Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 FORORD... 4 3 INNLEDNING... 4 4 HVILKEN BETYDNING HAR KRAVET OM BRUK AV BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI OG FAGKUNNSKAP FOR KOMMUNENS EGET NETT?... 4 5 BESKRIVELSE AV AVLØPSSYSTEMET OG VURDERING AV TILSTAND... 5 5.1 Tilknytning.... 5 5.2 Ledningsanlegg.... 5 5.2.1 Generelt... 5 5.2.2 Mysen.... 6 5.2.3 Folkenborg/Vesteng... 7 5.2.4 Trømborg... 7 5.2.5 Hærland... 7 5.2.6 Slitu... 7 5.2.7 Eidsberg stasjon... 7 5.3 Pumpestasjoner.... 8 5.4 Overløp.... 8 6 PRIORITERING AV TILTAK.... 9 6.1 Prioriteringskriterier... 9 6.2 Prioritering av tiltak. Inndeling i områder.... 9 6.3 Kostnader.... 10 7 HANDLINGSPLAN.... 11 VEDLEGG 1. Beregning av tilrenning til pumpestasjoner 2. Kart over områdene Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 2
1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne saneringsplanen skal være et viktig bidrag for at kvaliteten på de kommunale avløpsledningene med pumpestasjoner og overløp i Eidsberg skal opprettholdes og forbedres. Det er godkjent saneringsplan fra 2010 som nå rulleres. Dette fordi prioriteringsrekkefølge på noen prosjekter må endres, nye prosjekter kommer til og kostnadene med sanering er vesentlig dyrere enn antatt. Årsakene er også at de avsatte midlene er ikke tilstrekkelige til at forventet fremdrift holdes. Det finnes ca. 120 km kommunale ledningsgrøfter for avløp i Eidsberg. Hvis vi går ut fra en meterpris på 3.500 kr, representerer selve ledningene en gjenanskaffelsesverdi på ca. 420 mill.kr. Med en verdi på 25 mill. kr for pumpestasjoner og tilhørende ledninger, kommer en opp i en total gjenanskaffelsesverdi for avløpsledningsnettet på 445 mill kr. Mysen renseanlegg med en verdi på 65 mill. kr kommer i tillegg til dette. Det er svært viktig at ledningene fornyes og vedlikeholdes planmessig. Hvis ikke det gjøres, vil de på sikt forfalle og tilslutt bryte sammen. Et kvalitetsmessig godt avløpsnett sikrer: - At en ikke får unødvendige overløpsutslipp eller utlekking som forurenser vann og vassdrag. - At en ikke får innlekking av vann i spillvannsledning. - At en ikke får driftsmessige problemer på ledningene som tiltettinger eller redusert kapasitet, med derav følgende kjelleroversvømmelser. - At en ikke får strukturelle problemer og ledningsbrudd på ledningene. Det viktigste vil være å bli kvitt alle urensede utslipp fra fellesledninger. En har i dag to slike. Disse er: - I Mysen, ved Mysen renseanlegg. Her går utslippet ut i Hæra. - I Mysen, Fabrikkveien - Sponesveien. Her er det et område som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Det tas sikte på å gjennomføre følgende prosjekter i planperioden, i prioritert rekkefølge: 1. Slitu øst (2012-13): 8 mill påløpt 2012 Gjenstår 4 mill 4,0 mill. kr. 2. Vårstien-Blomsterveien (2014-15): 4,0 mill. kr. 3. Fabrikkvn. Sponesvn. (2015): 2,0 mill. kr. 4. Wecy (2016): 1,5 mill. kr. 5. Slitu nord (2016): 0,5 mill kr. 6. Tittutveien (2017) 1,2 mill kr. 7. Omlegging ledninger Mysen RA/Hæra kum5446, pluss boring under jernbane og Vandugbakken (2017-18): 12 mill kr 8. Vandugbakken vest (2019-20): 19,5 mill. kr 9. Vandugbakken øst (2021): 6,0 mill. kr. 10. Mona (2021-23): 23 mill kr 11. Omlegging SP, Smedgata (2024-26): 30 mill kr. Totalt: (2013 kr) 103,7 mill. kr. Det er viktig å gjennomføre saneringsprosjektene i henhold til denne framdriftsplanen. Andre tiltak på avløpssektoren, for eksempel i forbindelse med utbygging, tilknytning av spredt bebyggelse til kommunalt avløpsnett, renseanlegg eller annet må komme i tillegg til, ikke istedenfor disse saneringsprosjektene. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 3
2 FORORD Denne saneringsplanen skal være et viktig bidrag for at kvaliteten på de kommunale avløpsledningene med pumpestasjoner og overløp i Eidsberg skal opprettholdes og forbedres. Planen er også svar på følgende krav i fylkesmannens "Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eidsberg kommune", datert 05.02.08: "Kommunen skal sette konkretiserte mål for driften av avløpsnettet og kunne dokumentere en faglig vurdering av hvilken betydning kravet om bruk av best tilgjengelig teknologi og fagkunnskap får for kommunens eget nett. Kommunen skal utarbeide en overordnet tidsplan for vedlikehold, fornyelse og eventuelle utbedringer av avløpsnettet." En arbeidsgruppe bestående av Tore Ånesland, Rune Nicolaisen og Jørn Pettersen har stått for den rullerende planen. 3 INNLEDNING Gjeldende saneringsplan avløp for Eidsberg kommune er fra 2010. Den er nå moden for rullering. Det finnes ca. 120 km kommunale ledningsgrøfter for avløp i Eidsberg. Hvis vi går ut fra en meterpris på 3.500 kr, representerer selve ledningene en gjenanskaffelsesverdi på ca. 420 mill.kr. Med en verdi på 25 mill. kr for pumpestasjoner og overløp, kommer en opp i en total gjenanskaffelsesverdi for avløpsledningsnettet på 445 mill kr. Mysen renseanlegg med en verdi på 65 mill. kr kommer i tillegg til dette. Det er svært viktig at ledningene fornyes og vedlikeholdes planmessig. Hvis ikke det gjøres, vil de på sikt forfalle og tilslutt bryte sammen. Et kvalitetsmessig godt avløpsnett sikrer: - At en ikke får unødvendige overløpsutslipp eller utlekking som forurenser vann og vassdrag. - At en ikke får innlekking av vann i spillvannsledning. - At en ikke får driftsmessige problemer på ledningene som tiltettinger eller redusert kapasitet, med derav følgende kjelleroversvømmelser. - At en ikke får strukturelle problemer og ledningsbrudd på ledningene. 4 HVILKEN BETYDNING HAR KRAVET OM BRUK AV BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI OG FAGKUNNSKAP FOR KOMMUNENS EGET NETT? Kommunen har lenge hatt en målsetting om å benytte best tilgjengelig teknologi og fagkunnskap, både for avløpsnettet og for alle andre områder, uavhengig av kravet i utslippstillatelsen. Når det gjelder avløpsnettet, forsøker en å oppnå dette som beskrevet nedenfor. Egne medarbeidere. Egne medarbeidere utfører drift, vedlikehold og reparasjoner. Nyanlegg utføres bare i liten grad i egen regi. Ved ansettelser tilstreber vi å velge de medarbeiderne som har de beste kvalifikasjonene ut fra stillingens behov. Videre legger vi vekt på å gi medarbeiderne nødvendig etterutdannelse og oppdatering. Dette skjer ved skoler, fagbrev, kurs og fagtreff av forskjellig art og varighet. Flere av de ansatte har ADK-kurs. Innkjøp av tjenester. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 4
Vi baserer oss på innkjøp av tjenester når det gjelder prosjektering og utførelse av nye ledningsanlegg. Her tilstreber vi oss på å benytte anerkjente fagfolk og selskaper med gode referanser og som vi selv har gode erfaringer med. Utførelse av anlegg gjøres dels i egne entrepriser med kommunen som byggherre, dels som del av utbyggingsprosjekter med privat byggherre. I sistnevnte tilfelle har vi ikke styring med valg av entreprenør. I begge tilfellene er det behov for å føre kontroll med utførelsen for de anleggene som skal overtas av oss til drift og vedlikehold. Midlene til kontroll er små i dag, men vi tar sikte på å øke disse. Materialer, produkter og utførelsesmetoder. Vi bruker bare anerkjente materialer, produkter og utførelsesmetoder for våre ledningsanlegg. Anleggene utføres etter vanlig VA-norm. I anbudsdokumenter vises det til veiledninger og retningslinjer, blant annet VA-miljøblad. Vi abonnerer på VA-Miljøblad. Spesielt om saneringsprosjekter. Storparten av investeringene på avløpsledningsnettet gjelder sanering av eldre ledningsnett. I disse prosjektene skiftes vanligvis de gamle ledningene ut med nye. Dette skyldes blant annet at det blir lagt ny vannledning i grøfta samtidig som avløpsledningen saneres. En annen faktor er at det stort sett er landlige forhold i Eidsberg, med forholdsvis god plass for gravearbeider. Av disse grunnene utføres det lite rehabilitering av ledninger uten oppgraving i kommunen. 5 BESKRIVELSE AV AVLØPSSYSTEMET OG VURDERING AV TILSTAND Det viktigste grunnlagsmaterialet for beskrivelse av avløpssystemet og vurdering av tilstand har vært "Saneringsplan avløp 1999 2003" og samtaler med personer med god kjennskap til avløpsnettet. 5.1 Tilknytning. Det var i 2008 følgende tilknytningsforhold for avløp fra boliger i Eidsberg: Tilknyttet kommunalt ledningsnett: Tilknyttet mindre avløpsanlegg med egne utslipp. Totalt: 6.500 personer 3.700 personer 10.200 personer Det aller meste av avløpet fra institusjoner og næringsvirksomhet er tilkoplet kommunalt avløpsnett. 5.2 Ledningsanlegg. 5.2.1 Generelt Omfang. Hele det kommunale ledningsnettet i Eidsberg er tilkoplet Mysen renseanlegg. Hit overføres det avløpsvann fra områdene Mysen, Folkenborg/Vesteng, Trømborg, Hærland, Slitu og Eidsberg stasjon. Kommunen har i alt 121 km kommunale avløpsledninger (grøftelengde). 76% av dette er separatsystem og 24% er fellessystem. Separatsystem betyr at spillvann og overvann/drensvann transporteres i forskjellige ledninger. Den eldste delen av ledningsnettet i Mysen og omtrent halvparten av ledningsnettet i Slitu er fellessystem, det vil si at spillvann og overvann / drensvann transporteres i samme ledning. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 5
Aldersfordelingen for ledningsnettet er: Lagt før 1940: 10 km Lagt 1940 59: 3 km Lagt 1960 79: 12 km Lagt etter 1979: 45 km Ukjent alder: 51 km Kvalitet: Det kommunale avløpsnettet er av vekslende kvalitet. Alle ledninger som er eldre enn fra ca. 1970 er utette og har ut- eller innlekkingsproblemer. Betongledninger fra den tida ble lagt uten eller med dårlige pakninger. PVC-ledningene fra før 1980 var også av dårlig kvalitet og med dårlige pakninger. Disse er derfor heller ikke tette. Etter 1980 er det stort sett brukt ledninger av PVC. Disse har jevnt over bra kvalitet, men også her er det en del problemer. Problemene er deformerte rør og langsgående sprekker, i tillegg til strekninger med dårlig fall, ujevnt fall eller motfall. Vannmengdene til Mysen renseanlegg er på et nivå og har en variasjon som en kan forvente for et ledningsnett med en viss andel eldre ledninger og noe fellessystem. Separering av fellessystem i Mysen sentrum de senere år har redusert fremmedvannsmengdene til renseanlegget betydelig. Ledningsnettet tar likevel fortsatt inn mye fremmedvann. Det er små problemer med kjelleroversvømmelser som skyldes det kommunale avløpsnettet, men det har vært noen tilfeller i Trømborg. Dette skyldtes dårlig fall samt tilstopping av ledninger på grunn av fett. På tre steder er AF-ledninger sluppet direkte til bekk på grunn av kapasitetsproblemer 5.2.2 Mysen. Området har disse pumpestasjonene: 1. Stegen, 10. Jernbanegata, 20. Kloppa, 23. Heggin ved Bjerkely, 8. Brannstasjonen, 15. Sand, 9. Østre Skogteig, 11. Elgefaret, 27. Skofterud og 9. Høytorp. Det legges i 2010 en ny overføringsledning slik at PS10 Jernbanegata koples ut og erstattes av PS20 Kloppa. I Mysen sentrum er den delen av ledningsnettet som ikke er separert så dårlig at en har valgt å beholde slamavskillere på stikkledningene selv om de er tilkoplet kommunalt nett. På denne måten reduseres problemene med sedimentering i og tilstopping av ledningene. Dette gjelder i alt ca. 500 slamavskillere. Et hovedproblem på ledningsnettet i Mysen er hovedledningen som går langs Smedgata til renseanlegget. Det er lagt en spillvannsledning inne i en gammel fellesledning. Den har motfall på en strekning, og det går mye vann i ledningen. Den er utsatt for skader, og utlekking fra denne går da ut i Hæra. På enkelte steder ligger ledningen dypt. Mye av bebyggelsen i Skogveien, Vandugveien, Vangveien, Olaf Funderuds vei og Dalveien er ikke separert. Disse er heller ikke knyttet til Mysen renseanlegg. Avløpsvannet ledes til kulverten langs Smedgata og slippes ut i Hæra etter å ha passert slamavskillere. I dette området antas det at det er ca. 200 boliger som ikke er tilknyttet renseanlegget. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 6
Noe av bebyggelsen i Fabrikkveien og bebyggelsen i Sponesveien, rett sør-øst for renseanlegget, er ikke tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Husene har egne slamavskillere og utløp i elva. Høsten 2009 var det problemer ved Mysen renseanlegg, ved at det gikk i overløp ved renseanlegget og innløpet til renseanlegget tettet seg til med trematerialer og grus. Dette skyldtes sannsynligvis ledningsbrudd på spillvannsledningen i jernbanekulverten ved Østereng. Dette er reparert. 5.2.3 Folkenborg/Vesteng Området ligger langs fylkesveien til Eidsberg, sør for Hæra. Hele området er bygd ut med separatsystem. Noen få boliger med spesielt vanskelig beliggenhet er ikke tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. Området har disse pumpestasjonene: 16. Narvestad, 3. Kongsjordveien og 2. Norsk Dun. I området er det også to problemledninger der det er lagt spillvannsledning inne i gammel fellesledning. 5.2.4 Trømborg Området omfatter boligområdene ved Trømborg kirke, Lytomtsvingen og Stranda. Det er endel boliger langs RV22 og i Stasjonsveien som ikke er tilkoplet. Området har disse pumpestasjonene: 6. Trømborg øst og 19. Lytomtsvingen. Hele området er utbygd som separatsystem. I Kildeveien er det dårlige betongledninger. Her er det også en problemledning der det er lagt en spillvannsledning inne i en gammel fellesledning. 5.2.5 Hærland Området omfatter Nortura, Ramstad Næringsområde og bebyggelsen langs traséen. Området har disse pumpestasjonene: 14. Visterbekken, 13. Korterudneset, 5. Ramstadfeltet og 12. Nesset. 5.2.6 Slitu Området har disse pumpestasjonene: 4. Wecy, 8. Øyerudkrysset, 7. Slitu stasjon, 17. Sandmo og 18. Løvmo. Bebyggelsen i Slitu øst har fellessystem. Dette området samt det som pumpes fra Wecy pumpestasjon har avløpsnett som ikke er tilknyttet Mysen renseanlegg. Avløpsvannet slippes midlertidig ut i bekk sør for gamle E18 etter å ha passert slamavskillere. 5.2.7 Eidsberg stasjon Området omfatter tettbebyggelsen ved Eidsberg stasjon samt noe av bebyggelsen langs ledningstraséen, som går fra tidligere Haga Landbruksskole langs FV B692 til Frydenlund, og videre langs FV685 (Stasjonsveien) til Eidsberg stasjon. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 7
Området har disse pumpestasjonene: 26. Frydenlund, 25. Grønner n, 24. Skaltorp, 22. Salerud og 21. Haga. 5.3 Pumpestasjoner. Kommunen har 29 spillvannspumpestasjoner. Alle bortsett fra PS29 Høytorp er tilkoplet driftskontrollanlegg. Standarden på pumpestasjonene er gjennomgående bra. Alle stasjonene har nedsenkede pumper. Alle stasjonene bortsett fra 6 små har 2 pumper. 5.4 Overløp. Overløp er innretninger som brukes for å avlaste avløpsvann fra avløpsnettet til vassdrag. Det finnes to typer overløp: - Driftsoverløp benyttes for å avlaste avløpsnettet mot overbelastning ved sterke regnvær. Disse skal bare benyttes der en har fellessystem. - Nødoverløp benyttes for å hindre oversvømmelse av pumpestasjoner, kjellere eller lignende ved ekstreme situasjoner eller ved driftsproblemer eller strømstans ved pumpestasjoner. Det er 12 driftsoverløp på fellessystemet. I tillegg er det mange felleskummer for spillvann og overvann. Her er det fare for overløp hvis lokk på spillvannsledningen fjernes eller er utett. I slike kummer er det også fare for overvannstilførsel til spillvannsledningen. Det er nødoverløp ved alle pumpestasjonene samt foran Mysen renseanlegg. Ved større regnvær tilføres det særlig mye vann til anlegget. Overløp i innløpskum til renseanlegget og inne på selve renseanlegget trer i funksjon ved sterke regnvær. Overløpet i innløpskummen har tidsregistrering, mens overløpet inne på renseanlegget har vannmengdemåling. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 8
6 PRIORITERING AV TILTAK. 6.1 Prioriteringskriterier Det viktigste vil være å bli kvitt alle urensede utslipp fra fellesledninger. En har i dag tre slike. Disse er: - I Slitu, sør for gamle E18. Her går utslippet ut i bekk.??? - I Mysen, ved Mysen renseanlegg. Her går utslippet ut i Hæra. - I Mysen, Fabrikkveien - Sponesveien. Her er det et område som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Hovedprinsippet når det gjelder rekkefølge av tiltak vil være å starte nedenfra, slik at en får mest mulig nytte av tiltakene med en gang. 6.2 Prioritering av tiltak. Inndeling i områder. Tiltakene prioriteres i følgende rekkefølge. Områdenummer angir prioriteringsrekkefølge og er vist på kart vedlegg 2. Område 1. Slitu øst. 1.340m fellessystem separeres. Område 2. Vårstien-Blomsterveien. 510m fellessystem separeres. Område 3. Wecy. Fellessystemet i området må separeres før en kan fjerne direkteutslippet i bekken sør for gamle E18. I dette området er det utbyggingsplaner. I den forbindelse vil pumpestasjonen bli flyttet og mer av den bestående bebyggelsen bli knyttet til kommunalt avløpsanlegg. Noen boliger som ligger i Trøgstad bør også koples til spillvannsledningen her. Kostnaden for separering av fellessystem gjøres i forbindelse med de øvrige saneringsarbeidene i Slitu. Antatt lengde er 370m. Disse arbeidene belastes saneringsbudsjettet. Resten av tiltakene i området utsettes til det blir aktuelt med utbygging av industriområdet. Disse arbeidene forutsettes belastet utbyggingsprosjektet og beboerne. Når disse områdene er separert, saneres utslippet i bekk i Slitu, sør for gamle E18. Område 4. Slitu nord. Tre kommunale slamavskillere saneres. Område 5. Fabrikkveien - Sponesveien. Området knyttes til kommunalt ledningsanlegg / Mysen renseanlegg. Område 6. Tittutveien. 150m fellessystem separeres. Etter at dette er gjort, legges det ny spillvannsledning på strekningen Mysen renseanlegg - kum 3477. Det benyttes boring under jernbane og Vandugbakken. Det legges også med overvannsledning på strekningen Hæra kum 5446 nedenfor jernbanen. Total lengde ca. 700m, hvorav ca. 200m boring. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 9
Område 7. Vandugbakken vest. 2.420m fellessystem separeres. Område 8. Vandugbakken øst. 720m fellessystem separeres. Område 9. Mona. 2.800m fellessystem separeres. Etter at dette er gjort, legges det ny spillvanns- og overvannsledning i hele kulvertens lengde langs Smedgata, 1.150m, til Opsahlåsveien. Ca. 150m av dette legges om i 2010 i forbindelse med utbygging for Family Sportsklubb. Kommunen som forurensningsmyndighet gir i tillegg pålegg om stansing av utslippet i lokal bekk / Hæra ved Ramstadkrysset, og å knytte det private avløpsanlegget til kommunalt avløpsanlegg. 6.3 Kostnader. I kostnadsoverslaget har vi benyttet følgende enhetspriser: - Separering av fellesledning for alle områder bortsett fra Wecy: kr. 6.000,- pr. m. - Separering av fellesledning, Wecy: kr. 3.500,- pr. m. - Ny spillvannsledning og overvannsledning på strekningen Mysen renseanlegg/hæra kum 5446 nedenfor jernbanen: kr. 8.000,- pr. m. - Boring av ny spillvannsledning under jernbanen og Vandugbakken kr. 25.000,- pr. m - Ny spillvanns- og overvannsledning på strekningen fra kum 3477 øst for Vandugbakken til Opsahlåsvn. kr. 18.000,- pr. m. Dette gir følgende kostnader: 1. Slitu øst (2012-13): 8 mill påløpt 2012 Gjenstår 4 mill 4,0 mill. kr. 2. Vårstien-Blomsterveien (2014-15): 4,0 mill. kr. 3. Fabrikkvn. Sponesvn. (2014): 2,0 mill. kr. 4. Wecy (2016): 1,5 mill. kr. 5. Slitu nord (2016): 0,5 mill kr. 6. Tittutveien (2017) 1,2 mill kr. 7. Omlegging ledninger Mysen RA/Hæra kum5446, pluss boring under jernbane og Vandugbakken (2017-18): 12 mill kr 8. Vandugbakken vest (2019-20): 19,5 mill. kr 9. Vandugbakken øst (2021): 6,0 mill. kr. 10. Mona (2021-23): 23 mill kr 11. Omlegging SP, Smedgata (2024-26): 30 mill kr. Totalt: (2013 kr) 103,7 mill. kr. Handlingsplanen på neste side viser planlagt framdrift for saneringsprosjektene. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 10
7 HANDLINGSPLAN. Alle tall er i mill. kr. (2013 kr) Tiltak Sum 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Omr.1 Slitu øst. Separering fellessystem. Gjenstår 4 mill 4,0 4,0 Omr.2 Vårstien-Blomstervn. Separering fellessystem 4,0 2,0 2,0 Omr.3 Fabrikkvn. Sponesvn. Tilknytning kommunalt 2,0 2,0 avløp. Omr.4 Wecy. Separering fellesledning 1,5 1,5 Omr.5 Slitu nord. Sanering tre kommunale slamavskillere 0,5 0,5 Omr.6 Tittutvn. Separering fellessystem 1,2 Omr 7 Omlegging ledninger Mysen RA kum 3477, inkl. 12 5,0 7,0 boring under jernbane og Vandugbakken. Omr.8 Vandugbakken vest. Separering fellessystem 19,5 9,5 10,0 Omr.9 Vandugbakken øst Separering fellessystem 6,0 6,0 Omr.10 Mona Separering fellessystem 23,0 4,0 10,0 9,0 Omr 11 Omlegging spillvannsledning i Smedgata 30,0 10,0 10,0 10,0 Sum 103,7 4,0 2,0 4,0 2,0 7,0 7,0 9,5 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 11
VEDLEGG 1: BEREGNING AV TILRENNING TIL PUMPESTASJONER. 1. Hensikt Hensikten med beregningen har vært å finne ut mest mulig om hvor mye fremmedvann som tilføres de ulike delene av avløpsnettet. 2. Vurdering av tilknytning Forutsetninger - Grunnlagstall for tilknytning til den enkelte pumpestasjon er skaffet av kommunen. - Antall bosatte pr. boenhet: 2,6 - Næringsvirksomheter, skoler, institusjoner og andre virksomheter der vi har benyttet vannmålerdata er ikke medtatt her. De målte vannmengdene for disse trekkes fra pumpevannmengdene direkte i punktet "beregning av tilrenning". Slitu PS 4 Wecy Skogholt industriområde er tilknyttet. Her er det ca. 37 stedlige arbeidsplasser. Avløpet fra pumpestasjonen går ut i bekk sør for gamle E18. Tilknytning til pumpestasjon: 37*0,4 = 15 pe. PS 8 Øyerud - Ca. 75 husstander er tilknyttet. Tilknytning til pumpestasjon: 136 pe. PS 7 Slitu stasjon - PS 8 Øyerud og Tenorveien er tilknyttet. I Tenorvn. er det ca. 30 boenheter, ca. 25 stedlige arbeidsplasser og barneskole med ca. 135 skoleelever. - Avløpet fra Slitu øst går ut i bekk sør for gamle E18. Tilknytning til pumpestasjon: 136 pe + 117 pe = 253 pe. PS 17 Sandmo - Her er det tilknyttet 2 eller 3 boliger. Tilknytning til pumpestasjon: 5 pe. PS 18 Løvmo - Her er det tilknyttet 4 boliger. Tilknytning til pumpestasjon: 7 pe. Hærland PS14 Visterbekken - Hærland skole 110 elever og 22 ansatte - Boliger 21 stk Tilknytning til pumpestasjon: 9 pe + 33 pe + 38 pe + = 80 pe (pluss abonnenter med vannmåler) Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 1
PS13 Korterudneset - PS14 Visterbekken 80 pe - Boliger: 20 stk Tilknytning til pumpestasjon: 80 pe + 36 pe = 116 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS5 Ramstadfeltet Bare næringsvirksomhet. PS12 Nesset - PS13 Korterudneset 116 pe - PS5 Ramstadfeltet - Boliger 35 stk - Barnehage 22,4 årsverk, samt 100 barn Tilknytning til pumpestasjon: 116 pe + 64 pe + 39 pe = 219 pe (pluss abonnenter med vannmåler) Trømborg PS6 Trømborg øst - Boliger: 18 stk Tilknytning til pumpestasjon: 33 pe PS19 Lytomtsvingen - Boliger: 60 stk. Tilknytning til pumpestasjon: 109 pe Mysen PS9 Østre Skogteig - PS12 Nesset - PS6 Trømborg øst - PS19 Lytomtsvingen - Stranda 68 boliger - Kildeveien 64 boliger - Kjærlighetsstien 26 boliger - Langs RV 22 18 boliger - Kildeløkka 12 boliger - Stasjonsveien 30 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 219 pe + 33 pe + 109 pe + 397 pe = 758 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS15 Sand - Eldreboliger 76 stk (maks 2 pr. stk) (regner 0,5 vanlig bolig pr. stk) Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 2
- Leiligheter 58 stk Tilknytning til pumpestasjon: 69 pe + 106 pe = 175 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS11 Elgfaret - 22 boliger. Tilknytning til pumpestasjon: 40 pe PS27 Skofterud - 41 boliger pluss 1 selskapslokale. Tilknytning til pumpestasjon: 75 pe + 3 pe = 78 pe PS8 Brannstasjonen - 2 boliger. Tilknytning til pumpestasjon: 4 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS23 Heggin, Bjerkely - PS8 Brannstasjonen - Boliger: 35 vanlige boliger Tilknytning til pumpestasjon: 4 pe + 64 pe = 68 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS20 Kloppa - PS23 Heggin, Bjerkely - 98 boliger (2008) Tilknytning til pumpestasjon: 68 pe + 178 pe = 246 pe (pluss abonnenter med vannmåler) Stasjonen har fra 2010 også fått tilknyttet det området som tidligere var tilknyttet PS10 Jernbanegata, som er nedlagt. Her er det også installert vannmengdemåler. PS10 Jernbanegata - PS20 Kloppa - 260 leiligheter Tilknytning til pumpestasjon: 246 pe + 473 pe = 964 pe (pluss abonnenter med vannmåler) Stasjonen ble nedlagt i 2010. PS1 Stegen - 27 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 49 pe Eidsberg stasjon PS26 Frydenlund Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 3
- 112 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 204 pe PS25 Grønner n - PS26 Frydenlund - 4 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 204 pe + 7 pe = 211 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS24 Skaltorp - PS25 Grønner n - 8 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 211 pe + 15 pe = 226 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS22 Salerud - PS24 Skaltorp - 14 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 226 pe + 25 pe = 251 pe (pluss abonnenter med vannmåler) PS21 Haga - PS22 Salerud - 5 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 251 pe + 9 pe = 260 pe (pluss abonnenter med vannmåler) Folkenborg-Vesteng PS2 Norsk Dun - 4 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 7 pe PS3 Kongsjordveien - 9 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 16 pe PS16 Narvestad - PS21 Haga - PS2 Norsk Dun - PS3 Kongsjordveien - 151 boliger Tilknytning til pumpestasjon: 260 pe + 7 pe + 16 pe + 275 pe = 558 pe (pluss abonnenter med vannmåler) Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 4
3. Beregning av tilrenning Forutsetninger - Tilrenningen til de viktigste pumpestasjonene er vurdert på bakgrunn av "døgnrapport kloakkpumpestasjoner Eidsberg kommune" for 2008. - Spesifikk vannmengde for boligabonnenter uten vannmåler: 125 l/pe*døgn. - Pumpekapasiteter er bare kontrollert for pumpestasjonene 9 Østre Skogteig, 12 Nesset og 13 Korterudneset. For endel stasjoner har vi benyttet teoretisk pumpekapasitet ved angitt driftspunkt i henhold til lednings- / pumpekarakteristikk, med fratrekk på 10% for alder og slitasje. Der en verken har målt pumpekapasitet eller teoretisk pumpekapasitet ved angitt driftspunkt, har vi benyttet oppgitte pumpekapasiteter i "Døgnrapport 31.12.2008, kloakkpumpestasjoner Eidsberg kommune". For disse er det angitt at pumpekapasitetene er usikre. Slitu PS 4 Wecy Vi har ikke informasjon om pumpekapasiteter og tar derfor ikke med denne stasjonen i beregningene PS 8 Øyerud Pumpekapasiteter: P1: 8 l/s, P2: 4 l/s. Disse er usikre. Største døgntilrenning 2008 (12.01): 249 min. pumpetid (P2), det vil si 60 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 83 min. pumpetid (P2), det vil si 20 m 3 pumpet mengde. Fradrag for boligabonnenter: 136 pe*0,125 m 3 /pe*d = 17 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 60 m 3 /døgn 17 m 3 /døgn = 43 m 3 /døgn. PS 7 Slitu stasjon Pumpekapasiteter: P1: 6 l/s, P2: 9 l/s. Disse er usikre. Største døgntilrenning 2008 (12.01): 586 min. pumpetid (P2), det vil si 316 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 61 min. pumpetid (P2), det vil si 33 m 3 pumpet mengde. Fradrag for boligabonnenter og skole: 253 pe*0,125 m 3 /pe*d = 32 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 316 m 3 /døgn 32 m 3 /døgn = 284 m 3 /døgn. Kommentar: Døgntilrenningen 12.01.08 er høy, tatt i betraktning at hele det tilkoplete området er bygd ut som separatsystem. Dette tyder på innlekking og/eller feilkoplinger. Den spesifikke tilrenningen er også vesentlig høyere enn for PS8, Øyerud. Det tyder på at de største fremmedvannsmengdene kommer fra området Tenorveien. PS 17 Sandmo Ikke beregnet. PS 18 Løvmo Ikke beregnet. Hærland Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 5
PS14 Visterbekken Stasjonen har vannmengdemåler. Vi benytter de målingene vi har for 2008. Dette omfatter perioden 27.04 31.12. Største døgntilrenning: (22.05): 498 m 3. Enkelte mandager har svært lave tall, helt ned i 11 m 3. Dette tyder på lite innlekking i tørrværsperioder. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 275 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter og Hærland skole: 80 pe*0,125 m 3 /pe*d = 10 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 498 m 3 /døgn (275+10) m 3 /døgn = 213 m 3 /døgn. PS13 Korterudneset Pumpekapasitet: P1: 48 m 3 /t, P2: 46 m 3 /t. Største døgntilrenning 2008 (24.10): 781 min. pumpetid (P2), det vil si 599 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 121 min. pumpetid (P1), det vil si 97 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 275 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter og Hærland skole: 116 pe*0,125 m 3 /pe*d = 15 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 599 m 3 /døgn (275+15) m 3 /døgn = 309 m 3 /døgn. PS5 Ramstadfeltet Her har vi verken pålitelig informasjon om pumpekapasiteter eller pumpetider for 2008. Vi tar derfor ikke med denne stasjonen i beregningene. PS 12 Nesset Pumpekapasitet: P1: 113 m 3 /t, P2: 111 m 3 /t. Største døgntilrenning 2008 (12.01): 402 min. pumpetid (P1), det vil si 757 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 37 min. pumpetid (P2), det vil si 68 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 275 +13,5 + 23,6 m 3 /døgn = 312 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter, Hærland skole og barnehage: 219 pe*0,125 m 3 /pe*d = 27 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 757 m 3 /døgn (312+27) m 3 /døgn = 418 m 3 /døgn. Trømborg PS19 Lytomtsvingen Pumpekapasiteter: P1: 9 l/s, P2: 8 l/s. Disse er usikre. Største døgntilrenning 2008 (21.08): 208 min. pumpetid (P1), det vil si 112 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 50 min. pumpetid (P2), det vil si 24 m 3 pumpet mengde. Fradrag for boligabonnenter: 109 pe*0,125 m 3 /pe*d = 14 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 112 m 3 /døgn 14 m 3 /døgn = 98 m 3 /døgn. PS6 Trømborg øst Ikke beregnet. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 6
Mysen PS9 Østre Skogteig Pumpekapasitet: P1: 119 m 3 /t, P2: 113 m 3 /t. Største døgntilrenning 2008 (12.01): 348 min. pumpetid (P1) og 351 min. pumpetid (P2), det vil si 1.351 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 79 min. pumpetid (P2), det vil si 149 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 312 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter, Hærland skole og barnehage: 758 pe*0,125 m 3 /pe*d = 95 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 1.351 m 3 /døgn (312+95) m 3 /døgn = 944 m 3 /døgn. PS15 Sand Pumpekapasitet: 9 l/s Største døgntilrenning 2008 (18.01): 163 min. pumpetid, det vil si 88 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 50 min. pumpetid, det vil si 27 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 8 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter, Hærland skole og barnehage: 175 pe*0,125 m 3 /pe*d = 22 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 88 m 3 /døgn (8+22) m 3 /døgn = 58 m 3 /døgn. PS8 Brannstasjonen Ikke beregnet. PS23 Heggin, Bjerkely Pumpekapasitet: 7,6 l/s Største døgntilrenning 2008 (02.02): 448 min. pumpetid, det vil si 204 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 53 min. pumpetid, det vil si 24 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 7 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter: 68 pe*0,125 m 3 /pe*d = 9 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 204 m 3 /døgn (7+9) m 3 /døgn = 188 m 3 /døgn. PS20 Kloppa Pumpekapasitet: 10 l/s (2008) Største døgntilrenning 2008 (11.01): 993 min. pumpetid, det vil si 596 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 88 min. pumpetid, det vil si 53 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 7 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter: 246 pe*0,125 m 3 /pe*d = 31 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 596 m 3 /døgn (7+31) m 3 /døgn = 558 m 3 /døgn. Stasjonen har fra 2010 også fått tilknyttet det området som tidligere var tilknyttet PS10 Jernbanegata, som er nedlagt. PS10 Jernbanegata Pumpekapasiteter: P1: 6 l/s, P2: 3 l/s. Disse er usikre. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 7
Største døgntilrenning 2008 (13.01): 290 min. pumpetid (P1), pluss 294 min. pumpetid (P2), det vil si 157 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 192 min. pumpetid (P2), det vil si 35 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 7 + 4 m 3 /døgn = 11 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter: 964 pe*0,125 m 3 /pe*d = 121 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 157 m 3 /døgn (11+121) m 3 /døgn = 25 m 3 /døgn. Dette er uvanlig lite. Stasjonen ble nedlagt i 2010. Eidsberg stasjon PS26 Frydenlund Pumpekapasitet: 5,8 l/s Største døgntilrenning 2008 (01.02): 249 min. pumpetid, det vil si 87 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 83 min. pumpetid, det vil si 29 m 3 pumpet mengde. Fradrag for boligabonnenter: 204 pe*0,125 m 3 /pe*d = 26 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 87 m 3 /døgn 26 m 3 /døgn = 61 m 3 /døgn. PS25 Grønnern Ikke beregnet. PS24 Skaltorp Pumpekapasitet: 7 l/s Største døgntilrenning 2008 (16.01): 842 min. pumpetid, det vil si 354 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 72 min. pumpetid, det vil si 30 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 3 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter: 226 pe*0,125 m 3 /pe*d = 28 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 354 m 3 /døgn (3+28) m 3 /døgn = 323 m 3 /døgn. PS22 Salerud Pumpekapasitet: 10,3 l/s Største døgntilrenning 2008 (11.01): 929 min. pumpetid, det vil si 574 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 84 min. pumpetid, det vil si 52 m 3 pumpet mengde. Fradrag for abonnenter med vannmåler: 3 m 3 /døgn Fradrag for boligabonnenter: 251 pe*0,125 m 3 /pe*d = 31 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 574 m 3 /døgn (3+31) m 3 /døgn = 540 m 3 /døgn. PS21 Haga Ikke beregnet Folkenborg-Vesteng PS2 Norsk Dun Ikke beregnet. PS3 Kongsjordveien Ikke beregnet. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 8
PS16 Narvestad Pumpekapasitet: 18 l/s Største døgntilrenning 2008 (11.11): 427 min. pumpetid, det vil si 461 m 3 pumpet mengde. Døgntilrenning i tørr periode (29.09): 78 min. pumpetid, det vil si 84 m 3 pumpet mengde. Fradrag for boligabonnenter: 558 pe*0,125 m 3 /pe*d = 70 m 3 /døgn Fremmedvannmengde ved største døgntilrenning: 461 m 3 /døgn 70 m 3 /døgn = 391 m 3 /døgn. 4. Konklusjon. Reduksjon av fremmedvannmengder er ikke benyttet som et eget prioriteringskriterium i saneringsplanen. Indirekte er det likevel brukt, i og med at separering av fellessystem er et mål i saneringsarbeidet. Grunnlaget for beregning av tilrenning til pumpestasjoner har vært mangelfullt. Historiske data har ikke vært tilgjengelige digitalt. Pumpekapasitetene er bare kontrollert for noen stasjoner. For flere stasjoner er det stor usikkerhet om pumpekapasitetene. Dette er omtalt for den enkelte stasjon. Beregningene er tatt med i planen fordi den tiltross for usikkerhetene gir en antydning om hvor det kommer mye fremmedvann til avløpsnettet. Resultatene tyder på at det kommer store fremmedvannmengder til ledningsnettet i nedbørsperioder både i Mysen, Slitu og Trømborg, samt til overføringsledningen fra Eidsberg st. Døgntilrenningen ved tørrvær er som forventet for de fleste stasjonene. Dette tyder på at det verken er vesentlig inn- eller utlekking fra ledningene i tørrværsperioder. Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 9
Vedlegg 2. Kart over områdene Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 1
Område 1. Slitu øst Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 2
Område 2. Vårstien-Blomsterveien Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 3
Område 3. Fabrikkveien - Sponesveien Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 4
Område 4. Wecy Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 5
Område 5. Slitu nord Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 6
Område 6. Tittutveien Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 7
Område 7. Vandugbakken vest Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 8
Område 8. Vandugbakken øst Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 9
Område 9. Mona Eidsberg kommmune. Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026. Vedlegg 2 10