NOTAT VANN OG AVLØP ROLIGHETEN INNHOLD GAMLE ISEVEI EIENDOM. 1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 2. 3 Planlagt situasjon 2.

Transkript

1 GAMLE ISEVEI EIENDOM NOTAT VANN OG AVLØP ROLIGHETEN ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norway TLF WWW cowi.com INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Planlagt situasjon 2 4 Vedlegg 4 PROJEKTNR. DOKUMENTNR. 01 VERSION 01 UDGIVELSESDATO UDARBEJDET KJAK KONTROLLERET TOK GODKENDT TOK

2 2/4 NOTAT VANN OG AVLØP ROLIGHETNE 1 Innledning Cowi har vært i møte med enhet for kommunalteknikk i Sarpsborg kommune for å drøfte mulighetene for det fremtidige vann og avløpsnett og tilkobling til eksisterende kommunalt nett. Dette notat beskriver dagens vann og avløp situasjon for utbygningsområdet Roligheten. I tillegg omtales også de fremtidige oppgraderingene som trengs på området. 2 Dagens situasjon Vann Det ligger i dag vannledninger rundt hele området og igjennom området. I sørsiden av eiendommen ligger det en VL 125mm. På østsiden finnes en VL 160mm, mens det igjennom området og fra vest går VL 160mm. Avløp På området i dag ligger det en kommunal pumpestasjon helt i nord. En SP 110 mm pumpeledning går fra pumpestasjonen til trykkutløsningskummen nordøst på eiendommen. I tillegg ligger det en 200mm gravitasjon spillvannsledning gjennom området. Overvann Det går en OV 700mm fra sør til nord gjennom området. En OV 350mm går på tvers av tomten i sør. 3 Planlagt situasjon Tegning H01 viser foreslått løsning for nytt VA-system på Boligfeltet ved Helle gård. Vann Det er prosjektert å tilkoble området til de kommunale vannledningene 3 steder. Tilkoblingen vil være i sør til VL 125mm, i nordvest til VL 160mm og i øst til VL 160mm. Tilkoblinger til disse tre stedene vil føre til god forsyningssikkerhet ved ledningsbrudd på området, siden man da har en treveis forsyning. Avløp Den kommunale pumpestasjon som ligger nord på tomta ved jernbanen, har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvannet fra den nye utbygningen på Roligheten. Årsaken til dette, er at det kommunale nettet oppstrøms stasjonen er av typen fellessys-

3 NOTAT VANN OG AVLØP ROLIGHETNE 3/4 tem, noe som gjør at stasjonen går i overløp ved nedbør. Kloakken renner da ut i Brusevoldbekken nord for jernbanen. Følgende er hentet fra kommunedelplan vei, vann og avløp for fremmedvann Borgen Øst. Dette beskriver dagens situasjon for avløpspumpestasjon: KP404 Brusevoldbekken Brusevoldbekkens eget nedslagsfelt omfatter 505 pe. Mye av ledningsnettet er separert, men syd for Gml. Isevei finnes fremdeles en god del fellesledninger. AFvann fra områdene mellom Myraveien og Iseveien avlastes i grovoverløp GR488 ved Haralds vei, og alt AF-vann passerer kontrollert overløp OL458 Gml. Isevei før videreført AF-vann blandes med spillvann i de lavere deler og går til KP404 Brusevoldbekken. Driftsrapporten for stasjonen viser videreførte vannmengder som varierer mellom ca 100 og ca 500 m³/d, tilsvarende en avrenning på hhv ca 200 l/p.d og 1,000 l/p.d. eller 1,2 5,8 l/sek i snitt over døgnet. Mengde og driftstid indikerer en faktisk pumpekapasitet på 5 5,5 l/sek med en pumpe i drift på «normale» dager. Rapporten viser også at automatikken tillater at to pumper går i parallell, men samlet kapasitet kan ikke bestemmes da målemetoden ikke fungerer under slik drift. Dette illustreres ved at rapporten på enkelte datoer viser langt større mengder ved kortere driftstid for pumpene, og at helt forskjellige mengder er beregnet for 24 timers parallelldrift på forskjellige dager. Det kan imidlertid fastslås at stasjonen er alvorlig underdimensjonert, og at vann går kontinuerlig i overløp samtidig med at to pumper går i parallell 24 timer i døgnet selv ved små nedbørmengder (<10 mm/d). Hovedforklaringen på dette er at OL458 Gml. Isevei (Filippi 250/250) alene er dimensjonert for å videreføre en større vannmengde (maks 11 l/sek) til KP404 enn det som er stasjonens maksimale kapasitet med to pumper i drift (<2x5 l/sek). Når hele SP-tilførselen kommer i tillegg til mengden fra OL458, må dette uvegerlig føre til overløp ved nedbør. Driftsrapporten for 2011 viser da også nærmest kontinuerlig pumpedrift (>8,000 t/år) og overløpsdrift i ca. 2,000 timer. Ingen driftsdata for OL458 er tilgjengelige pga signalfeil el.l, men overløpsvann både fra dette, fra GR488 og fra KP404 havner i Brusevoldbekken, som er den av bekkene i Hafslundskogen som viser tydeligste tegn på alvorlig forurensning og uhygieniske forhold. Pga feilrapportering ved parallelldrift inneholder driftsrapporten store feil som blir overført til Samlearket for området. I møte med kommunalteknisk avdeling uttalte de følgende: Avløpet kan kobles til ved kommunal PST, men den må ombygges/ oppgraderes eller bygges ny. Da kapasiteten er full og stasjonen går i overløp ved nedbør. Ut fra dagens situasjon må det gjøres noe med pumpestasjonen. Så lenge kommunen ikke separer sitt fellessystem oppstrøms, må det gjøres en ombygging av den kommunale stasjonen eller bygges en ny. Siden det vil komme mer avløpsvann til pumpestasjonen fra det nye boligfeltet, må mest sannsynlig pumpeledningen fra PST til trykkutløsningskum 356 oppdimensjoneres til 160mm.

4 4/4 NOTAT VANN OG AVLØP ROLIGHETNE Overvann Sarpsborg kommune har i et møte uttrykt ønske om at eksisterende 700mm overvannledningen, som går gjennom tomten på vest sideen, skal bekkeåpnes. Dette mener Cowi ikke er noe god løsning ut fra dagens situasjon. Ved nedbør vil fellesledningen for overvann og spillvann i Gamle Isevei gå i overløp til ø700mmm og dette medfører kloakkvann i overvannsrøret over eiendommen. Sanerer kommunen ledningene oppstrøms overløpet i Gamle Isevei til separatsystem (en ledning for avløp og en for overvann) før utbygningen starter på tomten, vil ledningen kunne konverteres til bekk. Over tomten går det en OV 350mm som må legges om parallelt med gamle Isevei. Overvannssystemet på boligfeltet er dimensjonert for å ta imot overvann fra vei og drenering rundt husene. Det er prosjektert et fordrøyningsmagasin for overvann nord på tomten. Overvannet ledes deretter ut på OV 700mm under jernbanen og ut i Brusvoldbekken. 4 Vedlegg 1. H01 VA-ledningsnett Helle Gård 2. Sarpsborg kommune, kommunedelplan Vei, Vann og Avløp. Del 2 handlingsprogram Fremmedvann Borgen Øst.

5 Tilkobling ek s. anlegg Pumpestasjon +50 m 48 Byggegrense mot jernbanen Avfall Tilk obling eks. anlegg 2 av 5 x4 0 r k t ik m2 S stk carporter Tilk o blin +56 g eks. an leg g av 4 x45m +59 Sikt kr Avfall Avfall 48 Tilk ob ling eks.48a nle gg stk carporter Seksmannsbolig STI stk carporter veg 53 Avfall g Gan +53 Seksmannsbolig Eksisterende VA.dwg 48 T_Kart.dwg T_Geom.dwg T_O_illustrasjonsplan.dwg 49 + T_H.dwg 60 Xref: + Filnavn: \\cowi.net\projects\a005000\a009849\3_pdoc\fag\va\lay_h.dwg Avfall 16 stk carporter Si ktk ra Siktkrav 6x45m v2 0x 8 stk carporter 45 m Rev. Dato Revideringen gjelder Nr. Tegnet av Gamle Isevei Eiendom AS Sidem.k. Saksbehandler KJAK Sidemannskontr. ILLUSTRASJONSTEGNING Oppdr.a. KJAK Oppdragsansvarlig TOK KBOR Fag Tilkob ling ek s VA. anleg Dato g 1:500 A Oppdragsnr. Format: A0 Saksb. Status A Tegning nr. Plot: kbor :38 Rev. H01

6 SARPSBORG KOMMUNE Kommunedelplan Vei, Vann og Avløp Del 2 Handlingsprogram Fremmedvann Borgen Øst Grunnlagsutredning Desember 2012

7 Sarpsborg kommune Kommunedelplan VVA Del 2, Handlingsprogram Akt. 03 Fremmedvann Borgen Øst Orientering KP 401 Nordbergveien har installert to pumper, hver med kapasitet ca. 120 l/sek, og stasjonens kapasitet dobles når to pumper går i parallell i nedbørperioder. Pumpet vann fra KP401 går til KP705 Fergestedsveien med maks kapasitet 125 l/sek, og det er store tilleggstilførsler til transportledningen mellom stasjonene, noe som medfører at svært mye av avløpsvannet fra østsiden av Glomma går direkte i overløp til Glomma ved nedbør. I rapporten Fremmedvann Borgen Grunnlagsutredning (Desember 2012) ble tilførselen til KP401 Nordbergveien vurdert med tanke på å lokalisere områder med stor tilførsel av fremmedvann i egen sone. Målet var å redusere tilførselen slik at drift av ên pumpe i KP401 skulle være tilstrekkelig for dermed å stanse de store utslippene til Glomma fra overløp på Sundløkka. Rapporten konkluderte med at årsaken til den store avløpstilførselen til KP401 Nordbergveien i liten grad skyldes ukontrollert fremmedvanntilførsel i eget felt. Derimot ble det konstatert at samlet kapasitet på pumper som leverer avløpsvann fra andre soner (108 l/sek) omtrent tilsvarer kapasiteten til ên pumpe i KP401, og at alle pumper går kontinuerlig i nedbørperioder. Når så 4 stk kontrollerte overløp på AF-ledninger i egen sone (Sone 401) er dimensjonert for å levere ca. 60 l/sek ved nedbør, vil reduksjon av fremmedvann i sonen ikke kunne hindre parallelldrift av pumper i KP401 og overløpsdrift på Sundløkka. Rapporten vurderte også at ukontrollert fremmedvannmengde i Sone 401 er beskjeden, noe som er bekreftet for strekninger som senere er kontrollert ved fysiske avløpsmålinger. Vesentlige reduksjoner av tilførselen til KP401 Nordbergveien kan dermed bare skje ved sanering av AFledninger i egen sone (OL453 Edonbakken (11 l/sek) er under avvikling, OL454 Nedre Langgate (32 l/sek) avlaster avløp fra Klavestadhaugen og er størst), eller ved reduksjon av tilførsler fra andre soner. Foreliggende rapport tar for seg avløpstilførselen til Sone/KP401 fra KP433 Rådhusveien som er samlestasjon for avløpsvann fra flere soner øst for vannskillet Borgen Klavestadhaugen. Avløpsystemet Systemet er slik at KP433 mottar avløpsvann fra eget felt (433) og fra KP403 Brusemyrveien. KP403 mottar avløp fra eget felt og fra KP404 Brusevoldbekken, KP411 Bjørnliveien, KP412 Kløvbakken og KP402 Kampenesmosen. Alle soner som pumper til KP403 er utbygget med separatsystem, også Sone 404, men KP404 mottar videreført fellesvann fra OL458 Gml Isevei (Filippi 250/250 max 11 l/sek). I sone 433 består størstedelen av avløpsnettet fremdeles av fellessystem der tilførte mengder avlastes både i grovoverløp og i OL459 Rådhusveien som ligger i tilknytning til KP433. Tidligere oppgitte pumpekapasiteter i stasjonene er som følger: - KP433 Rådhusveien: 45 l/sek - KP403 Brusemyrveien: 37 l/sek - KP404 Brusevoldbekken: 5 l/sek - KP411 Bjørnliveien: 6 l/sek - KP412 Kløvbakken: 6 l/sek - KP402 Kampenesmosen: 9 l/sek 2

8 Alle stasjoner har to pumper. Kapasitetene er oppgitt pr. pumpe, og det er oppgitt at begge pumper ikke kan gå samtidig i noen av stasjonene. Ingen av stasjonene er utstyrt med mengdemåler, og «beregnet videreført» mengde er derfor basert på pumpekapasitet som beregnes etter «bøttemetoden» og på registrert driftstid på pumpene. KP403 har turtallsregulerte pumper, og uten mengdemåler er det umulig å fastslå hvilke mengder stasjonen pumper videre til KP433 (hvis da ikke A/C-frekvensen til enhver tid registreres av Driftskontrollen(?)). Observasjoner Flg observasjoner er gjort med grunnlag i driftsdata mottatt fra SK Disse omfatter utdrag av Årsrapport (driftstid for pumper, pumpet mengde og evt overløpsdrift) i perioden for den enkelte stasjon og et «Samleark» der forskjellen mellom beregnede pumpetilførsler og egen pumpet mengde er brukt til å beregne tilførsler fra samlestasjonens egen sone. Fordi turtallsreguleringen hindrer beregning av tilførselen fra KP403 Brusemyrveien til KP433 Rådhusveien, kan bare samlet avrenning i sonene 403 og 433 beregnes ut fra forskjellen mellom tilførsler fra andre stasjoner og viderepumpet mengde fra KP433. Avrenning i den enkelte av de to sonene kan ikke fastslås. KP402 Kampenesmosen Iflg tilsendt materiale utgjør tilknytningen til avløpsnettet ca 670 pe. I et godt separatsystem skulle dette tilsi en middelavrenning på ca. 1,2 l/sek, og en maks timeavrenning i et maksdøgn på ca. 5 l/sek. Oppgitt pumpekapasitet på 9 l/sek er dermed rikelig, og egentlig for stor. Vilkårlig kontroll av mengde og driftstid i tabell for stasjonen viser imidlertid store kapasitetsvariasjoner (eks : 5,4 l/sek, 27.09: 8,1 l/sek), og enkelte registreringer kan også fastslås å være feil (eks. 13. og 14.08: Kortere driftstid, større mengde og og 01.09: Pumpekapasitet hhv ca l/sek og 35 l/sek) I kommentar på driftsdata-arket for stasjonen fremgår det at stasjonen tilføres så mye fremmedvann at kapasiteten ikke strekker til. Maksimal driftstid i observasjonsperioden er imidlertid på ca 21 timer (27.09), og overløpsdrift er ikke registrert. Registreringene viser også at bare pumpe P2 har vært i drift i perioden. Sum beregnet videreført mengde dividert med sum driftstid i perioden gir en gjennomsnittlig døgnavrenning på ca. 360 l/p.d., med dagsvariasjoner fra ca 200 l/pd til ca 820 l/p.d. Dette viser klart dårlig tilstand på nettet, men observasjonene foran tyder på at de høye tallene må tolkes med romslige feilmarginer. Driftsdataene for stasjonen virker ikke pålitelige, og er overført til Samlearket. Evt. feil i stasjonsdataene forplantes dermed videre til oversikten for hele området som betjenes av KP433 Rådhusveien. KP412 Kløvbakken Her er tilknytningen oppgitt til 226 pe, og snittproduksjonen av spillvann bør ikke utgjøre mer enn ca 0,4 l/s, maks time ca 2 l/sek. Kapasiteten er tidligere oppgitt til 6 l/sek, antagelig for å oppnå selvrensningshastighet i pumpeledningen. Videreført vannmengde for denne stasjonen viser seg også å være basert på varierende kapasiteter, f.eks : 6,4 l/sek, 27.09: 6,8 l/sek, 14.08: 7,9 l/sek. Pumpene er ikke årsaken til variasjonene. Lengste registrerte driftstid pr døgn i perioden er ca 6,5 timer. Overløp er ikke registrert. Det kan ikke forklares at stasjonen i perioden er beregnet å ha levert samme mengde (48,87m³) hver dag, mens driftstiden for begge pumper er registrert som 0 (null). Pumpet mengde er registrert å variere mellom ca 50 og ca 160 m³/d, tilsvarende en avrenning med variasjonsområde ca l/p.d. Samlet videreført mengde i perioden gir en gjennomsnittlig avrenning på ca. 285 l/p.d. Fordi tallene i perioden er feil, vil også gjennomsnittet være feil. Det observeres også at stasjonen har pumpet mer enn dobbelt så mye på en av de tørreste dagene 3

9 (13.09) som på en av de våteste (27.09). Dette er (naturligvis) motsatt av registreringene ved alle andre stasjoner, og må være feil (hvis det da ikke skulle foreligge en»industriforklaring» på fenomenet). Overløp er ikke registrert i perioden. Driftsdataene virker å vise alvorlige innlekkinger/feilkoblinger, men driftsdataene er ikke pålitelige. Evt feil er overført til Samlearket for hele området. KP411 Bjørnliveien Befolkningen i nedslagsfeltet er oppgitt til å utgjøre 68 pe, og produserer dermed svært begrensede spillvannsmengder. Det registreres at avrenningen i sonen normalt varierer mellom ca 10 og 25 m³/d i takt med registrert nedbør, og at SP-nettet dermed tar inn fremmedvann fra innlekking og/eller feilkoblinger. Pga hurtige endringer kommer fremmedvannet sannsynligvis mest fra feilkoblinger. Avrenningen tilsvarer normal spillvannsproduksjon på ca. 150 l/p.d i tørrvær som øker til ca 380 l/p.d etter moderat nedbør. Vilkårlige kontroller av oppgitt videreført mengde mot driftstider for pumpene, viser pumpekapasiteter som varierer fra ca. 4,5 til ca. 7,8 l/sek, med et snitt i perioden på 6,6 l/sek. Det virker også underlig at kortere pumpetid gir større mengde med samme pumpe (f.eks 17./18.08 der driftstiden reduseres litt, mens mengden øker vesentlig). Driftstiden for stasjonen er svært kort og varierer mellom ca 20 min og 60 min. pr døgn. Overløp er naturlig nok ikke registrert. Mengdene er små, og konsekvensene av feil er dermed ikke vesentlige, men heller ikke her virker driftsdataene pålitelige. KP404 Brusevoldbekken Brusevoldbekkens eget nedslagsfelt omfatter 505 pe. Mye av ledningsnettet er separert, men syd for Gml. Isevei finnes fremdeles en god del fellesledninger. AF-vann fra områdene mellom Myraveien og Iseveien avlastes i grovoverløp GR488 ved Haralds vei, og alt AF-vann passerer kontrollert overløp OL458 Gml. Isevei før videreført AF-vann blandes med spillvann i de lavere deler og går til KP404 Brusevoldbekken. Driftsrapporten for stasjonen viser videreførte vannmengder som varierer mellom ca 100 og ca 500 m³/d, tilsvarende en avrenning på hhv ca 200 l/p.d og 1,000 l/p.d. eller 1,2 5,8 l/sek i snitt over døgnet. Mengde og driftstid indikerer en faktisk pumpekapasitet på 5 5,5 l/sek med en pumpe i drift på «normale» dager. Rapporten viser også at automatikken tillater at to pumper går i parallell, men samlet kapasitet kan ikke bestemmes da målemetoden ikke fungerer under slik drift. Dette illustreres ved at rapporten på enkelte datoer viser langt større mengder ved kortere driftstid for pumpene, og at helt forskjellige mengder er beregnet for 24 timers parallelldrift på forskjellige dager. Det kan imidlertid fastslås at stasjonen er alvorlig underdimensjonert, og at vann går kontinuerlig i overløp samtidig med at to pumper går i parallell 24 timer i døgnet selv ved små nedbørmengder (<10 mm/d). Hovedforklaringen på dette er at OL458 Gml. Isevei (Filippi 250/250) alene er dimensjonert for å videreføre en større vannmengde (maks 11 l/sek) til KP404 enn det som er stasjonens maksimale kapasitet med to pumper i drift (<2x5 l/sek). Når hele SP-tilførselen kommer i tillegg til mengden fra OL458, må dette uvegerlig føre til overløp ved nedbør. Driftsrapporten for 2011 viser da også nærmest kontinuerlig pumpedrift (>8,000 t/år) og overløpsdrift i ca. 2,000 timer. Ingen driftsdata for OL458 er tilgjengelige pga signalfeil el.l, men overløpsvann både fra dette, fra GR488 og fra KP404 havner i Brusevoldbekken, som er den av bekkene i Hafslundskogen som viser tydeligste tegn på alvorlig forurensning og uhygieniske forhold. Pga feilrapportering ved parallelldrift inneholder driftsrapporten store feil som blir overført til Samlearket for området. 4

10 KP403 Brusemyrveien Sone 403 er utbygget med separatsystem og har ca 2,000 innbyggere, noe som skulle tilsi en gjennomsnittlig spillvannsavrenning over døgnet på ca 3,5 l/sek med en maks timeavrenning på omkring 10 l/sek. I tillegg tilføres stasjonen avløpsvann fra alle stasjoner omtalt foran. Samlet tilknytning utgjør dermed ca 3,500 pe, men pga AF-områdene er den hydrauliske belastningen langt større ved nedbør enn dette Stasjonen har turtallsregulerte pumper, hver med maks kapasitet på ca. 37 l/sek. I perioden har bare pumpe P2 vært i drift. Registrert driftstid er på ca 22,7 timer alle dager gjennom hele perioden, og overløp er ikke registrert. Årsrapporter fra 2010 og 2011 viser at to pumper da gikk i parallell (1100 timer i 2010), og driften av bare P2 i observasjonsperioden kan derfor tyde på feil ved P1. Det virker derfor sannsynlig at pumpe P2 i virkeligheten har gått 24 timer i døgnet, og at overløpet har vært i drift uten å bli registrert. Fordi stasjonen har turtallsregulerte pumper og ingen vannmåler, sier driftstiden for pumpene svært lite om avløpsmengder som er pumpet videre til KP433 Rådhusveien. Dersom det faktisk er riktig at pumpe P2 har gått 24 timer pr. døgn, og frekvensomformingen dekker området Hz, kan det imidlertid anslås at KP403 har levert mellom ca. 25 l/sek og 37 l/sek til KP433 kontinuerlig gjennom observasjonsperioden, også i tørre perioder mens tilførselstasjonene har hatt bare få timers driftstid i døgnet. Det betviles at registreringen av driftstimer ved KP403 er korrekt. Dersom de allikevel skulle være det, må det foreligge alvorlige feil ved SP-nett i egen sone, f.eks tilførsel fra bekk med kontinuerlig vannføring, dvs fra Kalabekken. KP433 Rådhusveien Sone 433 har en befolkning tilsvarende ca 1900 pe og avløpsnettet består for det meste av AF-ledninger som avlastes i GR485 i Sørbyløkka og i GR486 i Lindal. Kontrollert avlastning finner sted i OL459 foran innløpet til KP433. Separert spillvann fra de østlige deler av sonen går i egen ledning frem til stasjonen. I tillegg til avløpsvann fra egen sone får KP433 tilført vann fra KP403 Brusemyrveien, der en pumpe iflg. driftsrapport går kontinuerlig og leverer mellom ca 25 l/sek og 37 l/sek, avhengig av turtall. KP433 er tidligere oppgitt å ha en kapasitet på 45 l/sek, mens kommunens seneste kalibrering har vist en kapasitet på ca. 41 l/sek. Pumpene i KP433 kan ikke driftes i parallell, og driftstiden i observasjonstiden varierer mellom 7,5 og 24 timer i døgnet, tydelig influert av nedbørsituasjonen. Overløpsdrift er ikke registrert. Tidligere årsrapporter viser driftstider på ca 50% av årets timer, og overløpsdrift i ca 300 timer pr.år, til tross for avlastning i foranliggende OL459. De korte driftstidene ved KP433 i tørre perioder viser, som antatt over - at registrerte driftstimer (kontinuerlig drift) ved KP403 må være feil. Minstekapasiteten her (antatt min. 25 l/sek) kan ikke viderepumpes av en pumpe med kapasitet 41 l/sek i løpet av 7 8 timer, og spesielt ikke når KP433 i tillegg mottar avløp fra egen sone, - både SP-vann fra ca 1900 pe (maks time 8-10 l/sek) og også fra foranliggende overløp. Videreført vannmengde fra OL459 er ikke kjent, men befolkningen skulle tilsi en tilførsel fra dette på min. 10 l/sek ved nedbør eller større. Oppsummering Registrerte stasjonsdata for området Borgen øst gir ikke et pålitelig helhetsinntrykk, og pga feil og mangler omtalt foran er det vanskelig å få en helhetlig oversikt over driftsituasjonen i området. Noen konklusjoner kan allikevel trekkes. 5

11 Målemetode Mengdemåling ved Bøttemetoden forutsetter at tilrenningen er den samme når pumpene går som den var ved oppfylling av sumpen før pumpestart. Dette kan være korrekt nok ved stasjoner med hyppige pumpestarter og rimelig jevn tilrenning som ikke kan endre seg for mye gjennom oppfyllingsperioden eller mens pumpene går. Metoden egner seg ikke ved stasjoner som får tilførsel fra andre stasjoner, eller der nedbør medfører hurtige tilførselsendringer, f. eks fra taknedløp og gatesluk. Uregistrerte endringer av sumpvolumet, ved feil eller av praktiske årsaker, vil umiddelbart føre til feil i mengde og kapasitetsberegninger, og metoden kan ikke brukes der to pumper kan driftes i parallell. Utkantstasjonene i området Borgen Øst pumper avløpsvann fra separatsystemer som i teorien ikke skal utsettes for støtvise endringer i tilførselen, og Bøttemetoden burde således være anvendelig for mengdemåling. De store variasjonene i tilførsel som måles i perioden, viser imidlertid at ledningsystemene ikke fungerer som de skal, og at store fremmedvannmengder tilføres SP-ledningene ved nedbør. Dette medfører feil i målingene, og er også hovedårsaken til de store variasjonene i kapasitet som feilaktig kan registreres for samme pumpe. Tilstand Samtlige utkantsoner er utbygget med separatsystem, men store fremmedvannmengder og hurtige variasjoner i SP-systemene viser at separeringen er ikke gjennomført og at mange feilkoblinger foreligger. Av de «rene» SP-sonene er tilstanden dårligst i den største sonen, Sone 402 Kampenesmoen, mens situasjonen i den minste, Sone 411 Bjørnliveien er langt bedre. Rapporten for KP404 Brusevoldbekken virker å vise at fremmedvannmengden i sonen er begrenset, men dette skyldes at stasjonen «håpløs» oppgave. Tilførselen fra OL458 ved nedbør overstiger pumpekapasiteten selv med to pumper i parallelldrift, og sammen med øvrige SP-tilførsler medfører dette kontinuerlig overløp fra stasjonen ved beskjeden nedbør. KP403 Brusemyrveien har fått turtallsregulerte pumper uten at mengdemåler er installert, og mengdeog kapasitetsvurderinger er dermed ikke mulig. En av pumpene er/var ute av drift, registreringen av driftstid virker å være feil, og det er sannsynlig at overløpsregistreringen ikke fungerer. KP433 Rådhusveien har for liten kapasitet i forhold til tilførsel fra KP403, SP-tilførsel fra egen sone og fra OL459 foran stasjonen. Samlet tilførsel antas å måtte overstige 60 l/sek ved nedbør, mens kapasitet pr pumpe er 41 l/sek og disse ikke kan driftes i parallell. Overløpsregistreringen virker ikke å fungere. Anbefalinger Under dagens forhold er det ikke mulig å redusere overføringen av avløpsvann fra Borgen Øst til Sone/KP 401 Nordbergveien. Avløpsmålinger bør iverksettes for å lokalisere kildene til fremmedvann i alle soner. Av sonene med komplett separatsystem bør Sone 402 Kampenesmosen prioriteres først. I de øvrige er mengdene små pga lave innbyggertall og korte ledningslengder, og de gir begrenset belastning nedstrøms. Når det gjelder videre saneringsarbeider, bør Sone 404 Brusevoldbekken og avvikling av overløpene her gis første prioritet. Gjenstående saneringsarbeider er beskjedne, og bekken er uhygienisk og til sjenanse for publikum. Sanering av sonen vil også medføre redusert belastning på KP403 Brusemyrveien. KP403 må utstyres med mengdemåler så snart som mulig, både for å få oversikt over dagens situasjon og for å kunne måle effekten av tiltak i egen og tilstøtende soner. Driftstids- og overløpsregistreringen bør også kontrolleres og korrigeres, og det må kontrolleres at stasjonen ikke kan ta inn vann fra bekken. Ved KP433 bør det vurderes om kapasiteten kan økes ved samkjøring av pumpene inntil saneringsarbeidene i egen og andre soner gjør slik drift overflødig. Dette vil redusere forurensningen av Kalabekken, og øket overføring til Nordberg og utslipp til Glomma fra Sundløkka er da langt å foretrekke. 6