TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA
1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp (m) 1965 6.4 23 3 NEDSLAGSFELT: Fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer i skogen før bjørka tar over opp mot fjellet. Langvatnet FISKEART: /Røye KARTREF: M 711-1623 li H.O.H: 339m VANNAREAL: ca. 15ha VASSDRAG: Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp (m) 1965 6.2 23 4 NEDSLAGSFELT: Varierende mellom rolig, bratt, ulendt og goldt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer. Stor-Ferja FISKEART: /Røye KARTREF: M 711-1623 li H.O.H: 285m VANNAREAL: ca. 36ha VASSDRAG: : Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp 1965 6.4 1986 6.6 1988 6. * 2.5 23 4,5 NEDSLAGSFELT: Bratt, ulendt og goldt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer 2
Litj-Ferja FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 268m VANNAREAL: ca. 13ha VASSDRAG: : Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp 23 4.5 NEDSLAGSFELT: Rel. bratt og ulendt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer. * Lave verdier for spesifikk ledningsevne tilsier lite næringssalter mindre produktive vann, 2,4 3,7 2. Sammendrag resultater/utvikling Rundhaugvatnet År Fangst/ Garnatt (g) Ant. fisk/ garnnatt Gj. sn. vekt (g) Gj. sn. K-faktor Gyte % Kjøttfarge Gj.snitt Vekst (cm/år) Største fisk i prøvefisket (g) Parasitter 23 1384 11.6 119.96 57 Hvit 3.9 Mye 23 Langvatnet Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) 1989 252 2,5 97/122.99/1.7 11/75 LR/R Lite 165/15 23 445 2,5 178 1,2 3 LR 4,7 Rel.mye 64 Stor-Ferja Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) 23 629 6,2 11,92 27 Hvit/LR 3,8 Mye 22 Litj-Ferja Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) 23 552 5 11,93 87 Hvit 3,9 Mye 242 3
INNHOLD 1. Opplysninger... 2 2. Sammendrag resultater/utvikling... 3 3. Generelt... 5 3.1 Metodikk:... 5 4. Prøvefiskeresultat... 6 4.1 RUNDHAUGVATNET... 6 4.1.1 Kjøttfarge... 7 4.1.2 Parasitter... 7 4.1.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst... 8 4.1.4 Gyte- og oppvekstområder... 9 4.1.5 Vurderinger... 9 4.2 LANGVATNET... 1 4.2.1 Kjøttfarge... 11 4.2.2 Parasitter... 11 4.2.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst... 12 4.2.4 Gyte- og oppvekstområder... 13 4.2.5 Vurderinger... 13 4.3 STOR-FERJA... 15 4.3.1 Kjøttfarge... 16 4.3.2 Parasitter... 16 4.3.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst... 16 4.3.4 Gyte- og oppvekstområder... 18 4.3.5 Vurderinger... 18 4.4 LITJ-FERJA... 19 4.4.1 Kjøttfarge... 2 4.4.2 Parasitter... 2 4.4.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst... 2 4.4.4 Gyte- og oppvekstområder... 21 4.4.5 Vurderinger... 21 5. Konklusjon forslag til tiltak... 22 4
3. Generelt Som et ledd i den framtidige fiskeforvaltning i Fergelivassdraget, ønsket Færgeli hytteeierforening å få oppdatert kunnskap om status for fiskebestandene i Rundhaugvatnet, Langvatnet, Stor-Ferja og Litj- Ferja i Verran kommune. Undersøkelsen var todelt. Elektrisk fiske og kartlegging av gytebekker i området ble gjennomført 25.6 og 1.7 23, mens prøvefiske ble gjennomført i perioden 4-6.9 23. Alle vatna ligger i Fergelivassdraget og huser bestander av enten bare aure eller aure og røye. Vatna er relativt lett tilgjengelig for det utøvende fisket som foregår ved sportsfiske og garn. Alle vatna faller inn under samme fiskekortet for sportsfiske gjennom Malm jakt- og fiskeområde, som også administrerer fisket. Det finnes hytter rundt alle de 4 vannene, men ingen fast bosetting eller dyrka mark. Både Langvatnet, Stor-Ferja og Litj-Ferja har tidligere vært regulert med fløytingsdammer. Disse er ikke lengre er i bruk. Etter en periode med større lekkasjer og lav vannstand, er nå dammene blitt forbedret og tettet i Langvatnet og Stor-Ferja, men Litj-Ferja gjenstår. Prøver av vannkvaliteten i området tatt på 196 og 8 tallet viser at vannets surhet i området ligger i overkant av ph 6., som er gunstig for fiskeproduksjon. Ledningsevnen målt i Stor-Ferja til 2.5 ms/m 25 C angir noe næringsfattig vatn, men verdien er normal for fjellvatn i Norge. 3.1 Metodikk: Ved prøvefisket ble følgende garnsammensetning benyttet i alle vatna. 2stk. Jensen-serier + 2 multimaskegarn totalt 12 garn. Garnsammensetningen, som besto av botngarn, skal gi et godt bilde på bestandssammensetningen. Jensen-serien: Multimaskegarn: 25m lange. 1 x 35 mm, 1 x 29 mm, 1 x 26 mm og 2 x 21 mm 3m langt, 1,5 m dypt botngarn og består av 12 stk. 2,5 m lange seksjoner av forskjellige maskestørrelser. Maskestørrelsene er i mm: 43-19,5-6,25 1 55 8-12,5 24-15,5 5 35-29 Garnseriene ble satt i samarbeid med eller av lokale kjentmenn/-kvinner. Skissen viser hvor skjellprøven skal tas 5
4. Prøvefiskeresultat Jensen-serien er bygd opp for å fiske gjennom bestanden, dvs. at fangstfordelingen skal gjenspeile bestandssammensetningen. Derfor brukes fangsten fra disse garna som grunnlag for vurderingen av situasjonen i det enkelte vann. Multimaskegarna er også bygd opp etter samme prinsipp, men antallet garn er for lite som grunnlaget for å trekke egne slutninger. Fangsten fra disse garna blir et supplement til resultatene fra Jensenserien. 4.1 RUNDHAUGVATNET På 1 garnnetter ble fangsten 116 aure på til sammen 13,8 kg. Gjennomsnittsvekt -119 g. Fangst pr. garnnatt - 1384 g, antall fisk pr. garnnatt - 11,6. Fangst fordelt på lengdegrupper (fig.1), viser hvilke størrelser av fisk som er mest representert i bestanden. Fig. 1. Fangst fordelt på lengdegrupper g 45 4 35 3 25 2 15 1 5 15 17 19 21 23 25 27 29 31 35 cm Miljøgarna ga på 2 garnnetter en fangst på 3 aure på til sammen 2,5 kg. Gjennomsnittsvekt - 82 g. Fangst pr. garnnatt - 1225 g, antall fisk pr. garnnatt -15. I fig. 2 ser vi hvordan fangsten fordeler seg på maskevidde, og hvilke størrelser garna fisket mest av. Miljøgarna bekrefter at det også finnes fisk i de mindre lengdegruppene. 6
Fig. 2. Fangst fordelt på maskevidder Antall 8 7 6 5 4 3 2 1 5 6,25 8 1 12,5 15,5 19,5 24 29 35 43 55 Maskevidde, mm Tabell 1. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 Alder 3+ 4-5+ 6+ Kjøttfar H/LR H H/LR LR/H H Magein nh. Muslinger Mygglarv - er,lungesnegler Dafnier, Linsekreps Kj.mod Ha Hu Hu Ha,Hu Ha Ha Parasitt Inf. Inf. Inf. Inf. Inf. Inf. L.gr = lengdegruppe - 2 cm intervall. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt 4.1.1 Kjøttfarge Nesten all aure < lengdegr. 25 er hvit i kjøttet, bare et fåtall er lyserød. Fisk med lyserød kjøttfarge synes å være i overtall for fisk fra og med lengdegruppe 25 og større (tab. 1). 4.1.2 Parasitter Det ble registrert sterk parasittering hos auren i stort sett alle lengdegrupper. Både måkemark, fiskandmark og rundmark ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken (tab. 1). 7
4.1.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst Gjennomsnittlig K-faktor hos auren er beregnet til,96, som tilsier aure av litt under normal kvalitet (fig. 3). En bør her ta i betraktning at fisket foregikk rel. seint på året at rogn og melke hos gytefisken allerede var rel. godt utviklet. Kurven viser at K-faktoren er på samme nivå for alle lengdegrupper. Sammen med den høge andelen gytefisk i fangsten, ligger K-faktoren med stor sannsynlighet noe høyere nå enn tidligere på sommeren. 57 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 23 g. Fig. 3 Fangstskjema Kond. faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) 1.3 1.2 1.1 1..9.8.7 L. gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 Ant. A 37 34 22 21 1 1 Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren ( fig. 4 ) har relativt dårlig vekst, i snitt 3,9 cm/år (fra 2,7-5). 8
Fig. 4 Vekst hos aure i Rundhaugvatnet cm 3 25 2 15 1 5 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ År - 17g -19g - 14g - 76g - 175g - 16g - 15g - 13g 4.1.4 Gyte- og oppvekstområder 2 tilløpsbekker sør i vatnet Bekken lengst øst har mest stabil vannføring. Fysisk hindring allerede etter 2-3 m. Ikke registrert fisk. Rekrutteringssuksess helt avhengig av vannføring. Vestlig bekk har fine gyteplasser, men vannføring og oppvekstområdene for yngelen er minimumsfaktorer. Funnet 1+. Utløpsbekken El. fisket området ovenfor lonet. Svært begrodd med alger. Sannsynlig at det begrenser gytemulighetene. Tilsynelatende lav tetthet av ungfisk på denne strekningen. På tross av dette er bekken sannsynligvis viktig rekrutteringsmessig for vatnet. Funnet 2-3+ Tilløpsbekk nord i vatnet Gikk 2-3 m av bekken oppstrøms. Fant alle aldersgrupper, men rel. fåtallig. Bekken er såpass lang og kommer ifra et område med stabil vanntilførsel, at den vurderes som meget viktig for rekrutteringen til Rundhaugvatnet. 4.1.5 Vurderinger Prøvefisket ga stor fangst, som igjen fører til at materialet som ligger til grunn for vurderingene er rel. stort. Resultatene fra prøvefisket forteller om en meget tallrik og småfallen bestand av aure. K-faktoren viser at fisken er av dårlig kvalitet i alle lengdegrupper. Gjennomsnittsvekt på 119 g, stort sett hvit i kjøttet, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om en svært tallrik og kvalitetsmessig dårlige aurebestand i Rundhaugvatnet. Med en gyte-% på 57, vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med på å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestanden i Rundhaugvatnet er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som står til disposisjon pr. fisk blir for liten til å gi annet enn langsom vekst. 9
Med en så overtallig bestand, stor konkurranse om maten og høge parasitteringsgrad, er det normalt at veksten er dårlig hos aure. Gode gyte- og oppvekstområder, samt rel. stor representasjon i fangsten, tyder på at rekrutteringen inn i bestanden er meget stor. Det totale vannareal for Rundhaugvatnet er 23 ha. Normale tall for avkastning i slike vann er 1-3 kg/ha. Tar vi utgangspunkt i 3 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 7 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette i underkant av 6 fisk. Dvs. 5 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Rundhaugvatnet er sterkt overtallig. Det vanlige rådet for et overtallig aurevatn er å fiske så hardt som mulig. I tillegg til å bruke så effektive redskaper og metoder som mulig. Fiskeregler har ingen berettigelse i overtallige fiskevatn. Retningslinjene bør være å fiske så hardt som mulig, med så effektive redskaper som mulig, og så lenge som mulig. I utgangspunktet bør en fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene 19 25 som tilsvarer fisk fra 18 26 cm. Garn med maskevidder fra 24 38 omf. eller 26 16 mm. 4.2 LANGVATNET På 1 garnnetter ble fangsten 25 aure på til sammen 4,5 kg, Dette gir en gjennomsnittsvekt på 178 g. Fangst pr. garnnatt - 445 g og antall fisk pr. garnnatt - 2,5. Fangst fordelt på lengdegrupper (fig. 5) viser hvilke størrelser av fisk som er representert i bestanden. Fig. 5. Fangst fordelt på lengdegrupper 12 1 8 g 6 4 2 15 17 19 21 23 25 27 29 31 35 37 39 cm På 2 garnnetter ga miljøgarna en fangst på 4 aure på til sammen 968 g. Gjennomsnittsvekt -121 g. Fangst pr. garnnatt - 484 g, antall fisk pr. garnnatt - 2. Fangsten fra miljøgarna (fig. 6), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser disse garna fanget. Resultatet underbygger den bestandssammensetning som Jensen-serien avdekker. 1
Fig. 6. Fangst fordelt på masskevidder 2,5 2 Antall 1,5 1,5 5 6,25 8 1 12,5 15,5 19,5 24 29 35 43 55 Maskevidde, mm Tabell 2. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 37 Alder 3+ 3+ 3+ 4+ 6+ 5+ 5+ Kjøttfar H H H/LR LR/H LR LR LR R/LR R Magein nh. Dafnier Dafnier, Mygglar -ver Veps Kj.mod Ha Ha Ha Hu Hu Ha,Hu Ha Parasitt Inf.. Inf. Inf. Inf. H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt L.gr = lengdegruppe, A =. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm 4.2.1 Kjøttfarge Kjøttfargen hos auren er hvit til den er kommet opp i lengdegruppe 21. Da dukker en og annen aure opp med lyserød kjøttfarge. Hos aure større enn lengdegruppe 23 er kjøttfargen lys rød og går over til rød i lengdegruppe 31 (tab. 2). 4.2.2 Parasitter Det ble registrert rel. sterk parasittering også i Langvatnet, spesielt i de største lengdegruppene. Her var det også måkemark, fiskandmark og rundmark som ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken (tab. 2). 11
4.2.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til 1,2 (fig. 6), noe som tilsier normalt feit fisk. Kurven viser at K-faktoren øker med fiskens størrelse. Ca. 4 % av alle aurene i fangsten var kjønnsmodne, mens ca. 3 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden (tab. 2). Den største auren var 64 g. Fig. 6 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) 1.4 1.3 1.2 1.1 1..9.8.7 L. gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 37 Ant. A 3 4 3 3 2 3 3 3 1 Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren i Langvatnet (se fig. 7 ) har relativt god vekst i forhold til Rundhaugvatnet, i gjennomsnitt 4,7 cm/år (4 5,7). Fig.7 Vekst hos aure i Langvatnet cm 4 3 2 1 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ År - 296g - 64g - 78g - 35g - 24g - 48g - 14g 12
4.2.4 Gyte- og oppvekstområder Svarttjønnbekken Innehar gunstige områder både for gyting og oppvekst for ungfisk. El. fiske bekreftet dette ved god tetthet med fisk av forskjellige årsklasser, + - 2+. Gytefisk fra Langvatnet blir stoppet av en foss 4 5m opp i bekken. Fisk slipper seg også ned fra Svarttjønnin og tilfører mest sannsynlig også Langvatnet en god del rekruttering. Svartvassheibekkene To mindre bekker på sørsida. Begge typiske flombekker, med begrenset betydning p.g.a. ustabil vannføring. Den lengst vest kan produsere noe i de nedre deler under gunstige forhold. Den andre har huser brukbare oppvekstområder for ungfisk, men er fiskeførende bare 1 15 m Skurvtjønnbekken El. fisket bekreftet at bekken mest sannsynlig er den viktigste for rekruttering av fisk til Langvatnet. Gode tettheter av flere årsklasser. I forhold til tidligere antagelser, ble det ikke funnet noe oppgangshinder for fisken fra Langvatnet og opp til Skurvtjønnin Sprovsetertjønnbekken Fysisk hinder bare noen meter fra vatnet, hindrer fisk i å vandre fra Langvatnet og opp til Sprovsetertjønnin. Hvis behov, vil det med enkle tiltak gjøres mulig for fisk fra Langvatnet å benytte bekken som gyte- og oppvekstområde. Fisk fra Sprovsetertjønnin slipper seg ned på bekken allerede. 4.2.5 Vurderinger Prøvefisket i 23 ga i antall dobbelt så stor fangst som prøvefisket i 1989. Selv om det ikke ble fanget røye under årets prøvefisket, gir fangsten et godt grunnlag for vurderingen av resultatene, samtidig som en kan vurdere utviklingen for fiskebestandene i perioden fra forrige prøvefiske og fram til i dag. Resultatene forteller om en relativt tallrik aurebestand av fin kvalitet. Bestanden er tallrik, men betydelig mer fåtallig enn for eksempel i Rundhaugvatnet. I antall pr. garnnatt ble det fanget bare 1/5 av antallet i Rundhaugvatnet. Med en gjennomsnittsvekt på 178 g, lyserød i kjøttet i lengdegruppe 23 og rød i 31, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt god vekst, forteller om en kvalitetsmessig fin aurebestand i bra balanse. Med en gyte-% på 3 og en begynnende gytemodning i lengdegruppe 19, er indikasjoner på at bestanden er noe overtallig. Relativt gode gyte- og oppvekstområder og tilsynelatende god rekrutteringen inn i bestanden, underbygger dette. Det totale vannareal for Langvatnet er 15 ha. Med bakgrunn i topografi og dybdeforhold i Langvatnet er avkastningen satt til 2,5 kg/ha. Det vil si at det kan fiskes mellom 25-3 kg fisk i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse på auren, tilsvarer dette mellom 14 17 fisk. Dvs. rundt 6 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. bestanden i Langvatnet har endret seg siden forrige prøvefiske i 1989. Med bakgrunn i resultatene fra prøvefisket i 23 består bestanden i dag av større fisk (se fig 8-9), der gjennomsnittstørrelsen er doblet. Den største auren i fangsten i 1989 var 165g, mens den største i 23 var 64g. Selv om det tilsynelatende er en tettere aurebestand i dag, har K-faktoren også forbedret seg noe. %-vis andel gytemoden hunnfisk i bestanden har økt fra 11 til 3 % og er en indikator på at bestanden er tallrik nok. Det fine er allikevel at bestanden er tallrik på større fisk. Hvorfor det har blitt slik er vanskelig å forklare, men en årsak kan være at røyebestanden har gått tilbake. Sannsynlig årsak kan være at gyteforholdene har blitt dårligere gjennom neddynning med påfølgende oksygensvikt eller konkurranse med stingsild (begge lever av dyreplankton). Det er ingen 13
ulykke om røyebestanden forsvinner fra i Langvatnet. Røye danner lett overbefolkning og blir næringskonkurrent til andre fiskarter bl.a. auren bestanden i Langvatnet er i dag i god balanse og fisken er av god kvalitet. Ønsker og mål for bestanden framover, må danne grunnlag for hvilken forvaltning av fiskebestandene en skal legg opp til. Som et forslag kan en for eksempel legge opp til å redusere bestanden noe, slik at den ikke blir for overtallig, som igjen går ut over størrelse og kvalitet. Gjennom et uttak i overkant av avkastningen, der en fisker gjennom bestanden (ideelt sett på alle lengdegruppene i bestanden og et uttak i forhold til mengdefordelingen av fisk på den enkelte lengdegruppe). I praksis vil det være ta ut nødvendig mengde på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene 17 31 som tilsvarer fisk fra 16 32 cm. Garn med maskevidder fra 38 18 omf. eller 16,5 35 mm. Fig. 8 Fangst fordelt på lengdegrupper i 1989 14 12 1 Gram 8 6 4 2 Røye 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Lengdegruppe (cm) Fig. 9 Fangst fordelt på lengdegrupper i 23 12 1 Gram 8 6 4 2 Røye 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Lengdegruppe (cm) 14
4.3 STOR-FERJA På 1 garnnetter ble fangsten 62 aure på til sammen 6,3 kg, og 1 røye på 6 g. Dette gir en gjennomsnittsvekt for auren på 11g. Fangst pr. garnnatt - 629 g og antall fisk pr. garnnatt - 6,2. Fangst fordelt på lengdegruppe (fig. 1), viser bestandssammensetningen i Stor-Ferja. Fig. 1 Fangst fordelt på lengdegrupper Fangst fordelt på lengdegrupper Røye 2 15 g 1 5 15 17 19 21 23 25 27 29 31 35 cm Miljøgarna ga en fangst på 16 aure på til sammen 882 g på 2 garnnetter. Gjennomsnittsvekt her var på 55 g. Fangst pr. garnatt - 441 g, antall fisk pr. garnnatt - 8. Fangsten fra miljøgarna (fig. 11), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser av fisk disse garna fisket mest av. Fangstresultatet viser at rekrutteringen er til stede. Fig. 11 Fangst fordelt på maskevidder 6 5 4 Antall 3 2 1 5 6,25 8 1 12,5 15,5 19,5 24 29 35 43 55 Maskevidde, mm 15
Tabell 3. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 37 Alder 3+ Kjøttfar H H/LR LR/H LR/R R/LR Magein nh. Dafnier, Linsekreps Vepser, Døgnfluer, Biller, Vepser, Døgnfluer Vårfluelarver Kj.mod Ha Ha,Hu Ha,Hu Ha Ha Parasitt Røye Alder Kjøttfar LR Magein nh. Kj.mod Hu Parasitt H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt 4.3.1 Kjøttfarge ne i fangsten er hvit i kjøttet til den når lengdegruppe 21, da blir en del fisker lyserød. Fra og med lengdegruppe 25 blir en del av auren rød i kjøttet (tab. 3). Røya som ble fanget var 19cm og lyserød i kjøttet. 4.3.2 Parasitter Det ble registrert rel. sterk parasittering også i Storferja, spesielt i de største lengdegruppene. Her var det også måkemark, fiskandmark og rundmark som ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken. (Ikke gjort noen registreringer på skjellkonvoluttene om parasitter! 4.3.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til,92 (fig. 12), noe som tilsier mager fisk. 5 % av auren i fangsten var kjønnsmodne. 27% av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 22 g. 16
Fig. 12 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Røye Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) 1.2 1.1 1..9.8.7 L. gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 37 Ant. A 3 5 4 4 5 Ant. R 1 L.gr = lengdegruppe, A =, R= Røye. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm Vekstanalysene for Stor-Ferja gjelder stort sett yngre fisk som rel. nylig har sluppet seg ut fra bekken. Den årlige veksten på bekken er normalt mindre enn veksten hos fisk ute i vatnet. Dette må en ta i betraktning, når en ser på vekstkurven for gj.snittlig vekst. Tallene for auren i Stor-Ferja (se fig. 13 ) viser en gj. snittlig vekst på 3,8 cm/år (3,5 4,3). Fig. 13 Vekst hos aure i Stor-Ferja cm 3 25 2 15 1 5 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ År - 84g - 158g - 18g - 32g 17
4.3.4 Gyte- og oppvekstområder Tilløpsbekk fra Langvatnet Fisken kan gå oppstrøms fra Stor-Ferja ca. 1-15m. El. fiske tyder på at bekken har god tetthet av fisk (+ - 2+), spesielt den nedre halvparten. Generelt gode oppvekstområder for ungfisk. Observerte et kvitt belegg på steinene avsatt på tørt land. Prøve ble tatt med og vurdert av fylkesmannens miljøvernavdeling. De kunne bekrefte at det var kiselalger. Tilløpsbekk på nordsida En liten bekk med ustabil vannføring. El. fiske bekrefter at den kan huse fisk i de nedre deler, men i meget begrenset antall. Bare funnet 2+ og eldre. 4.3.5 Vurderinger Resultatene fra prøvefisket forteller om en tallrik og småfallen bestand av aure i Stor-Ferja. Største auren i fangsten var 22g. K-faktoren viser at fisken er av dårlig kvalitet i midlere lengdegruppene 21 25 cm, mens den er opp mot middels god kvalitet i lengdegruppene som er mindre og større enn disse. Kjøttfargen er lyserød i lengdegruppe 23 og rød allerede i lengdegruppe 25, noe som indikerer at næringsdyra som gir rød kjøttfarge er tilstede. Gjennomsnittsvekt på 11 g, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om en tallrik og kvalitetsmessig rel. dårlige aurebestand. Med en gyte-% på 27 og begynnende gytemodning allerede i lengdegruppe 19, er indikasjoner på at bestanden er noe overtallig. Tilsynelatende god rekrutteringen inn i bestanden, underbygger dette. Gjennomsnittlig K-faktor på auren i 1965 var.9, i 1986 1.6 og.92. Gjennomsnittsvekt var 1986 124g, mot altså 11g i dag. Tallene forteller at bestandssituasjonen for auren har svingt opp gjennom årene. Det totale vannareal for Stor-Ferja er 36 ha. Tar vi utgangspunkt i en avkastning på 2,5 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 9 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette 9 fisk. Dvs. 145 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Resultatene fra prøvefisket sett under ett, forteller at aurebestanden i Stor-Ferja er overtallig. At det under prøvefisket ikke ble tatt fisk større enn 27 cm, kan tyde på at en fisker på toppen av bestanden. Fiskereglene for vatnet regulerer garnfisket slik at det fiskes med 26 omf. (24mm) garn og mindre. Ofte blir da de størst lovlige maskeviddene benyttet og en får mest fisk mellom 22 og 24cm. Hardt fiske på disse lengdegruppene, slipper da opp få aurer som kan vokse seg store og utnyttet vekstpotensialet sitt. Dette fisket har mest sannsynlig ført til en akkumulering av fisk i lengdegruppene < 22, da de ikke blir beskattet samtidig som de har konstant tilførsel av rekruttering og økende konkurranse om maten. I overtallige bestander bør en i utgangspunktet fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene 19 23 som tilsvarer fisk fra 18 24 cm. Garn med maskevidder fra 26 38 omf. eller 24 16 mm. Dette er jo de samme maskeviddene som gjelder i dag, men poenget er at en må legge opp fiskereglene slik at alle maskeviddene blir benyttet i praksis. Som et eksempel kan en oppfordre til at en fisker med garn av alle de forskjellige maskeviddene 26 28 3 32 og 38 og som bonus få lov til å sette 1 stk. 16 omf. garn for hvert 1 småmaskagarn. Dette for å se om fisken vokser seg inn i storfiskens rekker etter hvert. Om fangsten av røye er fisk ifra Langvatnet eller om det er starten på en etablering får tiden vise. Da må i så fall forvaltningen av Stor-Ferja tas opp på nytt. 18
4.4 LITJ-FERJA På 1 garnnetter ble fangsten 5 aure på til sammen 5,5 kg. Dette gir en gjennomsnittsvekt på 11 g. Fangst pr. garnnatt - 552 g og antall fisk pr. garnnatt - 5. Fangst fordelt på maskevidde (fig. 14) viser hvilke lengdegrupper som er representert i fangsten og i bestanden. Fig. 14 Fangst fordelt på lengdegrupper 16 14 12 1 g 8 6 4 2 15 17 19 21 23 25 27 29 31 35 cm På 2 garnnetter ga miljøgarna en fangst på 9 aure på til sammen 255 g. Gjennomsnittsvekt her var på 28 g. Fangst pr. garnatt -128 g, antall fisk pr. garnnatt - 4,5. Fangsten fra miljøgarna (fig. 15), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser garna fisket mest av. Fangstresultatet viser at det også finnes en del aure i de mindre lengdegruppene. Fig. 15 Fangst fordelt på maskevidder Antall 7 6 5 4 3 2 1 5 6,25 8 1 12,5 15,5 19,5 24 29 35 43 55 Maskevidde, mm 19
Tabell 4. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 37 Alder 3+ 4+ 5+ Kjøttfar H H H H/LR H Magein nh. Dafnier Veps Kj.mod Ha,Hu Hu,Ha Ha,Hu Hu Hu Parasitt Inf.. Inf. Inf. H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt 4.4.1 Kjøttfarge Av alle aurene i fangsten var det kun en som var rød i kjøttet (tab. 4). 4.4.2 Parasitter Det ble registrert mye parasitter (cyster) på auren. 4.4.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til,93 (fig. 16), noe som tilsier mager fisk. Ca. 9 % av alle aurene i fangsten var kjønnsmodne. 87 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 242 g. Fig. 16 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) 1.2 1.1 1..9.8.7 L. gr. 15 17 19 21 23 25 27 29 31 37 Ant. A 7 5 6 5 2 L.gr = lengdegruppe, A =. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm 2
Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren (se fig. 17 ) har en relativt dårlig gjennomsnittlig vekst, 3,9 cm/år (3,2 4,5). Fig. 17 Vekst hos aure i Litj-Ferja 3 cm 25 2 15 1 5 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ År - 38g - 4g - 98g - 154g - 132g - 194g 4.4.4 Gyte- og oppvekstområder Tilløpsbekk fra Stor-Ferja Gode gyteområder i de øvre delene og generelt gode oppvekstområder i store deler, gjør bekken tilsynelatende produktiv. Dette bekreftes ved el. fiske da det blir registrert rel. høge tettheter av alle aldersgrupper. Utett fløtingsdam fører i perioder til lite vatn og mye tørrlagte strandområder. Det er svært sannsynlig at dette har negativ effekt på leveområdene for auren i vatnet. 4.4.5 Vurderinger Prøvefisket ga god fangst og resultatene forteller om en meget tallrik og småfallen bestand av aure. Gj. snittlig K-faktor viser at fisken er av dårlig kvalitet. Gjennomsnittsvekt på 11 g, stort sett all aure er hvit i kjøttet, vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og sterk parasittering er indikatorer som også forteller om en svært tallrik og kvalitetsmessig dårlige aurebestand. Med ca. 9% kjønnsmoden fisk og en gyte-% på 87, vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med på å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestanden i Litj-Ferja er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som står til disposisjon pr. fisk blir for liten til å gi annet enn langsom vekst. Gode gyte- og oppvekstområder, samt rel. stor representasjon i fangsten, tyder på at rekrutteringen inn i bestanden er meget stor. Dagens problemer med den utette kraftverksdammen fra 1915, 21
periodevis lite vann og stor reguleringssone og fare for utvasking av næringsstoffer, kan være en av flere årsaker til dårlig kvalitet på fisken. Variasjon i vannstand fører samtidig til store arealer reguleringssone og periodevise luktproblem, som gir redusert opplevelsesverdi for hytteeierne i området. Bildet illustrerer problematikken med utett dam i Litj-Ferga Det totale vannareal for Litj-Ferja er 13 ha. Normale tall for avkastning i slike vann er 1-3 kg/ha. Tar vi utgangspunkt i 3 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 4 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette i overkant av 35 fisk. Dvs. 8 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Litj-Ferja er sterkt overtallig. Her er rådet å fiske så hardt som mulig. De gjeldende fiskeregler med garnforbud, er mest sannsynlig hovedårsaken til dagens situasjon og har ingen berettigelse i et vatn med så gode rekrutterings- og oppvekstområder. Retningslinjene en periode bør være å fiske så hardt som mulig, med så effektive redskaper som mulig. I utgangspunktet bør en fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene 21 25 som tilsvarer fisk fra 2 26 cm. Garn med maskevidder fra 24 3 omf. eller 26 2 mm. Med så gode rekrutterings- og oppvekstområder til vatnet, anbefales å fiske med enda mindre maskevidder 32-38omf. slik at deler av beskatningstrykket også legges på rekrutteringssegmentene i bestanden. 5. Konklusjon forslag til tiltak Prøvefisket ble gjennomført tidlig i perioden 4 6 september, ca. 14 dager senere enn prøvefisket i Langvatnet i 1989. Også for senere oppfølging er det viktig at en er bevisst på å gjennomføre prøvefiske i god tid før gytevandringen starter. Da er nok august å anbefale, da prøvefiske for sent på året kan vanskeliggjøre vurderingen av materialet noe. Dette gjelder spesielt viktige parametere 22
som hva fisken spiser (fiskens næringsvalg), kondisjon (K-faktor), kjøttfarge og kjønnsmodning. Dette er viktig for å kvalitetssikre data og svar fra prøvefiske, til bruk ved sammenlikning og vurdering av utvikling i fiskebestandene. Det antall fisk som ligger bak prøvefiskeresultatene og resultatene fra det elektriske fisket i 23, gir et godt grunnlag for vurderingen av bestandsstatus i de fire vatna. Med bakgrunn i resultater og vurderinger, men uten grunnleggende og nødvendige mål for forvaltningen av de fire vatna, foreligger forslag til konklusjon og tiltak. Nytt prøvefiske og kontroll om 5år: Rundhaugvatnet Svært overtallig, småfallen og sterkt parasittert aurebestand av dårlig kvalitet o Inntensivt garnfiske på de fleste og mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra 24 38 omf. (26 16mm) ingen antallsbegrensninger et mål kan være å ta ut 1 fisk pr. år - ca. 1,5 x avkastningen o Fangst av gytefisk på bekkene med elektrisk fiskeapparat hver høst (må ha godkjennelse fra fylkesmannen) o Fangstregistreringsopplegg o Kontrollfiske etter 5 år Langvatnet Relativt tallrik, noe parasittert aurebestand i bra balanse og av god kvalitet. Røya ser ut til å være på vikende front. o Rel. hardt uttak på hele bestanden og spesielt på de mest tallrike lengderuppene i bestanden maskevidde fra 18 38 omf. (35 16,5mm) et mål kan være et uttak på 2 fisk pr. år ¼ i tillegg til beregnet avkastning o Fangstregistreringsopplegg o Kontrollfiske etter 5 år Stor-Ferja Tallrik, småfallen og noe parasittert aurebestand av relativt dårlig kvalitet. Røye er registrert, men ikke bekreftet etablert. o Relativt hardt garnfiske på de fleste og mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra 26 38 omf. (24 16mm) et mål kan være å ta ut 12 fisk pr. år - 3 % mer enn avkastningen o Bonusgarn for hver utfiskingsserie på 1 småmaskagarn 1 stk. 16 omf. 39mm o Fangstregistreringsopplegg o Kontrollfiske etter 5 år 23
Litj-Ferja Meget tallrik, småfallen og noe parasittert aurebestand av dårlig kvalitet. o Få opphevet garnforbudet i Litj-Ferja o Inntensivt garnfiske på de fleste og mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra 24 38 omf. (26 16mm) ingen antallsbegrensninger et mål kan være å ta ut 7 fisk pr. år det bobbelte av avkastningen o Bonusgarn for hver utfiskingsserie på 1 småmaskagarn 1 stk. 16 omf. 39mm o Fangst av gytefisk på bekkene med elektrisk fiskeapparat hver høst (må ha godkjennelse fra fylkesmannen) o Fangstregistreringsopplegg o Reparasjon av fløtingsdam for å kunne ha et stabil vannstand og bedre leveområder for auren i vatnet o Kontrollfiske etter 5 år Rapporten er utarbeidet av SKOGEIERFORENINGA NORD Steinkjer, februar 24 Stig Gorseth 24