Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Like dokumenter
Hvordan bestille miljøbygg? Miljø og teknikk 2019

NYE MILJØKRITERIER FOR BYGG. Dominique Sellier Bygg- og anleggsanskaffelser 24 oktober

Hvordan bestille miljøbygg og LCC? Dominique Sellier Miljø og teknikk 2019

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Miljøvennlige og innovative innkjøp. Hans Olaf Delviken Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT

løsning/tiltak/gjennom føring Tre, ev. massivtre i konstruksjonene/fasader. Lavkarbonbetong. RiB referansebygg og en prosjektert modul.

Miljøstrategi

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

SWECO. Karin Sjöstrand

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

Energikonsept Strindveien 4

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN

Storøya grendesenter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

Hva legger Statsbygg vekt på ved valg av byggematerialer?

Hvordan bruke anskaffelser og grønne investeringer til å redusere klimagassutslipp? Sarah Fossen Sinnathamby, seniorrådgiver

Nye Deichmanske hovedbibliotek

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Prosjektanvisning. 804 ENØK ved UiO. Overordnede krav og føringer for ENØK i prosjekter ved Universitetet i Oslo

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

SYDSKOGEN SKOLE. September 2018

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Prestasjonsinnkjøp Best Value Procurement BVP

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Hvordan kan bestiller bidra til mer miljøriktige materialer?

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

MILJØSTRATEGI

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Livssykluskostnader/LCC

OMSORGSBYGG OSLO KF. Fra politiske mål til økt grønn verdiskaping. Innkjøp og byggeprosjekt hånd i hånd. Jonas Isaksen Dilba

Miljøoppfølgingsskjema

Årsrapport Energi og miljø

Retningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV

Bærekraftige anskaffelser

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

VISUND HAAKONSVERN ERFARINGER FRA PLANLEGGING - UTFØRELSE - DRIFT

Regelverket for offentlige anskaffelser gir mulighet til å konkurrere på miljøprestasjoner. Arnhild Dordi Gjønnes

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Energieffektive bygg og anskaffelser

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Nye Søreide skole, Bergen

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Passivhusstandarden NS 3701

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte

Medlemsmøte 23. mars 2006

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Livssykluskostnader i nytt anskaffelsesregelverk

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

LCC. Life Cycle Cost - livssykluskostnad.

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

SIMIEN Evaluering passivhus

Miljøkrav i Bane NORs utbyggingsprosjekter

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

Nye Kringsjå studentby miljøtiltak med svarte tall!

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen. 18. juni 2019

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Transkript:

Difis miljøkriterier for bygg NKF God grønn prosjektledelse Fornebu 14.3.2018 Hans Olaf Delviken

VELG KRAV OG KRITERIER

INNHOLDET I KRITERIENE

Ambisjonsnivå 1: basis Utslippsfri byggeplass (SP) Styrt og planlagt tørkeprosess. Væskebårent distribusjonssystem for varme der det er aktuelt. Løsninger som tilfører fukt til bygget skal begrenses. Fossilfrie alternativer skal brukes til oppvarming/tørk i byggeperioden. (F.eks. jordvarme, fjernvarme, pellets). Ev. biobrensel bør være avansert biobrensel. Alle dieseldrevne maskiner bør bruke avansert biodrivstoff. Ambisjonisnivå 2: avansert Alle maskiner som skal gå på utslippsfri teknologi. All transport til og fra byggeplass (byggematerialer, masser og avfall) som kan være utslippsfri skal være utslippsfri. Alle dieseldrevne transportkjøretøy bør bruke avansert biodrivstoff.

Ambisjonsnivå 1: basis Arealeffektivitet og energi (SP) Prosjektet skal dokumentere følgende indikatorer for energi fordelt på brukere, for normerte og reelle energiberegninger: Beregnet netto og levert energibehov per kvadratmeter oppvarmet BRA. Beregnet netto og levert energibehov per bruker. Nivå 2: avansert I tillegg skal indikatorer for reelle energiberegninger sammenlignes med relevante nøkkeltall basert på bygningstype innen sammenlignbar virksomhet (kommune, fylkeskommune, stat)

Inneklima dagslys (SP) Kriterier for dagslys skal på nivå 1 øke sikkerheten for at dagslyskrav ivaretas i utførelse og på nivå 2 åpne for å stille strengere krav til dagslys enn regelverket krever. Nivå 1: basis Krav til dokumentering av gjennomsnittlig dagslysfaktor, minimum 2,0 %, med beregninger i hver prosjektfase, dvs ved konseptvalg, konseptbearbeiding og detaljprosjektering som definert i «Neste steg». Nivå 2: avansert Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rom for varig opphold er min. 2,1 % og skal dokumenteres med beregninger i hver prosjektfase.

Livssykluskostnader (SP) Nivå 1: basis Leverandør skal gjøre 2 alternativsvurderinger basert på livsløpskostnader for følgende elementer dersom relevant: Klimaskjerm (tak og fasadeløsning) Drift og renholdskonsept Energikonsept Bygningsform Det skal dokumenteres hvordan analysen har påvirket beslutningene som er tatt i prosjekt. Nivå 2: avansert I tillegg skal det gjøres en LCC-analyse iht. NS 3454:2013 som dokumenterer forventede årskostnader for hele bygningen ved avslutning av detaljprosjektet og før overlevert bygg.

Klimagassutslipp for utvalgte bygningsdeler (SP) Ambisjonsnivå 1: basis I prosjektgjennomføringen skal det etableres klimagassregnskap med alternative materialer/elementer for følgende bygningsdeler: bæresystem yttervegger Dekker Ambisjonsnivå 2: avansert I tillegg: Innervegger yttertak Beregningene skal utføres for hele livssyklusen til alternativene, fra vugge til grav, i henhold til LCA standardene ISO 14040 og ISO 14044.

Miljøkrav til byggematerialer Materialer og produkter Betong B30 Betong B35 Betong B45 Prefabrikkerte betongelementer (slakkarmert og forspent) Dokumentasjon og oversikt over klimagassutslippskrav der det er satt (for råvare til fabrikkport, A1-A3 iht EN15804). EPD eller tilsvarende miljødeklarasjoner type III. Makskrav 280 kg CO 2 -ekv/m 3 betong. EPD eller tilsvarende miljødeklarasjoner type III. Makskrav 350 kg CO 2 -ekv/m 3 betong. EPD eller tilsvarende miljødeklarasjoner type III. Makskrav 360 kg CO 2 -ekv/m 3 betong. EPD eller tilsvarende miljødeklarasjoner type III. Makskrav 190 kg CO 2 ekv/tonn slakkarmert element Makskrav 250 kg CO 2 ekv/tonn forspent element/bjelke

Unngå innhold av ikke-fornybare mineralressurser (SP) Ambisjonsnivå 1: basis Det skal ikke brukes utvendig kledning (fasade- og takplater) som inneholder over 20 vektprosent sink, kobber eller krom. Ambisjonsnivå 2: avansert I tillegg til nivå 1: Det skal ikke brukes rør som inneholder over 20 vektprosent sink, kobber, eller krom. 18 % er syrefast stål, det må være tillatt, eller blir det bare PVC som er tillatt.

Unngå tropisk og ikke- bærekraftig trevirke (SP) Det tillates kun bruk av trevirke fra dokumentert bærekraftig skogsdrift, sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene. Bruk av tropisk trevirke skal ikke forekomme.

Bygg for endringsdyktighet og ombruk (SP) Ambisjonsnivå 1: basis Leverandør skal utrede hvordan det er mulig å tilrettelegge for et endringsdyktig bygg og ombruk av materialer: Endringsdyktige bygg Riktig levetid på komponenter Fleksible forbindelser Merking av materialer og komponenter for ombruk Kilder for helse- og miljøskadelige stoffer som reduserer fremtidig ombruk

EOS og energimåling (SP) Ambisjonsnivå 1: basis Separate delmålere tilkoblet et energimålingssystem skal måle: Oppvarming (rom og ventilasjon) Varmtvann Kjøling (rom og ventilasjon) Vifter og pumper (større) Belysning og mindre teknisk utstyr Annet utstyr med stor energibruk dersom det er relevant

EOS og energimåling (SP) Ambisjonsnivå 2: avansert I tillegg til nivå 1: prosjektere et tilgjengelig EOS eller delmålere som måler energitilførselen til alle utleide områder eller, for bygg med bare én leietager, hver etasje eller eventuelt atskilte fløyer. bygg med ulike profiler for energibruk skal det være egne målere i soner med forskjellige funksjoner i

Prøvedrift (SP) Det skal i lages en kravspesifikasjon med plan for testkriterier etter NS 6450 prøvedrift, som skal oppfylles i løpet av bygge-prosjektet.

Difis miljømandat Difi skal bidra til å bygge oppdragsgivernes kompetanse gjennom blant annet veiledning, verktøy, kriteriesett og maler.

Innkjøpspraksis Stor variasjon i praksis for innkjøp av bygg blant oppdragsgivere, Forankring av miljøkrav: politiske føringer, praksis, eller motivasjon. Overordnede miljømål er ofte ikke operasjonalisert

Målgruppe, ambisjonsnivå, avgrensning Innkjøpere: Mange forskjellige målgrupper, egne ansatte, innleide samarbeid med relevante interessenter Ambisjonsnivå med to nivåer: Basis: skal alle klare Avansert: skal være mer ambisiøst 2 sett : prosjektering og totalentreprise

Noen prinsipper om kriteriene enkle å forstå og bruke etterprøves og verifiseres dokumenteres og følges opp fleksibilitet teknologinøytrale

Kriterie-utforming Tema: Prosjektering / Totalentreprise Motiv Argument Kravformulering basis Kravformulering avansert Dokumentasjon Veiledning Støttende dokument/ referanser

TYPE KRAV Krav i anskaffelsedokumentene

Referanse Miljø GEVINSTANALYSE FRA OSLO ECONOMICS Ved Ullerntunet helsehus, bidro et grønt fokus til å redusere driftskostnadene så mye at tiltakene lønte seg rent økonomisk. https://www.anskaffelser.no/sites/anskaffelser/files/gevinstanalyse_gronne_anskaffelser.pdf

Takk for oppmerksomheten https://kriterieveiviseren.difi.no/ Hans Olaf Delviken: hde@difi.no