Miljøtilstanden i norske skoger

Like dokumenter
MILJØREGISTRERING I SKOG

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Skogforvaltning i Norge

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Skognæringa og miljøet

Sertifisering av skog

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Gammelskog - myldrende liv!

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG

Hva sier den nye rødlista?

Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Bestillingsfrist 8. desember.

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

S U R N A D A L. Ivar Syrstad Pådriver. 17 feb. Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Nemndsvedtak i sak 2018/12

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Prosjekt Ungskogpleie

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Forvaltning av skogens ressursar

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Norsk skogpolitikk 21

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter

Transkript:

Landbruks- og matdepartementet Miljøtilstanden i norske skoger Ivar Ekanger, Skogforum Honne, 1. november 2018 Torbjørn Tandberg Torbjørn Tandberg

Ressurs- og miljøtilstanden Skogressurser Treslagsfordeling Rødliste Gammelskog Nøkkelbiotoper Hva er kunnskap? 2

Skogressursene vokser I samme hundreårs periode er det avvirket over én milliard kubikkmeter

Rødlistearter og skog Skogen er den naturtypen i Norge som har flest arter også på rødlista (1122 av 2355) Vi kjenner til ca 44 000 arter i dag og det finnes trolig rundt 60 000 arter totalt i Norge 26 000 arter i skog. 7 000 vet vi ikke om ennå. 1 122 trua Andelen arter som rødlistes har ligget stabilt på om lag 20 % i alle de norske rødlistene. Trusler; arten er i tilbakegang, arten har svært liten populasjon eller leveområde igjen. Arter kan også være fåtallige fordi Norge er i randsonen av artens naturlige utbredelse 2015: 52 % funnet under ti ganger og 72 % har under en prosent av bestanden i Norge Vanskelig å vite om så sjeldne arter er i tilbakegang, er nyetablerte eller naturlig sjeldne. Norsk rødliste for arter 2015 viser at det har vært en reell nedgang i andel truete arter i skog. Dette skyldes blant annet mer kunnskap om artene, og en økning i mengden død ved 4

Hvordan er miljøtilstanden i skogen? Flere store trær Mer gammel skog Mer død ved Dette er bra for rødlisteartene 5

Den eldste skogen hvor og hvor mye? Landsskogtakseringen er den beste heldekkende statistiske kilden til status og utvikling av den eldste skogen i Norge. Skogbruksplanleggingen gir informasjon om hvor den eldste skogen befinner seg. MiS-livsmiljøet «gamle trær» viser hvor skogeierne tar hensyn (nøkkelbiotoper) til den eldste skogen ut over det som faller inn under vern.

Den eldste skogen hvor og hvor mye? 1 800 000 1 600 000 Utvikling av gammel skog - Areal i hektar 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 120-129 130-139 140-149 150-159 160 og eldre Totalt 400 000 200 000 0 1996 2002 2007 2012

1 000 ha Den eldste skogen hvor og hvor mye? Utvikling av gammelskog siden 1996 skogbruksarealer og verneområder Mørk linje - skogen som var gammel i 1996 minus avgang pluss ny gammelskog Røde linjer viser gjenværende av opprinnelig gammelskog I 1996 var det ca 360 000 hektar med gammelskog. I 2012 er det igjen ca 260 000 hektar av denne. Flere årsaker til at arealer faller ut av gammelskogdefinisjonen: Hogst (ca 63%), justert aldersfastsetting (ca 26%), skogskader (ca 3%), endret arealdisponering (ca 8%) 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Areal med gammelskog 1996 2002 2007 2012 Gammelskog gjenværende Gammelskog økning Gammelskog i verneareal

Status og framdrift for MiS-kartlegging, daa 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Under arbeid Avsluttet 20 000 000 10 000 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2017

MiS-registreringer - omfang 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Livsmiljø areal (dekar) Totalt ca 1,3 mill 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel utvalgt gj.snitt ca 80% Registrerte livsmiljø Utvalgt til nøkkelbiotoper

Utfordringer framover på miljøområdet Kampen om kunnskapen? Følelsene? MiS kunnskapsbasert, dokumenterbart i motsetning til mye annet Rødlista viktig verktøy, viktig å ha kunnskap om Naturbase viktig at opprydding videreføres og forsterkes 11

Skogeierens miljøinnsats Skogeiendommens miljøkvaliteter er resultatet av naturgrunnlaget og drifta på eiendommen Lokalkunnskap er verdifull Skogbruksplan med miljøregistreringer gir god og etterprøvbar informasjon Godt grunnlag for skogeiers beslutninger om drift og hensyn og arealbruk Skogbruket og skogeierne kan mye om skogmiljøet og har mange å rådføre rådføre seg med Frihet under ansvar 12

Sollys Oksygen Karbondioksid Vann Sukker (cellulose)

Ekspertise Kunnskap - Dokumentasjon Antakelser/skjønn Observasjoner/Registreringer/Kart Ekspertvurderinger hva er en ekspert Kunnskapsbasert, etterprøvbart, dokumentert, objektivt, nøytralt Viktig å forstå den informasjonen man får og hvordan den kan brukes 14

Takk for oppmerksomheten 15