HØRINGSNOTAT opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet

Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Marius Meisdalen Sagen 29.09.2015 Telefon Deres referanse Vår referanse 40923480 2014/557759 HØRINGSNOTAT opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se www.skatteetaten.no 800 80 000 0134 Oslo Org. nr: : 996250318 Telefaks For elektronisk henvendelse se www.skatteetaten.no 22 17 08 60

2015/ Side 2 av 75 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Bakgrunn... 7 1.3 Overordnet om forskjeller mellom CRS og FATCA... 8 1.4 Sammendrag... 10 2 Samling av bestemmelsene om finansiell informasjon... 12 2.1 Gjeldende rett... 12 2.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag... 15 2.2.1 Samling av bestemmelsene om finansiell informasjon... 15 2.2.2 Kapittel 1 Innledende bestemmelser... 16 2.2.3 Kapittel 2 Samling av bestemmelsene om opplysningsplikt... 19 2.2.4 Kapittel 3 Samordning av finansielle institusjoner og finansielle konti... 21 2.2.5 Kapittel 4 til 9 samordning av bestemmelsene om gjennomgang av konti... 22 2.2.6 Kapittel 10 til 11 videreføring av plikter knyttet til visse betalinger... 23 3 Gjennomføring av Common Reporting Standard... 23 3.1 Gjeldende rett... 23 3.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag... 24 3.2.1 Utvidelse av opplysningsplikten med landkoder og utenlandske identifikasjonsnumre... 24 3.2.2 Utvidelse av opplysningsplikten når en konto er i en annen valuta enn norske kroner... 24 3.2.3 Definisjonen av investeringsenhet... 25 3.2.4 Fritatte finansielle institusjoner... 25 3.2.5 Fritatte konti... 27 3.2.6 Identifisering av kontohavere og reelle rettighetshavere som er alminnelig skattepliktige til andre land enn USA... 29 3.2.7 Nye og eksisterende konti... 31 3.2.8 Eksisterende kontohaver som oppretter ny konto... 32 3.2.9 Forenklet gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av fysisk person. 33

2015/ Side 3 av 75 3.2.10 Alle beløpsgrenser foreslås videreført i dollar... 34 3.2.11 Eksisterende konti som eies eller rådes over av enhet og som har saldo eller verdi som ikke overstiger USD 250 000... 34 3.2.12 Krav til utforming av egenerklæringer... 35 3.2.13 Følger av at egenerklæring ikke kan innhentes ved opprettelse av konto... 36 3.2.14 Konti som eies eller rådes over av innretning som er hjemmehørende i et land som ikke har signert CRS reelle rettighetshavere... 37 3.2.15 Innrapportering av norske reelle rettighetshavere... 38 3.2.16 Udokumenterte konti... 39 3.2.17 Informasjon til skattyter... 40 4 Endringer i reglene som gjennomfører FATCA... 40 4.1 Innledning... 40 4.2 Opphevelse av en særskilt omgåelsesbestemmelse... 40 4.3 Delvis fritak for små lokale finansielle institusjoner... 41 4.4 Identifisering av ikke-deltakende finansielle institusjoner... 42 5 Vurderinger knyttet til personvern... 43 5.1 Innledning... 43 5.2 Overføring av opplysninger til utlandet... 44 5.3 Folkerettslig grunnlag for overføring av kontoopplysninger til utlandet... 46 5.4 Identifikasjon av utenlandske kunder... 49 5.5 Identifikasjon av utenlandske kunder fra land norske skattemyndigheter ikke overfører informasjon til 49 5.6 Skatteetatens behandling av mottatte opplysninger... 53 5.6.1 Opplysninger mottatt fra opplysningspliktige... 53 5.6.2 Opplysninger mottatt fra utlandet... 54 5.7 Informasjon til skattyter... 55 6 Leseveiledning til samleforskriften 5-3... 55 7 Utvidelse av opplysningsplikten om valutagevinst og valutatap... 64 7.1 Innledning... 64 7.2 Skatteplikt for valutagevinst og valutatap nærmere om når gevinsten/tapet anses realisert. 65

2015/ Side 4 av 75 7.2.1 Oversikt... 65 7.2.2 Lån i utenlandsk valuta... 66 7.3 Skattedirektoratets vurderinger og forslag... 67 7.3.1 Gjeldende rett... 67 7.3.2 Valutalån... 68 7.3.3 Valutainnskudd... 69 8 Økonomiske og administrative konsekvenser... 70 8.1 Innføring av nye regler som gjennomfører CRS... 70 8.1.1 Konsekvenser for de opplysningspliktige... 70 8.1.2 Konsekvenser for Skatteetaten... 70 8.1.3 Konsekvenser for skattyterne... 71 8.2 Innføring av opplysningsplikt om valutagevinst og valutatap... 71 8.2.1 Kostnader for næringen... 71 8.2.2 Kostnader for Skatteetaten... 72 8.2.3 Gevinster for Skatteetaten... 72 8.2.4 Gevinster for skattyter... 74 8.2.5 Generelt... 74 9 Om ikrafttredelse... 75

2015/ Side 5 av 75 1 Innledning 1.1 Innledning Skattedirektoratet foreslår endringer i reglene i samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt som gjelder finansiell informasjon. Forslaget innebærer at reglene om identifisering av konti som innehas av amerikanske kunder, utvides til også å gjelde kunder som er alminnelig skattepliktige til alle andre land. Det foreslås også at bestemmelsene om opplysningsplikt om finansiell informasjon samles i én bestemmelse i samleforskriften. Videre foreslås det at opplysningsplikten utvides til også å omfatte valutagevinst og valutatap. Forslaget har sin bakgrunn i at Norge 29. oktober 2014 signerte en multilateral avtale om å implementere OECDs nye internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, kjent som «the Common Reporting Standard» (CRS). Norge vil iverksette denne avtalen fra 1. januar 2016. Som følge av at endringene er foreslått å gjelde fra 1. januar 2016 har Skattedirektoratet fastsatt høringsfristen til 3. desember 2015. CRS bygger i stor utstrekning på de avtalene om gjennomføring av FATCA som USA har inngått med andre land. Norge og USA signerte en slik avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA 15. april 2013. Avtalen er inntatt i Prop. 138 S (2012-13). Avtalen er gjennomført i norsk rett med endringer i ligningsloven og samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt med virkning fra 1. juli 2014. For enkelthets skyld omtales disse to avtalene, Common Reporting Standard og den amerikanske FATCA-lovgivningen, samt de forpliktelser/regler som er tilknyttet dem, litt upresist som henholdsvis CRS og FATCA i dette notatet. Endringene i samleforskriften som foreslås i dette høringsnotatet forutsetter at det gjøres endringer i ligningsloven. Finansdepartementet hadde et slikt forslag om endringer i ligningsloven på høring første halvår 2015. Det ble i høringen foreslått at opplysningspliktene om finans og forsikring

2015/ Side 6 av 75 samles i én bestemmelse i ligningsloven 5-3, og at det tas inn nye forskriftsbestemmelser som dekker øvrige forpliktelser som følger av CRS og FATCA. Siden Norge vil implementere CRS fra 1. januar 2016 1, er det ventet at forslag om endringer i ligningsloven vil bli fremmet for Stortinget i høst. Skattedirektoratet sender forslaget om endringer i samleforskrift om tredjeparters opplysningslikt på høring nå med bakgrunn i Finansdepartementets forslag, slik at endringene kan iverksettes fra 1. januar 2016. Ved å tiltre CRS påtar Norge seg forpliktelser til å ha regler og systemer på plass slik at norske finansielle institusjoner identifiserer kunder som er alminnelig skattepliktige til andre land som har tiltrådt CRS, og gir opplysninger om deres kontoforhold til norske skattemyndigheter som utveksler opplysningene til kundenes hjemland. For at Norge skal oppfylle disse forpliktelsene, er det nødvendig å gjøre mindre endringer i opplysningspliktene, og utvide reglene for identifisering av amerikanske kunder til å omfatte utenlandske kunder generelt. Rapporteringspliktene gjelder også der norske personer eier utenlandske selskaper, med hovedsakelig kapitalinntekter, for de kontier det utenlandske selskapet måtte ha i Norge. Skattedirektoratet legger opp til at de nye reglene så langt som mulig samordnes med eksisterende regler. For å samordne reglene for gjennomgang av konti slik at de dekker CRS og FATCA, er det nødvendig å omstrukturere de gjeldende reglene for identifisering av konti mv. etter FATCA. Omstruktureringen er omtalt i kapittel 2. De endringer som er påkrevet for å gjennomføre CRS er omtalt i kapittel 3. Forslag til endringer i reglene som gjennomfører FATCA er omtalt i kapittel 4. Personvern, valutagevinst og valutatap og økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i henholdsvis kapittel 5, 7 og 8. 1 http://www.oecd.org/tax/exchange-of-tax-information/aeoi-early-adopters-statement.pdf

2015/ Side 7 av 75 Vi har utarbeidet en egen leseveiledning som gir en kort oversikt over de nye reglene kapittel for kapittel i forskriften. Leseveiledningen er tatt inn i kapittel 6. Vi anbefaler at du starter med leseveiledningen om du ikke er godt kjent med CRS og FATCA fra før. 1.2 Bakgrunn Den amerikanske kongressen vedtok i mars 2010 «Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA)», som ble iverksatt fra 1. juli 2014. Den amerikanske lovgivningen medfører at betalinger til konti i norske og andre utenlandske finansielle institusjoner i utgangspunktet er gjenstand for trekk av 30 prosent kildeskatt til USA. Utenlandske finansielle institusjoner som inngår avtale med amerikanske skattemyndigheter om å gi opplysninger om sine amerikanske kunder unngår imidlertid kildeskatten. Lovgivningen skal sikre etterlevelse av amerikanske skatteplikter og hindre skatteunndragelser gjennom bruk av utenlandske finansielle institusjoner. USA åpner for at det inngås mellomstatlige avtaler med andre lands myndigheter om gjennomføring av FATCA. Avtalene forplikter land som inngår en slik avtale å innhente den relevante informasjonen fra sine finansielle institusjoner og automatisk utveksle disse opplysningene til amerikanske skattemyndigheter. Finansielle institusjoner som ikke gir de opplysninger som er omfattet av avtalen, kan bli gjenstand for den amerikanske kildeskatten. Disse avtalene blir ofte referert som IGA Intergovernmental Agreements. Avtalen fremforhandles for hvert enkelt land på grunnlag av en modellavtale USA har utformet. Norge og USA signerte 15. april 2013 en slik avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skatteplikten og gjennomføring av FATCA. Avtalen er gjennomført i norsk rett med endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) kapittel 5 og samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt. Endringene ble iverksatt fra 1. juli 2014. De ordinære reglene om opplysningsplikt ble utvidet, slik at de dekker kravene i avtalen. De

2015/ Side 8 av 75 øvrige pliktene som finansielle institusjoner er pålagt, er særskilt regulert i samleforskriften 5-12 B, som er hjemlet i ligningsloven 5-12 nr. 4. Common Reporting Standard (CRS) bygger på modellavtalen for FATCA og ble vedtatt av OECD i juli 2014. Standarden ble gitt tilslutning av finansministrene i G-20-landene på møte i Cairns i Australia i september 2014 2. En multilateral kompetent myndighetsavtale om automatisk utveksling av opplysninger som gjennomfører CRS ble signert 29. oktober 2014 i Berlin. Denne avtalen er hjemlet i artikkel 6 i overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet og OECD. Hvilke opplysninger som skal utveksles og tidspunkt for utvekslingen fremgår av avtalen om automatisk utveksling av opplysninger, i samsvar med standarden. Norge har som ett av 61 land signert avtalen (per august 2015), og ytterligere et 30-talls land har erklært at de vil tiltre de neste årene. 1.3 Overordnet om forskjeller mellom CRS og FATCA Finansielle institusjoner og finansielle konti har i utgangspunktet tilsvarende definisjoner i FATCA og CRS, men det er en del avvik når det gjelder fritatte finansielle institusjoner og fritatte produkter. Både CRS og FATCA inneholder beløpsgrenser knyttet til gjennomgangen av konti. Beløpsgrensene innebærer at opplysningspliktige kan velge å utsette gjennomgangen av eksisterende konti som ikke overstiger disse verdiene, til kontoene senere overstiger en bestemt verdi. Det samme gjelder enkelte nye konti, som innskuddskonti som opprettes av fysiske personer. Det er heller ikke krav om å identifisere statsborgere etter CRS. Det stilles strengere krav til gjennomgang av konti som overstiger USD 1 000 000. Muligheten til å velge å utsette gjennomgangen av konti med lave beløp er mer begrenset i CRS enn i FATCA. Til gjengjeld kan opplysningspliktige legge til grunn at fysiske personer er skattemessig bosatt i det land personen har en gjeldende adresse som er basert på dokumentbevis. Det er også 2 https://g20.org/wp-content/uploads/2014/12/communique-g20-finance-ministers-and-central-bank-governors- Cairns.pdf

2015/ Side 9 av 75 gjort unntak for eksisterende innskuddskonti som er inaktive når saldo ikke overstiger USD 1 000. Dette unntaket er omtalt i avsnitt 3.2.9. Konti som innehas av fysiske personer kan være registrert uten ordinær postadresse, men bare med C/O-adresse eller instruks om postoppbevaring. Erfaringsmessig har det knyttet seg risiko for skatteunndragelse knyttet til slike konti. I FATCA skal det derfor utveksles opplysninger om slike konti til amerikanske skattemyndigheter når saldo eller verdi overstiger USD 1 000 000. I CRS legges det i stedet opp til at slike udokumenterte konti skal innrapporteres til nasjonale skattemyndigheter. Dersom saldo eller verdi ovestiger USD 1 000 000, skal den opplysningspliktige også gjennomgå kontoen årlig. Konti som opprettes etter 1. juli 2014 (FATCA) og 1. januar 2016 (CRS) gjennomgås etter reglene for nye konti. Land som implementerer CRS og FATCA kan imidlertid tillate at nye konti kan opprettes av eksisterende kontohavere uten at kontoen må gjennomgås etter disse reglene dersom bestemte vilkår er oppfylt. Disse vilkårene er strengere i CRS enn i FATCA. Etter gjeldende regler har Skattedirektoratet bestemt at opplysningspliktige kan bygge på gjennomgangen av eksisterende konti når nye konti opprettes av eksisterende kontohaver, forutsatt at kontoverdiene summeres og gjennomgås sammen. Etter CRS stilles det i tillegg krav om at det ikke innhentes nye kundeopplysninger ved kontoopprettelsen. Det legges opp til at regelen forskriftsfestes og at kravet om at det ikke innhentes nye kundeopplysninger tas inn. Skattedirektoratets vurderinger er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.8. Forslaget kapittel 10 og 11 viderefører enkelte plikter knyttet til betalinger. Disse pliktene har sin bakgrunn i at den amerikanske lovgivningen inneholder en særskilt kildeskatt på 30 prosent på betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner. CRS har ikke noen bestemmelser om trekk av kildeskatt. Det er heller ingen definisjoner av ikkedeltakende finansielle institusjoner som er hjemmehørende i land som ikke har tiltrådt CRS. Definisjonen av passiv NFE omfatter derimot også enheter som oppfyller kritieriene for

2015/ Side 10 av 75 investeringsenheter som forvaltes, ledes eller styres av en annen finansiell institusjon, når enheten er hjemmehørene i et land som ikke har tiltrådt CRS. Se avsnitt 3.2.14. CRS stiller krav om at alle beløp skal utveksles i den valuta kontoen er denominert i, se avsnitt 3.2.2. 1.4 Sammendrag Skattedirektoratet foreslår at alle opplysningspliktene på finans- og forsikringsområdet, og de øvrige reglene som gjennomfører CRS og FATCA, samles i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 5-3. Dette kapittelet vil da inneholde både nasjonale rapporteringsplikter og de forpliktelsene som følger av CRS og FATCA. Pliktene er i dag spredt på ulike bestemmelser i samleforskriften kapittel 5. For at reglene skal få en så enkel utforming som mulig, legges det opp til en gjennomgående og helhetlig forskriftsstruktur hvor gjentakelser er søkt unngått. Gjeldende opplysningsplikter om finansielle forhold og forsikringer dekker både opplysninger som sikrer det norske skattegrunnlaget, og opplysninger som gjennomfører FATCA. Reglene foreslås videreført i samleforskriften. Det legges til grunn at gjeldende opplysningsplikter om finansielle forhold og forsikringer stort sett er tilstrekkelige, men at det på enkelte punkter er nødvendig å utvide opplysningspliktene om andre utenlandske kontohavere og reelle rettighetshavere enn amerikanere for å dekke de forpliktelser som Norge har påtatt seg ved å tiltre CRS. De øvrige bestemmelser som er inntatt for å gjennomføre CRS foreslås i størst mulig grad harmonisert med de bestemmelser som gjennomfører FATCA. Det er imidlertid endel forskjeller mellom CRS og FATCA. Disse forskjellene foreslås å komme til uttrykk i forskriften ved en samordning av regler som er dekkende for CRS og FATCA, med unntak knyttet til FATCA som gjenspeiler forskjellene. Det er også enkelte særregler som følge av FATCA som ikke har noe motstykke i CRS. Dette gjelder for eksempel plikten for finansielle institusjoner til å registrere seg hos amerikanske

2015/ Side 11 av 75 skattemyndigheter og pliktene knyttet til betalinger. Disse reglene er allerede iverksatt og foreslås videreført, se forslaget 5-3-32 og kapittel 10 og 11. I forslaget til forskrift er bestemmelsene inndelt i elleve kapitler. I kapittel 1 er det gitt en oversikt over pliktene og gjennomgående definisjoner. Kapittel 2 inneholder opplysningspliktene om finansielle forhold og forsikringer. Kapittel 3 til 11 omhandler finansielle institusjoner og deres øvrige plikter som har sin bakgrunn i CRS og FATCA. Det er lagt opp til at hvert kapittel begynner på ny nummerering, slik at det blir lettere å finne frem i teksten. CRS og FATCA inneholder svært mange definisjoner og begreper, i tillegg til de begreper som er benyttet i opplysningspliktene. Av hensyn til leselighet er antall definerte begreper søkt begrenset, noe som også antas å gjøre reglene mer robuste over tid. Opplysningspliktene om finansielle forhold og forsikringer foreslås samlet i kapittel 2. Disse opplysningene skal gis for alle kunder, både norske og utenlandske. Kapitlet foreslås å inneholde to bestemmelser, hvor den første presiserer opplysningspliktene og den andre regulerer hvordan opplysningene skal gis. Det at opplysningspliktene foreslås samlet i én bestemmelse innebærer en betydelig forenkling av opplysningspliktenes utforming. Denne tilnærmingen har som konsekvens at ordlyden må gjøres mer generell enn i dag, og at de enkelte informasjonselementer ikke kan knyttes direkte opp mot de relevante produktene. Dette igjen fordrer at opplysningspliktene i større grad enn før må presiseres i rettledning. Skattedirektoratet antar at eventuelle endringer i opplysningspliktene senere kan gjennomføres ved at forslag om endringer i praksis sendes på høring når ordlyden allerede er dekkende for endringene. Pliktene som påligger finansielle insitusjoner utover de generelle opplysningspliktene, er inntatt i kapittel 3 til 11. Dette er regler som alene har sin bakgrunn i CRS og FATCA. Kapittel 3 omhandler finansielle institusjoner, og deres plikt til å registere seg hos amerikanske skattemyndigheter for å bli tildelt et global identifikasjonsnummer (GIIN). Kapittel 4 omhandler pliktene til å gjennomgå konti for å identifisere konti med kontohavere og reelle rettighetshavere som er alminnelig skattepliktige til et annet land, samt ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA,

2015/ Side 12 av 75 og følgene av slik identifisering. Kapittel 5 til 8 omhandler hvordan konti skal gjennomgås, mens kapittel 9 inneholder fellesregler knyttet til kapitlene 4 til 8. Kapittel 10 og 11 inneholder særregler knyttet til FATCA og gjelder visse betalinger. Kapitlene er en videreføring av samleforskriften 5-12 B kapittel 3 og 4, med enkelte mindre endringer. Skattyter skal etter ligningsloven 5-11 ha årsoppgave med kopi av de opplysningene som er sendt til skattemyndighetene. Skattedirektoratet foreslår at det presiseres i samleforskriften 5-11-1 at det skal fremgå av kopien hvilke land kontoen er merket med og skattyters utenlandske identifikasjonsnummer, samt at skattyter skal orienteres om at opplysningene kan bli utvekslet til utenlandske skattemyndigheter. Det foreslås videre enkelte endringer i samleforskriften 5-5 B, som følge av at forsikringsselskapers opplysningsplikter om utbetalinger av skadeserstatninger og skadeforsikringer mv. foreslås flyttet til 5-3. 2 Samling av bestemmelsene om finansiell informasjon 2.1 Gjeldende rett Tredjeparters opplysningsplikter om finansiell informasjon er hjemlet i ligningsloven og presisert i forskrift. Reglene var tidligere presisert i ulike forskrifter som var knyttet opp mot den enkelte grunnlagsdataordningen. Disse forskriftene var i mange tilfeller svært detaljerte med hensyn til hvilke opplysninger som skal gis. Alle disse forskriftene ble i 2013 samlet i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt. Samleforskriften er strukturert slik at hver paragraf i forskriften følger lovens nummerering. Opplysningspliktene om finansielle forhold og forsikringer er derfor spredt på ulike bestemmelser, på samme måte som i ligningsloven. Finansdepartementet har hatt på høring et forslag til ny skatteforvaltningslov hvor forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet foreslås samordnet i en felles lov.

2015/ Side 13 av 75 Avtalen Norge og USA signerte i 2013, forplikter Norge til å pålegge norske aktører å gi opplysninger om amerikanske kunders kontoforhold til norske skattemyndigheter. Videre skal norske skattemyndigheter sende opplysningene til amerikanske skattemyndigheter, med hjemmel i skatteavtalen mellom Norge og USA. Avtalen omfatter blant annet innskuddskonti, verdipapir, innskudd i fond og livsforsikringer. De opplysningspliktene avtalen forutsetter, var i stor grad allerede innført ved avtaleinngåelsen. Det ble på denne bakgrunn bestemt at opplysningspliktene som ble gitt på bakgrunn av FATCA, skulle harmoniseres med opplysningspliktene som var gitt på bakgrunn av nasjonale behov. For at opplysningspliktene skulle dekke forpliktelsene i avtalen, ble ligningsloven 5-4 og 5-9 c utvidet både med hensyn til opplysningspliktige og hvilke produkter som omfattes. En forskriftshjemmel for å pålegge opplysningsplikt for utenlandske identifikasjonsnummer ble inntatt i ligningsloven 5-11. Videre ble det inntatt en hjemmel i ligningsloven 5-12 nr. 4 til å fastsette forskrifter som gjennomfører bestemmelsene i avtalen. For å gjennomføre FATCA ble samleforskriften endret ved forskrift 23. juni nr. 855 med virkning fra 1. juli 2014. Endringene ble i tråd med samleforskriftens struktur gjort i de relevante bestemmelsene om opplysningsplikt. I tillegg ble det med hjemmel i 5-12 nr. 4 tatt inn en ny 5-12 B, som pålegger finansielle institusjoner å registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter, identifisere amerikanske kunder og å utføre visse plikter knyttet til betalinger. Denne tilnærmingen medfører at pliktene knyttet til FATCA er spredt på ulike bestemmelser i samleforskriften, og at det er en nær sammenheng mellom opplysningspliktsbestemmelsene og de pliktene som er regulert i 5-12 B. Enkelte av definisjonene i 5-12 B, er derfor knyttet opp mot opplysningspliktene i 5-3, 5-4, 5-5 D, 5-9 A og 5-9 C. Endringene medførte at anvendelsesområdet for 5-4 om finansielle instrumenter mv. og 5-9 C om innskudd i verdipapirfond ble utvidet med hensyn til hvem som er opplysningspliktig, hvilke produkter som er omfattet og hvilke opplysninger som skal gis. Det ble lagt til grunn at bestemmelsene 5-3 om innskudd og utlån, 5-5 D og 5-9 A om forsikringsavtaler og

2015/ Side 14 av 75 forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi i stor grad var dekkende for FATCA. Men opplysningsplikten ble utvidet til også å omfatte reelle rettighetshavere som definert i hvitvaskingsloven, amerikansk identifikasjonsnummer, amerikansk landkode, samt saldo eller verdi umiddelbart før avslutning av en konto merket med amerikansk landkode. Det ble samtidig gjort enkelte strukturelle endringer i utformingen av bestemmelsene. De nye opplysningspliktene ble gjort generelle som de øvrige opplysningspliktene etter kapitlet, slik at opplysningspliktene i utgangspunktet gjelder alle kunder bosatt i Norge og utlandet (herunder amerikanske kunder). Det ble imidlertid tatt inn bestemmelser i 5-13-2 og 5-13-3 som begrenser det utvidete anvendelsesområdet for 5-4 og 5-9 C til bare å gjelde konti merket med amerikansk landkode. Disse bestemmelsene inneholder også ikrafttredelsesregler slik at opplysningsplikten for konti merket med amerikansk landkode innføres gradvis. Oplysningsplikt om formuesverdi ble innført fra inntektsåret 2014, om avkastning innføres fra inntektsåret 2015 og om salgsvederlag fra fra inntektsåret 2016. Samleforskriften 5-12 B ble igjen delt i fire kapitler. De innledende bestemmelsene i kapittel 1 gir en oversikt over pliktene, og inneholder definisjoner av FATCA, finansielle institusjoner, finansielle konti og kontohaver. Kapittel 2 inneholder reglene om gjennomgang av konti for å identifisere konti med kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i USA, eller er amerikanske statsborgere, og for å fastslå kontohavers status etter FATCA. Kapitlet inneholder også en bestemmelse om oppbevaring av dokumentasjon. Kapittel 3 inneholder regler om at finansielle institusjoner skal registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter, og plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde. Kapittel 4 omhandler opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner for inntektsårene 2015 og 2016.

2015/ Side 15 av 75 2.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag 2.2.1 Samling av bestemmelsene om finansiell informasjon Finansdepartementet har hatt på høring et forslag hvor opplysningspliktene om finans og forsikring mv. samles i én bestemmelse i ligningsloven kapittel 5. Opplysningspliktene om finansielle forhold og forsikringer er i dag spredt på ligningsloven 5-3, 5-4, 5-5 og 5-9. Ligningsloven 5-12 nr. 4 gir i tillegg hjemmel for å fastsette forskrifter som gjennomfører de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom FATCA-avtalen og CRS-avtaleverket som ikke allerede er dekket av opplysningspliktsbestemmelsene. Hensikten med forslaget er å bedre oversiktligheten og brukervennligheten i loven, samt å gjennomføre Norges CRS forpliktelser. Dette legger til rette for at de relevante forskriftsbestemmelsene samles og gis en helhetlig utforming. En utfordring ved samling av reglene er at opplysningspliktene som dekker nasjonale behov og de som har sin bakgrunn i CRS og FATCA, har forskjellig omfang. Dette gir seg utslag i forskjeller med hensyn til hvem som skal gi opplysninger, hvilke produkter som er omfattet og hvilke opplysninger som skal gis. Hvem som skal gi opplysninger for nasjonale behov er knyttet opp mot norske konsesjonsregler og utfylt med enkelte samledefinisjoner. For CRS og FATCA er opplysningsplikten avgrenset til finansielle institusjoner, slik de er definert i avtaleverkene. Finansielle institusjoner er i hovedsak likt definert i CRS og FATCA, selv om det også er en del avvik. Forskjellene i hvem som er omfattet av reglene gir utfordringer ved utformingen av regelverket. Forskriften kan enten deles i to separate deler etter hvem pliktene påligger, eller gis en helhetlig og gjennomgående oppbygning. Vi har vurdert begge alternativene i samarbeid med representanter fra finansnæringen, og kommet til at en helhetlig og gjennomgående oppbygning gir best brukervennlighet. Bestemmelsene foreslås derfor integrert i bestemmelsen om opplysningsplikt for nasjonale behov. De er videre inndelt i ulike kapitler for å lette oversikten. Kapittel 1 foreslås å inneholde en oversikt over alle pliktene som er presisert i 5-3, både nasjonale og internasjonale, og gjennomgående definisjoner.

2015/ Side 16 av 75 Kapittel 2 foreslås å hjemle omfanget av opplysningspliktene om finansielle forhold og forsikringer, hvilke produkter det skal opplyses om og hvordan opplysningene skal leveres. Opplysningspliktene i dette kapitlet vil både ha bakgrunn i nasjonale behov og i avtalene om gjennomføring av CRS og FATCA. Kapittel 3 foreslås å avgrense de opplysningspliktige som er omfattet av reglene som gjennomfører CRS og FATCA, og innfører begrepet finansielle institusjoner om disse. Kapitlet hjemler også finansielle institusjoners registreringsplikt hos amerikanske skattemyndigheter, og inneholder avgrensningen av hvilke finansielle konti som omfattes. Kapittel 4 til 9 foreslås å regulere plikten til å identifisere konti som har kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattepliktige til andre land, og å identifisere ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. Kapittel 10 og 11 foreslås å videreføre pliktene knyttet til betalinger som er regulert i samleforskriften kapittel 3 og 4. Pliktene gjelder formidling av opplysninger ved videreformidling av kildeskattepliktige betalinger fra amerikansk kilde til andre finansielle institusjoner, og rapportering av betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. 2.2.2 Kapittel 1 Innledende bestemmelser For at det skal fremgå tydelig hvilke plikter som følger av samleforskriften 5-3, foreslås det en oversikt over pliktene i de innledende bestemmelsene. Denne oversikten foreslås gitt en utforming som kan minne om en innholdsfortegnelse med henvisninger til relevante kapitler og bestemmelser. For at skillet mellom opplysningspliktene og de øvrige pliktene skal være tydelig, foreslås oversikten fordelt på to ledd som gjelder henholdsvis nasjonale og internasjonale plikter. For å unngå at oversikten blir for omfattende, er også avgrensningen av de opplysningspliktige bare angitt med henvisning til ligningsloven. Denne oversikten er fulgt opp i de etterfølgende kapitlene ved at

2015/ Side 17 av 75 det fremgår av kapitteloverskriften og første bestemmelse hvilke plikter bestemmelsen gjelder, og hvem pliktene omfatter. En samordning av opplysningspliktene om finansiell informasjon, legger til rette for at gjennomgående definisjoner samles i én bestemmelse. Skattedirektoratet har forsøkt å forenkle språket i forskriften og bare beholde helt nødvendige særdefinisjoner fordi vi mener at utstrakt bruk av spesialbegreper vil gjøre reglene vanskeligere tilgjengelig og mindre robuste over tid. Kontohaver og finansielle konti er to sentrale begreper i CRS og FATCA. Kontohaver er definert i CRS del VIII bokstav E punkt 1 og i FATCA artikkel 1 punkt 1 bokstav s. I samleforskriften 5-12-11 er begrepene definert ut fra opplysningspliktene, og ikke ut fra definisjonen i FATCA. Når forskriftsbestemmelsene foreslås samlet, er ikke denne tilnærmingen lenger hensiktsmessig. Begrepet kontohaver foreslås inntatt som en gjennomgående definisjon og benyttet i hele samleforskriften 5-3. Kontohaver vil derfor erstatte de ulike personangivelsene som i dag benyttes i samleforskriften, uten at det er tilsiktet noen realitetsendring for norske forhold. Skattedirektoratet antar likevel at det fortsatt kan være hensiktsmessig å benytte begreper som innskyter, disponent, investor osv. i de enkelte rettledningene. Reelle rettighetshavere foreslås videreført som en definisjon koblet mot definisjonen i hvitvaskingsloven 2 nr. 3. Reelle rettighetshavere i hvitvaskingsloven dekker beneficial owners i anbefalingene fra Financial Action Task Force. Ved gjennomføringen av FATCA la Skattedirektoratet til grunn at denne definisjonen av reelle rettighetshavere dekker begrepet controlling person i avtalen. Vi legger til grunn at dette også gjelder for CRS. Skattedirektoratet legger i forslaget opp til at reglene så langt mulig gis en selvstendig utforming uavhengig av CRS og FATCA. FATCA er definert i dagens samleforskrift 5-12 B. Vi vurderer det ikke som hensiktsmessig å videreføre definisjonen av FATCA, eller å innføre en definisjon av CRS. Det vil i stedet være en henvisning direkte til avtalene der det er nødvendig for reglenes innhold.

2015/ Side 18 av 75 Det sentrale formålet med CRS og FATCA er at de opplysningspliktige skal identifisere kunder som er skattepliktige til andre land, og at opplysninger om disse kundenes konti skal formidles til disse landene. Det innebærer at de opplysningspliktige må ha rutiner for å fastslå til hvilke land kundene er skattepliktige for all sin formue og inntekt. På norsk omtales slik skatteplikt for juridiske personer mv. som at de er skattemessig hjemmehørende i et land, mens fysiske personer omtales som skattemessig bosatt i et land Det er det enkelt lands internrett som avgjør hvem som er skattepliktig dit. Noen land kan ha avvikende kriterier for hvem som er skattepliktige. USA har regler om at alle amerikanske statsborgere er skattepliktige til USA på grunnlag av sitt statsborgerskap. Av forenklingshensyn foreslår vi derfor at alminnelig skatteplikt tas inn som en samlebetegnelse for at en person eller enhet er alminnelige skattepliktig til et annet land. Enkelte steder i samleforskriften er det likevel hensiktsmessig at ordlyden er mer presis. For eksempel presiseres det at en egenerklæring som innhentes fra kontohaver som er fysisk person skal vise hvor kontohaver er skattemessig bosatt, og om kontohaver er amerikansk statsborger. Opplysningspliktige som omfattes av bestemmelsene om finansielle institusjoner, skal registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter slik at de blir tildelt et Global Intermediary Identification Number (GIIN). Nummeret oversettes på norsk til globalt identifikasjonsnummer, og foreslås tatt inn i definisjonen. Ved den gjennomgangen som skal foretas av kontoopplysninger med formål å fastslå om kontohaver og reelle rettighetshavere er alminnelig skattepliktige til andre land, vil det kunne avdekkes opplysninger som tilsier slik skatteplikt. Selv om det avdekkes slike opplysninger, er det ikke nødvendigvis slik at kontohaver er skattepliktig til det akutelle landet. Opplysningspliktige kan derfor etter bestemte regler gjøre undersøkelser og innhente nødvendig dokumentasjon som tilsier at vedkommende likevel ikke er skattepliktig til det aktuelle landet. Slik dokumentasjon er i CRS og FATCA definert som "dokumentbevis". Definisjonene av et dokumentbevis er ikke helt sammenfallende i CRS og FATCA. For å unngå gjentakelser foreslås det at dokumentbevis gis en egen definisjon. Forskjellen i definisjonene i CRS og FATCA, gjør at visse typer dokumentasjon ikke kan benyttes til å avkrefte at kontohaver/reelle rettighetshavere er skattepliktige til USA.

2015/ Side 19 av 75 Enhet og nærstående enhet er sentrale og gjennomgående begreper i forskriften, og foreslås derfor definert. Internasjonale organisasjoner er i CRS og FATCA unntatt både fra opplysningsplikt og fra å bli rapportert som kontohaver. Det er imidlertid bare visse internasjonale organisasjoner som omfattes av unntaket, noe som presiseres i definisjonsbestemmelsen. Tilsvarende er det unntak fra å rapportere utenlandske selskaper når selskapets aksjer e.l. regelmessig omsettes på et etablert verdipapirmarked. Det foreslås derfor definert hva som er et etablert verdipapirmarked. I både CRS og FATCA er klassifiseringen av enheter relativt komplekst. Vi har vurdert å legge alle de alternative klassifiseringene i en egen definisjonsbestemmelse, men har valgt å ikke gå inn for en slik løsning. Bakgrunnen er at bestemmelsen blir svært omfattende med mange vanskelige begreper, løsrevet fra sammenhengen med reglene for gjennomgang av konti. Skattedirektoratet foreslår i stedet at klassifiseringen av enheter tas direkte inn i reglene for gjennomgang av nye konti, se forslaget 5-3-71. Et unntak fra beslutningen om ikke å ta med klassifiseringen av enheter, gjelder ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA. Dette er en spesiell status som følger av amerikansk intern rett og de avtalene amerikanske myndigheter inngår om gjennomføring av FATCA med andre land. Den er dermed koblet til amerikansk internrett og lar seg ikke definere direkte ut fra norsk rett. Skattedirektoratet foreslår derfor at ikke-deltakende finansielle institusjoner gis en særskilt definisjon som viser til avtalen mellom norske og amerikanske myndigheter. 2.2.3 Kapittel 2 Samling av bestemmelsene om opplysningsplikt Gjeldende opplysningsplikter følger av ulike bestemmelser og kapitler i samleforskriften. Skattedirektoratet foreslår at disse bestemmelsene samles i samleforskriften 5-3 kapittel 2, på samme måte som de er foreslått samlet i ligningsloven. Representanter fra finansnæringen har i dialog med Skattedirektoratet gitt uttrykk for et ønske om en sterk forenkling av reglenes utforming. Skattedirektoratet har vurdert å beholde produktspesifikke bestemmelser med opplisting av opplysningene som skal innrapporteres, ved siden av opplisting av rapporteringspliktige

2015/ Side 20 av 75 opplysninger om opplysingspliktig og kontohavere/reelle rettighetshavere. Det er også vurdert å gi en felles opplisting av opplysningsningene som skal gis uavhengig av produktet. Vi har konkludert med at det er mest hensiktsmessig at opplistingen er generell og felles for samtlige produkter det skal gis opplysninger om. En felles opplisting medfører at pliktene samles ett sted, og reduserer muligheten for utilsiktede forskjeller i ordlyden mellom de ulike opplistingene der meningsinnholdet er det samme. De relevante reglene om opplysningsplikt er utformet slik at de først har noen innledende bestemmelser som avgrenser opplysningsplikten, deretter en liste over hvilke opplysninger som skal gis, og til slutt bestemmelser om hvordan opplysningene skal gis. I tråd med dette foreslås det tre bestemmelser i kapittel 2. Opplysningspliktens omfang avgrenses i forskriftsutkastet 5-3-20 første ledd. De opplysningspliktige angis med en henvisning til ligningsloven 5-3 nr. 1, og opplysningspliktige produkter angis nærmere med en opplisting som ikke er uttømmende. Finansielle instrumenter og andre finansielle produkter er avgrenset i samleforskriften 5-4-1 (2), og foreslås videreført. Hvilke opplysninger som skal gis fremgår av en liste. Denne er igjen inndelt i ledd. Det fremgår av opplistingen hvilke opplysninger som skal gis for å identifisere opplysningspliktig og kontohaver/reelle rettighetshavere, og hvilke opplysninger som skal gis om produktet. Listen er generelt utformet, og er i vesentlig grad en videreføring av gjeldende rett. Tredje og fjerde ledd foreslås å inneholde alminnelige presiseringer om produkter som er avsluttet og produkter som er i annen valuta enn norske kroner. Femte, sjette og syvende ledd viderefører spesialregler som gjelder bankkonti, BSU-konti og individuelle pensjonsavtaler. Disse reglene er relativt omfattende og gjelder spesielle enkeltprodukter. De foreslås derfor tatt inn i egne ledd.

2015/ Side 21 av 75 Konti gjennomgått etter kapittel 4 til 9, skal merkes. Det følger av syvende ledd at Skattedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for hvordan dette skal skje. Levering av opplysninger foreslås regulert i en egen bestemmelse. 2.2.4 Kapittel 3 Samordning av finansielle institusjoner og finansielle konti Finansielle institusjoner er benyttet som pliktsubjekt i dagens samleforskrift 5-12 B som gjennomfører FATCA. Norske finansielle institusjoner kan igjen klassifiseres som rapporterende og ikke-rapporterende, deltakende og ikke-deltakende. Disse definisjonene fremgår av dagens 5-12- 11. Definisjonene av finansielle institusjoner er i stor grad sammenfallende i CRS og FATCA. Det er likevel enkelte viktige forskjeller i klassifiseringen, særlig i unntakene. Det er derfor ikke mulig å benytte ett begrep som vil være både tilstrekkelig presist og felles. Det er også uheldig at begrepet finansielle institusjoner både benyttes om en opplysningspliktig enhet og om innehaver av konto som skal gjennomgås, altså både om pliktsubjekt og objekt for kontogjennomgang og rapportering. Vi foreslår på denne bakgrunn at opplysningspliktige benyttes som generelt pliktsubjekt, og at reglene gis en utforming slik at det fremgår av sammenhengen hvilke opplysningspliktige som omfattes. I reglene som omhandler hvilke kontohavere og konti som skal gjennomgås, brukes begretet finanselle institusjoner. Definisjonen av finansielle institusjoner går over to paragrafer, hvor hovedregelen gis i den første og unntakene i den andre bestemmelsen. Videre har finansielle institusjoner plikt til å registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter, jf. samleforskriften 5-12-30. Registreringsplikten har sammenheng med status som finansiell institusjon, og foreslås derfor videreført i tilknytning til definisjonene.

2015/ Side 22 av 75 De konti som omfattes av CRS og FATCA er definert som "financial account", dvs. finansiell konto. Definisjonene av hvilke konti som omfattes som finansielle konti er i stor grad like i CRS og FATCA, men det er en del forskjeller i unntakene. Hvilke konti som omfattes av pliktene reguleres i kapittel 3, hvor finansielle konti er brukt som overskrift. Det fremgår ellers i forskriften av sammenhengen at det er disse kontoene som omfattes. 2.2.5 Kapittel 4 til 9 samordning av bestemmelsene om gjennomgang av konti Som påpekt foran er det sentrale formålet med CRS og FATCA at opplysningspliktige skal identifisere kunder som er skattepliktige til andre land, og at opplysninger om disse kundenes konti skal innrapporteres til Skatteetaten, som så sender opplysningene til disse landene. Reglene for gjennomgang av kontoopplysninger for å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er alminnelig skattepliktige til andre land, er samlet i kapitlene 4 til 9 og omfatter både CRS og FATCA. Aktuelle unntak følger løpende i de enkelte kapitlene. Plikten til å gå gjennom finansielle konti følger av gjeldende samleforskrift 5-12 B kapittel 2. Dette kapitlet er en noe forenklet fremstilling av de forpliktelser som følger av vedlegg I til avtalen mellom Norge og USA. Vi foreslår at bestemmelsene om gjennomgang av konti samordnes, slik at de dekker både CRS og FATCA. Vi antar at fordelen med en slik samordning er at regelverket totalt kan få en enklere utforming, og at forskjellene mellom CRS og FATCA kommer klarere frem. En samordning av reglene medfører at de får en betydelig enklere utforming. Skattedirektoratet ser det derfor som nødvendig med relativt store omarbeidelser og endringer i gjeldende oppbygning av 5-12 B. Det foreslås en struktur hvor reglene for gjennomgang av konti fordeles på flere kapitler. Kapittel 4 foreslås om å omhandle fristen for når en konto skal gjennomgås, plikten til å oppbevare dokumentasjon på gjennomgangen, og følger av at det oppdages konti som har kontohavere/reelle rettighetshavere som er skattepliktige til andre land.

2015/ Side 23 av 75 Forslagets kapittel 5 til 8 inneholder regler for hvordan konti skal gjennomgås. Reglene for hvordan en konto skal gjennomgås, avhenger blant annet av om kontohaver er fysisk person/enhet, og om kontoen er opprettet før eller etter at reglene om identifisering ble iverksatt. Disse kapitlene vil tilsvare CRS del III til VI, og FATCA vedlegg I punkt II til V. Kapittel 9 foreslås å samle felles regler for gjennomgangen av konti, slik at gjentakelser unngås. Kapitlet skal anvendes på alle de forskjellige prosedyrene for kontogjennomgang. Kapitlet tilsvarer CRS del II og VII, og FATCA vedlegg I del I og VI. 2.2.6 Kapittel 10 til 11 videreføring av plikter knyttet til visse betalinger FATCA-avtalen inneholder bestemmelser knyttet til visse betalinger, se artikkel 4.1.b og 4.1.e. Disse bestemmelsene er gjennomført i samleforskriften 5-12 B kapittel 3 og 4. Pliktene er å gi enhver umiddelbar betaler av kildeskattepliktig betaling fra amerikansk kilde de opplysninger som er nødvendige for å foreta trekk av amerikansk kildeskatt, og å innrapportere betalingen til amerikanske skattemyndigheter gi opplysninger til Skattedirektoratet om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA Vi foreslår at bestemmelsene i det vesentlige videreføres som i dag, men som kapittel 10 og 11. 3 Gjennomføring av Common Reporting Standard 3.1 Gjeldende rett Tredjeparters opplysningsplikt om fordringer og gjeld mv., finansielle instrumenter mv., forsikring i livsforsikringsselskaper mv. og utbetalinger på livsforsikringer, og innskudd i verdipapirfond og andre investeringsenheter, er regulert i samleforskriften 5-3, 5-4, 5-5 D, 5-9 A og 5-9 C. Opplysningsplikten omfatter i tillegg til internrettslige forhold også amerikanske landkoder og identifikasjonsnummer når kontohavere/reelle rettighetshavere er identifisert som skattemessig bosatt/hjemmehørende i USA, eller amerikanske statsborgere.

2015/ Side 24 av 75 Samleforskriften 5-12 B kapittel 2 inneholder plikter til å gjennomgå konti for å identifisere konti. Formålet er å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i USA, eller er amerikanske statsborgere. Opplysninger om grunnlaget for gjennomgang av konti skal oppbevares i fem år. Reglene omfatter ikke identifisering av kontohavere og reelle rettighetshavere som er alminnelig skattepliktige til andre land enn USA. 3.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag 3.2.1 Utvidelse av opplysningsplikten med landkoder og utenlandske identifikasjonsnumre Ved gjennomføring av FATCA i norsk rett ble de relevante opplysningspliktene utvidet, slik at det ble innført rapporteringsplikt også på landkoder som viser at kontohavere og reelle rettighetshavere er alminnelig skattepliktige til USA. Ved gjennomføringen av CRS må innrapporteringen av slike landkoder og utenlandske identifikasjonsnumre utvides til også å gjelde når kontohavere og reelle rettighetshavere er alminnelig skattepliktige til andre land enn USA. Landkodene må registreres både på en konto, på den enkelte kontohaver og/eller reelle rettighetshaver, og på utenlandske identifikasjonsnumre. Det vises til forslaget 5-3-21 første ledd bokstav b nr. 5 og 6, og bokstav c nr. 10. 3.2.2 Utvidelse av opplysningsplikten når en konto er i en annen valuta enn norske kroner Det følger av CRS at når det utveksles opplysninger om beløp på en konto, skal de utveksles i den valuta kontiene er i og at det skal angis hvilken valuta dette er. Se kommentarene til CRS del I B punkt 23 og 24.

2015/ Side 25 av 75 Opplysningsplikten foreslås derfor utvidet til også å omfatte valuta og valutakode når beløp tilknyttet en konto er i annen valuta enn norske kroner. Det vises til forslaget 5-3-21 tredje ledd. 3.2.3 Definisjonen av investeringsenhet Finansielle institusjoner er i det vesentlige likt definert i CRS og FATCA. Ett unntak er definisjonene av investeringsenhet, som er en av de fire gruppene under finansiell institusjon. Definisjonene er inntatt i CRS del VIII A punkt 6 og FATCA artikkel 1 punkt 1 bokstav j. Definisjonene er noe ulike i sin oppbygning, men det er likevel klart at definisjonene skal forstås likt. Investeringsenhet er definert i samleforskriften 5-12-11 annet ledd bokstav c. Ordlyden i bestemmelsen har en noe enklere utforming enn den tilsvarende ordlyden i FATCA. Vi er oppmerksom på at enkelte opplysningspliktige er av den oppfatning at forskjellen også innebærer en realitetsforskjell. Skattedirektoratet er ikke enig i dette standpunktet, og foreslår at ordlyden i definisjonen av investeringsenhet endres for å unngå uklarhet om bestemmelsens forståelse i fremtiden. Definisjonen i forslaget tar utgangspunkt i definisjonen slik den lyder i CRS, og skal forstås i samsvar med kommentarene til CRS. Det vises til forslaget 5-3-30 bokstav d. 3.2.4 Fritatte finansielle institusjoner Både CRS og FATCA oppstiller unntak slik at enkelte finansielle institusjoner kan unntas helt eller delvis fra pliktene selv om de omfattes av definisjonen av en finansiell institusjon. Slike finansielle institusjoner har status som ikke-rapporterende finansielle institusjoner. I FATCA er ikkerapporterene finansielle institusjoner igjen inndelt i fritatte virkelige rettighetshavere (Exempt Beneficial Owners) og finansielle institusjoner som anses å overholde gjeldende regler (Deemed- Compliant Foreign Financial Institutions).

2015/ Side 26 av 75 Fritakene i CRS og FATCA forutsetter at de er gjennomført i norsk intern rett. Norske myndigheter er forpliktet til å gjøre endringer i unntakene om det skjer endringer som tilsier at unntakene ikke lenger bør gjelde. For FATCA fremgår unntakene av vedlegg II til avtalen. I CRS er adgangen til å gjøre unntak regulert i del VIII B. Unntakene som gjennomfører FATCA er i dag regulert i samleforskriften 5-12-11 fjerde til sjette ledd. Skattedirektoratet foreslår å videreføre disse unntakene. Vi er imidlertid i tvil om unntakene for lokale kredittforeninger, lokale banker og finansielle institusjoner som forvalter lave verdier er relevante for norske aktører, da unntakene er meget snevrere enn det de først fremstår som. Dersom de ikke er relevante for noen norske aktører, bør de ikke videreføres siden de bidrar til at reglene blir unødvendig omfattende og komplekse. Da behovet for disse unntakene ikke er nærmere utredet, har vi valgt å foreslå at unntakene videreføres. Generelt er adgangen til å gjøre unntak noe videre i FATCA enn i CRS. Forskjellene må fremgå på en tydelig måte av forskriftens ordlyd. Skattedirektoratet foreslår derfor at alle henvisninger til status tas ut av forskriften, og at unntakene som er felles samles i bestemmelsens første ledd. Unntak som ikke er felles tas inn i egne ledd. Hva unntakene gjelder må fremgå av innledningen til hvert av leddene. Skattedirektoratet har, med utgangspunkt i de unntakene som fremgår av dagens samleforskrift 5-12-11, vurdert hvilke unntak som kan tas inn i forskriften ved gjennomføring av CRS. Det vises til forslaget 5-3-31.

2015/ Side 27 av 75 3.2.5 Fritatte konti Både CRS og FATCA har relativt vide definisjoner av de finansielle forhold og forsikringer som omfattes. Enkelte produkter er imidlertid lite egnet for utenlandske kunder å unndra skatt, og de er derfor unntatt. Unntakene i FATCA følger av dagens samleforskrift 5-12-11 åttende ledd, som har sin bakgrunn i vedlegg II punkt III til avtalen og amerikansk intern lovgivning. Fritatte produkter er regulert i CRS del VIII bokstav C(17). Det fremgår av kommentarene til bestemmelsen at det er naturlig å ta utgangspunkt i fritatte produkter etter FATCA når landene skal avgjøre hvilke nasjonale produkter som faller inn under unntakene. Det er foreslått at hvilke konti som skal gjennomgås flyttes fra definisjonsbestemmelsen i samleforskriften 5-12-11, til en bestemmelse som presiserer hvilke konti som skal gjennomgås, se forslaget 5-3-43. Unntatte produkter som er felles for CRS og FATCA foreslås samlet i et ledd, mens særlige unntak knyttet til FATCA foreslås tatt inn i et eget ledd. Endringer i definisjonen av finansiell konto er omtalt under avsnitt 2.3.3. Etter dagens samleforskrift er definisjonen av finansiell konto knyttet direkte mot de relevante opplysningspliktene, og ikke utformet som en generell definisjon. I forslaget er det nå foreslått en generell definisjon av finansiell konto basert på ordlyden i definisjonene i CRS og FATCA. Det fremgår av vedlegg II punkt III til FATCA at konto for boligsparing for ungdom (BSU), skattefavoriserte pensjonsordninger og kollektive livrenter er fritatte produkter. De skattefavoriserte pensjonsordningene vil dekkes av bokstav a), boligsparing for ungdom dekkes av vilkårene i bokstav b). Det er usikkert om kollektive livrenter alltid vil oppfylle vilkårene i bokstav c), og unntaket foreslås derfor videreført som en særregel for FATCA, se tredje ledd bokstav b.