Fordøyelse Fordøyelseskanalen (kap. 17) Munnhule Spiserør Mage Tarm Kjertler/tilknyttede organer (kap. 14 og 15) Spyttkjertler Lever (galle) Bukspyttkjertel Generell oppbygging Mucosa Epitel (oftest enlaget søyle) Lamina propria (støttelag) Muscularis mucosa (tynt muskellag) Absorbsjon og sekresjon Submucosa Løst bindevev Støtter mucosa. Blodårer, lymfeårer og nerver Muscularis propria Glatt muskulatur, lengde og ringlag Peristaltiske bevegleser Adventitia (Serosa) Løst bindevev Fire typer mucosa Beskyttende Munnhule, svelg, spiserør, anal kanal Sekreterende Kun i mage Tettpakkende, dype, røraktige kjertler Absorberende Tynntarm Fingeraktige utløpere Korte kjertler Absorberende/Beskyttende Tykktarm Tettpakkede rette tubulære kjertler Oespohagus - Spiserøret Lumen Meget foldet Mucosa Flerlaget plateepitel (E) Submucosa Kjertler, prod slim til smøring (G) Muscularis Øverste 1/3-del er tverrstripet (Sk)
Magen - ventriculus En sphincter (lukkemuskel) i hver ende Inn i magen som boli, ut som chyme Mekanisk bearbeiding Kraftig mucularis; tre lag (lengde, ring + skrått lag) Kjemisk nebrytning Kjertler prod HCL og pepsin Absorbsjon (lite) Vann, alkohol medisiner Figur 14.31 (s 273) Kjertler i magesekken Celletyper i mucosa Mukøse overflateceller Dekker luminale overflaten og kler magegropene Cytoplasma inneholder mucigene granula Sekreterer beskyttende bikarbonationer direkte ned i dypere lag Parietalceller Langs hele kjertelen, men flest ved isthmus Store, runde celler med sentralt plassert kjerne Produserer hovedsakelig magesyre Mukøse krageceller Inneklemt mellom parietalceller i kragen og basis av kjertlene Store granula Produserer mucus Celletyper i mucosa Hovedceller(Petptiske eller zymogeniske celler) I bunn av kjertlene Mørke (tette) kjerner, basalt plassert. Basofile granula i cytoplasma Produserer pepsin Neuroendocrine celler I bunn av kjertlene Produserer serotonin og andre hormoner Stam celler I kragen Udifferensierte celler; erstatter alle andre epitelceller
Kjertler i magesekken Mage - kjertelstruktur F=gastric pit/grop M=mukøs celle C=chief (hoved )celle P=parietal celle L=lamina propria MM=muscularis mucosa SM=submucosa BM=basalmembran Mage mucosa (fra body) Magens deler- forskjeller på mucosa Cardia Lite område Mest mucusproduserende kjertler rundt den osespohagalegastriske sphincter Fundus og Body Største delen av magen Kjertler som produserer mest magesyre Pylorus Nær pylorus sphincteren G-celler produserer mucus og hormonet gastrin. Cellene er spredd rundt i mucosa. Gastrin fremmer sekresjon av pepsin og syre fra kjertlene i fundus og body, og øker magens bevegelighet
Fordøyelse og absorbsjon Forskjell mage/tarm Luminal nedbrytning Chyme blandes med bukspytt (enzymer) Membran nedbytning Involverer enzymer som finnes i epitelceller Proteinnedbrytning Denaturert av magesyre Fragmentert av pepsin Spaltet til aminosyrer av bla. trypsin og chymotrypsin Karbohydratnedbrytning Brytes ned til glukose av buksytt-amylase Peptidnedbrytning Triglyserider spaltes til monoglyserider av bukspytt-lipase Tynntarm Intestinum tenue Delt inn i: Duodedum (tolvfingertarm), Jejunum og Ileum En enorm indre overflate grunnet Ekstrem lengde (4-6 meter hos menneske) Mucosa og submucosa er sterkt foldet Mucosa har: Utvekster som kalles villi med mikrovilli Groper/kjertler som kalles Lieberkünske krypter Absorbsjon av næringsstoffer skjer via søyleepitellaget som kalles enterocytter Innholder ca. 200 Peyers patch Lymfevev i lamina propria Tynntarmen (4-6 m) Plicae circulares/valves of Kerkrings (PC) Villi (V) - mucosautposninger Lieberkühnske krypter (C) Microvilli (Mv)- utposning av epitélet Enterocytter (E) - epitélceller i tarm Lymfoid vev/ Peyer s patches (PP) Duodenum Jejunum Ileum Villi og plicae circulares Villi og krypter Duodenum Villi (V) Krypt (C) Laminapropria (L) Goblet celler (G) Paneth celler (P) Endokrin celle (E) Plicae circulares bare i jejunum og ileum Ileum
Mikrovilli Celletyper på villi og krypter Enterocytter Vanligst Høye søyleceller med mikrovilli (børstesøm ) Absorberende celler Begerceller (Gobletceller) Spredd mellom enterocytter Produserer mucin som smører og beskytter Panethceller I bunn av krypter Tydelige apikale granula Forsvarsfunksjon Neuroendokrineceller Stamceller Intraepitele lymfocytter Duodenum Villus og Lierberkühnsk krypt PAS/haematoxylin (H & E) Brünnerske kjertler (G) alkalint slim, lysozymer, epidermisk vekstfaktor Villi lengst i duodenum, blir kortere mot ileum Lymphoid vev lite utbredt i duodenum, mer i ileum Goblet-celler øker i antall bakover Plicae circulares bare i jejunum og ileum Villus Enterocytt Begercelle Lierberkühnsk krypt Panethcelle Endokrin celle Tolvfingertarm-Duodenum Jejunum og ileum - Peyer s patches Grupper av lymfoide follikler i mucosa og submucosa Øker mot terminal ende av tynntarmen, mest i ileum Mucosa spesialisert i antigenopptak Peyer s patch
Tykktarm Intestinum crassum Colon Colon Reabsorbsjon av vann fra faeces Transport til rectum Cecumblindtarmen Appendixblindtarms - vedhenget Lymfoid vev Ringlag Lengdelag- tre bånd: tenia coli Absorberende celler Begerceller Muscularis mucosa Figur 14.31 (s 273) Arbeidsoppgaver Spiserør Mage Tynntarm Tykktarm Bestem hvilke avsnitt av mage og tarm som er på preparatene