Formannskapets medlemmer

Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 20.08.2009 Tid: 09:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon 74 04 82 50 eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Innstilling fra driftskomiteen i sakene 72/09, 73/09, 74/09, 75/09, 76/09 og 77/09 og fra plan- og utviklingskomiteen i sak 78/09 vil bli utlagt i møtet. Sakliste Saksnr Innhold PS 71/09 Godkjenning av møteprotokoll PS 72/09 Utbygging ny barnehage Reinsholm - Sluttrapport PS 73/09 RV 757 Havnekrysset - Ny rundkjøring - Godkjenning av forskutteringsavtale PS 74/09 Tiltakspakke / krisepakke Verdal kommune - Prioriteringsliste PS 75/09 Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp PS 76/09 Leie av Tryggården AS i forbindelse med bosetting av flyktninger PS 77/09 Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune PS 78/09 Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger PS 79/09 Ny salgsbevilling for Rimi Verdal og ICA Supermarked etter fusjon ICA Detalj AS og ICA Norge AS PS 80/09 Sandvika Fjellstue AS: Søknad om ny skjenkebevilling ved Sandvika Fjellstue PS 81/09 Røstad Entreprenør AS - Kjøp av arealer i Halsanvegen og Ørin Sør PS 82/09 Bjørn Hynne - Søknad om kjøp av tilleggsareal fra eiendommen 1721/18/519 PS 83/09 Leieavtale Stene Søndre 1721/241/1 - Roger Indahl PS 84/09 Godtgjøring i forbindelse med Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 PS 85/09 Oppnevning i kommunale verv etter Bjarne Haugan PS 86/09 Orientering Verdal, 14. august 2009 Bjørn Iversen ordfører (s)

Verdal kommune Sakspapir Utbygging ny barnehage Reinsholm - Sluttrapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 2 av 42 Arkivref: 2005/9114 - /611 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.08.2009 52/09 Verdal formannskap 20.08.2009 72/09 Verdal kommunestyre Rådmannens forslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskap og kommunestyre: 1. Sluttrapport for investeringsprosjektet Ny barnehage Reinsholm godkjennes. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Den nye 4-avdelingers barnehagen på Reinsholm ble tatt i bruk høsten 2008. Diverse mindre detaljer er i ettertid blitt utbedret. Anlegget er nå ferdigstilt og endelig utgiftsregnskap for prosjektet er satt opp. Lyngstad Arkitekter har vært arkitekt for prosjektet. Følgende entreprenører har stått for utbyggingen. Masseutskifting: Stein Arild Risan A/S Bygningsmessige fag: Sparbygg A/S Rørarbeider: Rørlegger n Verdal A/S Ventilasjon: Aircomfort Trøndelag A/S Elektrotekniske fag: Finstad A/S Heis: Sanne Spesialheiser A/S Arbeidet har blitt utført tilfredstillende og uten spesielle problemer underveis. Kostnadselement: Budsjett: Kostnad: 1. Tomtekjøp: Kr. 2.200.000,- Kr. 2.200.000,- 2. Planlegg/prosjektering: Kr. 1.300.000,- Kr. 1.496.394,- 3.Bygningsmessige fag: Kr.10.500.000,- Kr. 9.861.556,- 4.Masseutskifting: Kr. 1.300.000,- Kr. 1.065.472,- 5.El-tekniske fag: Kr. 1.300.000,- Kr. 1.570.506,-

6.Heis: Kr. 200.000,- Kr. 233.363,- 7.Ventilasjon: Kr. 650.000,- Kr. 602.957,- 8.Røranlegg: Kr. 1.250.000,- Kr. 1.198.980,- 9.Inventar/Utstyr: Kr. 1.400.000,- Kr. 2.297.141,- 10.Uforutsett: Kr. 1.800.000,- Kr. 709.584,- 11.Finansiering: Kr. 600.000,- Kr. 582.774,- Totalt inkl.mva: Kr.22.500.000,- Kr.21.818.727,- Vurdering: Kostnadsrammen for utbyggingen av ny Reinsholm barnehage ble i K-sak 49/07 satt til kr.22.500.000,-. Sluttregnskapet viser at kr.21.818.727,- er medgått til utbyggingen, dvs.97,2 % av kostnadsrammen 3 av 42

Verdal kommune Sakspapir RV 757 Havnekrysset - Ny rundkjøring - Godkjenning av forskutteringsavtale Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2006/8546 - /Q12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.08.2009 53/09 Verdal formannskap 20.08.2009 73/09 Rådmannens foreslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor Verdal Formannskap: 1. Verdal kommune garanterer for et beløp på inntil 5,3 mill.kr. til bygging av ny rundkjøring i Havnevegen (RV757). Vedlegg: Brev fra Statens Vegvesen datert 16.06.2009 Samlet saksframstilling K-sak 77/08 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Saken vedrørende forskuttering av ny rundkjøring ble behandlet i Verdal kommunestyre i møte den 25.06.2008 som sak 77/08. Følgende vedtak ble fattet. 1. Verdal kommune garanterer for et beløp på inntil 4,5 mill.kr til bygging av ny rundkjøring i Havnevegen (RV757). 2. Dersom kostnaden etter anbudsinnhenting viser at kostnaden overstiger ovennevnte beløp på 4,5 mill.kr ønsker Verdal kommunestyre at dette blir lagt fram for Verdal formannskap til godkjenning. 3. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de aktuelle forhandlinger/avtaler. 4. Verdal kommunes del av forskutteringsbeløpet dekkes ved bruk av Verdal kommunes kapitalfond. 5. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessig endringer. Statens Vegvesen har hatt arbeidene med opparbeidelse av ny rundkjøring ut på anbud. Total kostnadsramme for prosjektet etter anbudsinnhenting er beregnet til 5,3 mill.kr. I utkast til avtale mellom Statens Vegvesen og Verdal kommune i brev av 16.06.2009 vedrørende forskuttering av kostnadene vedrørende ny rundkjøring, forutsettes det at Verdal kommune forskutterer inntil 5,3 mill.kr. Tidspunkt for tilbakebetaling av det forskutterte beløp er ikke fastsatt og vil tidligst finne sted i 2010. I Statens Vegvesen 4 av 42

sitt forslag til Handlingsprogram for 2010-2013 er prosjektet satt øverst. Dette tilsier at midlene trolig vil bli tilbakebetalt relativt raskt etter 2010. Vurdering: Revidert kostnadsramme for ny rundkjøring Havnekrysset er etter anbudsinnhenting satt til 5,3 mill.kr. Av denne sum har styret i Bengtsen Eiendom tidligere i mail av 20.03.2007 gitt tilsagn om medforskuttering av rundkjøringen med et beløp på 1,5 mill.kr. Noe av årsaken til at kostnadene har blitt noe høyere enn først antatt er at i prosjektet ligger det inn full opparbeidelse av veg fra rundkjøring og til sammenkobling med dagens Venusveg. I tillegg er det medtatt opparbeidelse av fortau ned til kryss RV757- Melkevegen. Dette var ikke medtatt i opprinnelig kostnadsoverslag fra Statens Vegvesen. Anleggets merkostnaden på kr. 800.000,- vil for kommunen anslagsvis medføre et rentetap på 25.000-100.000 kroner avhengig av tilbakebetalingstidspunkt på det forskutterte beløp. Har da forutsatt tilbakebetaling i tidsrommet 2010-2013. I henhold til K-sak 77/08 punkt 2 skal Verdal Formannskap godkjenne det økte forskutteringsbeløpet. Bygging av ny rundkjøring er viktig med hensyn på utvikling av sørdelen av industriområdet samt ny adkomst til Fætten. Ut fra det ovennevnte anbefaler rådmannen derfor at Verdal Formannskap godkjenner at Verdal kommune garanterer for et beløp på inntil 5,3 mill.kr til bygging av ny rundkjøring Havnevegen. 5 av 42

Verdal kommune Sakspapir Tiltakspakke / krisepakke Verdal kommune - Prioriteringsliste Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2009/1000 - /243 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.08.2009 54/09 Verdal formannskap 20.08.2009 74/09 Rådmannens forslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskapet: 1. Verdal formannskap ber om at følgende arbeider ved bruk av tiltakspakken igangsettes raskest mulig: Ventilasjonsanlegg/utbedring drenering Stiklestad skole Ventilasjonsanlegg/nytt tak Ørmelen skole Rehabilitering bruer Sæter og Green (På vegen opp til Høysjøen) Tiltak Vinne skole/barnehage Vedlegg: Samlet saksframstilling K-sak 14/09 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen framla i slutten av januar en økonomisk tiltakspakke for motvirkning av den oppståtte finanskrise. Verdal kommune mottok i den forbindelse 9,5 mill.kr i frie midler som skulle benyttes til mindre tiltak på kommunale bygg og anlegg. Det var en forutsetning at prosjektene kunne settes raskt i gang slik at midlene kunne brukes opp i løpet av 2009. Prosjekteringskapasitet til konsulentfirmaene har medført at fysisk arbeid på byggeplass har kommet i gang først nå i juli/august. Arbeidene med nytt ventilasjonsanlegg Stiklestad skole er nå i full gang. I tillegg er det innhentet anbud på utskifting av eternittak Ørmelen skole samt nytt ventilasjonsanlegg på Ørmelen skole. Planlagt byggestart på disse prosjektene vil finne sted like over sommerferien og være sluttført på senhøsten. Av gjenværende prosjekt ønsker rådmannen å prioritere rehabilitering av bruer Sæter og Green. Dette er prosjekt som er såpass kostbare at de er vanskelig å få gjennomført dersom en skal vente på bevilgning over ordinært investeringsbudsjett. 6 av 42

Anbudsutsendelse på bruprosjektene forventes i slutten av august med anleggstart i oktober. Dersom det er gjenstående midler når ovennevnte prosjekt er gjennomført foreslås disse benyttet på aktuelle prosjekt Vinne skole/barnehage. Estimerte kostnader inkl.mva: Stiklestad skole, ventilasjonsanlegg/utbedring drenering: 3,0 mill.kr Ørmelen skole, ventilasjonsanlegg: 1,2 mill.kr Ørmelen skole, utskifting av eternittak: 0,5 mill.kr Rehabilitering bruer Sæter og Green: 4,0 mill.kr Vinne skole/barnehage: 1.0 mill.kr -------------------------------------------------------------------------------------------- Totalt: 9,7 mill.kr -------------------------------------------------------------------------------------------- Vurdering: Arbeidene på Stiklestad skole har vært ute på anbud og er nå i full gang. Kanalføringer på klasserom er planlagt ferdigstilt før skolestart. Resterende arbeider er planlagt ferdigstilt i høst. På Ørmelen skole er det innhentet anbud både på ventilasjonsanlegg og utskifting av eternittak. Arbeidene vil starte opp så raskt som mulig etter ferien. Da arbeidene på Stiklestad og Ørmelen alt har vært ute på anbud er kostnadene forholdsvis sikre. Resterende midler av tiltakspakken tilrår rådmannen benyttes på rehabilitering av bruene Sæther og Green samt nødvendige tiltak på Vinne skole/barnehage. Dette er prosjekt som absolutt skulle ha vært gjennomført men som det er vanskelig å finne investeringsmidler til over ordinært investeringsbudsjett. 7 av 42

Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no 8 av 42 Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.08.2009 55/09 Verdal formannskap 20.08.2009 75/09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Verdal kommune justerer kommunens veiledende satser for stønad til livsopphold som foreslått i saksframstillingen. Dette med virkning fra 01.09.09. Satsene er veiledende, og hver søknad skal vurderes individuelt. 2. Verdal kommune innfører fra samme dato en målrettet differensiert bruk av økonomisk sosialhjelp. Endringen skal understøtte og motivere til større aktivitet hos bruker. 3. For aldersgruppen 18 25 år kan det brukes ordinære satser både i forbindelse med økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad når kriteriene for et er oppfylt. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om sosiale tjenester kap. 5 og 5A Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Saksopplysninger: Økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er hjemlet i lov om sosiale tjenester kap. 5. Staten har gitt veiledende satser for økonomisk sosialhjelp siden februar 2001. Slik retningslinjene er i dag, er det opp til den enkelte kommune å fastsette nivået for sine satser for sosialhjelp. Verdal kommune justerte satsene siste gang i 2001. Levekostnadene har steget en del i denne perioden, men dette er i mange tilfeller kompensert gjennom at mange som har mottatt økonomisk sosialhjelp over tid har fått innvilget tilleggsytelser til helt nødvendige utgifter f.eks. klær, aktiviteter for barn, utskifting av møbler og

hvitevarer m.m. Slike tilleggsytelser i tillegg til standardytelsene medfører at det ved søknad om slike ytelser kan gjøres en reell vurdering av behov. Ulempen er at dette medfører bruk av mye ressurser til saksbehandling. Dagens satser: Husholdning: Start/redusert Ordinær Voksne Enslig egen husholdn. 2 716 3 880 Par 4 522 6 460 Par 1 person 2 261 3 230 Barnetillegg 0-5 år 1 250 6-10 år 1 720 11-17 år 2 240 Ungdom Ungdom egen husholdn. 2 000 3 000 Ungdom delt husholdn. Har ingen Har ingen Hj.boende ungdom over 18 + evt. dekning av ekstrautg. til foreldre 2 240 + 500 Kvalifiseringsprogram: Regjeringen innførte et kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad overfor personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet hjemles i et nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven og trådte i kraft fra og med 1. november 2007. Innføringen av kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsmottakere i regi av NAV legger klare føringer for kommunene jf. nivå og ansvar. Kommunene ble gjennom lovendringen pålagt å innføre kvalifiseringsprogrammet samtidig med at det blir etablert Nav-kontor i kommunene. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengige av sosialstønad over lengre tid. Deltakelse i programmet skal bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra det lokale arbeids- og velferdskontoret. Det skal utarbeides et arbeidsrettet program for alle som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid, også der veien fram kan være relativt lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er et kommunalt ansvar, og forvaltningen av programmet ligger hos det lokale NAVkontoret. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide om innholdet i det enkelte program. I denne sammenheng vil vi nevne at NAV kontorene og kommunene i Levanger og Verdal samarbeider om et aktivisering- og sysselsettingsprosjekt, NO26, 9 av 42

på Rinnleiret. Målgruppen her er ungdommer som faller utenfor de ordinære tilbud, men kan være aktuelle for å komme inn under kvalifiseringsprogrammet. Pr. 01.08.09 er det 42 deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Kommunen får i dag øremerket tilskudd til merkostnadene med kvalifiseringsprogrammet. Introduksjonsprogram for nyankommne innvandrere og flykninger. I henhold til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), har alle nyankommne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram i inntil 2 år. Programmet skal tilpasses den enkeltes behov og skal kunne inneholde norsk og samfunnsfagsopplæring, språkpraksis, arbeidspraksis m.m. Hovedformålet er å kvalifisere flyktninger og innvandrere for arbeidslivet eller videre utdanning. Pr. 01.08.09 er det 43 deltakere i indtroduksjonsprogrammet. Økonomi for deltakere i programmene. Deltakere i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet har i henhold til kap. 5A i lov om sosiale tjenester og lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), krav på en standardisert stønad på 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette utgjør pr. i dag kr. 12 147,- pr. mnd. Deltakere under 25 år har i følge lovene rett på en stønad på 2/3 av 2 G. (kr. 8 098,- pr. mnd.) Dette er en skattbar og pensjonsgivende inntekt som i utgangspunktet skal dekke nødvendige utgifter til livsopphold, bolig og andre utgifter. Utfordringen i forhold til dette er at en inntekt på 2 G i noen tilfeller er i knappeste laget for å dekke helt nødvendige utgifter for en enslig person som har egen bolig og husholdning. Spesielt blir det vanskelig for de under 25 år som har egen bolig og husholdning. Alle disse har krav på supplerende økonomisk sosialhjelp hvis de ikke har helt spesielt lave boutgifter. Det som i utgangspunktet skal være en økonomisk motivasjonsfaktor blir derfor ikke det. I kvalifiseringsprogrammet får barnefamilier i tillegg til stønad til seg selv et barnetillegg på kr. 37,- pr. dag. Dette er ikke tilfelle for de som er på introduksjonsprogram. Dette med bakgrunn i at bestemmelse om dette ikke er tatt inn i Introduksjonsloven, mens det finnes bestemmelser om dette i kap. 5A i Sosialtjenesteloven. Vurdering: Aldersdifferensiering Som nevnt i saksopplysningene har vi en utfordring med aldersdifferensiering på stønader til personer over og under 25 år som har egen husholdning. Det vurderes som riktig at ungdommer som bor hjemme skal ha en lavere sats enn de som bor for seg selv, da de har stordriftsfordel i husholdningsutgiftene sammen med sine foresatte. Det vurderes derfor riktig å opprettholde denne differensieringen, men at man ser bort fra alder ved vurdering av stønader til personer under 25 år som har egen husholdning. Dette gjelder både økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad. Før fravikelse skjer må en del forutsetninger være tilstede: Mottakeren må være etablert i egen husholdning før søknad om deltakelse i program, eller søknad om økonomisk sosialhjelp. 10 av 42

For mottakere under 25 år som etter påbegynt deltakelse i program, eller etter første vedtak om økonomisk sosialhjelp etablerer seg i egen husholdning, må det være tungtveienede sosiale grunner til det før dette får innvirkning på stønadsnivået. Generell justering av satser og endring av praksis. Det er behov for en justering av satsene for økonomisk sosialhjelp i Verdal kommune jf. å sikre sosial utjevning og generelle levevilkår. Behovet synes spesielt stort i forhold til barnefamilienes økonomiske situasjon. Videre er det ønskelig å kunne frigi ressurser som brukes opp mot vurdering av tilleggssøknader til å drive tettere oppfølging av brukere. Forslaget til nye satsene bygger på følgende forutsetninger: Barnetrygd og bidrag (opp til minstebidrag) holdes utenfor beregningen ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Kontantstøtten tas inn som inntekt i beregningen for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Bostøtte via Husbanken tas inn som inntekt i beregningen for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Barnetillegg ved økonomisk sosialhjelp legges på samme nivå som barnetillegg på kvalifiseringsstønad, d.v.s. kr. 37 pr dag med et gjennomsnittlig antall dager med utbetaling hver måned på 21,67 dager. Dette vil tilsvare ca. kr. 800,- pr. mnd. Hvis begge foreldrene/forsørgerne i familien er avhengig av økonomisk sosialhjelp, vil begge motta barnetillegg. Grunnen til at kontantstøtte inngår i beregningen er at dette er en ytelse som er ment som kompensasjon for bortfall av inntekt for foreldre som velger å være hjemme med barna. Bostøtte er en stønad til dekning av boutgifter til personer som har lav inntekt. Barnetrygd og eventuelt bidrag er stønad som skal gå direkte til underhold av barn, og holdes derfor utenfor. Når det gjelder bidrag som overstiger minstebidrag, vil dette bli sett på som inntekt i forbindelse med vurdering av ytelser til familiens livsopphold. Nivå på bidrag avhenger av den bidragspliktiges inntekt, og det vil derfor bli en forskjellsbehandling på søker av økonomisk sosialhjelp med bakgrunn i den bidragspliktiges betalingsevne. Kvalifiseringsstønaden og introduksjonsstønaden følger den ordinære g- regulering, Barnetillegg gis til begge foreldre når begge deltar i programmet, eller at de sammen mottar økonomisk sosialhjelp. Barnetillegget er tilsvarende det som ytes jf. stønader ved deltakelse i statlige tiltak. 11 av 42

De nye satsene for livsopphold pr. mnd. foreslås til følgende: Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste Mat/minimum Korttid Ordinær Kvalprogr. Introprogr. Mnd Dag Mnd Dag Mnd Dag Mnd Dag Enslig over 25 år 1 950 65 4 084 134 5 105 168 12 147 399 Par 3 300 108 6 783 223 8 479 279 24 294 799 Par, repr. 1 person 1 650 55 3 392 112 4 240 139 12 147 399 Enslig 18-25 år (2/3) 1 950 65 2 723 90 3 403 112 8 098 266 Par 18-25 år (2/3) 3 300 108 4 522 149 5 653 186 16 196 532 Par, 1 pers 18-25 år 1 650 55 2 261 74 2 827 93 8 098 266 Hj.boende ungdom 1 350 45 2 050 68 2 050 68 8 098 266 Dekn. av ekstrautg til 500 500 500 foresatte( strøm slitasje m.m.) - Barnetillegg 800 37 800 37 800 37 800 37 Par - begge får tillegget 1 600 74 1 600 43 1 600 74 Får beholde i tillegg: Barnetrygd ja ja ja ja Kontantstøtte nei nei nei ja Bidrag Minstebidrag Minstebidrag Minstebidrag Hele Bostøtte nei nei nei Hele Livsopphold omfatter utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet: mat og drikke, klær og sko, frisør, ordinære tannlege og lege utgifter, ordinære medisinutgifter, husholdningsartikler og hygiene m.m., tv-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter. Husleie, boligrente, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for livsopphold. Slike utgifter forutsettes dekket av bruker selv når det mottas kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad. Differensiering av økonomiske ytelser. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, men praksis viser at mange mottar økonomisk sosialhjelp over flere måneder og år. Ved innvilgelse av sosialhjelp i 12 av 42

kortere perioder (inntil 3 mnd.) tas det ikke høyde for å dekke periodevise utgifter som for eksempel klær, frisør, tannlege, TV-lisens, aviser, utstyr og lignende større utgifter. De som har sosialhjelp over flere måneder, uten utsikt til økte inntekter, anses å ha behov for en større sum til livsopphold. Ved å øke satsene bør en kunne unngå tilleggssøknader og tilleggsytelser. Vi ser med dette behov for en mer aktiv bruk av økonomisk sosialhjelp. Ved å differensiere sosialhjelpen ønsker vi å bidra til økt motivasjon. Et av hovedmålene i sosialt arbeid er å bistå brukerne slik at de blir økonomisk selvhjulpne. Dagens veiledende satser er lite fleksible, og en slavisk bruk av disse vil derfor ikke virke rettferdig og motiverende i forhold til aktivitet. Arbeidsprosesser: 1) Kartlegging og avklaring i samarbeid med bruker og evt. andre (i inntil 3 mnd./korttidssats). 2) Vurdering og utarbeiding av handlingsplan/individuell plan. Finne frem til rett tiltak og økonomisk ytelse (Standard langtidssats) f.eks.: *) Kvalifiseringsprogram. *) Statlige tiltak (individ stønad/rehabilitering/attføring/behandling). *) Andre varige økonomiske rettigheter (f.eks. uføretrygd). *) Gis innhold i dagen/aktivisering/sosialisering. *) Ordinære tilbud (skole, kurs, jobb m.m.). Det er viktig å presisere at en individuell vurdering alltid skal ligge til grunn, og at det gis muligheter for bruk av motivasjonspenger. Stimulering til aktivitet og arbeid kan samtidig forebygge langtidsbruk av offentlige stønadsordninger og psykososiale problemer hos brukerne. I helt spesielle tilfeller vurderes det individuelt om det er hensiktsmessig å bruke avkorting/avstenging av økonomiske ytelser som virkemiddel. Dette f.eks. ved manglende oppfølging av vilkår, feilaktige eller unndragelse av opplysninger m.m. I denne sammenhengen kan sats til Mat/Minimum benyttes. Økonomiske konsekvenser. En økning av de veiledende normene vil kunne medføre en liten økning i utgifter til økonomisk sosialhjelp. Størrelsen på denne er vanskelig å anslå nøyaktig, da det er mange faktorer som spiller inn. Den totale utbetalingen av økonomisk sosialhjelp avhenger i mye større grad av antallet personer som søker og får innvilget økonomisk sosialhjelp, og hvor lenge de blir gående på økonomisk sosialhjelp før de får andre tilbud. Situasjonen nå er at det brukes mye ressurser på vurdering og vedtak i forbindelse med ekstrasøknader. Hvis man får mer romslige normer så vil tjenesten kunne frigi ressurser til raskere kartlegging og oppfølging for raskere å få opp andre tilbud til søkerne. Et annet moment som spiller inn på utbetalingene uavhengig av normer, er utviklingen i boutgifter (husleienivå, renter og strømpriser). 13 av 42

Antallet bruker med økonomiske ytelser har variert mye fra år til år, og det samme har utbetalingene. Tendensen er likevel at den gjennomsnittlige utbetalingen til brukerne har steget jevnt og trutt siden 2001 selv om det ikke har skjedd endring i normene. Dette fremgår av følgende tabell over den gjennomsnittlige månedlige utbetalingen til brukerne fra 2001 til 2008. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 3 183 3 250 3 338 3 231 3 378 3 219 3 607 3 865 En konkretisering av de totale merutgiftene vil derfor bli et anslag basert på så mange usikkerhetsfaktorer, at det ikke er mulig. Fokus på oppfølging for å få til andre alternativer enn økonomisk sosialhjelp, vil være det som er mest avgjørende for hvor mye som vil gå med til utgifter til økonomisk sosialhjelp i tiden fremover. Målsettinger: Aktivitet (mot arbeid og selvforsørging) skal lønne seg økonomisk. Aktivitet/innhold i hverdagen må være et mål for den enkelte og for samfunnet. Sikre sosiale levevilkår og sosial utjevning. Mer ressursbruk på oppfølging av tiltak, mindre ressursbruk på forvaltning. Rådmannen tilrår at forslag til nye satser blir vedtatt slik de er foreslått. De nye satsene er i henhold til statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp. 14 av 42

Verdal kommune Sakspapir Leie av Trygg-Gården AS i forbindelse med bosetting av flyktninger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no 15 av 42 Arkivref: 2009/6781 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.08.2009 56/09 Verdal formannskap 20.08.2009 76/09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte forslag til leieavtale mellom Trygg-Gården AS og Verdal kommune om leie av leiligheter og hybler i forbindelse med bosetting av flyktninger vedtas. 2. Avtalen gjelder fra 1. september 2009 og løper i 4 år med evt. forlengelse med nye 2-årsperioder. Vedlegg: Forslag til avtale med utleier Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommunestyre gjorde i sak 122/08 følgende vedtak: 1. Det inngås en 2-årig intensjonsavtale med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) om bosetting av inntil 70 flyktninger i perioden 2009 2010. 2. Rådmannen får delegert fullmakt til å inngå en slik avtale I tillegg til forpliktelsene gjennom kommunestyrevedtaket kommer familiegjenforeninger som kommunen i liten grad har kontroll over, da det er utlendingsmyndighetene som fatter vedtak om dette. Kommunen får likevel en rolle i familiegjenforeningene i form av ansvar for å bistå i forhold til egnet bolig, introduksjonsprogram m.m. Kommunen får integreringstilskudd, kr 551.500. for voksne, 531.500. for de under 18 år i 3 år for familiegjenforente. For øvrige gies tilskuddet i 5 år. Kommunen opplever et stort press fra IMDi om å ta i mot de flyktningene som vi har forpliktet oss til, da de statlige mottakene er overfylte. Det er også en stor økning i antall asylsøkere og flyktninger som kommer til landet. Spesielt er det en stor økning i

16 av 42 Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste antallet enslige mindreårige. Verdal kommune har ikke bosatt enslige mindreårige de siste årene. Det er derfor en sterk anmodning fra IMDi om at også Verdal i likhet med de andre storkommunene i fylket bosetter enslige mindreårige som en del av de vi har forpliktet oss til å bosette. Konkret er det snakk om 5 enslige mindreårige i 2009. Ved bosetting av enslige mindreårige, får kommunen i tillegg til ordinært integreringstilskudd et ekstra tilskudd på kr. 116 000,- pr. år pr. enslig mindreårig til og med det året flyktningen fyller 20 år. Som en ekstra gulrot får kommunene et engangstilskudd på kr. 100 000,- pr. enslig mindreårig som blir bosatt i 2009. Kommunen har pr. i dag en stor utfordring i forhold til bosetting både av de flyktningene vi har vedtak om å bosette og familiegjenforeningene. Dette skyldes manglende tilgang til egnede boliger. Boligmarkedet i kommunen er svært presset, og det å skaffe tilstrekkelig med boliger er svært vanskelig. Gjennom det boligsosiale arbeidet som er på gang jobbes det med å tilpasse riktige boliger til de ulike formålene. Både til flyktninger og andre med utfordringer på boligmarkedet blir det i dag brukt de løsningene man har tilgjengelig selv om dette i mange tilfeller ikke er optimalt. Det man har å spille på er kommunalt eide boliger, boliger disponert av Verdal Boligselskap AS og enkelte innleide boliger fra private. Størst utfordringer er mangel på små boenheter (hybler) og store boenheter for storfamilier. Dette har medført at enslige personer er bosatt i for store boliger og storfamilier i for små boliger. Offentlig anskaffede utleieboliger er i utgangspunktet ment å være midlertidige boliger i påvente av at vedkommende kan skaffes/skaffe seg en mer permanent bolig. Dagens situasjon på boligmarkedet og finansmarkedet er slik at det er lite boliger til salgs, og våre leietakere har store utfordringer med å få finansiering et eventuelt boligkjøp. Dette medfører at de som får tildelt både kommunale boliger og boliger gjennom Verdal Boligselskap AS blir boende, da det ikke finnes andre reelle alternativer. Kommunen har fått tilbud om å leie av Trygg-Gården AS. Intensjonen er å leie hele gården og bruke denne i forbindelse med bosetting av flyktninger. Trygg-Gården består av 16 møblerte hybler med eget bad og tilgang til 2 felles kjøkken. Videre består den av 4 leiligheter på fra 63 kvm til 103 kvm. I tillegg er det en del areal i kjeller som kan brukes til et felles aktivitetsareal for de som bor der, samt at det er rom som kan benyttes av evt. betjening/oppfølgingspersonale. Det har vært forhandlinger med huseier og man har kommet frem til en årlig leiesum på kr. 1 224 000,- for hele bygget. Dette inkluderer husleie for alt areal, offentlige avgifter, forsikring og vaktmestertjenester, samt kabel-tv og internett til alle boenhetene. Forslag til leiekontrakt ligger ved saken. Når det gjelder utgifter til strøm så har disse den senere tiden ligget på ca. kr. 80 000,- pr. år i følge utleier. Ved videreutleie vil kommunen få leieinntekter på boligene. Det er gjort en kalkyle på hvilket nivå disse må ligge på for å dekke kostnadene med leieforholdet. Hvis husleie inklusive strøm, kabel-tv og internett på hyblene settes til kr. 4 700,- pr. mnd. og leilighetene til henholdsvis kr. 7 400,-, kr. 8 400,-, kr. 9 500,- og kr. 10 100,- så vil man ved 100% utleie få inn ca. kr. 1 330 000,- pr. år. Man vil ikke oppnå at alle boenhetene er bebodd til enhver tid, men uansett hvordan man innretter seg med innleie av boliger, vil man i noen måneder ikke ha leieinntekt selv om man har leieutgifter. Det vil derfor være vanskelig å anslå hvilke ekstrautgifter et slikt leieforhold vil medføre, da kommunen må leie inn andre boliger hvis det ikke inngås avtale om leie av Trygg-gården. NAV leier i dag boenheter i Tryggården på kortidsleieavtaler.

Vurdering: Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste I og med at situasjonen på boligmarkedet er vanskelig, har kommunen store utfordringer med å oppfylle sine forpliktelser, både i forhold til bosetting av flyktninger og å skaffe boliger til andre som kommunen plikter å bistå i henhold til lov om sosiale tjenester. Leie av Trygg-gården vil være et godt tiltak for å møte de forpliktelser kommunen har i forhold til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Den vil spesielt være gunstig i forhold til det som mangler mest, hybler til enslige. Når det gjelder bosetting av storfamilier, vil den være gunstig i form av en kombinasjon av utleie av leiligheter og hybler til en familie med store barn. Det vurderes også som hensiktsmessig å kunne samle flere i et bokompleks i forhold til den nødvendige booppfølgingen som kommunen skal bistå med. Flyktningesituasjonen i verden tilsier at vi i årene fremover vil måtte beregne å ta i mot flere flyktninger enn vi gjør i dag. Ved å leie et helt bokompleks, vil kommunen ha god oversikt over brukergruppens bosituasjon. Ved at den rommer så mange boenheter, vil kommunen i mindre grad måtte leie andre privateiendommer. I og med at komplekset i tillegg til boenhetene, også omfatter en god del fellesareal, vil man lett kunne legge til rette for ulike fellesarrangement for beboerne. Samtidig kan det være en ekstra utfordring med flere familier såpass tett i samme boligkompleks. De som skal bosettes vil naturlig nok ha ulik baggasje med seg, noe som kan være utfordrende. Dette nødvendiggjør en systematisk oppfølging, slik at en raskt kan gå inn med tiltak dersom det viser seg nødvendig. Ved bosetting av enslige mindreårige får kommunen ekstra midler. Noe av tilskuddet bør brukes til å styrke oppfølgingsressursene som kommunen har. Denne ressursen kan da benyttes spesifikt mot bistand i forbindelse med bosetting av flyktninger og da spesielt enslige mindreårige. Dette er viktig for å få til en god bosetting av nye flyktninger. Videre kan kommunen gjennom en god styring av hvem som får tildelt bolig i et slikt kompleks, bidra til at det i boligkomplekset finnes voksne ressurssterke flyktninger som kan være god støtte for nyankomne, og da spesielt enslige mindreårige. Med de boligutfordringene kommunen har ser en større fordeler enn ulemper med å leie et helt boligkompleks. Det er viktig med noe langsiktighet i de leieforholdene kommunen etablerer, da det vil ta tid før kommunen eventuelt i egen regi har tilstrekkelig med boliger som er tilpasset det behovet vi har og får i fremtiden. En avtale som går over 4 år med rett til fornyelse vil derfor være ønskelig. 17 av 42

Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2009/2510 - /B12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.08.2009 57/09 Verdal formannskap 20.08.2009 77/09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar slik forskrift om skoleområder for grunnskolen i Verdal gjeldende fra skolestart 2010: FORSKRIFT OM SKOLEOMRÅDER I VERDAL 1 Denne forskrift blir gitt av Verdal kommunestyre med hjemmel i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) 8-1, 1. ledd. 2 De veiledende skoleområdene er: BARNETRINN Ørmelen skoles område omfatter: Delområde 01: Ørmelen, med grunnkretsene 0101 (Ørin), 0102 (Ørmelen 1: nord), 0103 (Ørmelen 2: midt), 0104 (Ørmelen 3: sørvest) og 0105 (Ørmelen 4: sørøst) og fra Delområde 02:Verdalsøra, grunnkrets 0202 (Verdalsøra S: Tinden). I tillegg den delen av 0205 (Holte, Borgen, Haug) som ligger sør for Stiklestad alle, dvs. Kirkehaug, Fæby og Reinsholm. Verdalsøra barneskoles område omfatter: Fra Delområde 02:Verdalsøra, grunnkretsene 0201 (V.øra N: Veita, Tvistvold, Melan), 0203 (V.øra Ø: Prærien, Garpa), 0204 (Mikv.-Frydenl.) og 0205 (Holte, Borgen, Haug), bortsett fra område sør for Stiklestad alle. fra Delområde 03: Sjøbygda, grunnkretsene 0301(Ydse,Ydsedalen), 0302 (Trones), 0303 (Sjøbygda) og0304 (Volhaugen, unntatt del av boligfeltet Forbregd/Lein) Stiklestad skoles område omfatter: Fra Delområde 04: Stiklestad, grunnkretsene 0402 (Forbregd), (Hele boligfeltet 18 av 42

Forbregd/Lein går til Stiklestad.), 0403 (Stiklestad) og 0404 (Raset), grunnkretsen 0401 (Vist m/haukå) Leksdal skoles område omfatter: Fra Delområde 04: Stiklestad, grunnkretsene 0406 (Sør-Leksdal) og 0407 (Nord-Leksdal). Vinne skoles område omfatter: Fra Delområde 05:Vinne og Ness, grunnkretsene 0501 (Stamphusmyra, Fætten), 0502 (Brannan), 0503 (Berg), 0504 (Molberg) og 0505 (Vinne). Ness oppvekstsenters område omfatter: Fra Delområde 05:Vinne og Ness, grunnkretsen 0506 (Ness). Vuku oppvekstsenters område omfatter: Fra Delområde 04: Stiklestad, grunnkretsen 0405 (Jermstad) og fra Delområde 06: Øvre Verdal, grunnkretsene 0601 (Reppe), 0602 (Vuku), 0603 (Ulvilla) og grunnkretsen 0608 (Dillan, sør for elva). Volden skoles område omfatter: Fra Delområde 06: Øvre Verdal, grunnkretsene 0604 (Volden), 0605 (Bjartan) og 0606 (Kleppen og Vera) Garnes oppvekstsenters område omfatter: Fra Delområde 06: Øvre Verdal, grunnkretsene 0607 (Sul), 0609 (Inndal) og 0610 (Levring m/tromsdal). UNGDOMSTRINNET: Verdalsøra ungdomsskoles område tilsvarer områdene til: Verdalsøra barneskole, Vinne skole, Ness oppvekstsenter og Ørmelen skole. Vuku oppvekstsenter, ungdomsskolens område tilsvarer områdene til: Garnes oppvekstsenter, Leksdal skole, Stiklestad skole, Vuku oppvekstsenter og Volden skole. 3 De angitte skoleområdene er veiledende. Med dette forstås at områdegrensene ikke er absolutte. 4 Dersom kommunen ikke bestemmer noe annet, skal grunnskoleelevene skrives inn ved den skolen de sokner til. Plassering skjer før skolestart, ved flytting og ved overgang til ungdomstrinnet. Kommunen kan bestemme at barn som bor i grenseområder, kan plasseres ved naboskole når dette ikke innebærer uforholdsmessig stor forskjell i avstand. 5 Grunn for overføring til naboskole kan være: - hensynet til kostnadseffektiv klassedeling - hensynet til kostnadseffektiv skyssordning 6 Søsken skal alltid ha rett til å gå ved samme skole dersom foresatte ønsker det. 19 av 42

20 av 42 Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste 7 Etter søknad kan elever tas inn ved annen skole enn den de sokner til. Jfr Opplæringslova 8-1, 2.ledd. 8 Særskilt plassering av elever vil være enkeltvedtak etter Forvaltningsloven og vil gi klagerett i samsvar med bestemmelsene i denne loven. Vedlegg: 1. Tabell over høringsuttalelser med kommentarer 2. Høringsuttalelser 3. Elevtallsgrunnlag Verdal kommune powerpointpresentasjon datert 10.03.2009 4. Forskrift om veiledende skoleområder, vedtatt i Verdal kommunestyre 18.03.2002 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommunestyre vedtok i november 2007 at Vuku oppvekstsenter skal bygges ut for to paralleller. Verdalsøra ungdomsskole skal renoveres for 5 paralleller og Verdalsøra barneskole skal utbygges for 2 paralleller. I desember 2008 vedtok kommunestyret at kapasiteten ved skolene skal utnyttes best mulig. Det ble samtidig vedtatt at det skulle igangsettes et arbeid med vurdering og eventuell endring av dagens inntaksområder. Rådmannen har innhentet opplysninger om elevtallsgrunnlaget (fødselstallene) til og med 2008. Tallene framgår i vedlagte tabell. Fødselstallet i Verdal viser en nedadgående trend. Gjennomsnittlig fødselstall fra 1996 2000 er på 207. De siste 5 årene viser et gjennomsnittlig fødselstall på 178. Denne trenden viser at vi i dag har nok kapasitet i skolene Verdal til å ta imot alle elevene. Fødselsår Antall elever Fødselsår Antall elever 1993 188 2001 164 1994 211 2002 166 1995 206 2003 208 1996 202 2004 164 1997 237 2005 186 1998 188 2006 181 1999 196 2007 183 2000 205 2008 174 Opprettholdes dagens grenser for de veiledende inntaksområdene, vil vi i perioder ha utfordringer med høyt elevtall ved Verdalsøra barneskole og ungdomstrinnet ved Vuku oppvekstsenter. Iverksettelse av vedtaket om at ungdomsskolen i Vuku skal ha to paralleller på ungdomstrinnet medfører at grensene for inntak til ungdomstrinnet må endres. Selv om dette gjøres vil enkelte årganger kreve økt antall klasser. Elever født i 1997 skal starte på ungdomsskolen høsten 2010. I tabellen er det 237 elever. Dette utgjør 8 klasser dersom elevene fordeles matematisk med delingstall etter gamle klassedelingsregler (28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet). Året etter blir det imidlertid 188 og da vil det totalt bli 7 klasser.

I opplæringsloven står det i 8-2: Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. I gjeldende lov er klassebegrepet tatt inn igjen etter at det i en periode har vært ute. Med utgangspunkt i disse tallene utarbeidet rådmannen ulike alternativer for løsning av utfordringene. Disse ble sendt på høring med høringsfrist 4. mai 2009. Det kom inn 11 uttalelser som alle følger vedlagt. I uttalelsene er det framkommet synspunkter som både støtter og går imot rådmannens forslag til endringer av veiledende skoleområder. Endring av veiledende skoleområder er en sak som opptar svært mange. Det er mange følelser knyttet til hvilken skole barna skal gå på. Alle skoler i kommunen er imidlertid forpliktet til å følge vedtatte forskrifter, retningslinjer og kommunale planer. Elevene skal gis mest mulig lik opplæring uavhengig av hvilken skole de går på. I uttalelsene har det kommet fra forslag om å flytte elever bosatt på Fætta og denne siden av E6 hele veien mot Levanger fra Vinne til Ørmelen skole. Tabellen viser fødselsår og antall elever. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0 1 2 2 2 1 0 2 1 Det foregår nå en utbygging av gang- og sykkelveg ved Havnekrysset. Når vegen er ferdig, vil elever fra Fætta kunne følge gang- og sykkelveg til Ørmelen skole. Dersom elever fra dette området går på Ørmelen skole, vil det kunne medføre at elevtallet ved Vinne skole reduseres. I innstillingen tilhører fortsatt elever fra dette området Vinne skole. Økonomi. Antall grupper av elever på henholdsvis 28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet er avgjørende for driftskostnadene. I sentrum er det for det meste ikke flere elever enn at det totalt blir 4 klasser på hvert årstrinn. Dersom det ikke gjøres endringer på grensene, vil det ofte bli 5 klasser; 3 på Verdalsøra og 2 på Ørmelen. Dette betyr at vi vil ha en klasse ekstra på flere årstrinn. Med gjennomsnittlig 30 undervisningstimer i uka og en timespris på 20.000,- i året, utgjør dette for en klasse kr 600.000,-. Gjennom 7 skoleår blir dette 4,2 mill. kr. Dette er moderat kalkulert. På ungdomstrinnet beregner vi en timepris på kr 25.000,- og 40 timer i uka. En ekstra klasse blir da kr 1 000.000,- i året. Med 3 år på ungdomsskolen blir dette 3,0 mill kr. 21 av 42

Også dette er moderat kalkulert. Har vi en ekstra klasse på barnetrinnet samtidig med at vi har en ekstra klasse på ungdomstrinnet utgjør dette kr 1.600.000,- i året. Med dette som bakgrunn ønsker rådmannen at de veiledende skoleområdene endres. Vurdering: Ness oppvekstsenter er i dag en del av Vinne og Ness oppvekstområde. Oppvekstsenteret har i tillegg til et godt samarbeid med eget område også et nettverk med de andre fådelte skolene i bygda. Rådmannen har i sin innstilling valgt å forholde seg til at elever fra samme barneskole skal gå på samme ungdomsskole og innstiller derfor på at elevene ved Ness oppvekstsenter overføres fra Vuku til Verdalsøra ungdomsskolekrets fra 01.08.2010. På barnetrinnet er det Verdalsøra barneskole som har størst press. For å redusere presset foreslås det at grensene i sentrum mellom Verdalsøra barneskole og Ørmelen skole endres i området sør for Stiklestad allè. Vist m/haukå overføres fra Verdalsøra barneskole til Stiklestad skole. Endringen gjelder for elever født i 2004 eller senere. 22 av 42

Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 18.08.2009 50/09 Verdal formannskap 20.08.2009 78/09 Rådmannens innstilling: 1. Kommunen mener budsjettet for nye fylkesveger er for lite med hensyn til å kunne oppfylle målsettingene for hovedstasningsområdene (framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø, universell utforming) innen en rimelig tidshorisont. 2. Kommunen er forøvrig tilfreds med de prioriteringer som framkommer av forslag til handlingsprogram. Vedlegg: 8 stk. prosjektlister. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger, dat. juni 2009. Kommunestyresak nr. 22/08 og 60/08. Saksopplysninger: INNLEDNING. I forbindelse med forvaltningsreformen overtar Nord-Trøndelag fylkeskommunene ansvaret for det øvrige riksvegnettet (nye fylkesveger) i fylket fra 1.1.2010. Dette innebærer også ansvar for utarbeidelse av handlingsprogram for perioden 2010-2013 (2019). Dette arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med Statens vegvesen, samt at det er basert på de forslag og innspill som ble registrert i forbindelse med dialogmøter med kommunene og andre berørte høsten 2008. På fylkestingets samling i juni ble det behandlet en egen sak om strategi ved utarbeidelse av handlingsprogrammet. Ved denne behandlingen ble hovedprinsippene for utformingen av forslaget til handlingsprogram fastsatt, ved en prinsipiell fordeling av budsjettet for de nye fylkesvegene. De økonomiske rammer fra staten til budsjettet for det nye fylkesvegnettet er gitt i kommuneproposisjonen for 2010. 23 av 42

24 av 42 Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste Med grunnlag i valgt strategi og økonomiske rammer er forslag til handlingsprogram for perioden 2010-2013 utarbeidet. For investeringsprosjekt inngår også et perspektiv fram til 2019, og bindinger ved eventuelle opptak av lån med rentekompensasjon vil ha konsekvenser også ut over denne tidsperioden. Dokumentet inneholder en konkretisering av tiltak i perioden, og det er tatt sikte på å legge fram handlingsprogrammet for fylkestinget i september. For å oppnå ønsket medvirkning sendes forslag til handlingsprogram på høring til kommunene i Nord-Trøndelag og andre berørte instanser før saken legges fram for fylkestinget. Innenfor samferdselssektoren innebærer regionreformen en overføring av ansvaret for det øvrige riksvegene og øvrige riksvegfergesamband. Øvrige riksveger vil etter 1.1.2010 bli benevnt fylkesveger, men for å skille dette vegnettet fra eksisterende fylkesveger benyttes begrepet nye fylkesveger i handlingsprogrammet. Det er om lag 1 240 km nye fylkesveger i fylket, og sammen med eksisterende fylkesveger vil det regionale vegnettet etter dette omfatte om lag 3 000 km. Til sammenligning er det om lag 342 km stamveger (etter 1.1.2010 kalt riksveger) i Nord-Trøndelag. Dette innebærer opprettelse av en tredeling av det offentlige vegnettet med riksveger (tidligere stamveger) der staten har finansierings og prioriterings-ansvar, fylkesveger (tidligere fylkesveger og øvrige riksveger) der fylkeskommunene finansierer og prioriterer drift, vedlikehold og investeringer. Forslaget innebærer ingen endringer for kommuneveger der kommunene finansierer og prioriterer tiltak. MÅLSETTINGER. Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt overordnete mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det er lagt vekt på at transportpolitikken skal bidra til å nå de overordnede målene i klimapolitikken i planperioden. Det tilrettelegges for langsiktige strukturelle endringer i transportmønsteret slik at utslippene kan reduseres ytterligere på lengre sikt. Grupper som har særskilte behov knyttet til bruk av transportsystemet skal ivaretas gjennom innsats for et mer universelt utformet kollektiv-transportsystem. For de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming er det uttrykt fire hovedmålsettinger: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. ØKONOMISKE RAMMER OG STRATEGI. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) uttrykkes at Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer med den standard det har og med tilhørende rettigheter og plikter slik de er på overføringstidspunktet. I stortingsmeldingen er det videre uttrykt at overføringene til fylkeskommunene for de nye fylkesvegene totalt vil ligge på nivå med budsjettet for 2009.

25 av 42 Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste I kommuneproposisjonen for 2010 (St.prp. nr. 68 (2008-2009) er fordeling av midler til de nye fylkesvegene omtalt. I henhold til veglovens bestemmelser skal utgifter til felles vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger dekkes av Statens vegvesen. Felles vegadministrasjon er knyttet til vegforvaltning og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet og består av et bredt spekter av oppgaver. Midlene til sams vegadministrasjon holdes utenfor rammen som overføres til fylkene og vil fortsatt bli bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett. Regjeringen mener at fylkeskommunenes økonomi ved overføringen av dagens øvrig riksvegnett må styrkes utover dagens bevilgningsnivå til øvrige riksveger. Regjeringen foreslår derfor å øke rammen til fylkeskommunene med 1 milliard kroner (2010- kroner). Forslaget vil ifølge regjeringen over tid gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar. Midlene som overføres til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås overført til fylkeskommunenes rammetilskudd etter en særskilt fylkesfordeling i perioden 2010-2013. Blant annet ligger det bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter som gir behov for en særskilt fordeling i denne perioden. Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden 2010-2013. Fylkestinget behandlet i juni 2009 strategi som grunnlag for utforming av handlingsprogram 2010-2013 for de nye fylkesvegene. Som ledd i utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble det lagt fram et strateginotat som basis for forslaget til handlingsprogram i perioden 2010-2013 for de nye fylkesvegene. I strateginotatet omtales bindingene ved inngangen til planperioden som består av: Forskuttering av tiltak, igangsatte men ikke fullførte prosjekter, funksjonskontrakter, øvrige kontrakter drift/vedlikehold, tekniske bindinger samt ferjekontrakter. Ved utformingen av forslag til handlingsprogram konkretiseres bindingene som grunnlag for utforming av budsjett for de nye fylkesvegene i perioden 2010-2013. Videre omfatter strateginotatet en gjennomgang av prinsipielle forhold ved fordelingen på hovedproster innenfor det nye fylkesvegnettet. Det skilles mellom drift/vedlikehold og investeringer, i tillegg til at investeringene deles inn i strekningsvise investeringer og programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer og planlegging). De strekningsvise investeringene er også splittet i prosjekter med egenfinansiering og prosjekter som fullfinansieres innenfor vegbudsjettet. Fylkestinget fattet følgende vedtak som grunnlag for utarbeidelse av handlingsprogrammet for de nye fylkesvegene i perioden 2010-2013: 1. Fylkestinget prioriterer drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene. Handlingsprogrammet må vise tilpasninger som stanser forfall og inneholde strategier for å ta igjen opparbeidet vedlikeholdsetterslep. 2. Fylkestinget ber om at handlingsprogrammet utarbeides med inntil en tredjedel av investeringsrammen avsatt til tiltak innenfor programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer samt planlegging). 3. For sikre nødvendig utvikling av vegnettet i hele fylket ber Fylkestinget om at en fjerdedel av strekningsvise investeringer forbeholdes tiltak som fullfinansieres med offentlige midler. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet utrede mulighetene og konsekvensene knyttet til prosjektfinansiering av større investeringer.

5. Fylkestinget ber fylkesrådet gjøre beregninger for økt frekvens og kapasitet på fylkesvegferjene, og tilrettelegging for universell utforming. Disse beregningene skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag. Dette vedtaket er lagt til grunn ved utarbeidelsen av foreliggende forslag. Med grunnlag i fylkestingets vedtak og Kommuneproposisjonen 2010 er det foretatt en fordeling av budsjettet for nye fylkesveger på budsjettposter. Fordelingen på budsjettposter for 2010 vil etter dette være som presentert i figuren nedenfor. Handlingsprogrammet legger til grunn en videreføring av beløpene og fordeling som i figuren i handlingsplanperioden. DRIFT OG VEDLIKEHOLD. For å nå de overordnede politiske mål for samferdsel som god framkommelighet, høy trafikksikkerhet og godt miljø, er drift og vedlikehold et viktig virkemiddel på både kort og lang sikt. Drift er et kortsiktig virkemiddel som fra dag til dag sørger for at vegnettet dekker sin funksjon. Vedlikeholdet skal ivareta vegnettet og den kapitalen som ligger der på en slik måte at det også i framtida skal tjene sin hensikt. Som følge av for liten vedlikeholdsinnsats på det nye fylkesvegnettet gjennom mange år, har det oppstått et vedlikeholdsetterslep/forfall. Det er beregnet følgende årlige behov for midler til drift og vedlikehold av nytt fylkesvegnett i Nord-Trøndelag fylke i perioden 2010-2013: Fagområde Behov* i mill. 2009-kr Funksjonskontrakter 58** Øvrige kontraktsarbeider inkl tunnelvedlikehold 16 Dekkevedlikehold 50 Bru/ferjekaivedlikehold 20 Vegoppmerking 9 Totalt 153 * Behovet er nødvendige midler for å opprettholde definert standard på vegen og hindre at vedlikeholdsmessig etterslep for vegnettet øker. Store deler av behovet er kostnader bundet opp i flerårige kontrakter. ** Beløpet kan variere noe fra år til år pga. varierende vinterforhold. 26 av 42

I tillegg til behov for midler til drift og vedlikehold som framgår av tabellen over, kommer behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep og for å redusere opparbeidet forfall med om lag en tredel i perioden. Dette behovet er beregnet til 15-20 mill. kr/år. Avsatt beløp på 171 mill. kr/år til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene er i tråd med dette behovet. Ferjetilbudene har og vil fortsatt ha en sentral funksjon i deler av transportnettet i Midt-Norge. I Nord-Trøndelag er det fem samband på de nye fylkesvegene og to samband på de gamle fylkesvegene. I fylkestingets strategivedtak ble det vedtatt behov for beregninger for økt frekvens og kapasitet, samt tilrettelegging for universell utforming. Beregningen skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, og det vil derfor bli gjennomført slike beregninger som grunnlag for en felles betraktning av nye og gamle fylkesveger. INVESTERINGER. Handlingsprogrammet foretar en samlet og helhetlig vurdering av aktuelle investerings-prosjekter for å prioritere tiltak og fastsette utbyggingsrekkefølge. Det foreligger utbedringsbehov innenfor alle deler av det nye fylkesvegnettet, fra de sentrale og mest trafikkerte til de sekundære med vesentlig mindre trafikkgrunnlag. Bompengeprosjekt. Samlet investeringsbehov i forbindelse med bompengepakkene som berører Nord- Trøndelag, er svært omfattende. Det er uklart om hvilket tidspunkt som er tidligst mulige oppstart er for de ulike prosjektene, og det pågår vurderinger av hvilke krav (konseptvalgutredning, kvalitets-sikring) staten vil stille til prosjekter innenfor det nye fylkesvegnettet. Erfaringer til nå viser at denne type prosjekter er krevende, og at det er stor avhengighet til eksterne prosesser som forslagsstiller har svært liten mulighet til å påvirke. Alle bompengeprosjekter skal fortsatt godkjennes av Stortinget, og framlegging og behandling av en Stortingsproposisjon tar i utgangspunktet minst ett år. I tillegg kommer nødvendig tid for eventuelt gjennomføring av konseptvalgutredninger og ekstern kvalitetssikring. I tillegg til eksterne prosesser stiller også prosjektene store krav saksbehandling hos lokale myndigheter. Berørte kommuner skal behandle bompengesøknad, samt utarbeide og vedta nødvendige arealplaner. En nøktern vurdering av tidligste oppstart tilsier at ingen av de aktuelle prosjektene kan igangsettes (anleggsstart) før 2011/2012. Tabellen nedenfor viser en foreløpig oppsummering av de foreslåtte bompengeprosjektene basert på innspill fra respektive prosjekt og foreløpige avklaringer med grunnlag i disse forslagene (alle tall i mill. kr). 27 av 42

28 av 42 Verdal kommune Formannskapet 20.08.09 - sakliste En fordeling av anmodet fylkeskommunal andel vil med grunnlag i tallene i tabellen ovenfor kreve om lag 131 mill. kr/år i perioden 2010-2019. Realisering av alle prosjektene forutsetter dermed tilleggsfinansiering for inndekning av 881 mill. kr i perioden i tilegg til avsatt beløp på 45 mill. kr/år i planperioden. Andre prosjekt. I tillegg til de omfattende utbyggingsbehovene som er dokumentert i tilknytning til bompengeprosjektene, er det også registrert betydelige utbedringsbehov innenfor den delen av de nye fylkesvegene som ikke inngår i bompengepakker. I forbindelse med dialogmøter med kommunene er det foretatt registreringer av en rekke tiltak som er påvist som aktuelle. I perioden 2010-2013 foreslås investeringer på totalt 60 mill. kr. I perioden 2014-2019 legges det til grunn en satsing på strekningsvise investeringer uten bompenger på 15 mill. kr. årlig, det vil si 90 mill. kr. i perioden. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister. Programområder. På samme måte som innenfor det gamle fylkesvegnettet benyttes en fordeling på programområder for budsjetteringen innenfor det nye fylkesvegnettet. Programområdene omfatter: - Mindre utbedringstiltak - Gang- og sykkelveger - Trafikksikkerhetstiltak - Miljø- og servicetiltak - Kollektivtransport og universell utforming - Planlegging og grunnerverv Det er lagt til grunn en sterk satsing på programområdene ved å avsette om lag 30 mill. kr/år av investeringsmidlene til disse formål i planperioden. I tillegg avsettes et fast årlig beløp på 19 mill. kr/år som er øremerket til å ta igjen forfall og prosjekter som reduserer strekninger med uakseptabel minstestandard. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister. AKTUELLE PROSJEKT I VERDAL. Rv. 757, Havnekrysset, rundkjøring, 4,5 mill. kr i 2010-2013, refusjon, Rv. 72, Baglan-Valstad, gang-/sykkelveg, 5,6 mill. kr i 2010-2013, refusjon, Rv. 759, Valum-Hallem, gang-/sykkelveg, 5,0 mill. kr i 2010-2013, Rv. 757, Garpa-Stiklestad, sykkelveginspeksjon 0,5 mill. kr i 2010-2013, Rv. 757, Hagasvingen, kurveutbedring 6,0 mill. kr i 2014-2019, Rv. 757, Vuku-Volden, forsterkning 22,0 mill. kr i 2014-2019, Generelle vedlikeholdsmidler er ikke spesifisert på vegstrekninger. I tillegg til dette er det enkelte poster som ikke er spesifiserte på enkeltprosjekt. Dette gjelder en god del trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtransport og universell utforming. Vurdering: Kommunen har tidligere i forbindelse med behandling av Nasjonal Transportplan 2010-2019 og Fylkesvegplanen 2010-2013, gitt innspill om de veger som nå benevnes nye fylkesveger og som under tidligere behandlinger gikk under begrepet øvrige

riksveger. I kommunestyresak 22/08 har kommunen gitt sine innspill om strategiprioriteringer og i kommunestyresak 60/08 er det gitt innspill om prosjektprioriteringer. I tillegg har kommunen deltatt i dialogmøte med Statens vegvesen og Fylkeskommunen høsten 2008, der innspillene er nærmere presentert. Strategisk har kommunen i sine innspill påpekt at drift og vedlikehold må prioriteres i planperioden 2010-2019, samt at det må satses sterkt på mindre målrettede investeringstiltak knyttet til trafikksikkerhet, miljø, kollektivtransport og universell utforming. Dette synes godt ivaretatt gjennom handlingsprogrammet der litt over halvparten av budsjettet er disponert til drift og vedlikehold, samt at en tredjedel av investeringsmidlene er avsatt til programområder (mindre målrettede investeringstiltak). Gjennom denne prioriteringsstrategi legges det grunnlag for å ta igjen det vedlikeholdsetterslep som har oppstått på nye fylkesveger, samt at det gir muligheter for økt satsing på trafikksikkerhet og miljø. Handlingsprogrammet legger opp til at vegprosjekt som er forskuttert av blant annet næringslivet og kommunen skal få refundert midlene raskest mulig. Gang-/sykkelveg langs rv. 759 Valum-Hallem, er i samsvar med kommunens prioritering. Forsterkning av rv. 757 Vuku-Volden og kurveutbedring på rv. 757 Hagasvingen er også blant kommunens prioriteringer, men kommunen har en noe annen rekkefølge. Kommunens prosjektprioriteringer synes med dette bra ivaretatt gjennom handlingsprogrammet. Det er imidlertid fortsatt en mengde prosjekt som står på behovslistene for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhets- og miljømessige forhold, samt å gi næringslivet tilfredsstillende transportvilkår. Generelt synes derfor budsjettet for nye fylkesveger lite med hensyn til å kunne oppfylle målsettingene for hovedstasningsområdene (framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø, universell utforming) innen en rimelig tidshorisont. 29 av 42

Verdal kommune Sakspapir Ny salgsbevilling for Rimi Verdal og ICA Supermarked etter fusjon ICA Detalj AS og ICA Norge AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no 74048250 Arkivref: 2008/47 - /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 79/09 Rådmannens forslag til vedtak: Under forutsetning av at det ikke kommer innvendinger fra Lensmannen i Verdal gis ICA Norge AS, org.nr. 931 186 744, v/daglig Antonio Soares gis salgsbevilling for alkoholdholdig drikk i gruppe 1 ved følgende butikker etter fusjon med ICA Detalj AS ut inneværende bevillingsperiode til 30.06.2012: ICA Supermarked Verdal, filial nr. 4283 Styrer for salgsbevillingen: Dag Musum Stedfortreder for salgsbevillingen: Jorunn Overholmen. Rimi Verdal, filial nr. 2907 Styrer for salgsbevillingen: Heidi Helene Bakk Stedfortreder for salgsbevillingen: Trine Karin Fjerdingen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: ICA Norge AS har i brev datert 4. mai 2009 søkt om fortsatt salgsbevilling ved ovennevnte filialer etter fusjon med dagens driftsselskap ICA Detalj AS. Morselskapet ICA Norge AS, org. nr. 931 186 744 og ICA Detalj AS` styrer vedtok 2. april 2009 å fusjonere selskapene gjennom såkalt mor-/datterfusjon. Fusjonen er meldt Foretaksregisteret og vil etter 2 måneders kreditorvarslingsfrist bli endelig gjennomført i slutten av juni måned 2009, da ICA Detalj AS vil bli slettet i Foretaksregisteret. Fusjonen medfører ingen endringer for driften av filialene og styrer og stedforetreder, 30 av 42

men det kreves etter Alkohollovens 1-10 ny søknad om bevilling ved overdragelse av virksomheten. I Verdal kommune gjelder det følgende filialer: ICA Supermarked Verdal og Rimi Verdal. Søknaden er sendt Lensmannen i Verdal og NAV Verdal for uttalelse. NAV Verdal har i brev datert 10.08.09 uttalt følgende: Vi viser til oversendelse hit i dag. NAV har ingen innvendinger mot at søknaden om endring i salgsbevilling blir innvilget som omsøkt. Uttalelse fra Lensmannen i Verdal vil bli utlagt i møtet. Under forutsetning av at det ikke kommer innvendinger fra Lensmannen i Verdal vil rådmannen tilrå at søknaden imøtekommes. 31 av 42

Verdal kommune Sakspapir Sandvika Fjellstue AS: Søknad om ny skjenkebevilling ved Sandvika Fjellstue Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no 74048250 Arkivref: 2009/5224 - /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 80/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at det ikke kommer innvendinger fra Lensmannen i Verdal gis Sandvika Fjellstue AS, organisasjonsnr. 993 952 451, gis skjenkebevilling for sluttet selskap for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 som omsøkt ut inneværende bevillingsperiode til 30.06.2012 ved Sandvika Fjellstue. 2. Kjell Woll Sigurdsen og Torgeir Anda godkjennes som henholdsvis skjenkebevillingens styrer og stedfortreder for styrer. Godkjenningen som stedfortreder gis under forutsetning av bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. 3. Skjenketider innvilges som omsøkt. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Sandvika Fjellstue AS, organisasjonsnr. 993 952 451, søker på fastsatt skjema om skjenkebevilling til sluttet selskap for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 ved Sandvika Fjellstue hovedhuset. Det søkes også om skjenking utendørs på avgrenset område. Det er for inneværende bevillingsperiode gitt skjenkebevilling ved Sandvika Fjellstue til Sparebank1 Midt-Norge. Driften er nå overtatt av selskapet Sandvika Fjellstue AS som eies med 50 % hver av Sparebank1 Midt-Norge og Det Norske Oljeselskap ASA. Dette krever i henhold til alkohollovens 1-10 ny søknad om skjenkebevilling. Søknaden er sendt Lensmannen i Verdal og NAV Verdal til uttalelse. 32 av 42

NAV Verdal har i brev datert 10.08.09 uttalt følgende: Vi viser til oversendelse hit den 23.06.09. NAV Verdal har ingen innvendinger mot at søknaden blir innvilget som omsøkt, såfremt stedfortreder for skjenkestyrer dokumenterer bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Uttalelse fra Lensmannen i Verdal vil bli utdelt i møtet. Under forutsetning av at det ikke kommer innvendinger fra Lensmannen i Verdal vil rådmannen tilrå at søknaden innvilges som omsøkt, med Kjell Woll Sigurdsen og Torgeir Anda som henholdsvis bevillingens styrer og stedfortreder for styrer. Godkjenning av stedfortreder gis under forbehold om bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. 33 av 42

Verdal kommune Sakspapir Røstad Entreprenør AS - Kjøp av arealer i Halsanvegen og Ørin Sør Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar Sæther john.r.saether@verdal.kommune.no 74048517 34 av 42 Arkivref: 2006/2339 - /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 81/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Røstad Entreprenør AS tilbys å kjøpe eiendommene gnr 18/163 og del av 18/31, samt gnr 283, bnr 154 og 178 slik det framgår av kommunens tilbud av 10.06.09. 2. Tilbudet står ved lag fram til 15.09.09. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salget. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post av 09.06.09 fra Røstad Entreprenør AS med anmodning om prissetting av tomtearealer. Saksopplysninger: Røstad Entreprenør AS har ved flere anledninger kontaktet kommunen med tanke på kjøp av nye arealer til sin virksomhet. Etter samtale 09.06.09 framkom ønske om prissetting av et areal i enden av Halsanvegen som grenser til og benyttes av virksomheten i dag (se nedenfor).. Arealet utgjør ca. 1,7 da og omfatter gnr 18, bnr. 163 og del av gnr 18, bnr 317. Området var opprinnelig veg til Ørin, men ved utbygging av E6 ble det regulert til blindveg, og senere noe amputert ved bygging av avkjøringsrampe til E6. Interessen for omsøkte tilleggsarealet begrunnes med planer for videre utvikling av området ved eventuell flytting av nåværende virksomhet. Røstad Entreprenør AS ber også om prissetting av næringsarealer på Ørin Sør, Venusvegen 15 og 17, gnr 283, bnr 154 og 178 på ca. 10 da og som tidligere har vært vurdert kjøpt av bedriften (se nedenfor). Med forbehold om formannskapets/kommunestyrets godkjenning ble det 10.06.09 gitt følgende tilbud: 1: Eiendommene 18/163 og del av 317, til sammen ca. 1,7 da. kr. 250,00 pr. kvm. Vi har forhørt oss om eventuell formell/uformell overdragelse av dette arealet i

forbindelse med erverv av areal til avkjøring E6 uten at det foreligger nærmere avklaring. Undersøker nærmere i de følgende dager. Dersom det viser seg å foreligge en omforent overdragelse vil vi forholde oss til det. 2: For 283/154 og 178, Venusvegen 15 og 17, til sammen ca. 10 da, vil vi opprettholde vårt tidligere rabatterte pristilbud fra 01.08.08, med kr. 185,00 pr. kvm. 3: Oppmålings- og tinglysingskostnader kommer i tillegg. I det vi viser til ovenstående imøteser vi Deres tilbakemelding med interesse. Det er ønskelig med en avklaring om Deres interesse for pkt. 2 innen medio juli 09. Dette på grunn av annen forespørsel. Tilbudet ble besvart ved e-post av 25.06.09 slik: Takk for et dyrt tilbud. Vi ønsker å kjøpe arealet i Halsanvegen. I tillegg vurderer vi å kjøpe tomten på Industriområdet hvis vi får kvantumsrabatt og betaler samme pris for arealet i Halsanvegen som på Ørin. Vi sier da også opp leieforholdet til tomten vi i dag leier. 35 av 42

Vurdering: De framsatte pristilbud bygde på veiledende tomtepriser slik de framgår nedenfor. (vedtatt av Verdal kommunestyre den 13.03.06, sak 12/06). Avhengig av arealets beskaffenhet og nytteverdi gis det rom for skjønnsmessig prisjustering inntil + - 25 % i forhold til veiledende prissetting. For arealer som kommer inn under bestemmelser om jordbruk og skogbruk (LNF- områder) legges gjeldende sentrale bestemmelser for slik omsetning til grunn. Veiledende prissetting for kommunale arealer i Verdal sentrum, Verdal industripark og store boligområder: Formål. Areal> 400 m 2 Tilleggsareal (areal < 400 m 2 ) Område Næring/Bolig Tilbygg/ hage o.l Avkjørsel/ trafikkareal Annet 1 Verdalsøra 600 300 200 250 2 Ørmelen 450 200 200 250 3 Baglan Berg 150 100 200 4 Forbregd Lein (dagens pris) 144 150 100 150 5 Trones (dagens pris) 152 150 100 150 6 Ørin industriområde 200 200 7 Andre næringsarealer utenom sentrum 300 200 Arealet i Halsanvegen (over 400 m 2 ) må anses som verdifullt i forbindelse med utvikling av de tilgrensende arealer. Pristilbudet, kr. 250,00 pr. m 2, avspeiler de begrensninger som følger av at arealet er regulert til offentlig trafikkformål og noe krattareal, mot ordinær pris kr. 450,00 pr. m 2. Det er ikke framkommet ny kunnskap om at arealene skal være overdratt som erstatningsarealer i forbindelse med erverv av areal til avkjøring E6. Pristilbudet for næringstomt på Ørin Sør kr. 185,00 pr. m 2, er en gjentakelse av et allerede rimelig pristilbudet pr. august 2008, og et signal om at virksomheten er ønsket etablert i Verdal og på Ørin Sør. Ordinært prisleie i området er kr. 207 212 pr. m 2. Rådmannen vil gå inn for at Røstad Entreprenør AS gis tilbud om kjøp av de omsøkte arealer. Ut fra en samlet vurdering, herunder også hensynet til andre tomtekjøpere, finner rådmannen det riktig å opprettholde det gitte pristilbud for kjøp av de omsøkte arealer. Ved eventuelt kjøp av arealene i Halsanvegen må det avsettes tilstrekkelig arealer for snuplass. 36 av 42

Verdal kommune Sakspapir Bjørn Hynne - Søknad om kjøp av tilleggsareal fra eiendommen 1721/18/745 Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar Sæther john.r.saether@verdal.kommune.no 74048517 Arkivref: 2008/9991 - /1721/18/519 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 82/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Søknad fra Bjørn Hynne om kjøp av ca. 90 m 2 av kommunens eiendom 18/745 imøtekommes. 2. Prisen settes til kr. 200,00 pr. m 2. 3. Oppmålings- og tinglysingskostnader dekkes av kjøper. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salget. Vedlegg: Søknad av 19.09.08 fra Bjørn Hynne, Granvegen 36B om kjøp av tilleggsareal. Situasjonskart over aktuelle område. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 33/09: Reguleringsplan for adkomstveg til Granvegen 36 m/fl Saksopplysninger: Bjørn Hynne søker 19.08.08 om kjøp av en del av kommunens eiendom 18/745 for oppføring av ny garasje. Eiendommen er sammen med 18/573 og 18/519 regulert til friområde, og søknaden ble derfor stilt i bero inntil avklaring av Reguleringsplan for adkomstveg til Granvegen 36 m/fl. Reguleringsplan ble vedtatt i kommunestyrets møte 27.04.09, sak 33/09, hvor omsøkte areal ble omregulert til boligformål. Det vises til vedlegg hvor arealet, ca 90 m 2 er markert. Veiledende prissetting for salg av kommunale arealer på Ørmelen til aktuelle formål og mindre enn 400 m 2 er kr. 200 pr. m 2. Vurdering: Det omsøkte område er idag bevokst, og har ingen funksjon som friområde/lekeplass. Da arealet også er omregulert til boligformål er en ikke kjent med forhold som tilsier at det ikke kan selges. Det foreligger heller ikke opplysninger som tilsier avvik i forhold til veiledende prissetting og at kjøper dekker sakens omkostninger. 37 av 42

Verdal kommune Sakspapir Kjøp eller leie av del av Stene Søndre 1721/241/1 - Roger Indahl Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar Sæther john.r.saether@verdal.kommune.no 74048517 Arkivref: 2007/9603 - /1721/241/1/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 83/09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Verdal kommunestyre tilbyr Roger Indahl å kjøpe del av kommunens eiendom Stene Søndre, gnr. 241, bnr. 1, som grenser til hans eiendom 242/11 og som er dyrket. 2. Rett til atkomst til strand og elv sikres avtalemessig. 3. Arealprisen settes til kr. 4.250 pr. da, og kjøper dekker alle omkostninger i forbindelse med kjøpet. 4. Alternativt tilbys Roger Indahl en 10-årig leiekontrakt fom. 01.01.09. Årlig leieavgiften settes til kr. 255,00 pr. da, og med rett til årlig endring iht. endring i konsumprisindeksen. 5. Administrasjonen gis fullmakt til å sluttføre salget/leieavtalen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Verdal formannskap sak 143/99 Roger Indahl. Leie av Stene Søndre 241/1. Saksopplysninger: Roger Indahl, eier av 242/11 i Inndalen, har i flere 10-år leid og drevet ca. 10 da av kommunens eiendom Stene Søndre 241/1, vest for Jämtlandsvegen og Gropa idrettsplass. Det vises til situasjonskart nedenfor. Siste 10-årige leieperiode gikk ut 31.12.08. Leieprisen var da uendret siden 1989 med kr. 100,00 pr. da, og ble senest ved forlengels ei 1999 anført som rimelig leie. Under forhandlinger om ny leieavtalen, framkommer ønske om å kjøpe aktuelle areal. Tilsvarende forespørsel ved forrige forhandling om leieavtale, jf. f.sak 143/99, ble avvist av kommunen under henvisning til kommunens interesse for å sikre fallrettighetene ved evt. kraftutbygging ved Dillfossen. 38 av 42

Eiendommen Stene Søndre er på omlag 450 da, på begge sider av Inna, herunder også elveholmene, og Jämtlandsvegen. Det er en rekke leieavtaler på arealene. Senest i 2007/08 ble leieavtale inngått med Kvernmo motorsportsenter BA. Det areal som nå ønskes kjøpt grenser mot Inna og deles av Trongdøla, og grenser direkte til søkers dyrkajord. Strandområdene benyttes en del til fisking og bading/friluftsaktiviteter, spesielt ved utløpet av Trongdøla. I henhold til kommunens vedtatte veiledende prissetting bl.a. for LNF-områder, har landbrukssjefen anført: Avhengig av kvalitet og beliggenhet til eget areal er mitt forslag kr. 3000-5000,- pr. da. Prisen kan i tillegg skjønnsmessig justeres +/- 25%, avhengig av beskaffenhet og nytteverdi. Vurdering: Kommunens interesse for området er i hovedsak å sikre fallrettigheter, samt ivareta allmennhetens rett til atkomst og bruk av strand og elv. Det er således av begrenset interesse å fortsatt eie de tilliggende jordbruksområder som grenser direkte til søkers dykajord. Kommunens fallrettigheter og allmennhetens interesser for rett til atkomst og bruk av strand og elv kan holdes tilbake, slik at kun dyrket mark fraskilles/selges. Det omsøkte areal er av god kvalitet og grenser til søkers dyrkajord, noe som vil gi en effektiv drift og øke nytteverdien. Da området er noe flomutsatt, samt at det kreves atkomst til strand/elv, bør en prisreduksjon på inntil 15% i forhold til landbrukssjefens høyeste prisantydning aksepteres. Dette gir en pris på kr. 4.250 pr. da. Alternativ bør en eventuell videreføring av tidligere leieavtale ha en årlig leiepris på 6% av tomteverdien, som gir kr. 255,00 pr. da: Det forutsettes årlig justering av leieprisen iht. endringer i konsumprisindeksen. 39 av 42

Verdal kommune Sakspapir Godtgjøring i forbindelse med Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no 74048250 Arkivref: 2008/11401 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 84/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. For møter i valgstyret som holdes i tilknytning til ordinære formannskapsmøter gis ingen møtegodtgjøring. 2. For møter ellers i valgstyret ytes en møtegodtgjøring på kr 400,- pr. møte. 3. Formannskapet fastsetter godtgjøringen til tellekorpsets medlemmer til kr 800,-, pr. person. 4. Formannskapet fastsetter godtgjøringen til stemmestyremedlemmer til kr 800,-, pr. dag. For disse ytes i tillegg erstatning for evt. tap i arbeidsinntekt i henhold til gjeldende reglement. 5. Godtgjøring til valgstyrets medlemmer, tellemannskaper og stemmestyremedlemmer belastes post 10800.1110.1001 Godtgjøring. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Saken gjelder fastsettelse av godtgjøring til valgstyrets medlemmer for møter i valgstyret og fastsettelse av godtgjøring til tellemannskaper og stemmestyremedlemmer ved Stortingsvalget og sametingsvalget 2009. Rådmannen vil tilrå at det for møter i valgstyret som holdes i tilknytning til ordinære formannskapsmøter ikke ytes særskilt godtgjøring. For møter ellers i valgstyret gis møtegodtgjøring på kr 400,- pr. møte. Videre vil rådmannen tilrå at godtgjøringen til tellemannskaper fastsettes til kr 800,- pr. teller. Det samme beløp tilrås pr. dag til medlemmer av stemmestyrene. For disse ytes i tillegg evt. erstatning for tap i arbeidsinntekt etter gjeldende regulativ. 40 av 42

Verdal kommune Sakspapir Oppnevning i kommunale verv etter Bjarne Haugan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no 74048250 Arkivref: 2009/6839 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 20.08.2009 85/09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Janne Stenbakk Grande rykker inn som fast medlem i kommunestyret etter Bjarne Haugan for resten av valgperioden. 2. Brit L. Kverkild rykker inn som fast medlem i kommunestyret fram til 30.09.2010 (Elin Tuseths permisjonstid). 3. Følgende oppnevnes i: - 2. varamedlem i driftskomiteen: - 2. varamedlem i fjellstyret: - nestleder i utmarksnemnda: - samarbeidsutvalget ved Volden skole: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bjarne Haugan, medlem i kommunestyret for Arbeiderpartiet, gikk bort i sommer. Bjarne Haugan var for inneværende kommunevalgperiode innvalgt som medlem for Arbeiderpartiet/fellesliste Arbeiderpartiet/Senterpartiet i følgende utvalg: - kommunestyret - utmarksnemnda - samarbeidsutvalget ved Volden skole og vara til følgende utvalg: - 2. varamedlem i driftskomiteen - 2. varamedlem i fjellstyret 41 av 42

Representanten Torill Elverum har permisjon fra sine kommunale verv inntil videre og representanten Elin Tuseth har permisjon fra sine kommunale verv til 30.09.2010. I deres sted er Janne Stenbakk Grande og Einar Asbjørn Tromsdal innvalgt i kommunestyret. For at det skal være opprykk i valgt rekkefølge blir Janne Stenbakk Grande fast medlem for resten av valgperioden etter Bjarne Haugan. Einar Asbjørn Tromsdal fortsetter som fast medlem i kommunestyret i Torill Elverum sin permisjonstid og Brit Kverkild rykker inn som fast medlem i kommunestyret i Elin Tuseth sin permisjonstid, fram til 30.09.2010. Bjarne Haugan var innvalgt på fellesliste AP/SP som har følgende medlemmer i de aktuelle utvalg: Driftskomiteen: Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Trine Synnøve Hallem (AP), leder 1. Anita Dagrun Steinkjer (AP) 2. Tove Strand Trana (AP), nestleder 2. Bjarne Haugan (AP) 3. Einar Asbjørn Tromsdal (AP) 3. Karin Rekve (SP) 4. Lennart Johansson (AP) 4. Olav Karmhus (SP) 5. Pål Sverre Fikse Pedersen (SP) 6. Inga Berit Lein (SP) Fjellstyret: Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Bjørn Aarstad (AP), leder 1. Anne Eli Kjesbu (AP) 2. Einar Asbjørn Tromsdal (SP), nestleder 2. Bjarne Haugan (AP) 3. Mette Karlgård (SP) 3. John Olav Skrove (SP) 4. Inga Berit Lein (SP) 4. Karin Rekve (SP) Utmarksnemnda: Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Kjetil Aarstad (AP), leder 1. Kristin Hildrum (AP) 2. Bjarne Haugan (AP), nestleder 2. Kjetil Bakkan (AP) 3. Anne Eli Kjesbu (AP) 3. Ingunn Leirset (V) 4. Magnus Tiller (SP) 4. Thor B. Granum (AP) Felleslista AP/SP bes i møte fremme forslag på medlemmer/varamedlemmer i ovennevnte utvalg i tillegg til samarbeidsutvalget ved Volden skole. Det må tas hensyn til kjønnskvoteringsreglene. Det gjøres også oppmerksom på at det kan oppnevnes to varamedlemmer til driftskomiteen. 42 av 42