Energi Norge Postboks 7184 Majorstuen 0307 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/3502-16.5.2017 Spørsmål knyttet til systemansvarliges praksis for bruk av produksjonstilpasning ved langvarige driftsstanser Departementet viser til klage fra Energi Norge av 30. juni 2015 med utfyllende kommentarer i brev av 17. september 2015 og 17. desember 2015. Energi Norge klager på Norges vassdragsog energidirektorats (NVE) beslutning av 22. juni 2015 til Statnett SF angående systemansvarligs praksis for bruk av produksjonstilpasning ved langvarige driftsstanser som fører til nettbegrensninger. Bakgrunn Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos.) regulerer systemansvarlig og aktørene i kraftsystemet, samtidig som systemansvarlig utøver offentlig myndighet gjennom ulike vedtak fattet med hjemmel i fos. NVE har gitt Statnett konsesjon som systemansvarlig, og Statnett har utarbeidet en utfyllende veileder for sin praktisering av systemansvaret. Den 1. april 2014 endret systemansvarlig denne veilederen. Her ble blant annet Statnetts praktisering av fos. 8 åttende ledd endret. Bestemmelsen omhandler bruk av produksjonstilpasning, et virkemiddel systemansvarlig har til rådighet for å tilpasse produksjonsplaner til begrensninger i nettet. Aktørene kompenseres ikke for dette. Fos. 8 åttende ledd sier at "Systemansvarlig kan pålegge konsesjonæren å tilpasse sine produksjonsplaner til eventuelle begrensninger som har oppstått i overføringsnettet på grunn av revisjoner eller driftsforstyrrelser. Systemansvarlig fastsetter hvordan ledig kapasitet skal fordeles mellom flere konsesjonærer." I den reviderte veilederen fremgikk det at Statnett ville vurdere bruk av produksjonstilpasning i områder med begrenset nettkapasitet i et lengre tidsrom uavhengig av antall produsenter i området. Den 3. og 11. april 2014 sendte Statnett e-post til totalt fire aktører med varsel om vedtak om Postadresse Kontoradresse Telefon* Energi- og Saksbehandler Postboks 8148 Dep Akersgata 59 22 24 90 90 vannressursavdelingen Siri A. Bosheim 0033 Oslo Org no. 22 24 62 57 postmottak@oed.dep.no http://www.oed.dep.no/ 977 161 630
produksjonstilpasning i forbindelse med nettbegrensninger som følge av nødvendige driftsstanser under byggingen av ny 420 kv linje mellom Ørskog og Sogndal (Ørskog- Sogndal). Den 24. april 2014 fattet Statnett vedtak om detaljert produksjonstilpasning (uke/volum) overfor aktørene. Statnett fordelte produksjonstilpasningen pro-rata etter tilgjengelig effekt for magasinkraftverk med installert effekt over 10 MW. Det ble presisert i e-post fra systemansvarlig til de fire aktørene den 28. mai 2014 at systemansvarlig ville vurdere å øke volumet for tillatt produksjon hvis dette ble ansett rasjonelt, at det også ville være behov for bruk av spesialregulering, samt at vedtakene ble rettet mot balanseansvarlige selskap med regulerbar produksjon i sin portefølje. Med hjemmel i fos. 25 tok NVE den 22. mai 2014 initiativ til en gjennomgang av systemansvarliges endrede praksis for produksjonstilpasning i henhold til fos. 8 åttende ledd, jf. fos. 4 om prinsipper for utøvelsen av systemansvaret. Statnett oversendte en gjennomgang av den nye praksisen den 6. juni 2014. Statnett konkluderer med at det var mest rasjonelt å kombinere produksjonstilpasning og spesialregulering for å håndtere nettbegrensningene under byggingen av Ørskog - Sogndal. Statnett skrev også at de i ettertid ser at de burde ha varslet vedtakene tidligere og hatt bedre dialog med bransjen. NVE ba om ytterligere informasjon den 26. juni 2014, og presiserte også at NVEs gjennomgang gjelder en vurdering av systemansvarliges praksis på generelt grunnlag. Statnett sendte en ny vurdering den 18. september 2014. I den utfyllende vurderingen har Statnett utdypet hensynet til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomi. Etter dette ba NVE den 30. oktober 2014 Statnett om å gjennomføre en evaluering av endringen av praksisen for bruken av produksjonstilpasning, i nært samarbeid med berørte produsenter og aktører. NVE la til grunn at Statnett må gjøre en konkret vurdering av hvordan nettbegrensninger kan håndteres for å sikre en mest mulig samfunnsmessig rasjonell løsning. Når vurderingene tydelig viser at markedsbaserte løsninger ikke gir den mest effektive løsningen, kan Statnett ta i bruk andre virkemidler. Flaskehalser som ikke håndteres med elspotområder, skal normalt håndteres ved regulerkraftmarkedet, jf. fos. 5. NVE skriver at for å kunne ta i bruk produksjonstilpasning, skal det fremgå at bruk av markedsmessige virkemidler vil gi en dårligere løsning enn andre virkemidler. I Statnetts evaluering av 27. februar 2015 gjør de blant annet rede for de ulike virkemidlene de har til rådighet for å håndtere flaskehalser. Statnett begrunner også hvorfor de falt ned på en løsning med en kombinasjon av produksjonstilpasning og spesialregulering for å håndtere flaskehalser som følge av byggingen av Ørskog-Sogndal. Statnett vurderte at opprettelse av elspotområder ikke ville være hensiktsmessig på grunn av hyppige endringer i koblingsbildet, som gir behov for mange endringer i områdene. Dette ville medføre kostnader for markedsaktører og Nord Pool Spot. Hensynet til å informere aktørene om fastsatte spotområder i god tid ville også være utfordrende å opprettholde i en slik situasjon. Statnetts vurdering var også at spesialregulering alene ikke var en hensiktsmessig løsning. Ved bruk av spesialregulering må det legges inn større sikkerhetsmarginer mellom tillatt flyt og nettkapasiteten, noe som reduserer eksporten ut av området og kan øke risikoen for vanntap over tid. Mye spesialregulering over lang tid kan gi negative konsekvenser for markedet, og gir ikke insentiver til magasindisponering som er i Side 2
samsvar med tilgjengelig nettkapasitet. Spesialregulering skaper også ubalanser som må kompenseres andre steder i synkronsystemet for å unngå forverret frekvenskvalitet. Systemansvarlig ønsker også at de planlagte ubalansene i systemet er så lave som mulig, av hensyn til forsyningssikkerheten og den operative driften. Statnett vurderer på den annen side at heller ikke produksjonstilpasning alene er hensiktsmessig, da det er en risiko for å pålegge for store begrensninger, slik at kapasiteten utnyttes dårligere. Statnett mener derfor at en kombinasjon av produksjonstilpasning og spesialregulering er den beste løsningen. Statnett er bevisst på at løsningen kan ha negative konsekvenser, men mener den samlet sett minimerer de negative konsekvensene av nettbegrensningene. Løsningen som ble valgt, var å tildele produksjonskvoter som gjorde at spesialregulering ble nødvendig i nært sagt alle timer, for å tilpasse flyten til den faktiske overføringskapasiteten. Systemansvarlig fordelte produksjonskvotene pro-rata for å i størst mulig grad opptre ikkediskriminerende. Systemansvarlig gjennomførte også løpende vurdering av fordelingen mellom produksjonstilpasning og spesialregulering gjennom hele perioden, og økte produksjonskvotene to ganger for å sikre at det alltid skulle være nødvendig å bruke spesialregulering. Vedtaket om produksjonstilpasning ble rettet mot balanseansvarlige selskaper som har regulerbar produksjon over 10 MW i porteføljen. Alternativet ville vært å fatte vedtak mot det enkelte produksjonsanlegg. Det er balanseansvarlig som melder inn produksjonsplaner for egne produksjonsanlegg og produksjonsanlegg de er balanseansvarlig for. 10 MW grensen ble valgt for å minimere det samlede vanntapet, ettersom småkraftverk ofte er uten magasin og reguleringsmuligheter. Statnett ville på denne måten gi aktørene insentiver til å tilpasse magasindisponeringen slik at behovet for eksportkapasitet ut av området ble tilpasset tilgjengelig nettkapasitet. Løsningen gir også insentiv til å planlegge anleggsrevisjoner og vedlikehold til perioder med redusert nettkapasitet. Statnett fremhever også at intensjonen om å minimere det totale vanntapet i området har blitt realisert gjennom metoden for fordeling av produksjonskvoter Statnett la til grunn. Energi Norge kommenterte Statnetts evaluering i brev av 20. mars 2015. NVEs beslutning om ny praksis for bruk av produksjonstilpasning Den 22. juni 2015 fattet NVE beslutning om å ikke gi systemansvarlig pålegg om retting. NVE noterer seg at Statnetts evaluering inneholder en gjennomgang av de overordnede prinsippene for vurderingene som ble gjort ved valg av virkemiddel for å håndtere flaskehalsene som oppstod under byggingen av Ørskog-Sogndal, men at den i mindre grad gir en vurdering av konkrete forhold som tilsier at kun bruk av spesialregulering ville gitt en samfunnsøkonomisk dårligere løsning enn den valgte løsningen med en kombinasjon av spesialregulering og produksjonstilpasning. NVE legger likevel til grunn at hensynet til effektiv utnyttelse av kapasiteten og driftssikkerheten tilsier at kombinasjonen av spesialregulering og produksjonstilpasning innebar en mer kostnadseffektiv løsning for samfunnet sammenlignet med bruk av kun spesialregulering. Når det gjelder differensiering etter størrelse (10 MW grensen), så forutsetter NVE at det er gjort en vurdering av reguleringsevnen og muligheten til å lagre vann, både for verk over og under grensen. Side 3
Ved bruk av andre virkemidler enn markedsbaserte, forutsetter NVE at det gjøres en konkret vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene i hvert enkelt tilfelle. Når vurderingene viser at markedsbaserte virkemidler ikke gir den mest effektive løsningen for å håndtere kapasitetsbegrensningene, har Statnett hjemmel til å ta i bruk andre virkemidler, som produksjonstilpasning. NVEs beslutning konkluderer med at Statnetts utvidede praksis for bruk av produksjonstilpasning ikke er i strid med de overordnede prinsippene for utøvelsen av systemansvaret, jf. fos. 4. I tillegg til å ivareta hensynet til driftssikkerheten fastslår NVE at det må legges vekt på å minimere den økonomiske byrde for produsentene når det gjelder volumet som skal produksjonstilpasses, samt fastsettes nærmere kriterier for reguleringsevne når det gjelder differensieringen etter størrelse. Dersom Statnett benytter produksjonstilpasning for å håndtere langvarige driftsstanser i 2015, ber NVE om å få oversendt Statnetts vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Statnett oversendte sin vurdering til NVE den 2. november 2015. Her orienteres det blant annet om de største endringene i Statnetts praksis for bruk av produksjonstilpasning fra 2014 til 2015. Etter NVEs beslutning av 22. juni 2015, sendte Statnett ut et vedtak til aktørene om grov produksjonstilpasning, etterfulgt av finjustert, timesoppløst produksjonstilpasning uken før den aktuelle driftsuken. Dette ga produsentene en mulighet til å tilpasse produksjonen frem mot de begrensede tidsperiodene. Produksjonstilpasningen i 2015 omfattet også et aggregat under 10 MW med reguleringsmuligheter, på bakgrunn av liste over magasinkraftverk og elvekraftverk fra NVE. Statnett legger stor vekt på utnyttelsen av overføringskapasiteten for å minimere vanntapet, og viser at intensjonen om å maksimere utnyttelsen av kapasiteten ble oppnådd ved at spesialregulering ble brukt i nesten alle timer. Statnett sammenligner også utnyttelsen av overføringskapasiteten før og etter produksjonstilpasningen, og konkluderer med at marginen var høyere før produksjonstilpasningen trådte i kraft, enn etter at produksjonstilpasningen hadde begynt. I gjennomsnitt ga produksjonstilpasningen 16 MW ekstra overføringskapasitet ut av området, noe som teoretisk sett betyr 2,7 GWh ekstra produksjon per uke. Statnett skriver også at de i perioden før produksjonstilpasningen ble benyttet, kartla situasjonen med tanke på vannstand og potensiell skadeflom, og at de i vedtakene som ble sendt ut ba om tilbakemelding på om produksjonstilpasningene ville føre til at konsesjonsvilkår ble brutt. Hvis det var tilfellet, ville de vurdere mulige tiltak som omfordeling av kvoter ved behov. De viser også til et eksempel der dette ble gjort. Statnett vektlegger også utfordringer med driftssikkerheten i området, og at driftssikkerheten ble bedret etter at produksjonstilpasningen startet. Energi Norges klage på NVEs beslutning Energi Norge klaget på NVEs beslutning den 30. juni 2015, og har kommet med supplerende kommentarer til klagen i brev av 17. september og 17. desember 2015. Energi Norge fremhever manglende dokumentasjon på at bruken av produksjonstilpasning gir høyere samfunnsøkonomisk gevinst enn markedsbaserte virkemidler, og mener derfor at spesialregulering kunne benyttes alene istedenfor i kombinasjon med produksjonstilpasning. Energi Norge påklager bruken av systemkritiske vedtak med bakgrunn i at Side 4
produksjonstilpasningen ikke var tidskritisk. Videre påklager de det de mener er diskriminerende atferd ved fordelingen av produksjonskvotene, og utfordringer knyttet til konsesjonsvilkår. Energi Norge mener at kostnader ved redusert nettkapasitet knyttet til Statnetts utbyggingsvirksomhet bør anses som en del av prosjektkostnadene og dekkes over nettleien fremfor å belastes tilfeldig berørte produsenter. Energi Norge mener derfor at de reelle og prinsipielle sidene i saken ikke er tilstrekkelig vurdert og dokumentert, og ber derfor om at vedtaket oppheves. Videre klager Energi Norge på at NVE ikke har behandlet forslaget til en alternativ markedsmodell, eller hvilke insentiver bruk av produksjonstilpasning gir, ettersom Statnett ikke betaler produsentene for dette. Energi Norge mener dette gir feil insentiver og bidrar til at kostnadene undervurderes i valg av ressursbruk og utkoblingstider. Energi Norge mener derfor at produsentene må godtgjøres for reelle kostnader. Energi Norge fremlegger også et eksempel på en situasjon der behov for produksjonstilpasning var av kortere varighet enn det produsenten ble pålagt, samt eksempler gjennom sommeren 2014 på at produksjonstilpasning har ført til at konsesjonskrav brytes. Statnett kommenterer Energi Norges klage i brev av 16. november 2015. Statnett henviser til sine tidligere vurderinger angående valg av løsning, og fremhever også at erfaringen fra 2015 viser at de lå tettere inntil kapasitetsgrensen etter produksjonstilpasningen ble innført. En bedre utnyttelse av kapasiteten bidro til lavere totalt vanntap. Statnett mener også at det ikke er et likhetstegn mellom systemkritisk og tidskritisk, og forholder seg til fos. 28 angående hva som er systemkritiske vedtak. Statnett mener også at de opptrer ikke-diskriminerende når like tilfeller behandles likt, og de vedtar produksjonstilpasningen så lang tid i forveien som mulig for å gi aktørene best mulighet til rasjonell magasindisponering. Når det gjelder skadeflom, fremhever Statnett at balanseansvarlig kan disponere vannet mellom de ulike kraftverkene slik at skadeflom unngås, og at de i vedtakene om produksjonstilpasning skrev at aktørene må orientere systemansvarlig dersom vedtakene medfører fare for brudd på konsesjonsvilkår. Statnett omtaler også det konkrete eksempelet der behovet for produksjonstilpasning var mindre enn det som ble pålagt, og skriver at de har beklaget overfor produsenten av det ikke ble gitt klarsignal for innkobling av produksjon på et tidligere tidspunkt. NVEs oversendelse av klagen til OED NVE vurderte de ulike innsigelsene fra Energi Norges klage, men fant ikke grunn til å omgjøre beslutningen. Saken ble oversendt til departementet den 7. november 2016. Når det gjelder klagepunktet om mangelfull dokumentasjon på at spesialregulering alene er mindre effektivt enn spesialregulering sammen med produksjonstilpasning, mener NVE at Statnetts valg av virkemiddel er tilstrekkelig dokumentert. Ved store og variable volum med spesialregulering, gjør hensynet til driftssikkerheten at det må legges inn større sikkerhetsmarginer, noe som igjen gir redusert overføringskapasitet. Bruk av kun spesialregulering i slike tilfeller vil medføre behov for ytterligere kapasitetsbegrensning, noe som gjør at det samfunnsøkonomiske overskuddet reduseres mer enn kun det som følger av selve driftsstansen. NVEs vurdering er at en kombinasjon av produksjonstilpasning som er kjent i god tid, sammen med spesialregulering, kan gi en effektiv utnyttelse av vannressursene i området, gitt begrensningen i kapasitet. Side 5
For spørsmålet om hvorvidt produksjonstilpasning ikke er tidskritisk og at slike vedtak dermed ikke bør være systemkritiske, viser NVE til at vedtak etter fos. 8 åttende ledd er systemkritiske. Dette inkluderer også produksjonstilpasning der nettbegrensninger er forårsaket av planlagte driftsstanser, siden de planlagte driftsstansene i forbindelse med bygging av Ørskog- Sogndal anses som dekket av uttrykket "revisjoner" i bestemmelsen. Når det gjelder diskriminerende behandling av aktører viser NVE til at nøytral og ikkediskriminerende atferd innebærer at like tilfeller skal behandles likt. NVE anser pro-rata fordeling basert på installert effekt som et objektivt kriterium, og at prinsippet om nøytral og ikke-diskriminerende opptreden dermed er ivaretatt. Videre mener de at konsesjonær etter fos. 8 åttende ledd i denne sammenheng må forstås som balanseansvarlig selskap. NVE mener også at balanseansvarlige selskaper til enhver tid bør vurdere å sikre seg retten til å fordele produksjonstilpasningskvoter på alle produksjonsanlegg i sin portefølje gjennom bilaterale avtaler, uavhengig av Statnetts praktisering. NVE kommenterer også Energi Norges klagepunkt om erstatning eller kompensasjon ved bruk av produksjonstilpasning, og skriver at dagens regelverk ikke åpner for kompensasjon ved bruk av produksjonstilpasning. NVE legger til grunn at det overordnede målet for systemansvarlig er å finne løsningen som gir laveste reduksjon i det samlede samfunnsøkonomiske overskuddet, gitt at kapasiteten uansett er redusert. NVE legger til grunn at systemansvarlig skal ha en praksis hvor de vurderer om markedsbaserte løsninger er hensiktsmessig, før de bruker produksjonstilpasning. NVE legger videre til grunn at ved en eventuell opprettelse av nye markedsløsninger, må omfanget av problemet som skal løses også vurderes. De henviser her til at Statnett kun har vurdert denne løsningen i forbindelse med byggingen av Ørskog-Sogndal, og at Statnett ikke ser for seg å bruke løsningen i forbindelse med andre store utbyggingsprosjekter. Departementets kommentarer til saken Departementet legger til grunn at saksforholdet gjelder den systemansvarliges praksis for bruk av produksjonstilpasning, og hvilke prinsipper som ble lagt til grunn for å håndtere nettbegrensninger knyttet til byggingen av Ørskog-Sogndal. NVE fant i brev av 22. juni 2015 at Statnetts praksis ikke var i strid med energiloven med tilhørende forskrifter, og det ble derfor ikke pålagt retting. Etter departementets oppfatning vil NVEs beslutning om ikke å pålegge retting i et tilfelle som det foreliggende, ikke være å betrakte som et enkeltvedtak som kan påklages. Departementet vil likevel knytte noen kommentarer til de problemstillinger som er aktuelle: Departementet har hatt møte om saken med Energi Norge den 16. januar 2017 og med Statnett den 15. februar 2017, der begge parter har lagt frem sitt syn. Nettutbygging vil kunne medføre redusert overføringskapasitet med tilhørende flaskehalser som må håndteres av systemansvarlig. Det vises i denne sammenhengen særlig til fos. 5 der systemansvarlig har krav om å håndtere flaskehalser og fos. 4 om prinsipper for utøvelsen av systemansvaret, der systemansvarlig i størst mulig grad skal gjøre bruk av markedsmessige virkemidler. Flaskehalser som ikke håndteres gjennom opprettelse av elspotområder, skal normalt håndteres ved bruk av regulerkraftmarkedet. Dette er det førende prinsippet for Side 6
håndtering av flaskehalser gitt av forskriften, noe som tilsier at det bør gjøres grundige og dokumenterte vurderinger ved fravikelse av dette prinsippet. Departementet vil understreke at det er viktig at Statnett som systemansvarlig er bevisst på at de utøver offentlig myndighet gjennom pålegg. Systemansvarlig bør kun fatte vedtak om produksjonstilpasning der systemansvarlig kan dokumentere at andre løsninger enn produksjonstilpasning er vurdert og funnet mindre hensiktsmessige. Dette innebærer også at bruken av produksjonstilpasning skal være begrenset, både i volum og varighet. Når det gjelder planlagte og langvarige driftsstanser og bruk av produksjonstilpasning, forutsetter departementet at systemansvarlig gjør en gjennomgang av behovet for utkobling, spesielt i tilfeller der det anses nødvendig med produksjonstilpasning. Da bør varigheten av utkoblingen begrenses så mye som mulig. Dette inkluderer også bortfall av vedtak om produksjonstilpasning dersom behovet for tilpasningen endres eller faller bort. I det konkrete tilfellet med nettbegrensninger som følge av utbyggingen av Ørskog-Sogndal, mener departementet at Statnett har foretatt en tilstrekkelig gjennomgang og vurdering av ulike alternativer for å håndtere flaksehalsene. Av aktuelle virkemidler, har Statnett vurdert både elspotområder, spesialregulering og produksjonstilpasning, og konkludert med en kombinasjon av spesialregulering og produksjonstilpasning. Bruk av spesialregulering i tillegg til produksjonstilpasning gjør at systemansvarlig gjennom regulerkraftmarkedet får tilgang til produsentenes verdsetting og dermed kan utnytte nedreguleringsressursene slik at større deler av reduksjonen gjennomføres av de aktørene som har den rimeligste nedreguleringen. Statnett har også vist til at det var et uttalt mål å sette produksjonskvotene på et slikt nivå at det ville være nødvendig med noe spesialregulering i alle timer. Departementet mener at Statnett tydelig har vist at bruk av spesialregulering alene ikke var et samfunnsmessig rasjonelt alternativ i det aktuelle tilfellet. Kombinasjonen av produksjonstilpasning og spesialregulering gir høy utnyttelse av overføringskapasiteten, og med høy grad av sannsynlighet redusert vanntap. Videre er dette en god kombinasjon av tiltak for driftssikkerheten og forsyningssikkerheten i det aktuelle området. Departementet anser at Statnett i vurderingene av de ulike tiltakene også har gjort en overordnet vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvensene av flaskehalshåndtering knyttet til det konkrete nettutbyggingsprosjektet Ørskog-Sogndal. Det er ikke dokumentert at det er foretatt en konkret vurdering av hvert vedtak om produksjonstilpasning, men det er departementets vurdering at Statnett har sannsynliggjort at den beste løsningen samlet sett er valgt. Det er videre departementets vurdering at det ikke er mulig for Statnett å gjøre vurderinger for eksempel basert på konkret vannverdi hos de ulike aktørene, ettersom dette er informasjon som ikke er tilgjengelig for systemansvarlig. Energi Norge mener det følger av Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) at systemkritiske vedtak må være tidskritiske og at vedtak om produksjonstilpasning som fattes langt frem i tid ikke er tidskritiske. Side 7
Departementet mener at de planlagte driftsstansene i forbindelse med byggingen av Ørskog- Sogndal faller inn under begrepet "revisjoner" i fos. 8, 8. åttende ledd. Adgangen for Statnett til å benytte produksjonstilpasning er dermed tilstede. En konkret gjennomgang og vurdering av forskriftsbestemmelsene i fos. og hvilke av disse som er definert som systemkritiske, finner ikke departementet grunn til å kommentere nærmere. Departementet mener at systemansvarlig har klar hjemmel til å fatte slike vedtak. Departementet står også fast på at vedtakene etter fos. 8, 8. åttende ledd er systemkritiske. Departementet vil også fremheve at selv om bruken av denne bestemmelsen gjør at vedtakene er unntatt deler av forvaltningsloven, så bør Statnett gjøre grundige vurderinger før bruken av tiltaket, i den utstrekning som er mulig rent tidsmessig. I denne saken tilsier tidsaspektet at Statnett kunne foreta slike vurderinger. Det er videre positivt at Statnett først sendte varsel om vedtak med grovkvoter før det endelige vedtaket. Praksisen med å først fordele grovkvoter, og deretter finjustere disse, bidrar til mindre vanntap og bedre utnyttelse av overføringskapasiteten. Departementet ser at en generell pro-rata fordeling til alle kraftverk (regulerbare og ikkeregulerbare) er en mulighet ved produksjonstilpasning, men mener at dette ville være uheldig med tanke på at aktørene har ulike muligheter for å unngå vanntap. En slik fordeling av produksjonskvoter vil kunne gi større vanntap enn løsningen Statnett benyttet. De uregulerbare kraftverkene vil måtte slippe vann forbi som et resultat av begrensningen. Verk med reguleringsmagasin har en teoretisk mulighet til å utnytte nettopp magasinkapasiteten til å justere produksjonen, og har mulighet til å holde tilbake vann i magasinene, gitt at disse ikke er fulle. Departementet er enig i at en pro-rata fordeling til aktører som disponerer magasinkraftverk, er en hensiktsmessig løsning som legger til rette for å redusere vanntapet. Samtidig kan 10 MW grensen Statnett benyttet i 2014, ha medført at regulerbare verk under dette unngikk produksjonstilpasning, noe som er uheldig med tanke på likebehandling av aktører. Departementet ser derfor positivt på at Statnett i 2015 brukte NVEs liste over magasinkraftverk og elvekraftverk i det berørte området som utgangspunkt for å definere regulerbar produksjon. Dette medførte at et nytt anlegg under 10 MW med reguleringsmuligheter ble omfattet av produksjonstilpasningen. Balanseansvarlig selskap melder inn produksjonsplaner fordelt på stasjonsgrupper for alle produksjonsanlegg de har balanseavtale med. Vedtak etter fos. 8 åttende ledd omhandler endring i produksjonsplaner. Departementet sier seg derfor enig med NVE i at balanseansvarlig bør vurdere å sikre seg rett til justering av produksjonsplaner for aktører de er balanseansvarlig for gjennom bilaterale avtaler, uavhengig av Statnetts praktisering av fos. Når det gjelder klagepunktet vedrørende mulig brudd på konsesjonsvilkår og at Statnett må se konkret på situasjonen hos produsentene for å unngå vanntap, viser departementet til at Statnett tydelig har kommunisert til aktørene at de ikke har detaljer angående konsesjonsvilkår, og derfor har bedt aktørene om å komme tilbake til Statnett dersom det er Side 8
fare for brudd på vilkår. Det må derfor forutsettes at aktørene gjør dette ved eventuell fare for skadeflom eller fare for brudd på konsesjonsvilkår. Systemansvarlig skal i henhold til fos. 1 legge til rette for et effektivt kraftmarked og en tilfredsstillende leveringskvalitet. Systemansvarlig er bundet av fos. og har derfor strenge prinsipper for hvilke virkemidler som kan benyttes, herunder at de i størst mulig grad skal bruke virkemidler basert på markedsmessige prinsipper der dette er det mest samfunnsmessige rasjonelle. Det er helt tydelig at situasjonen som oppstod på grunn av byggingen av Ørskog-Sogndal var en helt spesiell situasjon, og departementet mener at utviklingen av nye markeder også må ses i sammenheng med størrelsen på problemet som skal løses og om det er sannsynlig at det også ved senere anledninger blir behov denne typen markedsløsninger. Avslutning Klagen avvises siden vilkårene for å ta den til behandling ikke foreligger, jf. forvaltningsloven 34 første ledd. Det gjøres oppmerksom på at departementets avgjørelse er endelig og ikke gjenstand for klage, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd annet punktum bokstav b og c. Med hilsen Kjell M Grotmol (e.f.) avdelingsdirektør Laila Berge underdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Statnett SF Side 9