Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor er ikke uttømmende det kan være andre momenter som også kan være aktuellle. Inneklimafaktorer Sus/støy fra ventilasjonsanlegg, maskiner, etc. (omfatter ikke helseskadelig støy dette reguleres av egen forskrift) Luftutskifting -sliten av susing -trøtthet -konsentrasjonsvansker -hodepine -muskelstramminger i nakke/skuldre -dårlig luftutskifting kan gi konsentrasjonsvansker, trøtthet, hodepine, følelse av tung luft Kartlegge dagens sirtuasjon -er det montert lydfeller i ventilasjonsanlegget? -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? -lager utformingene av ventilene støy? -er avtrekks- og tilluftsventiler byttet om -er luftutskiftingen tilstrekkelig på avdelinger/rom? (gjøres enkelt ved karbondioksydmålinger over en arbeidsdag ser da om ventilasjonsanlegget greier å betjene luftutskiftingen i lokalene) -montere /skifte ut lydfeller -fordele luften på flere ventiler (evt. parallelle rør) - bytte ventiler -vurdere å rebalanser ventilasjonsanlegget (hvis luftutskiftingen er skjevt fordelt -vurdere å gire opp ventilasjonsanlegget (hvis motorer har ubrukt effekt dette sjekker elektriker) (NB! Kan gi sus i ventilasjonsanlegget hvis lufthastigheten i ventilasjonskanalene blir for stor)
Over- /undertrykksfor hold Undertrykk kan gi plager med støv og kald trekk. (se også eget punkt om støv og kulde) -Er det over eller undertrykk i lokalene? (sjekkes lett ved å stenge alle ytre dører og vinduer og åpne alle dørene innad i avdelingen. Deretter åpner man et yttervindu; ved overtrykk presses luften ut ved undertrykk trekkes luften inn) Man kan også sjekke hvert av rommene, ved å stenge døren. og åpne vinduet -gire opp tilluft (hvis dette lar seg gjøre) -gire ned avtrekket (hvis luftutskiftingen er tilstrekkelig i utgangspunktet sjekkes ved CO2-måler). -rebalansere ventilasjonsanlegget slik at over- og undertrykk fordeles på forskjellige rom (kan være praktisk med undertrykk på rom hvor det avgis lukt, gasser, etc. Dette spres da ikke ut i andre rom/lokaler -vurdere å plassere en avtrekksventil over himlingen, slik at man sikrer at det er et undertrykk over himlingen Styring av luftstrømmer Ved aktiviteter som avgir gasser, lukt, røyk, varme, vil man kunne føle ubehag og utsettes for unødig helserisiko (se evt. sikkerehetsdatablad hvis dette finnes). -gjør overtrykk/ blandingsventilasjon i rommet /lokalet at lukter/gasser/røyk spres i hele rommet lokalet? NB! Hvis det er luft med høy luftfuktighet i lokalene, så kan overtrykk presse fuktig luft inn i vegger og tak og gi kondens og fuktskader Ved å plassere tilluftsventiler/-rister og avtrekksventiler på riktige steder, kan man styre luften bedre, slik at lukter/gasser/røyk raskest mulig blir fjernet fra rommet. (Et overtrykk i rommet vil raskere hjelpe forurensinger ut gjennom avtrekksventiler.) NB! Lufthastigheten må ikke gi trekkfølelse (her vil også lufttemperaturen spille inn ; varm luft gir liten trekkfølelse, mens kald luft gir trekkfølelse)
Varme Kulde -Konsentrasjonsvansker -hodepine -trøtthet -generelt ubehag -Ubehag -noen blir forkjølet -konsentrasjonsvansker -stivhet i skuldre/nakke -gjør luftinntaket at tillufta blir unormalt varm?(luftinntak på tjærepapp-tak blir unødig oppvarmet) -er det by-pass rundt platevarmevekslere? -er roterende varmevekslere stoppet -er termostater skrudd ned om sommeren? -er det omluftsinstillinger på ventilasjonsanleggene? (er disse koblet ut?) -er det unødige varmekilder om sommeren? (kartlegges) -fungerer solavskjerming -virker radiatorer /elektriske ovner som de skal? -hva står termostatene på? (og hvor er disse plassert? Styrer en termostat andre rom med forskjellig varmebehov? Er termostat plassert oppe ved tak eller midt i rommet?) -trekker det fra vinduene? (se også trekk under over- /undertrykksforhold) -heve luftinntaket til 2-3 m over taket -endre luftinntaket om mulig (helst til øverst på nordveggen) -innføre rutiner som hindrer unødig oppvarming gjennom ventilasjonsanlegget -vurdere å installere kjøleaggregat i ventilasjonsanlegg -vurdere lokale kjøleanlegg i lokaler med nødvendige varmekilder -vedlikeholdsrutiner på solavskjerming -montere havnna-vifter i taket der dette er mulig (billig og effektivt for lokale løsninger) -vedlikeholdsrutiner på radiatorer/elektriske ovner -endring av termostatplassering -en termostat for hvert rom -Sørg for et lite overtrykk (Da kan man beholde de trekkfulle vinduene; Det er bedre å fyre litt for kråka enn å måtte kompensere med oppvarming innendørs for å hindre trekk- og kuldefølelse) Selv med varmekabler vil man merke at det er kald trekk ved gulvet
NB! Hvis termostater er plassert i ventilasjonsanlegg, kan inn- og utluft vise riktige temperaturer. Hvis det er undertrykk i lokalet og trekkfulle vinduer, vil kald luft sive inn og legge seg på gulvet. Ansatte føler trekk og klager, mens temperatuene er riktige. Inneklimafaktorer Muggsoppspore r Gamle vannskader med dannelse av svartsopp, etc., vil i ettertid avgi avgasser som kan gi utlett/kløe/pustevansker/ forkjølelsessymtomer -Kommer det muggsoppsporer inn i lokalene? Dette kommer i så fall inn gjennom hull/sprekker i vegger/tak, ertc. Dette gjelder særlig ved undertrykk i lokalene. - kjellerlukt siver ofte oppover etasjene grunnet naturlig oppdrift/ pipeeffekt -Ved å skape et lite overtrykk i lokalene vil soppsporer og gasser lettere holde seg der de er -montering av avtrekksvifte i kjeller forebygger at kjellerlukt sover oppover i oppganger
Støv (fra gips, betong, murpuss, isolasjon) Dette støvet er finfordelt og lett. Ved boring i vegger vil støvet spres over store områder innendørs. Dette er irritanter som avsetter seg på hud, i øyne, i luftveiene. Irritanter gjør at man klør seg. Støv på hudene havner da lengere ned i huden og klør videre. Til slutt kan man få sår og infeksjoner. Man kan få forkjølelsessymptomer som bedrer seg når man er borte fra lokalene. Man blir tørst, blir såre i øyne særlig ved bruk av kontaktlinser, kan få rødhet i hud og eksem. Hudplager forsterker seg hvis det er plager med statisk elektrisitet samtidig man viker da som en TV-skjerm og suger støvet til seg. -er det hull/skader i vegger med gips/beting (bak senger, stoler, vegghjørner, etc.) -kommer støv inn gjennom hull/sprekker i himling/tak/vegger -er betongen over himlingen tildekt med maling? (Se også under over- /undertrykksfforhold) -Skape et lite overtrykk i lokalene -Tette skader/hull i vegger etc. (Brystning bak senger med hev- /senkmulighet) -ha rutiner som hindrer unødig støvtilførsel ved vedlikeholds-/bygningsarbeide.