Lærlingperm 2015-2017

Prehospital klinikk Lærlingperm 2015-2017 Navn: Side 1 av 40

Velkommen som lærling Prehospital klinikk Vi ønsker deg hjertelig velkommen til en spennende læretid og jobberfaring i et hektisk arbeidsmiljø her i ambulansetjenesten. Det er flere aktører på banen for å gjøre læretiden din best mulig. Du som lærling er i sentrum for denne oppmerksomheten. For at dette samarbeidet skal fungere best mulig må vi alle stille krav og forventninger til hverandre. Initiativ, interesse og nysgjerrighet er nøkkelord i denne sammenhengen. Du er en del av arbeidsmiljøet nå, i tillegg til at du tar en skoleutdannelse. Det vil bli stilt krav til deg som lærling. Pålitelighet, lojalitet og punktlighet er en selvfølge for arbeidsgiveren. I arbeidslivet er reglene annerledes enn på skolen, og det forventes at du forholder deg til disse på lik linje som de andre ansatte i tjenesten. Du må ta like stort ansvar for de daglige pliktene som dine kollegaer. Disse pliktene kan variere noe fra stasjon til stasjon, og derfor vil du få en innføring på stedet der du starter opplæringen. Du kan også stille krav. Ved å ta i mot en lærling har bedriften akseptert at de må yte noe tilbake. Det forventes at du får din egen veileder som skal være din støttespiller i læretiden. Videre kan du stille krav til opplæringskontoret. Dersom du har spørsmål om forhold på arbeidsplassen, eller andre ting, kan opplæringskontoret kontaktes, din nærmeste leder evt. FOU. Læretiden skal gi deg en opplæring og trening som bygger på innføringen og lærdommen du har med deg fra skoletiden. Teknikk, ferdigheter og faglige kunnskaper skal videreutvikles, og du skal sette teori ut i praksis. Men ikke minst skal du få innsikt i hvordan faget du har valgt utøves i praksis i arbeidslivet. Alle aktørene rundt deg i læretiden har et felles mål. Det er at du som lærling skal være best mulig forberedt til fagprøven og en fremtidig karriere innen faget. Velkommen til oss og lykke til med læretiden! Side 2 av 40

Innholdsfortegnelse Prehospital klinikk Innholdsfortegnelse 3 Hvem har ansvar for hva? 4 Velkommen som lærling- ved starten på læretiden 7 Skjema for innfasning, opplæring og videreutvikling 9 Kvitteringsskjema for operative rutiner og ferdigheter, tilsvarer modul 10 10 Utdanningsløp for lærlinger i ambulansefag 14 Tidslinje for første års lærlinger 16 Praktiske opplysninger 19 Læreplan i ambulansefaget VG3/ Opplæring i bedrift 21 Grunnleggende ferdigheter 22 Kompetansemål 22 Refleksjonsoppgave 24 Loggbok 26 Mål for hospitering på legevakt for lærlinger i ambulansefaget 27 Mål for hospitering på anestesiavdeling for lærlinger i ambulansefaget 28 Mål for hospitering i akuttmottaket for lærlinger i ambulansefag 29 Hjelpeark for samtalen i etterkant av oppdrag 30 Regler for lærlingenes praktisering av venekanylering 32 Halvårig skriftlig vurdering av lærlingen 33 Halvårlig evalueringssamtale 34 Momenter til evalueringssamtalen: 34 Halvårlig vurdering av lærlingen, fylles ut av veileder 35 Halvårlig vurdering av lærlingen, fylles ut av lærling 37 Lærlingens utviklingsområder 39 Vurdering underveis 40 Side 3 av 40

Hvem har ansvar for hva? Prehospital klinikk Lærlingen har ansvaret for: Din interesse og motivasjon for å lære er avgjørende for å lykkes best mulig. Du vil oppleve at det å ta ansvar og være aktiv vil gi deg større utbytte av læretiden din. - Du har ansvar for egen læring. - Du har ansvar for å ta initiativ til og være interessert i å lære noe nytt. - Du har ansvar for å vite hva som står i læreplanen og hva du skal lære. - Du har ansvar for å søke nødvendig informasjon. - Du har ansvar for å gjennomføre oppgaver som er fastsatt i utdanningsløpet. - Du har ansvar for at du setter deg mål i forhold til det som står i læreplanen i samarbeid med veileder. - Du har ansvaret for å overholde tidsfrister. - Du har ansvaret for å ta initiativ til samtale med nærmeste leder eller faglig leder hvis det er uklarheter eller vanskelige situasjoner. - Du har ansvar for å ta del i vaktlagets daglige rutiner. - Du har ansvaret for å fylle ut skjema innfasning, opplæring og utvikling, tilsvarende modul 10 skjema. - Du har ansvar for å levere halvårsevalueringen innen tidsfristen. - Du har ansvar for å forholde deg til arbeidslivets regler. HUSK!! Det tar tid å lære. Det første året er svært hektisk! Fravær Når du begynner som lærling er du arbeidstager. Da er det arbeidslivets regler som gjelder. - Du må gi beskjed om at du er syk så tidlig om morgenen som mulig samme dag, eller dagen før hvis du vet det. - Du må ringe selv. Det er ikke akseptert å sende en SMS melding. - Du kan ikke levere egenmelding de to første månedene i et arbeidsforhold. Alt fravær må i de to første månedene dokumenteres ved sykemelding. Ved lange fravær må alltid sykemelding brukes. Egenmelding leveres ut fra arbeidsstedets rutiner. - Permisjon fra arbeidet gis ut fra de regler som gjelder på arbeidsstedet. Ved lengre tids fravær vil tilsvarende lengde bli lagt til læretiden. Selvstendig arbeid Læreperioden består av en opplæringstid og en verdiskapningstid. Hovedsakelig er opplæringstiden fram til bestått sertifiseringskurs og tidligst 1. Juni. Det er naturlig at du får mye opplæring i starten og at du etter hvert som du mestrer oppgavene jobber mer selvstendig. Etter bestått sertifiseringskurs betyr det at arbeidsgiver kan sette deg inn i selvstendig arbeid. Arbeidsgiver kan i perioder bruke deg når andre arbeidstakere er syke, permisjon eller annet fravær. Veiledning Du skal ha en egen veileder på arbeidsstedet, som skal følge deg opp i læretiden. Strukturen på veiledningen må du og veilederen din bli enige om. I verdiskapningstiden vil det på noen stasjoner være stasjonsleder som innehar veilederrollen og vil fungere som din kontaktperson. Side 4 av 40

Prehospital klinikk Mål i læreplan Du er selv ansvarlig for å komme gjennom alle målene i læreplanen. Veileder og FOU skal legge til rette slik at dette er mulig. Arbeidsmiljøet Det er også ditt ansvar å bidra til et godt miljø på arbeidsplassen. Faktorer som fremmer et godt arbeidsmiljø er å være positiv, blid, åpen, nysgjerrig og pålitelig. Bidra aktivt med gode holdninger, som for eksempel snakk til og ikke om. Ferieavvikling I opplæringsåret skal hovedferien, 3 uker, avvikles før uke 25. I verdiskapningsåret skal hovedferien, 3 uker, avvikles utenom perioden fra og med uke 25 til og med uke 33. Lærling har ansvar for å avtale dette i god tid med nærmeste leder. Opplæringskontoret for offentlig sektor i Vestfold og Telemark har ansvar for: Faglig og administrativt hovedansvar for lærlingene. Skrive lærekontrakt med den enkelte lærling og ha ansvar for den. Å påse at kommunene og virksomhetene følger lovverket. At lærlingene får en kvalitativ god opplæring på det enkelte tjenestested i forhold til læreplanen i faget. Oppfølging av lærlingene i praksisperiodene, minst en gang hvert halvår, eller etter behov. Påse at lærlingen dokumenterer det han/hun lærer. (Opplæringsbok/mapper) Bistå hvis lærlingen ønsker bytte av lærested. Å kvalitetssikre lærlingens praksisdokumentasjon. Være kommunenes og lærlingenes kontaktledd mot Inntak og fagopplæring og oppfølgings- og pp-tjenesten. Å koordinere opplæringen og lærlingens faglige utvikling. Å samarbeide med veileder og faglig leder. Informasjonsansvar overfor lærlinger og kommuner/virksomheter. Administrere tilskudd som blir utbetalt per lærekontrakt. Rekrutteringsarbeid for å få flere til å søke helse og oppvekstfag. Inntak og formidling av nye lærlinger. Informere om fagopplæring på aktuelle skoler. Tjenestestedet/Stasjonsleder har ansvar for: Personalansvar for lærlinger. Rett lønn til lærlingen i hht. avtalen. Utbetale lønn til lærlingen hvis ikke andre ordninger er bestemt. Legge til rette for at lærlingen får dekket alle målene/modulene i læreplanen i samarbeid med FOU og opplæringskontoret. Sørge for at lærlingen har veileder. Vurdere deltagelse som opplæringskontoret arrangerer. Ha halvårlige vurderingssamtaler med lærlingen sammen med veileder, opplæringskontoret og faglig leder/fou. Sørge for at lærlingen avvikler ferie i hht. ferieloven. Faglig leder/fou har ansvar for: Legge til rette for at lærlingen får en god opplæring i virksomheten. Side 5 av 40

Prehospital klinikk Sørge for at læreplanen i faget blir fulgt. Ha jevnlig oppfølging av lærlingen. Ha halvårlige vurderingssamtaler med lærlingen sammen med veileder, seksjonsleder/enhetsleder. Møte opp på opplæring som opplæringskontoret arrangerer for faglig leder. Godkjenne praksisdokumentasjon og skriftlige oppgaver. Samarbeide med opplæringskontoret. Veileder har ansvar for: Følge opp og veilede lærlingen i det praktiske arbeidet. Gi lærlingen en skriftlig vurdering (halvårsevaluering). Levere halvårsevaluering til faglig leder/fou i forkant av halvårsevaluering. Vurdere deltagelse som opplæringskontoret arrangerer i samarbeid med seksjonsleder/enhetsleder. Samarbeide med opplæringskontoret. Ansvar for å sette av tid til faglig samtale og refleksjon sammen med lærlingen. Det er en fordel at tiden er planlagt. Opplæringskontoret anbefaler at det brukes ca 1 time i uka, hvor lærling og veileder snakker sammen om opplæringsmål og arbeidsoppgaver, og hvor lærlingen får tilbakemelding om hvordan opplæringa går. Bidra til at lærlingen har gjennomgått alle punktene for innfasning av lærlinger i prehospital klinikk (tilsvarende modul 10) innen 1. oktober. Bidra til at lærlingen behersker alle punktene for innfasning av lærlinger i prehospital klinikk (tilsvarende modul 10) innen 1. april. Side 6 av 40

Prehospital klinikk Velkommen som lærling- ved starten på læretiden For at du som lærling skal få best mulig utbytte av læretiden, ønsker jeg som veileder å bli bedre kjent med deg. Jeg ber deg derfor svare på spørsmålene under. Hvilke forventninger har du til arbeidsgiver i læretiden? Hvilke forventninger har du til veileder i læretiden? Hva er ditt første inntrykk av lærestedet og av det å være lærling? Hva er din tidligere arbeidserfaring og dine fritidsinteresser? Hvorfor ønsker du å bli lærling i dette faget, og hvilke planer har du videre? Hvilke av arbeidsoppgavene gleder du deg til? Hvilke av arbeidsoppgavene gruer du deg til, og hva er grunnen til dette? Noe spesielt du vil at vi skal vite om deg slik at læretiden blir så god som mulig? Side 7 av 40

Prehospital klinikk Vi forventer av deg, at du møter presis til arbeidsdagen. Hva er presist og hvordan skal du få dette til? Vi forventer at du utfører arbeidsoppgavene med positiv innstilling og nøyaktighet. Hvordan vil du vise det? Vi forventer at du gjør arbeidsoppgavene konsentrert og viser faglighet. Hvordan vil du jobbe i forhold til det? Vi forventer at du tar ansvar for at arbeidsrutiner på stasjonen blir fulgt. Hvordan vil du bli minnet på at du skal rydde dersom du glemmer deg? Vi forventer at du forholder deg til arbeidslivets regler. Hva tenker du rundt dette? Side 8 av 40

Prehospital klinikk Skjema for innfasning, opplæring og videreutvikling INNFASING AV LÆRLINGER I PREHOSPITAL KLINIKK Tilsvarer modul 10 Personalia Administrativt Signatur Navn: Født: Velkommen til Prehospital klinikk, Lokal stasjon Adresse: Signere taushetsløfte Tlf: Mobiltlf: Turnus, arbeidstider og arbeidsavtaler. E-post (arbeid)/(hjem): Skattekort levert Ansatt nummer: Oppstart dato: IT tilgang i sykehus (brukernavn) Tilknyttes ambulansestasjon: AMIS (tilgang) Innfasing (fra dato): Til (dato): Personalportalen (tilgang og gjennomgang) Utdanning og kurs TQM avvikshåndtering (tilgang og gjennomgang) Skole Klinikkens intranett, EK (elektronisk kvalitetssystem) og sykehusets intranett Kurs: Stasjonens rutiner Førerkortklasse: Verneombud Tillitsvalgt Brannvernskurs Gat NAKOS Nyttig informasjon Effekter Signatur ID-kort/nøkkelkort/Nøkler Vaksinestatus (BHT) Uniform Parkeringskort MM (Medisinsk metodebok) MPK (Medisinsk prosedyrekort) ESS (Emergency symptoms and signs) Side 9 av 40

Prehospital klinikk Kvitteringsskjema for operative rutiner og ferdigheter, tilsvarer modul 10 Viktig at du fyller ut skjema riktig. Dette er din og vår dokumentasjon på at du har lest og forstått viktige planer og retningslinjer, og at du behersker utstyret i klinikken. Forklaring: Gjennomgått: plassering og bruk (hvor det finnes og hvordan det benyttes). Gjennomføres innen de to første månedene av læretiden. Behersker: hvor det finnes, kan forklare hvordan det benyttes og viser i praksis å beherske bruken av. Må signeres før lærlingen skal i verdiskapning på akutt ambulanse. Ferdig signert skjema skal fremvises ved halvårsevalueringen før verdiskapningstiden. Det skal signeres ved hvert punkt av lærling og instruktøren. Ferdigheter Signatur og dato Operative rutiner Gjennomgått Behersker Lærling Instruktør Lærling Instruktør 1. Gjennomgang av OM (Operativ metodebok) 2. Gjennomgang av MM (medisinsk metodebok) 3. Gjennomgang av MPK (medisinske prosedyrekort) 4. Gjennomgang av ESS 5. Katastrofe plan (K-plan) roller og rutiner 6. PreDoc skadelapper og LESS triageringssystem 7. Katastrofe bil (K-bil) innhold og rutiner 8. Rutiner for medikamenter og medikamenthåndtering 9. Journaler (utfylling og etterhåndtering) 10. AMiS Ambulansejournal 11. AMiS Hjertestans registrering (UTSTEIN) 12. AMiS Brystsmerter dato dato Side 10 av 40

Prehospital klinikk Ferdigheter Signatur og dato Teknisk utstyr i ambulansen Gjennomgått Behersker Lærling Instruktør Lærling Instruktør 13. Ambulansens tekniske utstyr, sjekkliste, bruk, vedlikehold 14. Varslingsutstyr (nødblink, varseltrekant, blålys og sirener) 15. Kjettinger plassering, montering 16. Hjulbytte (Punktering) / skumapparat 17. Garasjeutstyr - plassering 18. Skade på bil: Skademelding og Melding om feil og mangler dato dato Ferdigheter Signatur og dato Medisinsk behandlingsutstyr i ambulansen Gjennomgått Behersker Lærling Instruktør Lærling Instruktør 19. Oksygen utstyr, flasker, tilkobling 20. Sug utstyr fastmontert og bærbart 21. Infusjonsutstyr, Overtrykksmansjett, Infusjonsvarmer 22. Instrumentell luftveissikring 23. Ventilasjonsbag 24. PEEP 25. Immobiliseringsutstyr: Nakkekrave, strekkspjelk, backboard m. blekksprut 26. Løfte og bæreutstyr: Ambulansebåre, Scoop båre, bærestol/trappestol 27. TT 100 28. Barnebag 29. Brannskademateriell 30. Hypotermiutstyr dato dato Side 11 av 40

Prehospital klinikk 31. Traumebag 32. Medisinsk engangsutstyr Ferdigheter Signatur og dato Medisinsk utstyr og diagnostikk Gjennomgått Behersker Lærling Instruktør Lærling Instruktør 33. LP15 34. Autopulse (samt laderutiner) 35. CPAP 36. Dråpeteller /Sprøytepumpe 37. Reisekuvøse 38. Blodtrykksmåler (manuelt) 39. Blodsukkermåler dato dato Side 12 av 40

Prehospital klinikk Ferdigheter Signatur og dato Samband og kommunikasjon Gjennomgått Behersker Lærling Instruktør Lærling Instruktør 40. Bruk av sambandsutstyr og statusmeldinger (bil og håndholt) samt laderutiner (Helseradio + nødnett) 41. Sikkerhetsalarm 42. Bruk av Locus Kartverk/meldinger/status 43. Kommunikasjonsrutiner (Sending og mottak) 44. SAT (Sikker Ambulanse Transport) dato Ferdigheter Signatur og dato Verne og sikringsutstyr Gjennomgått Behersker Lærling Instruktør Lærling Instruktør 45. Redningsvest 46. Vernedrakt 47. Hjelm/Visir/Briller 48. Smitte utstyr 49. Force øks/ SOS-verktøy 50. Bobleplast og boblehette 51. Brannslukningsapparat 52. Kasteline 53. Pedimate barnesikring/ barnesete 54. Vernevest (der det er tilgjengelig) dato dato dato Side 13 av 40

Prehospital klinikk Utdanningsløp for lærlinger i ambulansefag Krav: Bestått VG2 ambulansefag med 24 mnd lærlingtid Samlinger: Oppstartsamlingen er i slutten av august. Informasjonsbrev blir sendt ut i forkant av samlingen. Skriftlige oppgaver: Lærlingene skal første lærlingåret levere hver 1. i måned skriftlig refleksjonsoppgaver med utgangspunkt i et ambulanseoppdrag. Oppgavene skal skrives ut ifra de 3 hovedområdene i læreplanen, grunnleggende helsefag, ambulansemedisin og ambulansens operative emner (se veiledning på s 24 på hvordan en oppgave kan løses). Oppgavene levers innen 1. i måneden til FOU pr e-post. I verdiskapningstiden er det 2 oppgaver som er rettet konkret mot fagprøven. Disse oppgavene vil bli rettet av personer som tidligere har rettet fagprøver. Lærlingene er ansvarlig for at oppgavene blir innlevert innen tidsfristen. Det forventes at lærlingen bruker tid utenom arbeidstiden til oppgaver og arbeider teoretisk med faget. Lærlingene oppfordres også til å føre loggbok. Gjør du notater etter endt oppdrag er det enklere å ta for seg faglitteraturen i ettertid. Ved å slå opp og bruke faglitteratur aktivt i kombinasjon med det du har erfart i praksis, bidrar til ytterligere kunnskapsløft, og det vil være en god forberedelsesteknikk i forhold til fagprøven. Lærlingen skal levere en halvårsevaluering som omhandler evaluering av seg selv og egen læretid 14 dager før evalueringssamtalen. Hospiteringer Det er lagt opp til 3 hospiteringsperioder i det første året av læretiden. Det er 1 uke på akutt mottak, 2 dager på legevakt og 2 dager på anestesi. Det kan også være individuelle tilpassninger i forhold til hospiteringer. Kurs, Fagdager/sertifiseringer Lærlingene skal følge alle fagdager, egentreninger og sertifiseringsordninger i ambulanseseksjonen på lik linje som andre ansatte. 1. året skal lærlingen delta på innfasningskurs og ambulanseoperativt kurs. I verdiskapningstiden skal de sertifiseres på lik linje som annet personell. Lærlinger som skal føre ambulansen under uttrykning i løpet av læretiden (innehatt førerkort i minimum to år), vil få dekket førerkortklasse C1 og kompetansebevis for utrykning kode 160 av ambulanseseksjonen. Det kreves BLS sertifisering for å gå over til verdiskapningstiden. For å oppnå BLS sertifisering, må tester på sertifiseringskurs bestås og i tillegg blir du individuelt vurdert. Side 14 av 40

Prehospital klinikk Ved bestått fagbrev og mottatt autorisasjon og bestått sertifisering (praktisk og teoretisk) vil du kunne ta en konverteringstest for å erverve ALS sertifisering. Verdiskapning I løpet av læretiden på 24 mnd skal det tilstrebes en verdiskapning på minimum 12 mnd. Det vil være variasjoner i hvordan verdiskapningstiden vil bli gjennomført på den enkelte stasjon. Lærlingene vil bli individuelt vurdert i forhold til hvilke kvalifikasjoner de har, før de kan være i verdiskapning på en akuttambulanse. I forkant av verdiskapningstiden må 2. års lærling ha bestått en teoretisk test av tjenestens medikamenter. I tillegg må lærlingen ha tilstrekkelig modenhet og ALS personell må føle seg trygg på at lærlingens tiltak utføres nøyaktig etter prosedyre. Dette stilles som krav for at lærlingen kan gå ut i verdiskapningstiden. Lærlingen kan tidligst gå inn i verdiskapningstiden 1. juni. Øvelser Det tilstrebes at lærlingen deltar på de øvelsene og aktiviteter som seksjonen finner formålstjenlig. Evalueringssamtaler Lærlingen skal minimum ha 1 evalueringssamtale i halvåret. Side 15 av 40

Prehospital klinikk Tidslinje for første års lærlinger Høsttermin Juli August September Oktober November Desember Introduksjonsuke Samtale med veileder Refleksjonsoppgave Mandagsmøte Innfasning av lærling, mod. 10. Veiledersamling Mandagsmøte Refleksjonsoppgave Halvårsevaluering Hospitering Refleksjonsoppgave Lærlingens foredrag Vårtermin Januar Februar Mars April Mai Juni Mandagsmøte Refleksjonsoppgave Veileder og lærling Høsttermin: Medarbeidersamtale Refleksjonsoppgave Veiledersamling Innfasing av lærlinger, mod. 10 Mandagsmøte Refleksjonsoppgave ½ års evaluering Innfasingskurs Tidligst start av verdiskapningstiden Avvikling av ferie Refleksjonsoppgave Avvikling av ferie August: 1) Introduksjonsuke eget opplegg for introduksjonsuken utarbeides av FOU og Ambulanseseksjon. a) 1. dag i Skien, Konferansesenteret Ulefoss b) 2. dag i Larvik, Brannstasjon i Larvik c) 3. dag, observasjonspraksis på tilhørende stasjon d) 4. dag, observasjonspraksis på tilhørende stasjon e) 5. dag. observasjonspraksis på tilhørende stasjon Avvikling av ferie Samtale med veileder i starten av læretiden. Skjema Velkommen som lærling skal benyttes. September: 1) 1 refleksjonsoppgave velges av lærlingen i samråd med veileder. Oppgaven sendes FOU innen 1., kopi til veileder. Tilbakemelding gis innen 4 uker. 2) Mandagsmøte 15. minutter samtale med nærmeste leder, ansvar for å gjøre avtale er lærling. Oktober: 1) Gjennomgått alle punktene for innfasning av lærlinger i prehospital klinikk (tilsvarende modul 10) innen 1. oktober. (Lærling) 2) Mandagsmøte 15 minutters samtale med nærmeste leder for gjennomgang av status. Status 160 og C1, påmelding kurs. Lærling har ansvar for å avtale tid. Side 16 av 40

Prehospital klinikk 3) 1. innsending av refleksjonsoppgave, tilbakemelding gis innen 4 uker. 4) Veiledersamling November: 1) Første evaluering skal være gjennomført i løpet av siste halvdel av november eller første halvdel av desember. 2) 1. innsending av oppgave, tilbakemelding gis innen 4 uker 3) Hospitering starter og skal tilstrebes å være ferdig innen utgangen av 4. kvartal. ( Legevakt; 2 dager, anestesi; 2 dager og akuttmottak; 5 dager.) Desember: 1) Den enkelte lærling får et gitt tema med ulike rammer, hvor en skal fremlegge foredraget for de andre lærlingene. Januar : 1) 1. innsending av refleksjonsoppgave, tilbakemelding gis innen 4 uker. 2) Mandagsmøte 15. minutter samtale med nærmeste leder og veileder. 3) Veileder og lærling: Oppsummering av læreplan med fokus på måloppnåelse. Februar: 1) Veiledersamling med opplæringskontoret i Vestfold. 2) 1. innsending av refleksjonsoppgave, tilbakemelding gis innen 4 uker. 3) Gjennomføre medarbeidersamtale med lærlinger, seksjonsleder er ansvarlig. Mars: 1) Innfasing av lærlinger tilsvarende mod 10, signere ut punktene for behersker i løpet av måneden. 2) Mandagsmøte 15. minutter samtale med nærmeste leder. (Status 160 og C1 før verdiskapning.) 3) 1. innsending av refleksjonsoppgave, tilbakemelding gis innen 4 uker. April: 1) behersker alle punktene for innfasning av lærlinger i prehospital klinikk (tilsvarende modul 6) innen 1. april. 2) Hovedferie for lærlingen, skal avvikles før 1. feriebolk for faste ansatte. 3) 1. innsending av oppgave, tilbakemelding innen 4 uker. 4) Halvårsevaluering innen utgangen av måneden. Side 17 av 40

Prehospital klinikk Mai: 1) Ferieavvikling for 1. års lærlinger, avvikles før hovedferien for faste ansatte i turnus. 2) Innfasingskurs og ambulanseoperativt kurs for 1 års lærlinger. Juni / juli: 1) Ferieavvikling skal skje før uke 25. 2) Tidligst start av verdiskapningstiden er 1. juni. I verdiskapningstiden vil det bli delt ut 2 oppgaver som er rettet konkret mot fagprøven. Disse oppgavene vil bli rettet av personer som tidligere har rettet fagprøver. Verdiskapningstiden vil primært handle om bemanning av ambulanse som personell nr. 2. Side 18 av 40

Praktiske opplysninger Bekledning Prehospital klinikk Tjenestens arbeidsantrekk som du har fått utlevert av arbeidsgiver skal benyttes i arbeidstiden. Til arbeidsantrekket hører strømper/sokker i nøytral farge og sko som bare skal brukes i tjenesten. Privat tøy utenpå arbeidsantrekket tillates ikke. Smykker, synlig piercing og armbåndsur skal ikke brukes Langt hår settes opp eller samles i nakken Neglene skal være kortklipte og uten neglelakk Kunstige (påsatte) negler skal ikke brukes Parfyme må ikke brukes Arbeidsantrekket skal skiftes daglig eller ved tilsøling Arbeidsantrekket brukes kun på jobb, ikke under reise frem og tilbake til arbeid Oppbevar aldri brukt arbeidstøy i garderobeskapet Alle 1. års lærlinger skal være merket med ryggmerke lærling på jakke og vest. I verdiskapningstiden skal lærling være merket med ryggmerke ambulanse. Id-kort med merke lærling som er utstedt av arbeidsstedet skal til enhver tid bæres godt synlig gjennom hele lærlingperioden. Registrering i AMiS Som 1. års lærling har du ansvaret for å legge inn ditt navn i AMiS som personell 3, slik at AMK har kontroll på hvilke personer som til enhver tid bemanner ambulansen. I verdiskapningstiden følger lærlingen den lokale stasjons rutiner i forhold til registrering av personell i AMiS. Ambulansejournal AMBULANSEJOURNAL - P Det skal føres ambulansejournal på alle pasientene som ambulansepersonellet har behandlingsansvar for. (Transport er en del av pasientbehandlingen!). Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av forskrift og lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Det presiseres at AMISnummer er oppdragets id. nøkkel og må derfor alltid føres i journalen! 40. Krav til journalens innhold m.m. Helsepersonelloven. Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Unntak: Når pasienten nekter behandling/transport (se egen prosedyre). OM Operativ metodebok, Prehospital klinikk Ambulansetjenesten, 2013-2014. Som lærling må du forholde deg til helsepersonelloven på lik linje som en faglært, fordi når du er ute i bedrift som lærling, er du helsepersonell. Dette innebærer at du skal føre journal i ditt navn og i din egen profil (innlogget i amis). Som 1 års lærling skal du dokumentere i sykehistorie hvem som hadde det medisinske ansvaret, dessuten skal også denne personen signere på utskriften på lik linje som lærlingen signerer selv. Det skal aldri føres journaler i andres innloggingsprofil. Side 19 av 40

Prehospital klinikk Som 2. års lærling har du selvstendig ansvar for journalføring. Sikkerhetsutstyr Som 1. års lærling har du ansvaret for å medbringe sikkerhetsutstyr, siden sikkerhetsutstyr til 3. mann på bil ikke er i standard oppsett i ambulansen. Følgende utstyr skal medbringes og sikres i ambulansen ved ethvert oppdrag: - Hjelm - Redningsvest - Rømningsmaske + filter - Hodelykt - Evt. stikkvest der dette er retningslinje på stasjon Vernedrakter og 1 års lærling Ambulansepersonell skal ikke inn i hot sone eller warm sone (ref. NBC håndboken side 24 til 26). Alt ambulansepersonell skal kun være i cold sone eller utenfor. Vernedraktene som er tilgjengelig i bilene er kun for å operere inn i grensen cold/warm sone for egen beskyttelse. 1. års lærlinger skal ikke inn i dette området. Dette er et av de få områdene hvor første års lærlinger ikke får delta på oppdraget. Det vil derfor ikke være tilgjengelig vernedrakter for 1. års lærlinger. Når lærlingen går over i verdiskapningstiden skal lærlingen benytte vernedrakter på lik linje med annet personell på bilen. Side 20 av 40

Læreplan i ambulansefaget VG3/ Opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august 2008. Formål Ambulansefaget skal bidra til at lokalsamfunnet har beredskap ved akutt sykdom, forverring av kronisk sykdom, ulykker og katastrofer. Ambulansefaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen akuttmedisinsk behandling og transport av pasienter. Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og skal fungere som bindeledd mellom primærhelsetjeneste og sykehus. Opplæringen skal bidra til å ivareta sikkerheten og pasientenes vitale funksjoner under ambulanseoppdrag. Videre skal opplæringen utvikle evnen til å arbeide under tidspress og ofte under vanskelige og fysisk krevende forhold. Opplæringen skal utvikle evne til å arbeide selvstendig og til å kommunisere med og gi profesjonell omsorg til alle brukere. Opplæringen skal bidra til etisk bevisstgjøring og flerkulturell forståelse. Opplæringen skal være knyttet til det medisinske og operative fagfeltet og bidra til at ambulansearbeidere kan fungere godt i tverrfaglige akuttmedisinske team og i samarbeid med en kommunikasjonssentral. Videre skal opplæringen legge grunnlag for planlegging, gjennomføring, dokumentering og vurdering av daglige utfordringer i ambulansefaget. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er ambulansearbeider. Struktur Ambulansefaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn Hovedområder Vg3 / opplæring i bedrift Grunnleggende helsefag Ambulansemedisin Ambulanseoperative emner Beskrivelse av hovedområdene Grunnleggende helsefag Hovedområdet handler om kroppens oppbygning og funksjon og pasienters fysiske og psykiske behov, pleietiltak og forebygging av smitte. Videre inkluderer hovedområdet profesjonell omsorg, kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende og annet medisinsk personell. Etikk, hygiene, medikamentlære og relevant regelverk inngår. Ambulansemedisin Hovedområdet handler om sykehistorie, skademekanikk, enkel undersøkelse og akutt behandling av pasienter med ulike sykdommer og skader. Tegn og symptomer på sykdom og skade inngår også. Ambulanseoperative emner Hovedområdet handler om ambulansens innretning og utstyr og hvordan ambulanseoppdrag utføres på en trygg, effektiv og omsorgsfull måte. Videre omfatter det transport, overvåkning, rapportering og dokumentasjon. Det handler også om redningstjenestens oppbygning og organisering. Videre omfatter hovedområdet samhandling, kommunikasjon og navigasjon. Bruk av ergonomiske prinsipper og forebygging av helseskade inngår også. Side 21 av 40

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I ambulansefaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i ambulansefaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer videre å kunne samhandle i team, ta ledelse på et skadested, kommunisere i stressede situasjoner og gi systematiske og relevante rapporter. Å kunne lese i ambulansefaget innebærer å følge prosedyrer, aktuell merking, relevant regelverk, instrukser og pasientrapporter. Det innebærer også å kunne sette seg inn i og forstå faglitteratur. Å kunne regne i ambulansefaget innebærer å beregne medikamenter. I tillegg innebærer det å kunne forstå skadeenergi og skademekanikk på skadestedet. Det innebærer også å kunne beregne forbruk og tid og forstå statistikk og budsjett. Å kunne bruke digitale verktøy i ambulansefaget innebærer å bruke medisinsk teknisk utstyr, digitale kart og navigasjonsutstyr og å kunne dokumentere og nyttiggjøre seg elektronisk pasientinformasjon. Det innebærer også å kunne bruke nettbaserte læremidler og samhandle med andre ved hjelp av digitale verktøy. Kompetansemål Etter Vg3 Grunnleggende helsefag Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne drøfte etiske dilemmaer knyttet til yrkesutøvelsen kommunisere med og vise profesjonell omsorg for pasienter og pårørende kommunisere med personer i en traumatisk og reaktiv krisesituasjon identifisere fysiske og psykiske behov hos pasienter og utføre nødvendige pleietiltak følge medisinskfaglig veiledning og instrukser fra den ansvarlige legen kommunisere om pasienters tilstand, avgi systematiske rapporter og sørge for nødvendig dokumentasjon observere medikamenters virkning i kroppen og håndtere medikamenter som brukes i ambulansetjenesten forebygge smittespredning og ivareta god hygiene under ambulanseoppdrag og på ambulansestasjonen Ambulansemedisin Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne innhente og forstå pasientens sykehistorie, skademekanikk, symptomer og tegn på sykdom utføre enkel undersøkelse, utføre akutte behandlingstiltak, reevaluere og overvåke pasienter identifisere tegn og symptomer på akutt sykdom, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale livsfunksjoner, og iverksette nødvendige tiltak identifisere tegn og symptomer på akutt skade, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale livsfunksjoner, og iverksette nødvendige tiltak identifisere tegn og symptomer på tilstander som kan true vitale livsfunksjoner hos gravide og fødende, og iverksette nødvendige tiltak identifisere tegn og symptomer på sykdommer og skader, forklare utvikling i kroppen som kan true barns vitale livsfunksjoner, og iverksette nødvendige tiltak identifisere tegn og symptomer på sykdommer og skader, ta hensyn til utviklingen i kroppen hos eldre pasienter og iverksette nødvendige tiltak iverksette nødvendige tiltak ved akutte psykiske lidelser og samhandle med pasienter iverksette nødvendige tiltak ved ulike fysiske funksjonshemminger identifisere tegn på livløshet og iverksette nødvendige tiltak håndtere situasjoner knyttet til døde pasienter Side 22 av 40

Ambulanseoperative emner Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ambulanseoppdrag bruke moderne utstyr for kommunikasjon og navigasjon for å finne raskt fram til bestemmelsesstedet, og bruke dette utstyret til å kommunisere med og veilede andre følge prinsipper for organisering og ledelse på skadestedet og utføre arbeidsoppgaver som første ambulanseenhet ivareta egen og andres helse og sikkerhet under og etter ambulanseoppdrag arbeide i team, samhandle og kommunisere med andre under ambulanseoppdrag håndtere aggressive og truende personer samhandle med politiet under skarpe oppdrag utføre ambulanseoppdrag når pasienten er vanskelig tilgjengelig forflytte og transportere pasienter på en sikker og omsorgsfull måte samarbeide med kommunikasjonssentral og sykehus samarbeide med luftambulansetjenesten og redningshelikopter under ambulanseoppdrag følge gjeldende prosedyrer for ambulanseoppdrag forbundet med særlig risiko og redningstekniske behov utføre arbeidet i henhold til gjeldende regelverk og krav til profesjonell yrkesutøvelse følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen bruke kvalitetssystemer og utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet følge gjeldende prosedyrer for åstedsrapportering og innmelding av pasienter til mottakende ledd drøfte hva arbeidsprosesser og samarbeid i ambulanseteamet betyr for sikkerheten under utrykningskjøring drøfte trafikale situasjoner som har betydning for ambulansekjøringen gjøre rede for hva ambulansens innredning og oppbygning betyr for sikkerhet og driftspålitelighet følge prosedyrer og retningslinjer for lagerhold, bruk, rengjøring, kontroll og vedlikehold av utstyr Vurdering Vg3 ambulansefaget Bestemmelser for sluttvurdering: Hovedområder Grunnleggende helsefag Ambulansemedisin Ambulanseoperative emner Ordning Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager. Side 23 av 40

Refleksjonsoppgave De skriftlige refleksjonsoppgavene skal inneholde momenter fra de 3 hovedområdene i læreplanen. Du skal selv trekke fram oppdrag du ønsker å skrive om. Husk å fordele oppdragstypene du bruker i de skriftlige oppgavene. Dette er en viktig læreform frem mot den skriftlige delen av fagprøven. Når du skriver en refleksjonsoppgave skal du reflektere rundt et tema eller hendelse du har vært med på. Du skal gjøre rede for situasjonen, bruke faglitteratur for å underbygge hvorfor det ble gjort som det ble gjort/eller ikke gjort, du skal argumentere for ditt synspunkt og du skal oppgi kildehenvisninger. En refleksjonsoppgave er ikke bare en oppgave som du skal skrive for å levere inn, du skal også ha den tilgjengelig, slik at når du skal opp til fagprøven kan du kanskje bruke flere av temaene som du har vært gjennom i forhold til tidligere refleksjonsoppgaver. Kildehenvisninger er da også viktig for å kunne evt. innhente flere opplysninger. Hovedmålet med en refleksjonsoppgave er at du skal lære mer rundt temaet du tar opp, du skal gjøre deg tanker rundt temaet, og du skal bruke faglitteraturen for å underbygge det du skriver. Sammen bidrar dette til ytterligere kunnskap i faget. Ingen oppdrag er like, det er derfor ikke noe fasit på hvordan du skal løse den skriftlige delen. Disse eksemplene viser bare noen få pkt som er relevant i de forskjellige oppdragene. Eks 1: Brystsmerter Grunnleggende helsefag: - Kommunikasjon - Identifisere behov - Følge veiledning - Observasjon Ambulansemedisin: - Innhente sykehistorie - Undersøkelse, identifisere symptomer - Utføre akutte behandlingstiltak Ambulanseoperative emner: - Planlegge oppdraget, gjennomføre, vurdere og dokumentere - Bruk av kommunikasjon Eks 2: Hjemkjøring Grunnleggende helsefag: - Kommunikasjon - Identifisere fysiske og psykiske behov - Etikk - Hygiene Ambulansemedisin: Side 24 av 40

- Samhandle med pasient Ambulanseoperative emner: - Planlegge oppdraget, gjennomføre, vurdere og dokumentere - Arbeide i team - Følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen Side 25 av 40

Loggbok For alle som skal lære noe er det viktig å tenke etter og skrive ned det de mener å lære. Det å føre loggbok kan være et godt hjelpemiddel til å få system på dette. Det betyr at etter endt oppdrag bruker du noen få minutter til å skrive ned slik som: Registrering av data Beskrivelse av hendelser Betraktninger og refleksjoner Hva sier faglitteraturen? Det er lurt å ha med for eksempel: 1. Hva har skjedd i dag? 2. Hvordan skjedde det? 3. Hvorfor skjedde det? Sett opp hvilke konsekvenser det vil ha for deg i hverdagen, og lag en strategi for hvordan du vil gå fram i fortsettelsen. Hvis du gjør dette til bestemte tider, gjerne hver dag, gjennom hele læretiden vil du lære mye av å føre loggbok. Det er viktig og ikke gjøre dette for sjeldent. I begynnelsen vil du kanskje synes at det er et pes, men etter hvert vil du se hvor nyttig det kan være. Side 26 av 40

Mål for hospitering på legevakt for lærlinger i ambulansefaget Dette er i hovedsak en observasjonspraksis, slik at lærlingen får en forståelse av arbeidssituasjonene på en legevakt. Det er ønskelig at lærlingen kan delta i følgende situasjoner: Mottak av pasient: Fokus på kommunikasjon, ta i mot rapport fra evt. avleverende personell. Kommunikasjon med pasient og pårørende Rapportere videre til lege eller ansvarlig sykepleier Observasjon av pasient: Innhente og forstå pasientens sykehistorie Være med å observere pasienter og bidra til å identifisere tegn og symptomer på sykdom og skade på ulike pasient grupper (barn, voksne, eldre) Utførelse av prosedyrer: Assistere ved EKG taking Observere assistanse til legen ved undersøkelser og prosedyrer Observasjon av stell av sår evt. sårskift Evt. andre oppgaver som faller seg naturlig å være med på. Det er lærlingens ansvar at målene oppnås, og vi er takknemlig for at avdelingen legger til rette hospiteringen slik at det lar seg gjøre. Side 27 av 40

Mål for hospitering på anestesiavdeling for lærlinger i ambulansefaget Dette er i hovedsak en observasjonspraksis, slik at lærlingen får en forståelse av arbeidssituasjonene i en anestesiavdeling. Det er ønskelig at lærlingen kan delta i følgende situasjoner: Infusjon: Luftveier: kjenne til hygieniske prinsipper ved innleggelse av venekanyle utføre innleggelse av perifer venekanyle klargjøre utstyr for infusjonsbehandling skaffe og opprettholde fri luftvei ved hjelp av ulike grep kunne legge inn svelgtube ventilere pasienten ved hjelp av maske/bag klargjøre og kontrollere utstyr til intubering og assistere ved innleggelse forvisse seg om at endotrakealtuben er plassert korrekt, riktig bruk av stetoskop lære fiksering av tube Det er lærlingens ansvar at målene oppnås, og vi er takknemlig for at avdelingen legger til rette hospiteringen slik at det lar seg gjøre. Side 28 av 40

Mål for hospitering i akuttmottaket for lærlinger i ambulansefag Dette er i hovedsak en observasjonspraksis, slik at lærlingen får en forståelse av arbeidssituasjonene i et akuttmottak. Det er ønskelig at lærlingen kan delta i følgende situasjoner: Mottak av den akutt/og eller kritisk syke pasient(ustabil og stabil) Fokus på kommunikasjon, ta i mot rapport fra avleverende personell. Kommunikasjon med pasient og pårørende Rapportere videre til lege eller ansvarlig sykepleier Forstå hensikten med Triage/ hastegradsvurdering i henhold til tid og ressurser Observasjon av pasient: Innhente og forstå pasientens sykehistorie Dokumentere innsamlede data sammen med sykepleier Være med å observere pasienter og bidra til å identifisere tegn og symptomer på sykdom og skade på ulike pasient grupper (barn, voksne, eldre) Videreformidle de observasjoner som er gjort, slik at tiltak for behandling kan iverksette Utførelse av prosedyrer: Assistere ved EKG taking Innleggelse av venekanyle Smerteobservasjon - tiltak Det er lærlingens ansvar at målene oppnås, og vi er takknemlig for at avdelingen legger til rette hospiteringen slik at det lar seg gjøre. Side 29 av 40

Hjelpeark for samtalen i etterkant av oppdrag Veileder lærling samtalen Debrifing Etter endt oppdrag bør lærlingen selv evaluere seg selv. Punktene under i skjemaet er lagt med som et hjelpemiddel for å styre samtalen/debriefingen i etterkant av et oppdrag. Riktig teknikk i samtalen effektiviserer læring for lærlingen. En av grunnsteinene i læring, er aktiv læring, og i dette tilfelle er det at lærlingen selv skal sette ord på det og lære av egne handlinger. Bruk punktene og styr samtalen, slik at læring effektiviseres. Husk at veileder skal sørge for struktur og ordstyring, ikke dommer, og i prinsippet den som sier minst. Målet er at veileder skal styre samtalen ved å stille spørsmål framfor selv å mene eller kommentere de momentene som kommer fram. Det bør tilstrebes å stille åpne spørsmål, og ikke ledende. Hovedintensjonen med denne teknikken er at lærlingen skal reflektere over handlingen som har blitt gjort. Ved at refleksjon brukes aktivt i hverdagen, vil også lærling dra nytte av dette i forhold til de månedlige refleksjonsoppgavene som skal leveres skriftlig. (Ps: Denne teknikken må ikke forveksles med debrifing som gjennomføres etter store ulykker og opplevelse hvor det emosjonelle er tema.) Beskrivelsesfasen hva skjedde? Første del av debrifingen er en beskrivelsesfase hvor hver og en beskriver sin oppfatning av hva som faktisk skjedde, men uten å mene noe om kvaliteten på det som ble gjort. Alle må få ordet og beskrive sin oppfatning. Forslag til spørsmål: - Hva ga pasientundersøkelsen av informasjoner? - Hva slags pasient var dette? - Hva slags prosedyrer ble brukt? - Hva slags utstyr ble brukt? - Hvordan forløp det hele rent teknisk? Hvem gjorde hva? Analysefasen hvordan gikk det? Denne fase er meget spennende og lærerik for alle. Det er her en får analysert den enkeltes egne erfaringer. Først skal alle utfordres til å fortelle om hva de mener de fikk greit til og hva de oppfattet som gode tiltak, om positive momenter i teamarbeidet, finne frem til hva som etter deres egen oppfatning gikk greit under senarioet. Dette er slettes ikke så lett da mange er mest opptatt av å fortelle om sine egne og andres feil, så her må ordstyrer være bestemt. Noen ganger må fasilitator/veileder stimulere til besvarelsen. Dette kan gjøres med å stille en del spørsmål til den enkelte. Forslag til spørsmål for å få frem positive tiltak: - Hva synes du gikk greit under pasientundersøkelsen? - Hva gikk greit i bruken av utstyr? Side 30 av 40

- Hva fungerte godt under behandlingsprosedyrer og de valgte tiltak? - Andre ting som du vil fremheves som positive erfaringer fra simuleringen? Alle skal som sagt ha ordet her, og også her kan det være greit å la teamleder eller den som har mest erfaring få slippe til sist, så kan man i felleskap konkludere med hva som gikk bra. Deretter følger en del av analysen som går på hva den enkelte mener kan forbedres. Hvilke tiltak fungerte ikke optimalt og hvorfor ikke? Fasilitator/veileder skal ikke gi av egne kommentarer her, men la gruppen selv komme frem til dette. Her er det viktig å bruke positive formuleringer hele tiden. Eksempelvis når alvorlige feil ikke blir avdekket av gruppen, kan man for eksempel si; jeg så at du gjorde slik og slik under øvelsen. Hva var dine begrunnelser og tanker om dette der og da..? For det var kanskje en oppfatning fra de involverte at det var riktig å gjøre valget slik på det tidspunktet det skjedde, selv om det altså i en helhetsvurdering i etterpåklokskapens lys, ser at dette fungerte dårlig. Årsaken til slike avvik er i seg selv verdt en diskusjon. Hva var det som utløste et slikt feil tiltak? Var det manglende informasjon fra andre? Var det spilltekniske årsaker? Manglet realismen i oppgaven, slik at det hele ble for kunstig og dumt? Sviktet informasjonen fra dukke eller annen simulator? Manglet en de faktiske kunnskaper som var nødvendige for løsningen av oppgaven? Ytterligere forslag til spørsmål til deltakerne i analysefasen: - Hvordan håndterte dere prosedyrer og utstyr? - Hvor godt fungerte dere som team? - Noe som forårsaket frustrasjon og usikkerhet? - Noe som kom overraskende på dere? - Noe som ville gjort situasjonen enklere? - Hva baserte dere beslutning om valg av tiltak på? - Hvilken sekvens kan dere tenke dere å se videoklipp fra? - Hvordan vil dere beskrive deres egne forbedringspotensialer? Anvendelsesfasen - applikasjonsfasen. Avslutningsvis så oppsummeres de viktigste funn fra øvelsen, og den enkelte presenterer sine egne opplevelser, sine sterke sider og hva som skal tas med videre ut av rommet for videre oppfølging og bearbeidelser etter gjennomgangen. Forslag til spørsmål, stilt til den enkelte: - Hva har du lært? - Hva trenger du og lære mer om? - Hva kan du bidra med i teamet og kommunikasjonen med de andre? - Noe du ville gjøre annerledes neste gang? (Simuleringsveileder v 2 11 10(3), Norsk Luftambulanse) Side 31 av 40

Regler for lærlingenes praktisering av venekanylering Opplæring skal gis av veileder, og når lærlingen er moden til å trene på dette skal veileder observere gjennomføringen av innleggelsen av venekanylen. Lærlingen skal gjennomføre 20 vellykket venekanyleringer og dokumentere i eget skjema. Etter 20 vellykket venekanyleringer skal dokumentskjemaet fremvises faglig leder for å få delegering for å sette venekanyler på egen hånd. Lærlingen tillates kun å utøve denne prosedyre under veiledning: på voksne pasienter med tydelige og gode vener på sirkulatorisk stabile pasienter på pasienter hvor det ikke er tidspress Husk: Mengdetrening er viktig for å bli dyktig! Det skal følges MM s retningslinje for innlegging av venekanyle. Vellykket venekanyleringer Antall Dato Amis nr Signatur veileder 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. Signatur lærling Side 32 av 40

Halvårig skriftlig vurdering av lærlingen Som lærling har du etter opplæringsloven rett på halvårsvurdering. Vurderingen skal beskrive kompetansen lærlingen eller lærekandidaten har i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderingen skal være forberett og innlevert 14 dager før samtalen. Formålet med halvårsvurdering er at du som lærling skal få informasjon om hvordan du utvikler deg og hvor du er i lærefasen. Det er viktig at den som skal lære vet hvor du står og hva som skal til for å komme videre. Vurdering underveis skal motivere til videre innsats! Som veileder er det viktig at tilbakemeldingene er presise og at den som får dem opplever tilbakemeldingene som relevante. Disse momentene bør inngå i lærlingsamtalen: Forholdet til lærestedet: Med dette menes overholdelse av arbeidslivets regler, vise respekt for arbeidsrutiner, overholde taushetsplikten, evne til å jobbe selvstendig, evne til å ta initiativ og holde inngåtte avtaler. Forhold til kollegaer: Samarbeidsevne, være med å bidra til et godt arbeidsmiljø. Forholdet til veilederen: Lærlingens evne til å være nysgjerrig og stille spørsmål. Det å være forberett til veiledning og hvordan lærlingen tar i mot veiledning. Lærlingens vilje til å jobbe med oppgaver i opplæringsboka er forhold som skal tas opp under dette punktet. Forhold til brukerne: Hvordan viser lærlingen respekt og empati i forhold til brukeren? I hvilken grad viser lærlingen evne til observasjon og det å gi tilbakemelding. Forhold til faget: Lærlingens evne til å omsette teori til praksis, og evne til å se faget i en helhet. Lærlingen skal vurderes i forhold til kompetansemålene. 3-14. Halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater i bedrift Halvårsvurdering er en del av underveis vurderingen for lærlinger. Halvårsvurderingen er uten karakter og skal beskrive kompetanse til lærlingen i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Vurderingen skal også gi rettledning om hvordan lærlingen kan øke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga uten karakter. 3-11. Underveis vurdering Underveis vurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten øker kompetansen sin i faget, jf. 3-2. Underveis vurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Underveis vurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomføres i sammenheng med halvårsvurderingen uten karakter 3-16. Kravet til dokumentering av underveisvurderingen Det skal dokumenteres at underveisvurderingen er gitt, jf 3-11 til 3-15 Side 33 av 40

Halvårlig evalueringssamtale Evalueringssamtalen er en samtale mellom lærling, veileder, faglig leder, enhetsleder/seksjonsleder og representant fra opplæringskontoret om arbeids- og opplæringssituasjonen. Samtalen skal rettlede og motivere lærlingen til en så bred utvikling som mulig i forhold til de samlede målene for opplæring. Samtalen skal inneholde: -fokus på å skape et trygt, åpent og tillitsfullt forhold mellom faglig leder, stasjonsleder og lærling samtale om egen faglig utvikling, motivasjon og innsats knyttet til arbeid med målene i læreplanen gjensidig tilbakemelding om opplæringen og læremiljøet drøfte og planlegge tiltak i det videre arbeidet til lærlingen medvirkning til et godt samarbeid mulighet for justeringer for opplæring i forhold til den enkelte lærling Momenter til evalueringssamtalen: faglig utvikling i forhold til målene i læreplanen punktlighet, orden og ryddighet samarbeid initiativ og selvstendighet innstats og motivasjon fleksibilitet og omstillingsevne kommunikasjon eventuelle problemområder i læreforholdet skriftlige oppgaver fylle ut 3 momenter i skjema for utviklingsområder Side 34 av 40