Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge Øyvind Omholt Alver SIRUS rapport nr. 4/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2004
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1. januar 2001 som en sammenslåing av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjonen og biblioteket i Rusmiddeldirektoratet. SIRUS har som formål å utføre og formidle forskning og dokumentasjon omkring rusmiddelspørsmål, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Instituttet er også kontaktpunkt for Det europeiske narkotikaovervåkningssenteret i Lisboa, EMCDDA. Copyright SIRUS Oslo 2004 ISBN 82-7171-262-4 ISSN 1502-8178 SIRUS P.b. 565 Sentrum 0105 Oslo Besøksadresse: Øvre Slottsgate 2B Telefon: 22 34 04 00 Fax: 22 34 04 01 E-post: sirus@sirus.no Nettadresse: http://www.sirus.no Trykt hos Wittusen&Jensen a.s.
Forord Våren 2004 leverte jeg en hovedoppgave ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo med samme problemstilling som i denne rapporten. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ønsket at hovedoppgaven skulle bearbeides noe og gis ut som en rapport i instituttets serie. Dette er resultatet av det endelige arbeidet. I tillegg til at det meste av teksten er omarbeidet og analysene forbedret, har datamaterialet blitt oppdatert med noen nye observasjoner. Jeg vil takke Øyvind Horverak, Ole-Jørgen Skog og Ellen J. Amundsen for å ha bidratt med mange og viktige innspill under arbeidsprosessen. Knut Brofoss skal ha takk for bidrag om avgifts- og omsetningsreglene for alkohol. Erik Biørn var veileder for hovedoppgaven, og flere av hans bidrag til den er beholdt eller videreført i denne rapporten. Til slutt vil jeg takke alle de som har fremskaffet datamateriale som inngår i analysen og som har bidratt til å dokumentere datamaterialet, deriblant Statistisk sentralbyrå (SSB), AS Vinmonopolet, Bryggeri- og mineralvannforeningen (BROM), Norsk Resirk AS, Hakongruppen (nå ICA Norge AS), Statens forurensningstilsyn (SFT), Toll- og avgiftsdirektoratet, Finansdepartementet og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Oslo, desember 2004 Øyvind Omholt Alver
Innhold Sammendrag... 7 1 Innledning... 9 2 Problemstilling... 11 2.1 Etterspørselen etter en vare... 11 2.2 Målet med analysen... 12 2.3 Tidligere analyser på feltet... 13 3 Etterspørsel etter alkohol... 17 3.1 Pris i Norge... 17 3.2 Kvalitet... 17 3.3 Tilgjengelighet i Norge... 17 3.4 Pris og tilgjengelighet i andre markeder... 18 3.5 Konsumentenes inntekt... 20 3.6 Sesong, ferier og høytider... 20 3.7 Endringer i drikkekulturen... 21 3.8 Konkurrerende produkter... 21 4 Datamaterialet... 23 4.1 Omsetning... 23 4.1.1 Salg av øl... 24 4.1.2 Salg av brennevin... 26 4.1.3 Salg av sterkvin... 27 4.1.4 Salg av rødvin... 27 4.1.5 Salg av hvitvin... 27 4.2 Priser... 29 4.2.1 Pris på øl... 29 4.2.2 Pris på brennevin... 30 4.2.3 Pris på sterkvin... 30 4.2.4 Pris på rødvin... 30 4.2.5 Pris på hvitvin... 31 4.2.6 Prisutviklingen... 31 4.3 Inntekt... 32 4.4 Befolkning... 33 4.5 Perioder og sesong... 33
4.6 Metanolsaken... 34 5 Modellen... 35 6 Hovedresultater... 37 6.1 Pris- og utgiftselastisiteter... 37 6.2 Tolkning av resultatene... 37 6.3 Resultater for de ulike seriene... 39 6.4 Prispolitikk... 42 6.5 Metanolsaken... 43 6.6 Påsken... 43 6.7 Krysspriselastisiteter... 44 7 Avslutning... 45 English summary... 47 Appendiks... 49 A.1 Modellvalg... 49 A.2 Utfyllende resultater fra analysen... 49 A.3 Avgiftsreglene for alkohol i Norge... 55 A.4 Vinmonopolet i Norge... 57 A.5 Deskriptiv statistikk for variablene... 58 Referanser... 61
Sammendrag Målet med arbeidet som presenteres i denne rapporten, har vært å gi oppdaterte estimater på pris- og inntektselastisiteter for alkohol i Norge. Det har vært lagt mye arbeid i datainnsamling og -bearbeiding for å gi pålitelige resultater. Datamaterialet består av månedlige oppgaver for omsetning av og pris på alkohol solgt i butikk/ Vinmonopol i tidsrommet 1996 til 2004. Dette innebærer at alkohol solgt ved skjenkesteder er søkt fjernet fra datamaterialet. Datamaterialet omfatter kun registrert omsetning av alkohol, slik at konsum av alkohol fra hjemmeproduksjon, grensehandel, taxfrihandel og smugling ikke er inkludert. Prisvariablene er påvirket av at prisene ved Vinmonopolet justeres fire ganger i året og stort sett årlige avgiftsøkninger ved nyttår. For inntekt er det brukt data over samlet konsumutgift i husholdningene, som en tilnærming, ettersom det er vanskelig å finne gode inntektsdata. Kvartalsdata over inntekt er omgjort til månedsdata. I stedet for inntektselastisiteter vil de i denne rapporten kalles utgiftselastisiteter. Modellen som er analysert forklarer månedlige endringer i salg av alkoholholdig drikkevare med endring i realpris på alkoholvaren og endring i samlet konsumutgift i husholdningene, kontrollert for effekt av påskesalget og metanolsaken (kun for serien med brennevin). Det er tatt den naturlige logaritmen av alle de kontinuerlige variablene i regresjonsmodellen, og alle variablene er differensierte. Differensieringen skal fjerne statistiske trender i datamaterialet. Analysen er blitt utført med en såkalt ARIMA-regresjon, med en modell valgt på bakgrunn av formelle kriterier. ARIMA-modelleringen tar hensyn til sesongsvingninger og det statistiske problemet som gjerne oppstår i tidsseriedata fordi observasjoner i ulike måneder henger nært sammen. Resultatene fra en litt annen modellvariant er vedlagt i appendiks for å vise modellvalgets betydning for resultatene. Begge modellene er statiske lineære enkeltlikningsmodeller. Resultatene forteller hvor mye den registrerte detaljomsetningen av ulike alkoholtyper påvirkes av endringer i realpriser og samlet realkonsum/ realinntekt. Hovedresultatene viser priselastisiteter på -0,65 for brennevin, -0,54 for sterkvin og -0,68 for øl klasse D (vanlig pilsnerøl). Priselastisiteten som er beregnet eksempelvis for brennevin, innebærer at ved en 10 prosent økning i prisen faller omsetningen etter brennevin med 7
omtrent 6,5 prosent. Motsatt vil en 10 prosents nedgang i prisen føre til en økning i omsetningen på omtrent 6,5 prosent. For rødvin og hvitvin har vi ikke fått statistisk signifikante priselastisiteter. Det betyr ikke nødvendigvis at forbruket av svakvin er upåvirket av prisen. I den perioden som er dekket av denne undersøkelsen, har det skjedd en betydelig endring i den norske befolkningens drikkemønster. Folk drikker stadig mer svakvin. Denne endringen i drikkemønsteret har gjort det vanskelig å identifisere de rene priseffektene. I tillegg har prisendringene i perioden vært relativt små, noe som gjør det ytterligere vanskelig å identifisere en effekt av pris på omsetningen. Utgiftselastisiteten er beregnet til 1,81 for brennevin, 1,44 for sterkvin, 1,50 for rødvin og 0,90 for øl. Utgiftselastisiteten for hvitvin er estimert til 1,02, men er ikke signifikant på 5 prosent nivå. Det er ikke funnet statistisk signifikante krysspriselastisiteter. En krysspriselastisitet angir hvor mye omsetningen av en alkoholsort påvirkes av endringer i prisen på en annen alkoholsort. Den beregnede utgiftselastisiteten for eksempel for brennevin, innebærer at ved en 10 prosents økning i samlet konsumutgift i husholdningene øker omsetningen av brennevin med omtrent 18,1 prosent. Motsatt vil en nedgang i samlet konsumutgift på 10 prosent føre til en nedgang i omsetningen på omtrent 18,1 prosent. Modellen som er anvendt i analysen inkluderer også to kontroll- eller dummyvariable, én som skal kontrollere for metanolsaken i serien for brennevin og én som skal fange opp uregelmessige månedlige salgssvingninger knyttet til påskehandelen. Resultatene tyder på at metanolsaken har gitt en økning i omsetningen av brennevin over disk ved Vinmonopolet på 5 prosent for hele perioden fra og med oktober 2002 til og med mars 2004. Resultatet av den andre variabelen viser at det salget som flyttes mellom månedene mars og april fra år til år, avhengig av tidspunktet for påsken, utgjør 6 prosent for øl og 10-12 prosent for vin, sterkvin og brennevin (i prosent av disse månedenes salg). 8
1 Innledning Alkoholpolitikken i Norge er et tema som stadig kommer tilbake i den offentlige debatten. Avgiftene på alkohol er et tema som skaper mye debatt både blant politikere og i media. Avgifter er den faktoren som i størst grad påvirker prisnivået på alkohol i Norge. Før vi beregner hvilken effekt endringer i alkoholpriser og inntekt vil ha på alkoholomsetningen, kan det derfor være nyttig å sette avgiftspolitikken inn i en større sammenheng. Vi skal kort se på den offisielle alkoholpolitikkens syn på avgiftene. Regjeringen Bondevik la i 2002 frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Den slår fast at regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. De strategiske mål for alkoholpolitikken er å: "Redusere totalforbruket av alkohol, endre skadelige drikkemønstre, redusere ulovlig omsetning av alkohol, heve debutalderen for alkohol, øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid" (Sosialdepartementet, 2002, s. 13). Avgifter er, sammen med regulering og kontroll av bruk, oppgitt som sentrale forebyggingstiltak. Det er ikke oppgitt noen konkrete mål for påvirkning av totalomsetningen, og det er derfor uklart hvorvidt målsetningen lar seg evaluere. Regjeringen sier videre i handlingsplanen: "Grunnet nødvendige avgiftsjusteringer, økte tollkvoter i EU samt økt antall salgs- og serveringssteder her til lands, er det grunn til å tro at totalforbruket av alkohol vil øke i Norge de nærmeste årene. Det er derfor ambisiøst å ha en målsetning som tar sikte på en reduksjon av totalforbruket. Tiltakene som iverksettes vil likevel medvirke til en lavere økning enn dersom ingen innsats ble satt inn for å påvirke totalforbruket. Målsetningen om å redusere totalforbruket må derfor betraktes i et langsiktig perspektiv." Som aktuelle tiltak for å påvirke totalforbruket står det nevnt: "Opprettholde alkoholavgifter som et alkoholpolitisk virkemiddel, opprettholde vinmonopolordningen, et effektivt bevillingssystem for alkohol, effektiv håndheving av reklameforbud, mer målrettet informasjon og opplysning om alkoholens skadevirkninger, og holdningsskapende arbeid om behovet for en aktiv alkoholpolitikk som regulerer tilgjengelighet og pris" (Sosialdepartementet, 2002, s. 20). 9
Regjeringens handlingsplan bekrefter i stor grad en politisk utvikling som blant andre Horverak, Nordlund og Rossow har beskrevet. De mener at et ytre og indre press har ført til lavere priser og lettere tilgjengelighet til alkohol, og at disse virkemidlene ikke vil kunne være like sentrale som før. Ulike former for "forebygging" ser ut til å ta over for pris- og tilgjengelighetsinstrumentet, som tidligere var de viktigste instrumentene i en politikk med sikte på å forebygge alkoholskader (Horverak, Nordlund & Rossow, 2001, s. 41). En viktig del av presset mot alkoholavgiftene skyldes grensehandel. Et offentlig utvalg har sett på virkningene på statens inntekter av å endre avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Utvalget beskriver fastleggingen av avgiftsnivået som en avveining mellom samfunnets gevinst i form av skatteinntekter og positive helseeffekter, mot tap som følge av at personer reiser over grensen for å handle og involverer seg i illegal virksomhet som smugling og hjemmebrenning (NOU, 2003:17, s. 18). Uansett om man velger å øke eller senke avgiftsnivået på alkohol i fremtiden, vil det være nyttig å vite hvilken effekt det vil ha på etterspørselen. Denne rapporten inneholder beregninger som gir kunnskap om prisens virkning på den registrerte etterspørselen etter alkohol. 10
2 Problemstilling 2.1 Etterspørselen etter en vare Ifølge økonomisk teori avhenger etterspørselen etter en vare eller tjeneste (E v i etterspørselsfunksjonen under) av prisen på varen eller tjenesten (p v ), prisen på andre varer og tjenester (p a ), individets samlede budsjett (b), tilgjengeligheten til varen (t), markedsføringen av varen (m) og en rekke andre forhold (a). Etterspørselsfunksjonen (1) definerer etterspørselen som en funksjon av disse faktorene, men sier ikke noe om på hvilken måte etterspørselen avhenger av de ulike faktorer (1) E ( ) = f p,p,b,t,m,a v v a Det kan være ønskelig å beregne hvor mye forbruket av en vare eller tjeneste avhenger av hver enkelt av disse faktorene. Dersom en har slike beregninger, kan det tegnes ulike etterspørselskurver for varen for hver av faktorene. Det er gjort for pris i figur 1. Figur 1. Et eksempel på en etterspørselskurve hvor etterspørselen etter en vare avhenger av prisen Pris vare i kroner (p v ) Etterspørsel vare i liter solgt vare (E v ) 11
For ethvert punkt på kurven angir helningen hvordan etterspørselen reagerer på prisendringer. I stedet for å oppgi helningen på kurven, kan forholdet mellom pris og etterspørsel uttrykkes som en elastisitet. Elastisiteten forteller hvor mange prosent etterspørselen av en vare endres som følge av 1 prosent endring i prisen. For de fleste varer og tjenester vil priselastisiteten være et negativt tall mellom 0 og -1,5. En priselastisitet på -0,7 forteller at 1 prosents økning i prisen gir en reduksjon i etterspørselen etter varen på 0,7 prosent. Dersom priselastisiteten er null, betyr det at etterspørselen etter vedkommende vare ikke avhenger av prisen. Positive priselastisiteter er meget sjeldne og innebærer at økt pris gir økt etterspørsel. Dette kan imidlertid være tilfelle med noen få høystatusgoder hvor en prisnedgang senker godets status slik at etterspørselen går ned. Det kan også være tilfelle for noen ekstremt viktige nødvendighetsvarer (Giffen case). På samme måte som det her er beskrevet hvordan en kan komme fram til en priselastisitet, kan en beregne inntektselastisiteter for å fastslå hvor mye etterspørselen etter en vare avhenger av individets disponible inntekt. For de fleste varer og tjenester er inntektselastisiteten positiv, og angir at økt inntekt gir økt etterspørsel etter en vare. Dersom inntektselastisiteten er større enn 1, kalles varen et luksusgode. Eksempler på slike varer kan være visse typer feriereiser (Rødseth, 1997, s. 77). Pris- eller inntektselastisiteter beregnes i denne rapporten på bakgrunn av tidsseriedata, altså oppgaver over salg og priser for et gitt tidsrom. 2.2 Målet med analysen Målet med denne rapporten har vært å beregne oppdaterte og forbedrede priselastisiteter for alkoholdrikker. Resultatene er kontrollert for inntektsendringer, sesongvariasjoner og virkninger av den såkalte metanolsaken. For å sikre de best mulige estimatene har datainnsamlingen og dokumentasjon av datamaterialet blitt prioritert høyt. Jeg har bare sett på salget over disk, nærmere bestemt øl som selges via dagligvarebutikker og Vinmonopolets salg av vin og brennevin. Grunnen til at det er ønskelig å beregne slike elastisiteter er at elastisitetene kan forandre seg over tid dersom forbrukerne forandrer adferd. Det er flere forhold som antyder at forbrukerne kan ha endret adferd, som også kan påvirke pris- og inntektselastisitetene. Forbrukernes inntekt har steget mye, avgiftene på alkoholholdige drikkevarer har endret seg, 12
tilgjengeligheten til alkohol har økt og forbruket har steget. Alle disse faktorene gir grunn til å gjøre en slik beregning på nytt. Holder og Edwards viser til en undersøkelse fra Finland som har beregnet endringen i priselastisitet fra 1955 til 1980, og funnet synkende elastisitet. De beskriver dette som et eksempel på at alkohol har blitt en mer dagligdags vare og at priselastisiteten har en tendens til å falle med stigende inntekt og levestandard i samfunnet (Holder & Edwards, 1995). 2.3 Tidligere analyser på feltet Internasjonalt finnes det svært mange elastisitetsstudier gjort på alkoholholdige drikkevarer, til dels med ulike datatyper og metoder. Det er imidlertid mest interessant å sammenlikne resultatene med tidligere undersøkelser gjort for Norge, fordi elastisitetene avhenger mye av drikkekultur og økonomiske forhold i landet. NOU (2003:4, s. 217) nevner kun to undersøkelser, Horverak (1977) og Strand (1993). NOU (2003:17, s. 55) nevner i tillegg ECON (1998) og Larsen, Wold og Aasness (1997). De tre første er alle undersøkelser av pris- og inntektselastisiteter gjort på tidsseriedata, mens Larsen, Wold og Aasness' undersøkelse, som er gjort på bakgrunn av paneldata fra forbruksundersøkelsen for 1989-1991, bare har beregnet inntektselastisiteter. Horverak (1977) gjennomførte en studie av pris og inntektselastisiteter for alkohol solgt i butikk både på tomånedersdata og årsdata for perioden 1960-1974. Resultatene som her er gjengitt er basert på omtrent samme modell som den Horverak benyttet. Strand gjorde en undersøkelse i 1993 på vin og brennevin for perioden 1974-1991 både på tertial og årsdata. Resultatene fra hennes undersøkelse spriker en del ettersom hun benyttet to modeller med ulik teoretisk tilnærming i sin analyse. Det fremgår av tabellen at inntektselastisitetene i hennes studie dels har uventet fortegn, dels spriker mye i forhold til de andre oppførte undersøkelsene. Hun fant også at ikke alle inntektselastisitetene var signifikante (Strand, 1993, s. 74). ECON's undersøkelse fra 1998 var basert på årsdata for perioden 1970-1996. De kom fram til en priselastisitet på brennevin som var mye lavere enn i de andre undersøkelsene. De fraviker senere dette resultatet på -0,6 og bruker verdien -1,0 i de videre estimatene (ECON, 1998, s. 32). Det fremgår ikke av ECONs rapport på hvilket nivå resultatene er signifikante, og estimatenes standardfeil er ikke oppgitt. 13
Horverak skilte i sin undersøkelse mellom svakvin og sterkvin, noe ingen av de andre undersøkelsene gjorde på tross av at det er to varer som i lang tid hadde ulikt avgiftsnivå. Horveraks undersøkelse er også den eneste som bare inkluderer disksalget av alkohol. Både ECONs og Strands undersøkelsene er basert på oppgaver over totalt innenlandsk salg. Dette kritiseres i NOU (NOU, 2003:17, s. 52), hvor det påpekes at salg i butikk og på serveringssted er to forskjellige markeder med ulik priselastisitet. Larsen, Wold og Aasness kom fram til at estimatene på inntektselastisitetene var svært ulike for ulike brennevinstyper. Dette vil ha betydning for tolkningen av de mer aggregerte elastisitetene (Larsen, Wold & Aasness, 1997). Tabell 1. Priselastisiteter for øl, vin og brennevin fra undersøkelser i Norge Undersøkelse Data Priselastisiteter (periode) Øl Svakvin 1 Sterkvin Br.vin Horverak 2 mnd - -0,7-1,5-1,2 (1960-1974) År - -1,2-1,2 Strand Tertial - -1,3-0,9 (1974-1991) År - -0,3-1,2 ECON År -0,3-1,1-0,6 (1970-1996) Kilder: NOU (2003:17, s. 52 og 55), Horverak (1977, s. 24), Strand (1993, s. 74) og ECON (1998, s. 31 og 37). Merknad: 1 Hos Strand og ECON både svakvin og sterkvin. 14
Tabell 2. Inntektselastisiteter for øl, vin og brennevin fra undersøkelser i Norge Undersøkelse Data Inntektselastisiteter (periode) Øl Svakvin 1 Sterkvin Br.vin Horverak 2-mnd - 3,2 1,5 0,7 (1960-1974) Års- - 3,0 0,6 0,7 Strand Tertial - 0,8-0,3 (1974-1991) Års- - 0,6-0,1 ECON Års- 0,5 1,4 2,6 (1970-1996) Larsen et al. Panel 1,0 2,7 2 2,0 2,5 3 (1989-1991) Kilder: NOU (2003:17, s. 52 og 55), Horverak (1977, s. 24), Larsen, Wold og Aasness (1997, s. 54), Strand (1993, s. 74) og ECON (1998, s. 31 og 37). Merknader: 1 Hos Strand og ECON både svakvin og sterkvin. 2 Gjelder rødvin. Inntektselastisiteten for hvitvin var på 3,4. 3 Vin og brennevin samlet. Svært ulike elastisiteter er beregnet for ulike typer brennevin som for eksempel 1.0 (akevitt) og 2,3 (konjakk) (Larsen, Wold & Aasness, 1997, s. 54). Internasjonalt er det gjort svært mange undersøkelser over priselastisiteter og sammenheng mellom pris og alkoholskader. Her presenteres bare noen av de mest sentrale oversiktene som kan gi et innblikk i litteraturen. For en oversikt over resultater internasjonalt, med tabeller over priselastisiteter, fram til tidlig 90-tall, se Holder og Edwards (1995) og Edwards, Andersen, Babor et al. (1994). Mer oppdaterte oversikter over ulike undersøkelser som ser på sammenhengen mellom pris og konsum og negative effekter av alkoholkonsum kan finnes i Chaloupka, Grossman og Saffer (2002) og Babor, Caetano, Casswell et al. (2003). En nyere undersøkelse ser på priselastisitet for konsumenter generelt og for høykonsumenter, moderate konsumenter og lavkonsumenter mer spesifikt (Manning, Blumberg & Moulton, 1995). Mäkelä, Rossow og Tryggvesson (2002) har en god oversikt over de siste 50 års nordiske studier av priselastisiteter på alkohol. 15
16
3 Etterspørsel etter alkohol Faktisk forbruk av alkoholholdige drikkevarer avhenger som nevnt av en rekke forhold. De forhold som ofte inkluderes er pris i Norge, kvalitet, tilgjengelighet i Norge, pris og tilgjengelighet for varen i andre markeder, konsumentenes inntekt, sesong, ferier og høytider, tidligere forbruk og endringer i drikkekulturen (NOU, 2003:17, s. 49). Disse faktorene skal i det følgende drøftes enkeltvis i lys av tilgjengelige data, for å komme fram til en modell som kan anvendes i analysen. 3.1 Pris i Norge Det er hevet over tvil at prisen på de aller fleste varer og tjenester påvirker etterspørselen. En prisendring kan ha vidt forskjellige effekter på etterspørselen etter ulike varer. Prisen på de ulike alkoholdrikker skal inngå i modellene. I vårt tilfelle benytter vi salgsprisen på øl i dagligvarebutikker og Vinmonopolets priser på vin og brennevin. 3.2 Kvalitet Kvalitet kan være faktorer som alkoholprosent, årgang, lagringsdyktighet og mer subjektive faktorer relatert til smaken på produktet. Slike faktorer vil det ikke bli tatt hensyn til i analysen, ettersom det er faktorer som det er vanskelig å kvantifisere. Denne typen faktorer er også mindre viktige når en ser på aggregerte data og ikke på data for enkelte vinmerker eller liknende. 3.3 Tilgjengelighet i Norge Tilgjengelighet blir sammen med avgiftslegging regnet som et av de forhold som har god dokumentert effekt på faktisk forbruk av alkohol (Babor, Caetano, Casswell et al., 2003, s. 264). Tilgjengelighet omfatter blant annet aldersgrenser for kjøp av alkoholholdige drikkevarer, forbud mot omsetning av vin og brennevin i annet enn vinmonopolutsalgene, begrenset antall vinmonopolutsalg, vinmonopolutsalgenes åpningstider, vinmonopolutsalgenes utforming som disksalg versus selvbetjening, krav om serveringsløyve for skjenkesteder, forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer sterkere enn lettøl, osv. Det er umulig å inkludere tilgjengelighet i sin helhet som en eller flere kontrollvariabler, både fordi mange av forholdene er vanskelig å kvantifisere og fordi det ikke finnes tilgjengelige data for alle disse faktorene. 17
Det kunne allikevel ha vært ønskelig å kontrollere for tilgjengelighet ettersom det har skjedd store endringer i tilgjengeligheten til alkohol i de senere årene. For det første har det vært en kraftig økning i antall skjenkesteder i mange kommuner. For det andre har internasjonaliseringen av media gjort at norske forbrukere nå er mer utsatt for alkoholreklame enn for bare noen få år siden. For det tredje har det skjedd en rekke endringer ved Vinmonopolet. Vinmonopolet har utvidet åpningstidene for butikkene og det har samtidig vært en sterk økning i antall butikker. I tillegg har mange vinmonopolutsalg blitt selvbetjente, noe som gjør at det blir lettere å foreta spontane innkjøp enn tilfellet er ved disksalg (Skog, 2000; Horverak, 2002, s. 7). For det fjerde har det vært en stor økning i redaksjonelt stoff om alkohol og vin spesielt, i mange medier. Omtale i slike artikler eller reportasjer fungerer som markedsføring for produktene. Det finnes data både over økningen i antall vinmonopolutsalg og antall selvbetjente utsalg. Det er likevel svært vanskelig å lage en god variabel for tilgjengelighet. Hvor mye et nytt vinmonopolutsalg øker tilgjengeligheten vil for eksempel både avhenge av hvor mange mennesker som bor i nærheten, og hvor langt det er til andre utsalg. Ideelt sett skulle vi hatt en variabel som fanget opp alle nordmenns avstand til nærmeste vinmonopolutsalg. I mangel av et godt mål på endringer i tilgjengelighet, har jeg valgt ikke å ta med noen variabel for dette. 3.4 Pris og tilgjengelighet i andre markeder I tillegg til det innenlandske detaljmarkedet for alkohol, finnes det markeder for hjemmelaget og innsmuglet sprit, taxfrivarer og grensehandel. Ved en samlebetegnelse kalles disse markedene markedet for uregistrert alkohol. Etterspørselen i markedet for uregistrert alkohol kan fremstilles slik at den avhenger av prisen i eget marked samt prisen i markedet for registrert alkohol (NOU (2003:17, s. 50). Det samme gjelder etterspørselen i markedet for registrert alkohol. I den delen av markedet for uregistrert forbruk som er illegalt, vurderer konsumentene også sin etterspørsel etter om de finner det moralsk forsvarlig å handle i dette markedet. Tilgjengeligheten i det legale markedet er i dag så god at den antagelig ikke påvirker etterspørselen i markedet for uregistrert forbruk. Etterspørselen etter alkohol i det registrerte markedet kan skisseres som en fallende etterspørselskurve for pris i det registrerte markedet, når alt annet holdes konstant. Samtidig vil etterspørselen i det uregistrerte markedet kunne øke når prisen på registrert alkohol øker. Samlet gir dette en total etterspørselskurve som vil kunne skifte fra å falle til å stige når prisen i det registrerte markedet overstiger en viss grense, som vist i figur 18
2. Dette forutsetter at den uregistrerte andelen av etterspørselen er relativt stor, noe som ikke er tilfellet for øl, svakvin eller sterkvin. Men for brennevin, hvor det uregistrerte forbruket utgjør halvparten av det totale forbruket, kan det være slik at en kraftig økning i prisen bare vil redusere den innenlandske omsetningen, og ikke forbruket. Når prisen passerer et kritisk punkt, vil etterspørselen etter brennevin i det uregistrerte markedet kunne bli så stor at totalforbruket av brennevin vil øke. Det finnes imidlertid ingen empiriske studier som viser at prisen på brennevin i Norge har passert dette punktet. Det vil i analysen ikke bli tatt hensyn til tilgjengelighet og pris i alternative markeder. Prisene på alkohol i Sverige har vært forsøkt inkludert i en analyse som bygger på omtrent det samme datamaterialet, uten at det var mulig å få signifikante resultat (Alver, 2004, s. 73). Nordmenn reiser i større og større grad, og det ville være umulig å ta hensyn til tilgjengelighet og pris i alle alternative markeder hvor nordmenn har en viss tilgang på alkohol. Turistimporten av alkohol er estimert til bare å utgjøre 9 prosent av det totale alkoholforbruket i landet (NOU, 2003:17, s. 43). Prisene på hjemmeprodusert eller innsmuglet alkohol er ikke tilgjengelige, slik at det ikke er mulig å ta hensyn til hvordan de påvirker etterspørselen etter øl i dagligvarebutikker og vin og brennevin på Vinmonopolet. 19
Figur 2. Samlet etterspørsel etter alkohol Pris registrert etterspørsel Samlet etterspørsel Uregistrert etterspørsel Registrert etterspørsel Kilde: NOU (2003:17, s. 50). Kvantum 3.5 Konsumentenes inntekt Inntekt er selvfølgelig en viktig variabel for å forklare forbruk. Inntekt er et bredere begrep enn lønn, men det er vanskelig å finne lønns- og inntektsstatistikk av god kvalitet. Ikke minst er det vanskelig å finne data med flere observasjoner i året, slik vi trenger i denne studien. Jeg vil bruke oppgaver over det totale konsumet i husholdningene i Norge som en tilnærming til inntekt. Som en følge av at konsumutgift brukes som en tilnærming til inntekt, vil de beregnede elastisitetene kalles utgiftselastisiteter og ikke inntektselastisiteter. 3.6 Sesong, ferier og høytider Alkoholkonsumet varierer etter sesong. Historisk har drikkekulturen i Norge i stor grad vært slik at inntak av alkohol har foregått til fest og høytider med sosialt samvær. Store høytider, ferier og helger er fortsatt rammen for mye av alkoholkonsumet. Sesongvariasjonene er også ulike for de ulike gruppene av alkoholholdige drikkevarer. Hvitvin konsumeres mest om sommeren, rødvin mer spredt utover året, men mindre om 20
sommeren, brennevin mest rundt jul og påske osv. Analysen skal utføres med ARIMA-modeller for å prøve å fange opp sesongvariasjonene. I tillegg til rene sesongvariasjoner må det tas hensyn til at påsken fra år til år varierer mellom månedene mars og april. Siden vi benytter månedsdata, må det inkluderes en variabel som kan fange opp påskeeffekten, slik at sesongvariasjonene ikke blir forstyrret av tidspunktet for påsken. 3.7 Endringer i drikkekulturen Forbruket av alkohol vil være påvirket av endringer i drikkekulturen på samme måte som kulturelle endringer og moter påvirker etterspørselen etter andre varer og tjenester. Når slike endringer i forbruket over en periode går gradvis i retning av stigende eller fallende forbruk, kalles de for trender. I analysen vil de statistiske trendene bli forsøkt fjernet ved at variablene differensieres. Det vil da ikke være alkoholomsetningen for hver måned som skal forklares, men endringen i alkoholomsetningen fra en måned til den neste. 3.8 Konkurrerende produkter Ifølge økonomisk teori er pris og tilgjengelighet på konkurrerende produkter en viktig faktor for å forklare etterspørselen etter varer og tjenester. Prisen på togbilletter vil påvirke etterspørselen etter bussbilletter og omvendt. Det samme kan gjelde for alkohol, prisen på øl kan for eksempel påvirke etterspørselen etter brennevin. Men priskonkurransen kan også begrense seg til de enkelte varetyper, slik at prisen på et ølmerke bare har betydning for etterspørselen etter andre ølmerker, og ikke for etterspørselen etter brennevin. For å prøve å ta hensyn til hvordan ølprisen eventuelt påvirker etterspørselen etter brennevin, kunne en beregne såkalte krysspriselastisiteter. De angir prosentvis endring i etterspørselen etter en vare som følge av endringer i prisen på en nærliggende vare (substitutter). Det er imidlertid få som har klart å beregne signifikante krysspriselastisiteter, og jeg har heller ikke klart å ta hensyn til slike effekter i analysen (Edwards, Andersen, Babor et al., 1994, s. 117). 21