ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig i forhold til å sikre en konkurransedyktig sjømatnæring, men at den i stor grad er laget på landindustriens premisser. Fiskebåt Nord er særlig bekymret for at man på nytt skal vurdere salgslagene og den lovbeskyttelsen de har i forhold til å fastsette minstepris og salgsvilkår. FBN mener at den jobben som ble gjort i forrige runde, var tilstrekkelig og at en ikke må åpne saken på nytt etter så kort tid. 1. Fiskebåt Nord (FBN) mener reguleringene i størst mulig grad må gi fiskerne anledning til selv å bestemme den mest rasjonelle håndteringen av fisk og kvote. Ferskfiskordningen og kvotebonus for å levere levende fisk, er ordninger som bryter med dette. FBN mener ferskfiskordningen må analyseres allerede i 2016 og at en i en slik analyse må legge vekt på hensynet til om en faktisk har oppnådd en annen fordeling av fangstene over året og hvordan dette eventuelt virker i forhold til kysttorskvernet. Ordningen kan deretter vurderes fjernet. Videre må en evaluere ordningen for levendelagring og fastsette en plan for nedtrapping av kvotebonus. En fjerning av kvoteinsitamentet i løpet av 2017, vil være i tråd med målsetningen om at ordningen skulle være fødselshjelper, ikke en permanent subsidie. 2. FBN er tilfreds med at regjeringen foreslår å fjerne forbudet mot ombordproduksjon for trålere uten leveringsplikt. FBN er også tilfreds med at det er foreslått å regionalisere leveringsplikten for fartøy som har plikt til å levere til bestemte anlegg eller steder. FBN støtter også opprettelse av en kommisjon for å vurdere avvikling av aktivitetsplikten. 3. FBN er tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til den marine forskningen og infrastruktur med 122 millioner kroner. I tillegg skal FOU-avgiften økes slik at effekten i 2016 blir en økning på 47,5 millioner kroner. FBN vil likevel påpeke at det er viktig at en gjør de nødvendige prioriteringene, slik at økningen i budsjettet til ressursforskning brukes på viktige kommersielle fiskebestander og forhold som påvirker disse. Gode kvoteråd fra havforskerne er essensielt i forvaltningen av moderne fiskerier. 4. FBN er skuffet over at regjeringen stoppet subsidiene til norsk selfangst i årets statsbudsjett og heller ikke har lagt inn dette i budsjettet for 2016. FBN beklager sterkt at regjeringen velger å legge ned selfangstnæringen og ikke har gitt næringen mulighet til å forbedre lønnsomheten gjennom gradvis nedtrapping/omlegging av støtten. 5. FBN viser til at over 90% av fisken som landes av norske fiskere eksporteres og at en rekke av fiskeproduktene er underlagt betydelig toll i importlandet. Hovedregelen inn til EU-markedet er at desto mer bearbeidet vare, jo høyere toll. FBN mener sjømatnæringen må prioriteres i arbeidet med å få redusert importtoll. Norsk fisk kan også møte andre utfordringer i importlandet, i form av veterinære eller tekniske hindringer. FBN mener det i slike sammenhenger er spesielt viktig å ha et sterkt Sjømatråd som er til stede i markedene og kan innhente førstehånds kunnskap om slike utfordringer.
ÅRSMØTESAK 6 EN SMAK AV FREMTIDEN Fiskebåt Nord (FBN) tar innledningene fra markedsdirektør Børge Grønbech, Sjømatrådet, forskningsdirektør Geir Huse, Havforskningsinstituttet, seniorforsker Ståle Walderhaug og Lasse Rindahl fra SINTEF, adm. dir Trygve Myrvang, Norges Råfisklag, og Eivind Rinde, Prosjektleder i BarentsWatch til orientering. FBN viser til at fiskerne alltid har vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Opp gjennom årene har fiskere og utstyrsleverandører levd tett på hverandre og medvirket til at både fiskeriene og utstyrsindustrien, har gjort det bra også i et internasjonalt perspektiv. Konsulentene har blitt stadig bedre til å designe fiskefartøy og verftene kan levere det reder ønsker. Havforskningen lever heller ikke i et vakuum og har hatt og har nytte av fangstopplysninger og fiskernes erfaring. Fisk er ikke bare teknologi og FBN mener en i stadig større grad også må bli flinkere til å tilføre fiskeprodukter en salgbar historie. Norsk fisk er trygg, rein mat som forbrukeren har godt av å spise, i tillegg til at fisket er bærekraftig og at norske fiskere er sikret mot sosial dumping. FBN tror at også førstehåndsomsetningen av fisk vil endres i tiden som kommer. Stadige angrep på salgslagenes rett til å fastsette minstepris og andre omsetningsvilkår, gjør det nødvendig for salgslagene å nå enda lengre ut for å få et stort antall kjøpere som aktuelle kunder i første hånd. Teknologien gjør det i dag mulig å ha en auksjon i Norge, der kjøper i Kina eller Frankrike kan by på fangsten og har like god informasjon om markedet som norsk kjøper. FBN viser til at det stilles stadig strengere krav til overvåkning av fiskeflåten, samt krav om innrapportering til myndighetene. Satellittsporing og elektronisk fangstdagbok, er i dag viktige elementer i den norske forvaltningen, men fiskeflåten vil også kreve noe igjen fra myndighetene. FBN krever at fiskeflåten i likhet med annen skipsfart kun skal sende sine meldinger til en mottaker. I dag må fiskeflåten rapportere både i Safe Sea Net og gjennom den elektroniske fangstdagboken. FBN mener dessuten at Fiskeridirektoratet og andre offentlige etater, må gå igjennom egne rutiner for å kritisk vurdere om innkrevd informasjon faktisk er nødvendig for å ivareta formålet, enten dette gjelder kvotekontroll, tollregelverk eller landets sikkerhet. FBN krever dessuten at offentlige etater tilrettelegger sin informasjon, forskrifter etc. på en slik måte at det blir enklest mulig for brukerne. Eksempler på dette er J-meldinger som stenger fiskefelt. Slike meldinger må kunne sendes aktuelle fartøy elektronisk i et format som kan leses av kartplotter. Støttefunksjoner som vær, vind, strøm og isvarsel er også ønskelig å få på plass i kartformat, slik at bruker selv kan velge hvordan slik informasjon kan presenteres. Den norske havfiskeflåten er i dag godt utrustet med det siste innen fiskeletingsutstyr. Dersom en i tillegg utruster fartøyene med instrument for ekkointegrasjon, vil
Havforskningsinstituttet få en helt annen datamengde enn det egne tokt gir. Dersom slike data skal ha verdi, må en også vite hva som faktisk måles og hvordan dette kan håndteres i modeller. FBN mener slike kvantitative data i fremtiden vil få stor betydning i forhold til å korrigere forskernes egne metoder, og ber om at det satses på å utvikle metodikk som gjør slike data anvendelige. FBN viser ellers til at mye gjøres i dag for å bedre kvaliteten på fisken. Fremtidens fiskeflåte vil i større grad legge vekt på kvalitet når fartøy utformes. Energieffektivisering er også et område det jobbes mye med og skrogutforming, optimalisering av fremdriftsmaskineri, varmepumper og bedre styring av energiforbruket vil være viktig. FBN mener det fortsatt er viktig for norsk fiskerinæring å ha utekontorer som jobber for norsk fiskeeksport. Et slikt apparat er nødvendig for en næring med mange små aktører og hvor eksport av mat lett blir politisert. FBN mener dessuten at fiskerinæringen må bli flinkere til å fortelle historien om torsken, hysa, silda, makrellen og alle de andre fiskeslagene vi eksporterer til alle verdens hjørner. Norge har eksportert fisk i over 1100 år. Trygg, rein mat som attpåtil er sunn kommer ikke til å gå av moten! ÅRSMØTESAK 7 FISHING FOR LITTER Fiskebåt Nord (FBN) tar orienteringen fra Hilde Rødås Johnsen til etterretning og er positiv prosjektet. FBN oppfordrer medlemmer til å delta. ÅRSMØTESAK 8 UTFORDRINGER FOR DEN NORDNORSKE HAVFISKEFLÅTEN Fiskebåt Nord (FBN) tar orienteringen fra Audun Maråk til orientering. Fiskebåt Nord konstaterer at viktige rammer for strukturordningene fortsatt ikke er på plass og at dynamikken i ordningene derfor ikke fungerer tilfredsstillende. FBN konstaterer at forhold som ressursrentespørsmålet, varighet av strukturkvoter, samt andre forhold vedrørende strukturkvoter og kvotesystemet generelt, skal behandles i Eidesen-utvalget. Utvalget skal først legge frem sin innstilling neste høst og FBN frykter derfor at en ikke får avklaring på viktige spørsmål før innstillingen er ferdig behandlet, tidligst vår 2017. For at næringens behov skal bli dekt mens Eidesen utvalget jobber mener FBN at det snarest må etableres en rederikvoteordning. Denne ordningen kan være slik som gjeldende nybyggsordning er, og skal vare midlertidig, og avløses av varig ordning. Denne ordningen må være likeverdig for enbåtsrederi og flerbåtsrederi. Tidsavgrensingen forlenges tilsvarende for de som har strukturert tidligere. FBN vil likevel påpeke at følgende bør vurderes i de nye ordninger som kommer.
FBN mener det haster med å avvikle ordningen med kondemneringskrav ved strukturering. Ordningen medfører at Norge er en netto importør av brukt, uhensiktsmessig tonnasje, siden det i praksis ikke lengre finnes slike fartøy i Norge. Prisene på Rederi som kjøper strukturkvote får en ekstraregning på opptil 10-15 millioner kroner for å oppfylle kondemneringskravet. Kondemneringskravet bidrar til å svekke økonomien i den norske fiskeflåten, samtidig som norske redere betaler godt for dårlig tonnasje i andre land. Som en følge av kravet går konkurranseforholdet mellom den norske og den utenlandske fiskeflåten i vår disfavør. FBN er tilfreds med at avkortningsreglene for ringnot tas opp i høringen. FBN mener at avkortningsreglene til en viss grad har styrket den nordnorske ringnotnæringen, men at den også har hatt uheldige sider. Når salg ut av landsdelen ikke er mulig, vil pantet bankene sitter på ha et begrenset marked for realisering. Det begrenser samtidig mulighetene for nordnorske rederi i forhold til finansiering av nye prosjekter. FBN viser til forslaget i Heving av kvotetak for kystflåten og mener kystflåten må få anledning til spesialisere seg for bare èn type drift dersom dette er ønskelig. Kystbåtrederi må kunne selge unna hvitfisk for å satse på notfiske etter sild, makrell, lodde og eventuelt sei, mens garn/line eller snurrevadfartøy, må kunne selge unna pelagiske kvoter for å spesialisere seg for hvitfisk. Kostnadene ved å ha kombibåter er betydelig, selv om slik drift også gir en viss fleksibilitet. FBN går inn for å heve kvotetaket til 10 ganger grunnkvote, men at rederiet selv bestemmer fordelingen mellom pelagisk og hvitfisk, herunder også en mulighet til å velge helt bort en av delene. FBN går dessuten inn for å oppheve fylkesbindingene for konvensjonelle fartøy. ÅRSMØTESAK 10 VALG Styret Styreleder 2015 Forslag Vedtak Geir Lundberg, Gratangen Marius Ytterstad Vedtatt ved akklamasjon Styremedlemmer 2015/2016 Birger Dahl Jr., Bodø Kjell Larssen, Harstad IKKE PÅ VALG IKKE PÅ VALG Styremedlemmer 2014/2015 2016/2017 Geir Lundberg, 9470 Gratangen Marius Ytterstad Enstemmig valgt Jan Roger Lerbukt, Tromsø Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt Ari T. Josefsson, Ålesund Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt Jørn Oddvar Majala, Havøysund Stein Lyder Enstemmig valgt Varamedlemmer 2015 2016 1. Stein Lyder, Hammerfest Egil Sørheim Enstemmig valgt
2. Knut Roald Holmøy, Sortland Ivar Andreassen Enstemmig valgt 3. Ivar Andreassen, Bodø Knut Roald Holmøy Enstemmig valgt 4. Haakon Kjile Pettersen, Tromsø Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt 5. Signe Korneliussen, Tromsø Gjenvalg Enstemmig Gjenvalgt