YS idehefte for en god og meningsfull



Like dokumenter
Før du bestemmer deg...

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Tren deg til: Jobbintervju

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Barn som pårørende fra lov til praksis

Verdier og mål for Barnehage

#de15beste Hvordan kan de neste årene i jobb bli de beste?

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Invitasjon til Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte

Mobbing. på arbeidsplassen

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post:

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Intervjuguide HR ansvarlig

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Nonverbal kommunikasjon

INNHOLDS- FORTEGNELSE

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Oppstartsamtale for ny lærer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Medarbeidersamtale i ledelse

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

som har søsken med ADHD

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Hvem er vi og hva kan vi tilby

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr , revidert juli 2012)

Evaluering av Sundvoldenseminaret

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

Digital kompetanse. i barnehagen

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

Verdier. fra ord til handling

God seniorpolitikk. Tore Eugen Kvalheim

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Narvik Svømmeklubbs veileder

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Vålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År:

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG.

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

KLP Fagseminar for meglere

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Frydenlund sfo SFO- året

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Learning activity: a personal survey

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

Transkript:

YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse

Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto

YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen pensjonsalder. Dette vil ikke bare bli en utfordring for arbeidslivet, men også for samfunnet som helhet. YS har derfor gjennom flere år arbeidet for at så mange som mulig av oss skal ønske å stå lengst mulig i jobb. Samtidig er YS opptatt av å sikre pensjonistenes deres rettigheter, uavhengig av om de ønsker å gå av med førtidspensjon, eller om de vil stå i jobb frem til de når pensjonsalder. Ved siden av å sikre pensjonsrettighetene er YS opptatt av at livet som pensjonist blir godt og meningsfylt for alle. YS har derfor utarbeidet dette ideheftet til bruk for deg som snart blir pensjonist, men også til deg som allerede har gått av med pensjon. Vi gir deg tips og råd om hvordan du kan forberede deg til pensjonsalderen og hvilke grep du kan ta for å gjøre pensjonisttilværelsen meningsfylt og god. Jeg håper også ideheftet bidrar til at våre tillitsvalgte kan få ideer til hvordan de kan bistå YS- medlemmer som nærmer seg pensjonsalderen. Også arbeidsgivere kan hente råd og tips, slik at de kan legge enda bedre til rette for den enkeltes overgang fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen. Med vennlig hilsen Tore Eugen Kvalheim YS-leder 3

Pensjonisttilværelsen når de fleste Uavhengig av om du ønsker å stå lenge i jobb eller ikke; pensjonisttilværelsen kommer heldigvis til de fleste av oss. Derfor er det viktig at både overgangen og denne fasen av livet blir så bra som mulig. Når vi tidlig i livet ser frem til årene som pensjonist, fortoner disse seg ofte som en lang og deilig ferie. For mange blir det nettopp slik, men overgangen blir ikke alltid like god som det den enkelte hadde tenkt seg. Det er ulike årsaker til at forventningene ikke alltid innfris. For noen oppleves overgangen som en plutselig tomhet: Arbeidsfellesskapet og samværet med kollegaene blir borte. Kompetansen du har opparbeidet gjennom mange yrkesår er ikke lenger etterspurt. Og du blir fort glemt av ditt tidligere arbeidsmiljø. Identiteten som arbeidstaker avløses av identiteten som pensjonist. Dette forteller ikke annet enn at du har lagt den yrkesaktive delen av livet ditt bak deg. 4 Y S I D E h e f t e

Finner vi ikke et alternativ for det som er forsvunnet, kan dagene føles lange og ensomme. Konsekvensen kan bli et passivt liv. Det kan igjen føre til redusert livskvalitet. Men det fins også mange gode eksempler på det motsatte. YS erfaring er at tilværelsen som pensjonist lettere blir meningsfylt og god hvis du selv er mentalt forberedt på endringene som kommer. Det er viktig at du har lagt planer for hvordan du ønsker å legge opp din nye livssituasjon. YS politikk YS har som målsetting at flest mulig skal få anledning til å stå lenger i jobb enn det som har vært vanlig frem til i dag. Da er det avgjørende at arbeidsdagene er gode og stimulerende, også gjennom de siste yrkesaktive årene. YS arbeider for å få til dette gjennom myndigheter og tillitsvalgte, og ved å påvirke arbeidsgivere til å forstå betydningen av en god senior politikk. Et lengst mulig arbeidsliv passer ikke for alle. Noen seniorer ønsker tidligere avgang, av ulike grunner. Noen er slitne etter et langt og strevsomt arbeidsliv. Noen trives ikke lenger på jobb. Helsa svikter. Eller man ønsker rett og slett å bruke mer tid på seg selv. Uansett årsak; dette er den enkeltes valg. YS respekter og forsvarer at arbeidstakerne benytter seg av de pensjonsrettigheter YS har vært med på å forhandle frem. Hva er en pensjonist? Mange oppfatter og omtaler pensjonister som en ensartet gruppe, med ensartede behov. Slik er det ikke. Det som beskriver pensjonistene som gruppe er derimot at: n Det er stor aldersforskjell mellom pensjonistene. n Pensjonistene er like forskjellige som personer i andre aldersgrupper. De aller fleste klarer seg selv, uten bistand og hjelp. Bare en liten andel har behov for hjelp fra det offentlige. n Noen er slitne etter et langt arbeidsliv. De ønsker mer ro i kortere eller lengre tid for å ta seg inn. Andre igjen er klare for nye utfordringer. 5

n Noen vet ikke hva de skal finne på. Andre får ikke tiden til å strekke til. n Noen har god helse, andre har fått den redusert. n Noen opplever store endringer i sin livssituasjon, mens andre har en mer stabil situasjon. n Noen opplever det som tomt og trist at en ikke lenger er etter spurt i arbeidslivet. Andre synes det er godt å bestemme fullt og helt over egen tid. Det er store forskjeller mellom pensjonistenes livssituasjon. Det eneste de har til felles er at de har passert en viss biologisk alder. Da sier det seg selv at hva en person opplever som et godt liv som pensjonist, ikke nødvendigvis er like bra for en annen. Å bli pensjonert betyr endring Tilværelsen som pensjonist er mulighetenes tid. Det kan innebære mange spennende og innholdsrike år. Uansett hvilken situasjon du er i, har du muligheten til å holde på med aktivi teter du ikke hadde tid til som yrkesaktiv. Livet som pensjonist har mye å by på, bare du griper mulighetene som fins og passer for deg. Ingen ting blir bedre av å fokusere på det negative. Derfor er det viktig å være bevisst på at anledningen til å utvikle deg og lære nye ting ikke blir borte når du blir pensjonert. Du kan utforske gamle og nye områder, ha mye glede av bekjentskaper og venner, engasjere deg i hobbyer, utvikle deg selv og oppleve gleden av å være og gjøre noe for andre. Å bli pensjonist er en prosess. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å ha det. Slik sørger du for at tilværelsen som pensjonist blir slik du selv ønsker. Hva bør du gjøre før og etter at du har blitt pensjonert? Start gjerne tankeprosessen flere år før du har muligheten for å gå av med pensjon. Da er du godt forberedt til å ta beslutningen om når du vil pensjonere deg. 6 Y S I D E h e f t e

Vær klar over at mange som har valgt å pensjonere seg tidlig har angret på beslutningen, fordi de ikke på forhånd hadde forståelse av hva det ville innebære. Tenk også gjennom hva du vil fylle dine nye hverdager med. Forbered deg på å ta fatt på ditt nye liv. Dersom ditt ønske om å gå av med pensjon er basert på at du ikke trives med arbeidssituasjonen, kan du kanskje få gjort noe med dette. En mulighet kan være redusert stilling. Sjekk ut hvilke seniorpolitiske tiltak som gjelder på din arbeidsplass. Prøv eventuelt noen av dem. Før du tar beslutningen om å gå av med pensjon, bør du sette deg godt inn i hvilke regler som gjelder med hensyn til når du kan gå av, hvilke pensjonsrettigheter du har og hva du kan tjene ekstra, uten å bli trukket i pensjon. Finn også ut hvilken økonomi du vil få som pensjonist. Siden dette er en stor og viktig avgjørelse, kan det være lurt å hente informasjon og veiledning fra profesjonelt hold, blant annet fra egen pensjonskasse ordning. Sørg for at du får en aktiv pensjonisttilværelse og en positiv aldring. Det innebærer at du videreutvikler deg. Aktivitet og engasjement gir livskvalitet. Å ha det godt med seg selv er avgjørende for et godt liv. 7

Aktiviteter som kan bidra til et godt liv som pensjonist Mange som bestemmer seg for å gå av med pensjon har interesser de gjerne vil videre utvikle. Andre har lagt planer om å sette i gang aktiviteter de lenge har hatt lyst til å holde på med, mens atter andre behøver hjelp til å finne passende aktiviteter. Og mulighetene er mange. Aktivitetene kan gjennomføres på ulike måter. Vær kreativ og finn noe som passer for deg. Her er noen eksempler: n Utforsk nærområdet. Her kan det fins mye spennende du kanskje ikke er klar over. n Engasjer deg i lokalmiljøet. Det finns muligheter enn du tror. n Videreutvikle en hobby, eller skaff deg en ny. n Ha oftere omgang med gamle og nye venner. Kombiner gjerne samværet med fine opplevelser. 8 Y S I D E h e f t e

n Engasjer deg i ulike former for organisasjons- eller foreningsarbeid. Faglig, sosialt, ideelt, politisk, eller på andre områder. Hold gjerne kontakt med fagforeningen hvis den har et tilbud til deg. n Ha mer samvær med barnebarn, eller bli reservebestemor eller -bestefar for barn som savner dette. n Bli besøksvenn eller leksehjelper. Da vil du også få gleden av å hjelpe andre til en bedre hverdag. n Unn deg selv og andre rundt deg kulturelle opplevelser av ulike slag. Prøv noe du ikke har vært med på før. n Tren! Velg en treningsform som er tilpasset fysikk, behov og muligheter. n Gjør reiser av ulike slag. Ikke alle reiser trenger å være eksotiske for å gi godt innhold. n Følg kurs og foredrag. Det fins en rekke tilbud på mange områder. n Si ja til mulighetene, selv om de ikke alltid virker like spennende. Ofte viser det seg at de blir det likevel. Legg vekt på tilhørighet og identitet. n Gjør alt med måte! Du behøver ikke å være propell, men det er viktig å bidra positiv så langt du kan. Helse Helsa betyr mye for livskvaliteten vår. Det gjelder også for pensjonister. Ingen ønsker dårlig helse, men noen av oss får plager etter hvert. Noen kan du gjøre noe med selv, andre må du leve med. Husk at redusert helse ikke er ensbetydende med et dårlig og trist liv som pensjonist. La derfor ikke helseplagene styre deg, men legg opp livet ut i fra de helsemessige forutsetningene du har. I relasjon til helse og livskvalitet er det viktig å være bevisst på at de aller fleste kan bedre eller forebygge egen helse gjennom mosjon, godt kosthold og et sosialt liv. Selvfølgelig kan det komme dager da lysten til å være aktiv ikke er til stede. Det er naturlig. Det vil også komme dager når livet kjennes tungt. Likevel er det lurt at du også da setter deg mål og gjennomføre dem, selv om det koster litt ekstra. Livet farer ulikt med oss. Derfor må også løsningene bli ulike. Uansett vil du ha mye igjen for å stå på. 9

Vår felles gevinst Ved bevisst å tenke gjennom og forberede din egen pensjonist tilværelse, vil du legge grunnlaget for mange gode år. Du vil oppleve at aktive og engasjerte pensjonister som byr på seg selv også oppleves som en berikelse for omgivelsene. Det gir den enkelte inspirasjonen til videre engasjement og livsglede. Og det er godt å oppleve seg selv som en viktig bidragsyter. Du vil være med på å gjøre generelle forestillinger om eldre til skamme. Opplever du noen ganger at alt ikke går like bra, så husk at livet går opp og ned. Også for de som fortsatt er i arbeid. Aktuelle nettsteder: n Senter for seniorpoltitikk: www.seniorpolitikk.no n Seniorsaken: www.seniorsaken.no n Norsk pensjonistforbund: www.pensjonistforbundet.no n Vi blir eldre: www.viblireldre.no n Norsk senter for seniorutvikling: www.seniorutvikling.no 10 Y S I D E h e f t e

Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 00 www.ys.no