Kapittel 1. Innledning
1. Innledning Bakgrunn Som del av Karlstad-forliket, avtalen mellom Sverige og Norge i 1905 om oppløsning av unionen, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone opp til 61. breddegrad på begge sider av grensen. Konsekvensen var at de moderne, norske fortene innenfor denne sonen måtte demoleres. Forholdet til Sverige var imidlertid fortsatt spent, og norske myndigheter mente det var behov for en ny og befestet forsvarslinje tilbaketrukket fra grensen. Våren 1907 ga Stortinget midler til opprettelse av nye grensefestninger langs Glomma i sør, i Stjørdalen og Verdalen i Trøndelag og i Ofotenområdet i nord, ved de viktigste innfartsårene fra Sverige til Norge. 1 Byggingen av de nye fortene i Stjørdalen og Verdalen, som snart ble omtalt med samlebetegnelsen De stjør- og verdalske befestninger eller varianter av dette, begynte i 1908 09. De to dalførene var de viktigste kommunikasjonsårene mellom Midt-Norge og Östersund-regionen, og det var derfor strategisk viktig å befeste dem. Slik ville man kunne sette inn effektive tiltak ved et angrep fra Sverige mot Trondheim og trøndelagsbygdene. Etter den første verdenskrig ble fortene stilt i reserve. Ved utbruddet av den andre verdenskrig ble særlig anlegget i Stjørdal Ingstadkleiven fort, nå mer omtalt som Hegra festning kjent, men også anleggene i Verdal ble tatt i bruk under okkupasjonen. De stjør- og verdalske befestninger ble bygget som selvstendige forsvarsanlegg, men utgjorde samtidig en forsvarsmessig Nordre galleri sett fra Søndre galleri. Foto: Ola Schjei. Verneplan for De verdalske befestninger Side 11
helhet; de ble bestemt opprettet i samme stortingsbeslutning og skulle sammen bidra ved et angrep fra øst. Begge befestningene er viktige norske kulturminner. Der Hegra ble et nasjonalt symbol for motstandskamp etter hendelsene der under angrepet på Norge i 1940, er anleggene i Verdalen historisk sett mer anonyme. Til gjengjeld er De verdalske befestninger desto mer spektakulære med sin spesielle utforming og dramatiske beliggenhet. Anleggene har siden midten av 1990- tallet delvis vært åpne for publikum som museum og er relativt godt besøkt, tross sin utfordrende tilgjengelighet. Majoriteten av de besøkende er skoleklasser, historielag og andre interesserte, men også turister finner veien til anlegget. De verdalske befestninger er medtatt i Landsverneplanen for Forsvaret og ble i 2004 fredet av Riksantikvaren. Denne planen er en oppfølging av Landsverneplan for Forsvaret. Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret. 2 Bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 01.09.2006. Nasjonale festningsverk Som følge av den økende erkjennelsen av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter, framla Forsvarsdepartementet i 1993 St.meld. nr. 54 (1992 1993) Nasjonale festningsverk. Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie, herunder De stjør- og verdalske befestninger. 3 Stortingsmeldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som Forsvaret må ta sin del av. I meldingen trekkes de grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene opp. Forsvarets egne forpliktelser innen kulturminnevern er nedfelt i Forsvarsdepartementets dokument Retningslinjer for tjenestefeltet eiendommer, bygg og anlegg [...], hvor det heter at Forsvarssektoren skal, der det er regningssvarende, ønskelig og praktisk mulig for egen primærproduksjon, søke å utnytte kulturminnene til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig eller der [Forsvarsdepartementet] gir spesielle bestemmelser, skal kulturminnene søkes avhendet med klausul om bevaring. Det slås samme sted fast at Forsvaret er underlagt de øvrige statlige sektorers forpliktelser i henhold til Kongelig resolusjon om overordnede retningslinjer for forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer som trådte i kraft 1. oktober 2006. 4 I Forsvarsdepartementets vedtekter for Forsvarsbygg heter det at Forsvarsbygg skal ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av EBA, herunder at vernehensynet er ivaretatt ved forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale festningsverk, øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, samt ivareta miljøhensyn for EBA. 5 I Forsvarsdepartementets Handlingsplan. Forsvarets miljøvernarbeid (2002) fastslås det at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, herunder kulturminner av nasjonal verdi, bør tas vare på og forvaltes i et langsiktig perspektiv som kunnskapskilder og grunnlag for opplevelser for dagens og framtidens mennesker. 6 Landsverneplan for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. Planen, heretter kalt landsverneplanen, forelå ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder en samlet oversikt over verneverdige bygninger Side 12 Verneplan for De verdalske befestninger
og anlegg som da var i Forsvarets eie, samt forslag til vernekategorisering. For å vinne erfaringer og løse konkrete behov ble det i 1995 utarbeidet verneplan for Bergenhus festning i regi av FKP. Verneplan for Akershus festning forelå i 1998. På 2000-tallet ble det laget verneplaner for Oscarsborg festning, Karljohansvern orlogsstasjon, de tre ekstyske fortene Møvik, Austrått og Trondenes, samt Fredriksvern verft, og Vardøhus, Kongsvinger, Fredrikstad, Fredriksten, Kristiansten og Hegra festninger. Verneplanens formål Formålet med denne verneplanen er å bidra til at befestningene kan forbli en kilde til dokumentasjon og opplevelse av festningsutbygging etter 1905 og et historisk vitnesbyrd om de militære forhold og norsk ingeniørkunst i tiden kort inn på 1900-tallet. Videre skal den dokumentere viktige sider ved anlegget og statens byggevirksomhet etter unionsoppløsningen. Verneplanen stadfester også eksisterende forvaltningspraksis og gjeldende avtaler som er inngått vedrørende befestningene, og skal fungere som et forvaltningsverktøy. Verken kulturminneloven eller planog bygningsloven definerer plantypen verneplan. Begrepet brukes imidlertid hyppig om ulike typer planer innen kulturminneforvaltningen i Norge. Verneplaner for de nasjonale festningsverkene er både en utdyping av landsverneplanen og en oppfølging av denne. Formålet med en verneplan kan generelt deles opp i følgende elementer: Bidra til en bedre forvaltning av de viktigste kulturmiljøene. Være et overordnet premissdokument for andre planer som utarbeides, for Forsvarets del alt fra etablissementsplaner til detaljerte planer for vedlikehold, skjøtsel og restaurering/istandsetting. Eventuelt være utgangspunkt for fredning etter kulturminneloven og/eller regulering til hensynssone med formål bevaring etter plan- og bygningsloven der dette ikke allerede er gjennomført. 7 Være et hjelpemiddel for forvaltningen, både for lokale, regionale og sentrale ledd i Forsvarsbygg, for brukere og kulturminnemyndigheter. Verneplanens innhold og gyldighet Verneplanen for De verdalske befestninger inneholder historikk og informasjon om nåværende forhold innenfor etablissementet. Det er utarbeidet en katalogdel over fjellgallerier, bygning og et utvalg av de øvrige fortifikatoriske anlegg/militærhistoriske landskap og atkomster. Katalogen inneholder kart, tegninger og bilder, beskrivelser, og den rekapitulerer vernestatusen. Verneplanen har gjort én utvidelse i forhold til landsverneplanen, ved at området med piggtrådsperring omkring Blokkhuset er definert som militærhistorisk landskap. Det er lagt vekt på å sette de politiske og militære hendelsene i sammenheng med anleggets historikk. Det er også lagt noe vekt på å se anlegget i landskapet. Det er ikke utarbeidet noen egen rapport om biologisk mangfold i forbindelse med denne verneplanen, men opplysninger fra tilgjengelige databaser og Verdal kommune Verneplan for De verdalske befestninger Side 13
er medtatt. Verneplanen inneholder både gamle fotografier og bilder av nåværende situasjon. Arbeidet med planen har frambrakt en del tegningsmateriale som her publiseres for første gang. Verneplanen behandler ellers ulike foreslåtte tiltak og gir generelle anbefalinger for tiltak og metoder innenfor vedlikehold, restaurering og skjøtsel. Verneplanen er likevel ikke en detaljplan (for eksempel skjøtselsplan, plan for restaurering av konstruksjoner osv.). Slike planer må utarbeides særskilt, med verneplanen som premissdokument. Riksantikvaren har forutsatt at alle de nasjonale festningsverkene skal fredes etter kulturminneloven. De verdalske befestninger ble forskriftsfredet i 2004 på grunnlag av landsverneplanen 8. Denne verneplanen tar opp i seg fredningen, og skal være retningsgivende for tiltak, bruk og skjøtsel innenfor anlegget. Den vil være bindende for Forsvarets egen forvaltning, og retningsgivende for øvrige myndigheters beslutninger og forvaltning i området. I landsverneplanen er et område omkring hvert av fjellgalleriene markert som militærhistorisk landskap. I denne verneplanen er som nevnt også et område rundt Blokkhuset definert som militærhistorisk landskap. 9 Det er imidlertid kun ved Blokkhuset Forsvaret står som hjemmelshaver. I forståelse med grunneieren ved de to fjellgalleriene, Værdalsbruket AS, omtaler og behandler likevel denne planen disse arealene som militærhistoriske landskaper. I verneplanen blir det dermed lagt vekt på å vise det helhetlige kulturmiljøet, uavhengig av hjemmelshaver. Dette kan gjøres fordi at militærhistorisk landskap ikke er en formell vernekategori og således ikke berører grunneiers rettigheter som eier av arealet. Kjært barn har mange navn Militæranleggene i Inndalen har opp gjennom tiden vært omtalt under en rekke navn. Omkring anleggenes etablering ble de blant annet omtalt som Værdalsdefiléet og Værdalsdefiléets spærring. Seinere ble de omtalt som del av (De) Stjør- og Værdalske befestninger/ Stjør- og Verdalske befestninger og Stjørog Verdalens befestninger/stjør- og Værdalens befestninger. Videre er det benyttet navn som Verdals befestninger/værdals befestninger, De verdalske befestninger, Verdals befestninger, Verdal festning. Og Vaterholm(en) fort/festning/ leir. Lista er ikke nødvendigvis komplett. Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk har, i samråd med Foreningen til bevaring av De Værdalske Befestninger, valgt å benevne anlegget De verdalske befestninger i denne verneplanen, altså med én stor forbokstav og moderne stavemåte uten æ i verdalske. Dette er også i tråd med god navneskikk i staten. Noter til kapittel 1 1. Kgl.res. av 25. mai 1907 gjennom St. prp. nr. 109 (1906 1907). 2. Bygninger og anlegg i landsverneplan for Forsvaret. Vedtak om fredning [...]. 3. At De verdalske befestninger skal ansees som en egen grensebefestning under Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk er vedtatt av Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg i fellesskap. 4. Retningslinjer [...], s. 22. 5. Fastsatt av Forsvarsdepartementet 21.12.2001; kapittel 2 Hovedoppgaver. EBA står for eiendom, bygg og anlegg. 6. Handlingsplan [...], s. 13. 7. De tre inventarene i denne verneplanen ble fredet med forskrift 06.05.2004. 8. Bygninger og anlegg i landsverneplan for Forsvaret. Vedtak om fredning [...]. 9. Se kapittel 3 for nærmere drøfting av begrepet militærhistorisk landskap. Side 14 Verneplan for De verdalske befestninger