbrukere. Konsesjonær C har tilknytningsavtale med produsenten og har mulighet til å regulere forhold som er avgjørende for leveringskvalitet. Produsent (tredjepart) 1 Konsesjonær A Konsesjonær C Konsesjonær B
Røykåssaken Jordstrømkompensasjonsspole i Rasta (Viken) falt ut pga feil i kontrollanlegg ( 1. jordfeil ). Medførte skjevspenninger og spenningstransformator i R-fasen i Lillestrømavgangen i Røykås (Statnett) eksploderte. ( 2. jordfeil ) Havariet medførte rekke bryterfall i 45 kvnettet og tilhørende avbrudd. Gjenoppbygging og spenningssetting av nettet spenningstransformator i T-fasen i Lillestrømavgangen i Røykås eksploderte. Resulterte i stående jordfeil. Utkobling av feilstedet, jordfeil borte, men oppsto ferroresonnans. Havari av spenningstransformatorer i Røykås i Rastaavgangen. Røykås (Statnett) Rasta (Viken Nett) Røykås (Statnett) 3 Rasta (Viken Nett) 1 2 48 kv Avgang mot Lillestrøm 48 kv Avgang mot Lillestrøm
Røykåssaken - NVEs vurderinger Avklaringsspørsmål DSB har fastslått at nettet under Røykås kan drives innenfor gjeldende forskrifter (FEA-F) når nettet drives med isolert systemjording Anleggskomponenter i et anlegg som kan drives både med spolejordet og isolert systemjording innenfor forskriftens grenser skal være dimensjonert for å tåle de variasjoner i spennninger som kan oppstå som følge av ut- og innkobling av spoleytelsen. Viken nett har ikke brutt gjeldende koblingsavtale. Vedtak fra NVE 18.12.2002 om at Statnett er ansvarlig konsesjonær for hendelsen Komponenter skal være dimensjonert for å tåle de spenningsendringer som kan oppstå ved første jordfeil Stadfestet av OED 11.10 2005
Vedtak hjemlet i kontrollforskriften 9-3 femte ledd Vedtak 31.10.2002: Utfall av tre transformatorstasjoner Det er konsesjonær med feil i eget anlegg som er AK for avbrudd som feilen medfører Overliggende nett er AK, underliggende er AK i feilrettingstiden etter at R-nett ble innkoblet. Stadfestes av OED 17.9.2004. OED påpeker viktigheten av god informasjonsutveksling mellom partene. Vedtak 28.1.2003: Avbrudd forårsaket av feil i anlegget til tredjepart Konsesjonæren nærmes feilstedet er AK Stadfestes av OED 12.12.2005 Den konsesjonær som er nærmest feilstedet skal ha insentiver til å beskytte sine egne sluttbrukere mot feil utført av tredjepart Vedtak 18.12.2002: Røykåssaken doble jordfeil Se egen beskrivelse Vedtak 25.2.2004: Feil i overliggende nett Feil i R-nett medfører at BK i underliggende D-nett ikke kan drive aktiv feilsøking Konsesjonæren for R-nettet er AK Ytterligere prinsipper for denne type saker er senere (2012 - etter Dagmar ) gitt i et NVE-notat, og i veileder om USLA-ordningen Vedtak 10-12-2004: Utilsiktet utkobling av sluttbrukere Feil i skillebryter og ikke optimal reléplan medførte uhensiktsmessig lang avbruddstid incentiver til å ha optimal reléplan
Vedtak hjemlet i leveringskvalitets forskriften 2A-5 - I Vedtak 7.7.2006: Berøring og kortslutning i kraftstasjon (tredjepart) Nærmeste konsesjonær til kraftstasjonen (regionalnettseier) er AK som følge av hendelser i kraftstasjone. Konsesjonær med berørte sluttbrukere (D-nett) blir AK for følgefeil i D-nettet. Vedtak 2.5.2007: Innkobling mot arbeidsjord i kraftstasjon (tredjepart) Følgefeil (feilmonterte vern) fører til separatområde, høy frekvens og utfall Eier av følgefeil er AK for tidsdrommet med separatområde Konsesjonæren nærmest kraftstasjonen er AK for den øvrige feilrettingstiden Vedtak 2.11.2007: Bryterhavari i produksjonsanlegg (tredjepart) Nærmeste konsesjonær er AK Utløser diskusjon om omdefinering av produksjonsrelatert anlegg til nettanlegg. Vedtak 16.3.2009: Driftsforstyrrelser i Østnettet (I) Trefall og jordslutning i 132 kv-nett. Medførte ikke avbrudd, men førte til fasebrudd og uønsket utløsning av transf.st. Utfall av sluttbrukere i feilsøkingsperioden. Delt AK i ulike tidsfaser Vedtak 16.4.2010: Første vedtak 3.4.2009. Ble påklaget og endret Induserte jordstrømmer i en 132 kv-linje med arbeidsjord pga last i en parallell 300 kv-linje Utfall av transf.st og koblingsst pga høye nullpunktsspennninger Fordeling av AK etter gitte kriterier
Vedtak hjemlet i leveringskvalitets forskriften 2A-5 - II Vedtak 15.4.2010: Kabelskade fra geværprosjektil Tredjepartspåvrikning og feil i eget anlegg (batteribank for vern) for en D- nettkonsesjonær som blir AK Vedtak 18.7.2011: Driftsforstyrrelser i Østnettet (II) Vernfeil i sentralnettet førte til utilsiktet utløsning etter fasebrudd. Statnett er AK. Mange berørte konsesjonærer. Forlenget gjenoppretting pga. manglede info om pågående arbeider. Vedtak 2.7.2012 Uforsinket feilklarering Lynnedslag, kortslutning og jordslutning i 300 kv-linje (R-nett) Prinsipp om uforsinket feilklarering medførte utfall av ytterligere 300 kv-linje (Snett) R-nettseier blir AK. Evnt. misnøye om gjeldende reléplan må tas opp med systemansvarlig utenom KILE-saken. Vedtak 17.9.2012: Driftsforstyrrelser i Lofotringen Påklaget til OED, ikke ferdigbehandlet
Vedtak hjemlet i leveringskvalitets forskriften 2A-5 - III Vedtak 2.7.2012: Feil i kraftverk (tredjepart) Påklaget til OED, ikke ferdigbehandlet Vedtak 18.12.2012: Saltensaken Systemansvarlig koblet ut komponent på grunn av overlast. 10 berørte konsesjonærer, alle AK for egne sluttbrukere Presiseringer av hvorfor systemansvarlig er å anse som tredjepart. Eget brev til systemansvarlig med vedtak om brudd på fos 5 og 7. Vedtak 10.6.2013: Orkanen Dagmar Påklaget til OED, ikke ferdigbehandlet Vedtak xx.12.2013: Utfall Øst-Finnmark Vedtak på vei i disse dager..
SPØRSMÅL?
Takk for oppmerksomheten! Foto: Hege Sveaas Fadum