Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten? Erling Holmøy og Birger Strøm, Forskningsavdelingen, SSB
Motivasjon Innvandring rekordhøy: Må analyseres! Det meste i makroøkonomien påvirkes av folkemengden på lang sikt Også åpenbare kortsiktige effekter Økonomiske analyser bør vise betydningen Offentlige finanser: Norge en outlayer Statsfinansene blir sikkert trangere, etter 2020 Eldrebølge Svakere vekst i 4% av oljefondet Kursendring tar tid SSBs prosjekt har analysert betydningen av mye, men hittil ikke innvandring Stor interesse i utlandet og i Norge (Brochman-utvalget): Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten?
Innvandringen rekordhøy 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Innvandring Utvandring Befolkningsvekst Fødselsoverskudd Snitt per år 2007-11: Befolkningsvekst 61 Raskere kun i Luxembourg og Tyrkia Nettoinnvandring 42,2 (69%) Bruttoinnvandring 69,5 Utvandring = 27,3 Bidratt med 60% av sysselsettingsvekst 2004-2010
Ide bak fremskrivningene Vet veldig lite om fremtidig Innvandring: Hvor mange, hvem? Utvandring: Store beholdninger Integrering Vet mye om egendynamikk Aldring, død, fødsler Lang horisont: 2100 Innvandrerne blir SIKKERT gamle og får barn som blir gamle => Åpne modeller: Scenarier Hva skjer hvis det går sånn i stedet for slik? Betydningen av migrasjon og integrering sammenlignet med andre endringer
Ny modell: Hovedformål Belyse effekter på makroøkonomi og offentlige finanser av endringer i samlet befolkning og sammensetningen Landbakgrunn Alder Hovedinntektskilde (Yrkesaktivitet = økonomisk integrering versus ulike offentlige stønader) =>Prioritert høyt: Detaljert inndeling av befolkningen Betydningen av arbeid for offentlige inntekter og utgifter Offentlig stønad alternativ til yrkesinntekt Mange offentlige stønader relatert til yrkesinntekt Skatt på trygd, men produksjon er det egentlige skattegrunnlaget =>Nedprioritert: Incentiver og adferd
Landbakgrunn Opprinnelsesregion R0: Norge R1: Vestlige land R2: Østeuropeiske EU-land R3: Resten av verden Norskfødte R0: Minst en av foreldrene er ikke-innvandrer R1: 2 innvandrerforeldre, mor fra Vestlige land R2: 2 innvandrerforeldre, mor fra EU-Øst Europa R3: 2 innvandrerforeldre, mor fra resten av verden Store regioner => mindre forskjeller i gjennomsnittsatferd enn om vi ser på statsfinansielle pluss- eller minusvarianter
Referansebane Demografi i hovedsak som i Middelalternativet fra 2010 Gjennomsnittsadferd: I hovedsak videreføring av observerte forholdstall I 2006 for yrkesfrekvenser, bruk av helsetjenester, andel uføre, Nytt pensjonssystem + skjønnsmessig adferd for eldre innvandrere NB: Etterkommere får norsk adferd Makro Arbeidsproduktivitet vokser med 2,0% og 0,5% i hhv privat og off. sektor 0-vekst i standard og dekningsgrader for offentlige tjenester 2% vekst i verdensmarkedspriser, inkl. olje og gass Oljepris, 412 2006-NOK 5,5% verdensmarkedsrente
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 Nettoskatter per individ. 1000 2006-kroner 100 Viser ikke nettoskatter over livsløpet 0-100 -200-300 -400 R0 R1 R2 R3 Utelater ikke-person skatter og offentlig konsum R3-innvandrerne har lavere nettoskatt enn andre Motsatt for de eldste pga lave trygderettigheter -500-600
1000 kr Arbeid produserer de fleste skatter 400 200 Ikke-innvandrere (R0) Direkte skatt på lønn Også andre skattegrunnlag 0-200 -400 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 Nettobeløp uten indirekte skatter, 1000 kr Utvidet nettobeløp, 1000 kr Moms, avgifter Arbeidsgiverav gift og andre skatter betalt av bedrifter -600 Alder Modifiseres av høyere pensjoner
Engangsinnvandring Poeng: Hvordan påvirker en innvandrer offentlige finanser i løpet av livsløpet + ekstra barn Bør gjøres også for flere nyfødte ikke-innvandrere Rendyrker egendynamikken Død og utvandring reduserer befolkningstilskuddet Flere kvinner => flere barn => flere kvinner osv. 5000 i kun 2015. Fordeling av alder og kjønn som i 2006 3 beregninger, en for hver region Alt annet som i referansebanen, herunder atferd Virkning per ekstra innvandrer = Avvik fra referansebane dividert på 5000
Virkninger per ekstra innvandrer: To komponenter Virkning per ekstra innvandrer: 1,4 1,2 dn/di økonomiske effekter = virkning per ekstra innbygger demografiske effekter = endring i antall innbyggere dividert på 5000 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Befolkningstilskudd i forhold til 5000 R1 R2 R3 0 2015 2020 2030 2040 2050 2070 2100
Tre årsaker til sterkest økning i folkemengden ved R3-innvandring R0 R1 R2 R3 Samlet fruktbarhetstall 1,9 2,1 2 2,3 Akkumulert utvandringsrate, gjennomsnitt for menn og kvinner Botid 5 år 63 33 17 Botid 25 år 78 46 37 Kvinneandel, ekstra innvandrere 44 26 58 Gjennomsnittsalder ved innvandring Menn 29 32 25 Kvinner 26 26 26 Høyere fruktbarhet Høyere kvinneandel Lavere gjenutvandring
Virkning per ekstra innvandrer 1000 2006-lønnskroner Primære inntekter Primære utgifter 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 R1 R2 R3 R1 R2 R3 R1 R2 R3 2020 2050 2100 R1 og R2: Like virkninger. Overskudd i mange men ikke alle år R3 svekker offentlige finanser Lang sikt: Offentlige finanser svekkes i alle alternativer Lang sikt: R3 gir flere folk => Inntekter/utgifter ved R3 nær 3 ganger større enn ved R1 og R2 Før 2020: Økte offentlige investeringer. Mest ved R3 (flest barn)
Virkninger per ekstra innvandrer 1000 2006-kr 2020 2100 R1 R2 R3 R1 R2 R3 Primære inntekter, herav 134 141 42 59 55 153 Netto indirekte skatter, fastlands-norge 53 56 7 17 14 41 Direkte skatter husholdninger 35 33 13 21 21 55 Direkte skatter selskaper, fastlands-norge 13 15 3 5 4 11 Trygdepremier og arbeidsgiveravgift 32 36 19 16 16 45 Primære utgifter, herav 55 64 137 62 71 183 Stønader til husholdninger 15 12 42 37 37 95 Konsum i offentlig forvaltning 39 44 86 23 32 85 Primært budsjettoverskudd 79 77-94 -3-16 -30 Parallelle virkninger skatter og sysselsetting R3 jobber mindre enn de andre Går av før Starter sent Mottar mer trygd Mer offentlig konsum => lavere skatter
Virkninger per ekstra innbygger 2020 2100 R1 R2 R3 R1 R2 R3 Primære inntekter 207 178 40 118 116 118 Primære utgifter 85 81 130 143 149 141 Primært budsjettoverskudd 121 97-90 -26-33 -23 Per ekstra innvandrer 2020 2100 R1 R2 R3 R1 R2 R3 Primært budsjettoverskudd 79 77-94 -3-16 -30 Antall ekstra innbyggere mer og mer ulikt 5000 Flere og flere etterkommere som er like => likere effekter per innbygger
Endring i årsverk per 5000 ekstra innvandrere som kommer kun i 2015 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 R1 R2 R3 0,2 0,1 0 2020 2030 2050 2070 2100
Andel uføre etter alder og kjønn i R0 og R3 (botid > 10 år). 2006 0,6 0,5 0,4 0,3 R0, menn R0, kvinner R3, menn R3, kvinner 0,2 0,1 0 18 19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-61 62 63 64 65 66 67
Virkninger av 5000 flere innvandrere hvert år 2015-2100. Primært budsjettoverskudd. Mrd. 2006-lønnskr 20 15 R1- og R2: like effekter de første 40 årene 10 5 0-5 -10-15 2020 2030 2040 2050 2070 2100 R0 R1 R2 R3 Lang sikt: R1 gir flere yrkesaktive og færre brukere av helse og omsorg R3 svekker offentlige finanser i alle år, men sakte svakere effekt etter 2070-20 Startkostnader
Virkninger av 5000 flere hvert år 2015-2100. Sysselsetting per innbygger. %-endring 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 2015 2020 2030 2040 2050 2070 2100 R1 R2 R3 Flere fra R3: Sysselsettingen i 2100 opp 5%, befolkning 6% Yngre bef.tilskudd Lavere yrkesaktivitet Flere fra R2: sysselsetting og befolkning i 2100 opp 3% Flere fra R1: Sysselsettingen øker mer enn befolkningen -1,4
Betydning av integrering Perfekt integrering: Alle R3-innvandrerne med mer enn 10 års botid i referansebanen blir som ikke-innvandrerne? Offentlig primært budsjettoverskudd øker i forhold til referansebanen med (mrd 2006- lønnskroner) 23 i 2020 41 i 2100 Størst bidrag fra skatt. Sysselsetting øker med nær 3 prosent.
Etterkommernes atferd Hovedforutsetning: Etterkommerne blir som ikke-innvandrere Referansebanen: Antall R3-etterkommere i alder 20-69 år øker mer enn samlet sysselsetting frem til nær 2070 Offentlige finanser svekkes desto flere som overtar R3-atferd Størst bidrag fra lavere skatt Økningen i offentlige stønader (uførepensjon, sosiale stønader ++) motvirkes av lavere alderspensjon Svekkelse av offentlige finanser (mrd 2006-lønnskroner) av at: R3-innvandrerne norm for R3-etterkommere 2020: 2 2100: 24 R3-innvandrerne norm for R2-innvandrerne og R2- og R3- etterkommerne 2020: 7 2100: 60 (lavere skatt utgjør 58)
Oppsummering Innvandring hører med i alle økonomiske analyser, også av offentlige finanser på lang sikt Hvis innvandring svekker offentlige finanser => isolert sett lavere levestandard for oss andre Viktig effekt også i en vurdering av samfunnsøkonomiske lønnsomhet, men en slik må også ta hensyn bl.a. innvandrernes velferdsøkning og humanitære hensyn Norge har på lang sikt har uløste problemer med å finansiere velferdsstaten. Våre endringer i innvandring endrer lite på dette Større effekter betinger mer ekstreme innvandrere ndg lønnet arbeid Integrering i arbeidsmarkedet avgjørende Lønnet arbeidsinnsats skaper grunnlaget for nesten alle skattene i Fastlands-Norge Trolig noe å gå på når det gjelder innvandrere fra lavinntektsland Rendyrket arbeidsinnvandring klar fordel for oss andre, men ikke noe vi har regnet på
Oppsummering Vi er alle statsfinansielle underskuddsprosjekter Fordi vi kan bruke oljepenger Vil gjelde uansett hvor produktive vi er Flere innbyggere svekker isolert sett statsfinansene. Beskjeden effekt Styrking av statsfinansene fremover: Justere skattebyrden til valget av ambisjonene for offentlig velferd Generell avfolkning??? Vi regner på alle år frem til ikke bare 2100: Får med at innvandrere blir gamle, dør og at deres barn også blir gamle Horisont på et par tiår fremover => sikker overvurdering av offentlig overskudd Ikke alltid større usikkerhet på kort enn på lang sikt. Trendene er det interessante. Demografiske prosesser trege men sikre Fremskrivninger viser hvor dagens kurs fører. Hvis kursen er feil, bør den justeres. Ikke et problem at beregningene ikke realiseres
Ugjort Generelt Mer fleksibel avhengighet mellom arbeid og arbeidsrelaterte ytelser Ikke bare alderspensjoner Overføringer mellom land Svekker ytterligere relevansen av BNP til fordel for nasjonalinntekt Landfordele bruk av offentlige tjenester Forenkle med analytiske funksjoner for aldersog botidsprofiler Bedrer også transparens
Modellstruktur (DEMEC) 1. Detaljert befolkningsfremskrivning med inn- og utvandring og botid 2. I hver befolkningsgruppe beregnes per gruppemedlem 1. Yrkesinntekt (effektiv sysselsetting) 2. Ulike direkte skattebeløp 3. Mottak av offentlige overføringer 4. Antall betalere og mottakere 3. Timeverk i offentlig tjenesteyting etter alder og kjønn 1. Brukerfrekvenser 2. Standard (få aldersprofiler) 3. Ikke landfordelt! 4. Makroøkonomi 1. Nasjonalregnskapet fasit 2. Relativt mange offentlige tjensesektorer, få private næringer 3. Hovedeffekter går via sysselsetting = arbeidstilbud 1. Sysselsetting bestemmer og produksjon og de aller fleste skattegrunnlag for personer og bedrifter 4. Gitte skattesatser. Lønn og priser upåvirket av innvandring og sysselsetting
Befolkningsinndeling 36 aldersgrupper Kjønn 10 hovedinntektsgrupper, gjensidig utelukkende 3 landgrupper for innvandrere 4 grupper norskfødte 5 botider for innvandrere 0-1, 1-2, 3-5, 6-10, 11+ år 36*2*10*(4 + 3*5) = 13 680 celler i hvert år
Hovedinntekter 1.Yrkesinntekt 2.Kapitalinntekter 3.Alderspensjon 4.Stønader til uføre 5.Tjenestepensjon 6.Etterlattepensjon og overgangsstønad 7.Sosialstønader 8.Stønader til studenter 9.Arbeidsrelaterte stønader 10.Annen hovedinntekt eller ingen inntekt
Modell: Offentlig konsum 12 individrettede tjenester (barnehager, utdanning, eldreomsorg, helsetjenester Ikke-individrettet gis eksogent Fanger opp betydningen av alder, men ikke landbakgrunn direkte For hver alders- og kjønnsgruppe: timeverk = standard*dekningsgrad*folketall Tar hensyn til rollefordelingen mellom privat og offentlig sektor ndg produksjon og finansiering
Direkte skatter og stønader 5 barnerelaterte stønader knyttes direkte til barn etter alder (like ytelser) 9 andre offentlige stønader, bl.a. Alderspensjon Uførepensjon Sosialstønader Arbeidsrelaterte stønader 6 direkte skatter på inntekt og formue
Enkle sammenhenger Skattefunksjoner for hver direkte inntektsskatt Gruppespesifikk sats*(yrkesinntekt + kapitalinntekt + skattepliktige stønader) Satser kalibreres mot 2006-beløp Alderspensjon: 2006 beløp/rater lite representative for sikre utviklingstrekk Kalibrert utvikling mot MOSART-fremskrivninger Rom for forbedring
Utviklingen i en inntektsart (X) 1. Inntektsstatistikken gir X per individ og antall som får X innenfor hver gruppe Eks.: Mann, 40-44 år, fra Øst-europa, 3-5 års botid, Yrkesaktiv Basisår = 2006. Kompromiss mellom aktualitet og normalitet Problem: Få gamle innvandrere: Hvordan blir de som? => Skjønn 2. Eksogen fremskriving av Beløp av X per individ i hver hovedinntektsgruppe Andelen av populasjonen per hovedinntektsgruppe Integrering: Omfordeling av individer mellom uføretrygd og yrkesaktivitet => alle X-beløp per individ endres! 3. Befolkningsfremskrivninger endrer antall individer grupper definert demografisk (andre kjennetegn enn hovedinntekt) 4. Summerer over grupper med skiftende antall
2006 2011 2016 2021 2026 2031 2036 2041 2046 2051 2056 2061 2066 2071 2076 2081 2086 2091 2096 2006 2011 2016 2021 2026 2031 2036 2041 2046 2051 2056 2061 2066 2071 2076 2081 2086 2091 2096 Virkninger på folkemengde etter alder av 5000 flere innvandrere i kun 2015 NB: Ulik vekst i etterkommere 7000 6000 R3 6000 5000 R1 5000 4000 3000 2000 80+ 75-79 67-74 62-66 20-61 0-19 4000 3000 2000 80+ 75-79 67-74 62-66 20-61 0-19 1000 1000 0 0
Virkninger på disponibel realinntekt per ekstra innvandrer i kun 2015. 1000 2006-kr 1800 1600 1400 1200 1000 800 R1 R2 R3 600 400 200 0 2020 2050 2100
Virkninger på disponibel inntekt per ekstra innbygger av 5000 flere innvandrere i 2015 (dx/dn). 1000 2006-kr 1400 1200 1000 800 600 400 R1 R2 R3 Produktivitetsvekst øker effektene over tid R1 og R2: Makroeffektene blåses opp når de divideres på økningen i innbyggere i stedet for økningen i innvandrere Motsatt i R3-alternativet Nye fra R1 jobber mer enn nye fra R2 og klart mer enn nye fra R3 Særlig i første tiårene 200 0 2020 2050 2100 Effektene konvergerer etter hvert som etterkommere overtar for de som kom i 2015 pga felles adferd.
Virkninger på folkemengden av 5000 flere innvandrere hvert år fom 2015. 1000 personer 600 500 400 300 R0 R1 R2 R3 Holdepunkt : Hypotetisk økning med 5000 hvert år gir 425 000 ekstra i 2100 200 100 0 2020 2030 2040 2050 2070 2100