Tilstandsrapport 2008

Tilstandsrapport 28

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 3 Innhold Innledning 5 Demografi og økonomiske nøkkeltall 6 Barnehage 17 Grunnskole 28 Pleie- og omsorg 38 Barnevern 46 Sosialtjenesten 51 Kommunehelse 54 Landbruk, areal og miljø 58 Beredskap 73 Vedlegg 74

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 5 Innledning Denne rapporten gir et bilde av nåsituasjonen og utvikingstrekk for kommunene i Buskerud. Rapporten viser også til nasjonale mål og prioriteringer, men gir ikke noe fullstendig bilde av hvilke forventninger og krav sentrale myndigheter og innbyggerne stiller til kommunesektoren. Imidlertid vil rapporten gi et bidrag til forståelsen av de utfordringer kommunene vil møte. Kommunesektoren står overfor mange utfordringer og det har de siste årene vært stort fokus på omstilling og fornying. Gjennom samarbeid forsøker kommunene også å løse noen av sine utfordringer. Det har i denne forbindelse også blitt stilt skjønnsmidler til disposisjon for kommunene fra Fylkesmannens side. Fylkesmannen håper at rapporten vil være et godt grunnlag både for dialog med kommunene og tilbakemeldinger til departementet om situasjonen i fylket. Rapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB (Statistisk Sentralbyrå), foreløpige KOSTRA-tall pr. 14. mars. Rapporten bygger på kommunenes egne tall, men det kan likevel være mulighet for feilkilder i det tallmaterialet som vi har tatt utgangspunkt i.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 6 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % -6, % Folketallsutvikling i Buskerud 22 27-8, % Øvre Eiker Nore og Uvdal Buskerud Diagrammet viser folketallsutviklingen i kommunene i Buskerud siste 5 år. I denne perioden har folketallet i Buskerud økt med 4,1%. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. er den største vekstkommunen i denne perioden med en befolkningsvekst på 1,2%. Deretter følger (7,6%) og (6,6%). 9 av fylkets 21 kommuner har i denne perioden hatt en befolkningsnedgang. Størst nedgang har kommune med 7,1% deretter følger Nore og Uvdal med 6,3%.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 7 Nedenfor følger en tabell med oversikt over befolkningsutviklingen fra 26 til 27 både i antall personer og i prosent for kommunene i Buskerud: Kommune 26 27 Antall Prosent 58 73 6 145 1 415 2,4 % 23 644 23 997 353 1,5 % 28 385 28 523 138,5 % 5 436 5 622 186 3,4 % 989 974-15 -1,5 % 3 456 3 459 3,1 % 4 435 4 439 4,1 % 1 963 1 968 5,3 % 4 642 4 686 44,9 % 4 475 4 438-37 -,8 % 3 496 3 524 28,8 % 2 12 2 98-22 -1, % 12 589 12 695 16,8 % Øvre Eiker 15 956 16 132 176 1,1 % 21 877 22 92 215 1, % 22 257 22 7 443 2, % 17 819 18 231 412 2,3 % 8 935 9 23 88 1, % 2 523 2 521-2 -,1 % 1 42 1 419 17 1,2 % Nore og Uvdal 2 526 2 534 8,3 % Buskerud 247 655 251 22 3 565 1,4 % Folketallet i Buskerud økte med 3 565 personer i 27. Pr 1. januar 28 var 251 22 personer bosatt i fylket. 4 av fylkets 21 kommuner hadde nedgang i folketallet. Størst prosentvis nedgang hadde kommune med 1,5%. Størst prosentvis befolkningstilvekst hadde med 3,4%, deretter følger med 2,4% og med 2,3%. For å se hvilke utfordringer kommunene står overfor, er det interessant å se hvordan den aldersmessige fordelingen er. Dette har betydning for kommunens planlegging både på kort og lang sikt. Nedenfor vises andel av befolkningen i de ulike aldersgruppene for 27. Andel av befolkningen i de ulike aldersgruppene 27 Som det fremgår av diagrammet har kommune den yngste befolkningen i Buskerud. Likeledes er dette også tilfelle for alle kommunene med sterk befolkningsvekst i perioden. Når det gjelder de kommunene med størst befolkningsnedgang så er situasjonen motsatt. har den største andelen eldre i fylket. Deretter følger, Nore og Uvdal og.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 8 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo Andel åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 16-18 år Andel 19-24 år Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 8 år og over Sysselsetting Diagrammene under viser andel arbeidsledige i aldersgruppen 16-24 år og aldersgruppen 25-66 år. Andel arbeidsledige i aldersgruppen 16-24 år 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel arbeidsledige 16-24 år 26 Andel arbeidsledige 16-24 år 27 Andel arbeidsledige 16-24 år

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 9 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Andel arbeidsledige i aldersgruppen 25-66 år Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel arbeidsledige 25-66 år 26 Andel arbeidsledige 25-66 år 27 Andel arbeidsledige 25-66 år Som det fremgår av diagrammene har arbeidsledigheten i begge aldersgrupper gått mye ned i alle kommuner i likhet med utviklingen på landsbasis. I,, og har arbeidsledigheten i aldersgruppen 16-24 år steget. og kommune har høy arbeidsledighet i den yngste aldersgruppen, 2,6%, og ligger godt over lands- og fylkesgjennomsnittet. kommune har også i begge aldersgrupper en gjennomgående høy arbeidsledighet i forhold til gjennomsnittstallene.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 1 Levekårsproblemer Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer Kommune Indeks 27 Indeks 2 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attførings- Arbeids- Overgangs- Lav penger ledige stønad utdanning 618 2, 1,7 2 5 1 1 2 1 1 62 2,5 4, 1 6 2 1 3 2 6 621 2,7 4, 2 5 1 3 1 4 6 616 2,7 5, 2 1 6 2 3 2 7 612 3,3 4,6 2 6 2 4 4 2 4 627 3,5 3,7 1 6 2 3 5 4 5 617 3,5 4,7 8 1 5 3 1 3 8 633 Nore og Uvdal 4,2 3,6 5 7 3 2 1 7 9 626 4,2 4,3 5 4 3 6 4 3 5 619 4,3 4,4 5 6 6 4 1 4 7 64 4,5 4,1 7 4 4 5 5 2 3 632 4,5 5, 2 2 9 3 4 7 4 631 5,3 3,9 7 1 6 7 7 4 6 628 5,8 6,3 7 5 4 6 8 5 4 615 6,2 4,4 6 9 1 2 2 8 6 65 6,7 6,1 6 6 7 7 7 7 6 622 7, 6,3 6 1 4 8 7 7 5 623 7, 6,3 6 8 7 1 6 5 8 62 7,3 6,9 9 7 5 9 1 4 6 625 7,8 6,1 9 7 6 9 8 8 8 624 Øvre Eiker 7,8 7,1 7 7 7 8 8 1 8 Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 1 innbyggere 16 år og over. 26. Dødelighet i alt per 1 innbyggere. Årsgjennomsnitt 21-25. Alders- og kjønnsstandardiserte tall. Uførepensjonister 16-49 år per 31. desember 26 per 1 innbyggere 16-49 år. Attføringspengetilfeller. Attføringspenger i løpet av 26 per 1 innbyggere 16-66 år. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 1 innbyggere 25-66 år. November 26. Overgangsstønad. Mottakere i alt per 1 kvinner 2-39 år per 31. desember 26. Lav utdanning. Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 3-39 år pr 1. oktober 25 (inngår ikke i indeksen). Indeks 2: I kolonne 2 er vist indekstallet fra den tilsvarende undersøkelsen i 2. Voldskriminalitet var tidligere en del av indeks for levekårsproblemer, men er tatt vekk pga endrede statistikkmuligheter. Dette fører til et brudd i verdien på indeksen mellom 26 og 27. Opplysningene er hentet fra styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene 27. Nedenfor vises indeks for 2 og 27 som et diagram. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 11 Levekårsindeks 2 og 27 for kommunene i Buskerud: 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Nore og Uvdal Øvre Eiker Buskerud Indeks 27 Indeks 2 Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagrammet viser kommunene i Buskerud rangert i stigende rekkefølge for sosiale utfordringer målt etter indeksen for 27. For 1 av kommunene i Buskerud er indeksen forbedret fra 2 til 27, mens for de resterende 11 kommunene har de sosiale utfordringene blitt større eller på samme nivå som i 2. Av diagrammet fremgår det at og har hatt størst stigning i sosiale utfordringer. Øvre Eiker,, og har betydelige sosiale utfordringer med en indeks på over 7,. kommune har hatt en betydelig forbedring i de sosiale utfordringene fra 2 til 27.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 12 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat er hovedindikator for mål på økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene sitter igjen med til avsetninger og investeringer. 18 16 14 12 1 8 6 4 2-2 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 26 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 27 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunene i Buskerud er svært forskjellige. Her finnes alt fra rike kraftkommuner til lavinntektskommuner. Det er derved betydelige utfordringer knyttet til det å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud i de ulike kommunene. Som figuren viser er det store variasjoner. Ved utgangen av 27 er det 3 kommuner i ROBEK (register over betinget kontroll),, og alle har hatt betydelig akkumulert underskudd over tid. Det er positivt at ROBEK kommunene har hatt positive resultater de 2 siste årene og har derved redusert underskuddet. Den økonomiske utviklingen i de store vekstkommunene i fylket, har vært svært negativ de siste årene.,,,, Øvre og har et netto driftsresultat som er negativt eller så vidt i balanse.,, Øvre og er i tillegg lavinntektskommuner, med store sosiale utfordringer. Disse kommunene står overfor store utfordringer når det gjelder å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. kommune er en storbykommune hvor ca. 2% av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, dette gir kommunen helt spesielle utfordringer.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 13 Akkumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede merforbruk og udisponerte mindreforbruk. Indikatoren sier således noe om behovet for tilpasninger i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor. 8 6 4 2-2 -4-6 -8-1 -12 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 26 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 27 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunene i Buskerud har i løpet av 27 svekket sin økonomiske stilling. Akkumulert mindreforbruk er redusert fra 1,2% til,3%. 14 av fylkets 21 kommuner viser en negativ utvikling i 27. Spesielt er situasjonen bekymringsfull for, og som har et akkumulert merforbruk. Imidlertid har de tre ROBEK kommunene,, og forbedret resultatet betydelig i denne perioden. har dekket inn det akkumulerte merforbruket. Av diagrammet fremgår det at situasjonen i de store vekstkommunene er svært vanskelig. Disse kommunene har betydelige utfordringer, og den økonomiske situasjonen i disse kommunene vil medføre redusert aktivitetsnivå for å skape balanse resultatmessig.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 14 Arbeidskapital Arbeidskapital gir uttrykk for kommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer. 7 6 5 4 3 2 1 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 26 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 27 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Likviditeten har blitt noe styrket i løpet av 27 og utgjør 16,3% for kommunene i Buskerud samlet. Kommunene på landsbasis har en gjennomsnittlig arbeidskapital på 26,3%. 12 av fylkets 21 kommuner har styrket likviditeten i løpet av 27. kommune har hatt den største økningen, mens kommune har hatt den største nedgangen.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 15 Netto lånegjeld: Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen tar opp til investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunens finansielle handlefrihet. 1 8 6 4 2-2 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 26 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 27 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Kommunenes gjeldsbelastning, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, har økt noe fra 26 og ligger så vidt under 4%., og har en netto lånegjeld på over 75% og dette er bekymringsfullt, idet den økonomiske situasjonen er svært anstrengt i disse kommunene. Når vi samtidig ser at flere av kommunene med høy lånegjeld i tillegg nærmer seg minimumskravet for størrelsen på årlige avdrag er dette noe som på sikt kan legge begrensninger på kommunens handlefrihet. Rentenivået er stigende, noe som medfører økte utgifter for kommunene. På landsbasis har netto renter og avdrag økt fra 2,3% i 26 til 3,3% av driftsinntektene i 27. For de kommunene i Buskerud med høy lånegjeld, vil det medføre ytterligere innstramninger når netto renter og avdrag tar en økende del av driftsinntektene. Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld i kr pr innbygger. Lånegjelden pr innbygger har øket noe fra 26 til 27 både i Buskerud og på landsbasis.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 16 Netto lånegjeld i kr pr innbygger: 6 5 4 3 2 1-1 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 26 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 27 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Skjønnsmidler 27 til fornyings- og omstillingsprosjekter Fylkesmannen hadde i 27 en total skjønnsramme på 34,4 mill.kr til fordeling på kommunene i Buskerud. Av denne rammen ble 5,86 mill.kr tildelt kommunene gjennom regionrådene til stimulering av fornyings- og omstillingsprosjekter. Kriteriene for tildeling av midler var følgende: Kvalitetsutvikling av tjenester Forpliktende interkommunalt samarbeid God økonomistyring Brukermedvirkning Omstilling i samarbeid med de ansatte Regionene hadde ansvaret for å vurdere og prioritere søknadene innenfor de ulike regionene. Den endelige fordelingen ble foretatt av fylkesmannen. Fylkesmannen i Buskerud har tildelt skjønnsmidler til fornyings- og omstillingsprosjekter siden 23. Det er etablert et tett samarbeid med de ulike regionene for å finne frem til og støtte gode prosjekter i enkeltkommuner og samarbeidende kommuner innenfor regionene og på tvers av regionene. Les mer om skjønnsmidler til prosjekter på Fylkesmannens nettside www.fylkesmannen.no/moderniseringbu

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 17 BARNEHAGE Et av hovedmålene for regjeringen har vært tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det. I følge barnehageloven har kommunen plikt til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Ved utgangen av 27 hadde 12 793 barn i Buskerud plass i ordinære barnehager eller familiebarnehager. Dette utgjør til sammen ca 78,6% dekning for barn mellom 1-5 år. Det er omtrent like mange barn som har plass i ikke-kommunale barnehager som i kommunale barnehager i Buskerud. Ved utgangen av 27 hadde 963 flere barn fått barnehageplass i Buskerud. Den største økningen har vært for barn under 3 år med 671 barn. Antall etablerte barnehageplasser i 27: Nye barnehageplasser etter åpningsmeldinger: 834 Nye barnehageplasser etter endringsmeldinger: 417 I alt 1 251 Som tallene viser er det etablert flere plasser enn det er barn som har fått barnehageplass. Dette kommer trolig av at flere foreldre ønsker full barnehageplass når prisene for plassene er lavere. Dessuten er det trolig flere yrkesaktive foreldre som får tilbud om heltidsjobb i en periode der det har vært mangel på arbeidskraft innenfor flere yrkesgrupper. Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom 25 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 26 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 27 Andel barn 1-5 år med barnehageplass

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 18 Dekningsgrad 1-2 år og dekningsgrad 1-5 år 12 1 8 6 4 2 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 27 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Ved utgangen av 27 har de fleste kommunene i Buskerud oppnådd full barnehagedekning etter regjeringens definisjon. Selv om det er gjort en stor innsats for å oppnå full barnehagedekning, er det fortsatt noen kommuner som ikke har kommet i havn. Disse kommunene er: Kommuner Antall barn på venteliste Full dekning 39 2. halvdel av 28 218 2. halvdel av 28 185 29 har de to siste årene hatt en nedgang i andelen barn med barnehageplass. I tillegg til de nevnte kommunene har også og oppgitt at de er usikre på om de vil ha tilstrekkelig antall barnehageplasser for alle som søker i 28. I 28 vil Fylkesmannen følge opp disse kommunene slik at kravet om full dekning blir oppfylt. Kommuner som allerede har nådd målet om full dekning må jobbe for å holde nivået oppe. Samtidig må kommuner der barnetallet går ned eller der det bygges flere barnehageplasser enn det er behov for, jf. fri etableringsrett, forberede seg på at det vil oppstå overkapasitet i barnehagene. Disse kommunene bør ha en plan for hvordan dette skal håndteres.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 19 Antall barn i aldersgruppen -5 år, fordelt i tidsserieår 21-27 22 23 24 25 26 27 4215 4231 4335 4315 4389 4485 1621 1657 1623 1617 166 179 1784 1733 1733 1742 1742 1769 38 39 396 391 42 415 63 58 6 52 56 52 251 225 21 213 21 23 312 3 33 38 318 37 174 159 15 148 152 151 351 326 324 315 323 32 324 327 337 321 295 283 246 236 228 226 221 233 13 132 124 114 128 121 818 832 835 83 847 829 Øvre Eiker 189 156 11 1139 1157 117 173 1689 1687 1654 1681 17 1669 1623 1642 1657 177 1779 151 144 1465 1489 1453 1438 693 693 63 69 585 577 23 199 25 195 179 17 117 111 98 74 69 77 Nore og Uvdal 193 188 174 172 158 145 Tabellen viser at og Øvre Eiker har hatt størst vekst i antall barn i aldersgruppen -5 år i perioden 24 27. I har barnetallet økt med 8,3% og i Øvre Eiker har andelen barn i aldersgruppen økt med 6,4%. Vi ser også en positiv tendens i barnetallet i,,, og. Felles for disse kommunene er at de er bykommuner eller kommuner med nærhet til byer.,, Nore og Uvdal,,,, og har hatt nedgang i antall barn i aldersgruppen -5 år i perioden 24 27. Den største nedgangen har med 21,4%, med 17,1%, Nore og Uvdal med 16,7% og med 16%. Kommunene har etter barnehageloven plikt til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. For å sikre dette bør kommunene ha oversikt over barnetallet og hvorvidt trenden går i positiv eller negativ retning. Regjeringen har foreslått å innføre lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er nådd. Det er viktig at kommunene forbereder seg på de endringene som lovfestet rett til barnehageplass vil føre til. Med individuell rett til barnehageplass må kommunene dimensjonere barnehagetilbudet sitt slik at de er i stand til å oppfylle denne retten.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 2 Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år og andel barn 1-5 år med barnehageplass 35 1 3 25 9 8 7 2 15 6 5 4 1 3 5 2 1 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 26 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 27 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 27 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Som vi ser av grafen har lavest netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år. Samtidig har de etter regjeringens definisjon oppnådd full barnehagedekning i løpet av 27. og har også lave netto driftsutgifter samtidig som de har full barnehagedekning. De lave utgiftene kan indikere et dårligere pedagogisk barnehagetilbud. Det kan også bety at kommunene driver sine barnehager effektivt., og har alle høye netto driftsutgifter og full barnehagedekning. Dette kan bety at kommunene prioriterer barnehage og har kvalitative gode tilbud. Det kan også bety at kommunene ikke bruker midlene effektivt nok. og, som enda ikke har oppnådd full barnehagedekning, har lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 21 Andel barn med ekstra ressurser i forhold til alle barn i kommunale barnehager og utgifter per barn som får ekstra ressurser (211) i kommunale barnehager 12 1 8 6 4 2 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 6 5 4 3 2 1-1 27 Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 27 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage I KOSTRArapporteringen, funksjon 211, skal følgende utgifter legges inn: Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. I og med at funksjonen inneholder så mange ulike utgiftsgrupper vil det være vanskelig å kommentere denne grafen på en fornuftig måte fra Fylkesmannens side. Her bør kommunene selv gå inn i egne regnskap og drøfte hvorvidt ressursene er brukt på en effektiv og hensiktsmessig måte. Følgende spørsmål bør kunne drøftes innad i kommunene: - Hvorfor er det så store forskjeller mellom kommunene når det gjelder andel barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager? - Hvorfor er utgifter per barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager så ulikt dersom vi sammenligner kommunene.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 22 Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder etter kommuner og antall enheter 27-28 Antall Navn barn Hele landet 219 Buskerud 15 1 1 2 1 Nore og Uvdal 1 Øvre Eiker (Kilde: GSI 27-28) I henhold til forskrift til opplæringsloven 2-2 skal kommunene som skoleeier medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistikk og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Dette gjelder også innrapportering i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) som gjelder barn som mottar spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, jf opplæringsloven 5-7. Rapporteringen skal blant annet gi staten kunnskap om hvilke oppgaver kommunene har, og herunder gi oversikt over utgifter kommunene har knyttet til å oppfylle lovbestemte rettigheter for innbyggerne. Sammenligner vi tallene ovenfor med antall klager Fylkesmannen i Buskerud mottok på området i 27 og hvilke kommuner disse klagene kommer fra, er det opplagt at det foregår en underrapportering fra flere kommuner på området.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 23 Korrigert brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager 6 5 4 3 2 1 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 26 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter inneholder: - lønn/sosiale utgifter - varer og tjenester - utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av barnehagelokaler for kommunenes egne barnehager. Det betyr at tilskudd til private barnehager (både kommunalt tilskudd og videreføring av statstilskudd) er holdt utenom. Grafen viser hvor mye det koster å ha et barn i en time i barnehagen i de ulike kommunene. Vi ser at det er store variasjoner mellom kommunene. bruker kr 49,- per korrigerte oppholdstime i 27, mens bruker kr 35,-. Hva kan årsakene til disse variasjonene være? I fjor kommenterte Fylkesmannen at omtrent 5% av kommunene hadde redusert sine utgifter sammenlignet med tidligere år. Dette bildet har endret seg, og de fleste kommunene i fylket har hatt en utgiftsøkning når det gjelder korrigert oppholdstime i barnehagene. har organisert barnehagene i barnehager KF. Utgiftene kommer derfor ikke frem i denne grafen.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 24 Korrigert brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 6 8 5 4 7 6 5 3 4 2 1 3 2 1 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Grafen viser antall barn per voksen og driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Korrigert oppholdstime betyr at oppholdstimene er korrigert for barnets alder. Barnehageplass for små barn mellom 1-2 år fører med seg dobbelt så store kostnader sammenlignet med en plass for store barn mellom 3-5 år. Fylkesmannen har en forventning om at lønnsutgiftene er en dominerende utgift i barnehagene. På bakgrunn av grafen kan vi ikke se at det er en naturlig sammenheng mellom antall voksne i barnehagene og kostnadene til drift av barnehagene. Kan en mulig forklaring være at det ikke tas høyde for barnets oppholdstid i grafen? har organisert sine barnehager i barnehager KF. Utgiftene kommer derfor ikke frem i denne grafen.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 25 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 12 1 8 6 4 2 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 26 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) I følge barnehageloven 14 skal godkjente barnehager behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Herunder regnes også private barnehager, familiebarnehager og eventuelt åpne barnehager. Grafen viser hvor mye kommunen betaler for et barn per time i private barnehager i kroner. Private barnehager får sine inntekter gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og tilskudd fra kommunene. Gjennomsnittet i Buskerud ligger lavere enn gjennomsnittet i landet for øvrig. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i Buskerud når det gjelder finansiering av barnehageplasser i private barnehager. Hva er bakgrunnen for disse ulikhetene? Er regelverket for økonomisk likeverdig behandling uklart eller gir det store rom for skjønn og tolkning? og har begge private barnehager. Kommunene har likevel ikke utgifter knyttet til de private barnehagene. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved dette.,, og har høye kostnader til kommunale barnehager. Det betyr at disse kommunene også burde forventes å måtte gi høye tilskudd til private barnehager. Likevel har de utgifter til private barnehager per korrigerte oppholdstime som ligger under gjennomsnittet. Dette kan skyldes at kommunene har etablert modeller for fordeling av tilskudd til private barnehager som gir lavere tilskudd enn forskriften krever. Det kan også skyldes en høy andel private familiebarnehager. I 27 foretok Fylkesmannen i Buskerud en lovlighetskontroll i forhold til kommunes behandling av kravet til likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Resultat av lovelighetskontrollen ble at kommune måtte endre sitt vedtak om hvordan tilskuddet skulle beregnes. Dette er bakgrunnen for at kommune har endret utbetalingen av driftsmidler per korrigert oppholdstime fra kr 1 i 26 til kr 6 i 27.

Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 26 Andel ansatte med førskolelærerutdanning og Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 12 1 8 6 4 2 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 27 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andelen ansatte med førskolelærerutdanning i barnehagene både i Buskerud og i landet for øvrig har gått ned sammenlignet med fjoråret. Bakgrunnen for dette kan blant annet være økningen i antall barnehageplasser og at det ikke utdannes nok førskolelærere i takt med denne økte utbyggingen. I Buskerud er det kommune som har høyest andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning. Kommunen har ingen dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. har den laveste andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Kommunen ligger også lavest i forhold til andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning. har bare en barnehage, og en ansatt på dispensasjon får derfor stort utslag statistisk sett.,, og har også lav andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Kommunene bør utarbeide planer for hvordan de skal sikre rekrutteringen av ansatte til pedagogiske stillinger i barnehagene. Spesielt er dette viktig for kommuner som møter konkurranse fra kommuner i eget eller andre fylker som kan tilby sine ansatte bedre lønns- og arbeidsvilkår. I juni 27 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for perioden 27 211. Målet for strategien er å sikre rekruttering av førskolelærere i henhold til pedagognormen, bidra til at dagens førskolelærere blir værende i barnehagen og bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer til barnehagene. I tiltaksplanen for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for 27 var et av tiltakene å tildele 2 mill. kroner til pressområder til lokale og regionale prosjekter for å fremme rekruttering til barnehagene. Fylkesmannen i Buskerud ble tildelt kr 3. Etter søknad ble midlene fordelt til følgende kommuner: -, og - og - og