Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Like dokumenter
Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

met.info Ekstremværrapport

no. 25/2015 ISSN METEOROLOGI Bergen, met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Meteorologi for PPL-A

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

FAKTA 06/2017 Skredvær

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

met.info no. 14/2015 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

D2-ID9300e Bruk av salt

Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte

Styrtregn i Bærum

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor januar no. 14/2016 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Foto: Ole Johannes Øvretveit

Hvilken nettside er best på værprognoser?

no. 14/2013 ISSN METEOROLOGI Oslo, MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir,

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

no. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag juni 2018

INTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008. Ulrik

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Ekstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen,

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Opplæring i drift og vedlikehold for operatører

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012

Halo - brukerveiledning

Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,

D2-ID9300a Bruk av salt

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

MET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

Typiske skredproblemer

Lavtrykksutløper (Tråg)

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

Meteorologisk institutt

UKEPLAN UKE 7 UKE: 7 DATO: GRUPPE: E

Transkript:

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg bruke dette? Været i dag Eksempler på ulike værsituasjoner

Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt (Halo) Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner (Vegvær) Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!!

Halo https://halo.met.no Produkter: tekstvarsler, meteogrammer, radarbilder, satellittbilder, kart med lavtrykk og fronter (som på tv), og mye mer Tilgang: lokal byggherre er ansvarlig for at alle får tilgang -alle må ha sitt eget brukernavn og passord

Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Det er ofte et eget temperaturvarsel Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! For å gjenkjenne lavtrykk (nedbør og temperaturstigning): «tilskyende fra...sør/sørøst» «tiltykning til regn/sludd/snø» Vestlandet sør for Stad Vest og nordvest liten eller stiv kuling 15, kan hende sterk kuling sør for Obrestad. Fra om ettermiddagen sørvest periodevis stiv kuling 20, liten storm 22 ved Stad, i Rogaland frisk bris 10, om kvelden dreiende vestlig og minkende. Perioder med regn, snø i høyden.

Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør, 1-timersintervall Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket er vekten sier av noe lufta om på fuktigheten bakken. i lufta Endring om i det lufttrykk 1,3 er fare mm betyr for regn dugg endring = 1,3 eller cm av rim snø type på luft vegbanen i området.

Meteogram, langtid (9-10 døgn) Bare skydekke i korttidsperioden 6-timersintervall

Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft

Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Hvis det er plussgrader får vi dugg Hvis det er minusgrader får vi rim/is

Hva betyr dette i praksis? Tørr eller fuktig luft?

Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj

Satellittbilder Frontskyer Bygeskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan se forskjell mellom områder med heldekkende skyer (front) og områder med bygeskyer L

Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge)

Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge

WEB-kamera Kan bekrefte meteogrammer og observasjoner, særlig for nedbør Det er imidlertid vanskelig å sikkert se om vegbanen er glatt eller ikke!

Vegvær www.vegvar.no Brukere må registreres for å få brukernavn og passord navn epost telefonnr firma org.nr Send dette på e-post til stine.mikalsen@vegvesen.no

Vegvær Observasjoner fra værstasjoner Kamerabilder Prognoser for vegbanen

Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur

Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta

Alle temperaturene varierer gjennom døgnet Lufttemperatur Det er varmest litt etter kl 12 på dagen Det er kaldest rett før soloppgang Dette er en typisk klarværssituasjon

Duggpunktstemperatur (og RH) 0 C Lufttemperaturen blir aldri lik duggpunktstemperaturen. Fuktigheten vil ikke felles ut.

Vegbanetemperatur 0 C I dette området er vegbanetemperaturen lavere enn duggpunktstemperaturen OG frysetemperaturen. Fuktigheten vil felles ut som rim på vegbanen!

Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen

Vegvær - prognoser Legger været ned på vegen Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold (tørr/ingen ny nedbør, våt, is/glatt, snø, snøfokk, fare) for punkter (værstasjonene) og vegstrekninger Prognoser for 10 timer fram i tid Prognosene oppdateres hver time

Været i dag

Lavtrykk 11.-13. mars Analysekart og satellittbilde 00 UTC

Tekstvarsel og prognosekart Tirsdag: Agder: Sørøst frisk bris utsatte steder, på kysten liten og periodevis stiv kuling, opp i sterk kuling vest for Lindesnes. Sludd og snø fra vest, til dels regn nær kysten. Lokalt mye nedbør. Mot kvelden minking til sørvestlig frisk bris, først i vest. Avtagende nedbør. Fjellet i Sør-Norge: Sørøstlig sterk kuling utsatte steder, forbigående liten eller full storm. Etter hvert snø, mest nedbør i sør. I kveld noe minkende, først i sørlige områder. Trøndelag: Sørøst sterk kuling og kan hende liten storm. Lokalt kraftige vindkast i indre strøk. Oppholdsvær, sent i kveld litt snø i indre sørlige strøk.

Meteogrammer: Haddelandsheia og Hemsedalsfjell

Hva med værmeldinga på tv?? https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201903/nnfa19031119/avspiller

Lokale effekter

Lokale effekter nedbør pga fjell

Andre værsituasjoner på liten skala Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten

Rimfrost

Regn som fryser på bakken Kan skje etter en lengre kuldeperiode Varmfront gir brå temperaturstigning i lufta til over null Det er minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør som faller som regn eller sludd vil fryse til is Så lenge mildværet holder seg vil varmen fra regndråpene sakte varme opp bakken slik at isen til slutt vil smelte Ofte vil situasjonen være over på et par timer, men etter lengre kuldeperioder kan bakketemperaturen være så lav at tilfrysingen holder seg lengre

Regn som fryser på bakken >0 C <0 C

Regn som fryser på bakken

Underkjølt regn Skjer ikke så ofte som det fremstilles i media det er oftere regn på kald bakke! Skjer oftest på innlandet etter en lengre kuldeperiode Så passerer en varmfront bakken/vegbanen er fortsatt kald, under 0 C nærmest bakken er det også et luftlag som er kaldt, under 0 C i luftlaget et stykke over bakken vil lufta ha en temperatur over 0 C og regndråper i denne lufta vil bestå av flytende vann (med plussgrader) når regndråpene passerer gjennom det nederste kalde laget, vil de avkjøles til en temperatur under 0 C, og regndråpene blir underkjølte. Når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig

Underkjølt regn

Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann Vi er i et dalsøkk og det renner en elv gjennom dalen Det har vært en lengre periode med kald og klart vær Det er vindstille eller lite vind Hva kan skje? Hva bør vi passe på her?

Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann

Værsituasjon Avkjøling av vegbanen Det er klarvær (skyfritt) Det er vindstille så lufta er stabil og blandes ikke Om kvelden og natta kan vegbanetemperaturen avkjøles sånn at den er kaldere enn duggpunktstemperaturen Hvis man følger med på utviklingen av vegbanetemperatur og duggpunktstemperatur kan man se hvordan disse mest sannsynlig vil utvikle seg videre

Værsituasjon Oppklaring etter skyet periode Det har vært en periode (flere dager) med overskyet vær Temperaturene har vært stabile rundt 0 Celsius Skyer demper temperatursvingninger i lufta og på bakken og «lukker inne» varmen fra jorda Vi husker på at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft...

Værsituasjon Oppklarning etter skyet periode Så skjer en rask oppklarning! Hvis dette skjer midt på dagen vil (mest sannsynlig) sola varme opp både luft og vegbane slik at det ikke dannes verken dugg eller rim Hvis det har regnet fra skydekket kan det ligge vann på vegbanen som kan fryse hvis vegbanetemperaturen synker under frysepunktet Hvis dette skjer om kvelden kan vegbanetemperaturen synke fort!! pga utstråling, og rim kan dannes på vegbanen hvis temperaturen her synker under frysepunktet

Værsituasjon Klarvær, morgen Det har vært klarvær (skyfritt) hele natta Det har ikke vært rimdannelse i løpet av natta Det er vindstille Sola begynner å varme opp lufta om morgenen Hva bør vi passe på her? Hvilke verktøy/kurver kan hjelpe oss? Er det noe annet enn været som kan påvirke denne situasjonen?

Siste innspurt værsituasjoner Det er kald klar høstnatt med temperatur -10 til - 15 C. Det er mange dager siden det sist kom nedbør. Er det spesielle vegstrekninger du bør være oppmerksom på? Det har vært kaldt tørt vær med tørre vegbaner lenge. Prognosene forventer en kraftig stigning i temperaturen til over 0 C i løpet av de neste 6 timene. Prognosen sier også tiltykning til nedbør i løpet av de neste 24 timene. Har dette noen konsekvens for føreforholdene?

Takk for meg!!