Sibelco Nordic, Stjernøya Brønnøy Kalk AS, Velfjord Nordnorsk Mineralstrategi Status og konklusjoner Ola Torstensen, fylkesgeolog i Nordland Skaland Graphite, Senja S
Nordnorsk råd vedtok i møte 10. november 2014 å utvikle en felles mineralstrategi for landsdelen. Ansvaret ble lagt til Troms fylkeskommune Sommeren 2017 ble dette ansvaret overført til Nordland fylkeskommune ved fylkesråd for næring Organisering Styringsgruppe og prosjektteam med repr fra Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. KPMG Tromsø har vært prosessleder for arbeidet
Det er gjennomført 3 workshop, to i Tromsø og en i Bodø Deltakere Sametinget, Arran, Norsk Bergindustri, Direktoratet for mineralforvaltning, NGU, Miljødirektoratet, Naturvernforbundet, Bellona, Norges forskningsråd, Statskog, LO, NHO, UiT, fagskolen Kirkenes, Nussir AS, LNS, Skaland Graphite, konsulenter (KPMG, Norconsult, KPB), fylkesmannen, kommuner i landsdelen og Vestlandet og fylkeskommunene Sametinget er invitert til alle møter og workshop, og fått tilsendt alle referater og informasjon Utkast til dokument ble presentert for Nordnorsk råd i januar Felles behandling i fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark i juni
Det grønne skiftet er avhengig av mineraler I oktober 2018 (Katowitze) la FNs klimapanel frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40 50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid FN har vedtatt felles bærekraftsmål som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 Grønne teknologier for å digitalisere og effektivisere produksjon, og økt etterspørsel etter fornybar energi skaper store ressursbehov for mineraler og metaller Mineraler og metaller er avgjørende for det grønne skiftet. Selv ved utstrakt resirkulering vil etterspørselen etter f.eks kobber overgå produksjon og resirkulering om få år
Mineraler en mulighet for Nord-Norge Nord-Norge har mange mineraler som det grønne skiftet er avhengig av: Kvarts, grafitt, kobber, apatitt, nikkel, kalkstein, sjeldne jordartsmetaller, etc Norge er i dag ledende på uttak av mineralske ressurser med tanke på miljø- og HMS standarder, og CO2-avtrykk pr produsert tonn Vi kan utvikle teknologi og industri som kan bli verdensledende på de nye råvarene som den grønne framtiden er avhengig av En fremtidsrettet mineralnæring kan, i kombinasjon med vannkraft og kraftforedlende industri få samme betydning som disse hadde for oppbygging av landet for 100 år siden
Europa trenger disse ressursene Europa produserer bare 2 3 prosent av strategiske mineraler og metaller i verden, men bruker 20 prosent. Norge har betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang NGU anslår at Norge har kjente metall- og mineralressurser til en verdi av rundt 2500 milliarder kroner En betydelig andel av dette ligger i Nord-Norge I 2016 ble det tatt ut mineraler i Nord-Norge for om lag 2,2 milliarder kroner. Dette sysselsatte ca 800 personer.
Tre eksempler på viktige bedrifter Elkem Tana, Tana Et av verdens største kvartsittbrudd Årlig uttak 1, 25 mill tonn kvartsitt 70 % av alle PCer og nesten alle smarttelefoner har komponenter med kvarts fra Tana Kvarts en viktig komponent i el-biler
Skaland Graphite, Senja Sammenhengende produksjon siden 1932 Eneste produsent i Vest-Europa. Grafitt er et strategisk mineral for Europa Meget god kvalitet, men vanskelig økonomi Reserver for minst 30 år Grafitt viktig i produksjon av litium batterier (15-20 ggr mer grafitt) Viktig i fbm produksjon av fornybar energi som solceller og vindmøller Grafèn supersterkt materiale basert på grafitt
10 The Quartz Corp (Tysfjord): The Quartz Corp er verdens nest største produsent av superrein kvarts. Hovedmarkedet er Kina Kvartsen brukes til produksjon av smarttelefoner, solceller, elektronikk Den mest high tech bedriften i Nord-Norge Opprinnelig basert på lokale ressurser, nå importeres 80 % fra North Carolina, USA. Nylig vedtok TQC å investere 200 mill. kroner i økt foredling ved fabrikken på Drag Drag, Tysfjord
Hver nordmann bruker 12-13 tonn mineraler pr år. Det er til teknologi (PC, TV, mobiltelefon), bygninger, biler, veier, ukeblader, luksus, mat
Hva skaper etterspørsel etter mineraler?
Det trengs stadig mer avansert og bedre teknologi ti utvikling av samfunnet
Grønn energi krever mer og flere mineraler og metaller. Mange av disse er sjeldne, og produseres av noen få eller bare ett land
Eksempler på behov og bruk for å lage fremtidens grønne produkter En el-bil bruker 3 ganger så mye kobber som en vanlig bensinbil, dvs ca 180 kg Om 10 år vil antallet elbiler/-busser øke fra 3 til 25 millioner (IEA: 40-70 mill). Dette vil trenge 6 % av verdens produksjon av kobber Forslag om utslippsfrie biler fra 2025 i Norge vil kreve økt behov for kobber på 13 000 tonn pr. år
Noen viktige utfordringer for utvikling av mineralnæringen Urfolk og mineraler Sametinget mener at Mineralloven som ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2009 ikke har bestemmelser som tilstrekkelig sikrer samiske rettigheter, og har derfor ikke gitt sin tilslutning til loven Tiltak Det etableres et forum mellom reindriftsutøvere og mineralnæringen. Dette får ansvaret for å utarbeide et «white paper» med forslag til hvordan man skal håndtere utvikling og etablering av mineralvirksomhet i områder med reindrift. De nordnorske fylkene kan være vertskap. For å hjelpe til med å skape en slik møteplass, bør næringsorganisasjonene konsulteres; Lokale, berørte reinbeitedistrikt, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Norsk Bergindustri Sametinget, Norsk Bergindustri og de tre nordlige fylkeskommunene etablerer et prosjekt for å komme med innspill til NFD sin revisjon av mineralloven.
Forutsigbart rammeverk Planprosesser etter PBL oppfattes som uforutsigbare av næringen. Det samme gjelder konsesjon for drift og utslipp. Tiltak Bedre og kortere planprosesser, og koordinering mellom de enkelte lovverk (PBL, Forurensingsloven, Mineralloven..) Det tas initiativ til å etablere en mer samordnet plan- og konsesjonsprosess. Kommunen må beholde til planmyndighet etter PBL, men de tre overnevnte lovene må samordnes bedre bl.a. i konsekvensutredninger slik at dobbeltarbeid kan unngås. Koordineringsansvar for dette kan legges hos fylkeskommunen eller direktorat. TSM (Towards Sustanable Mining) er en plattform/ system for å ha tidlige prosesser med alle involverte aktører før utvikling av mineralforekomster starter. Det bør settes i gang en slik prosess i Norge.
Samfunnsansvar og samfunnsaksept Mineralnæringen har stort behov for samfunnsaspekt. Lokalsamfunn har behov for å se sosial bærekraft, dvs at industrien «legger noe igjen». Tiltak Forskning på samfunnsaksept, miljø og involvering blir opprioritert i forskningsrådets bevilgninger til FoU Lovverket endres slik at større deler av verdiskapingen blir tilbake i lokalsamfunn, f.eks. ved endring av skattesystemet Rammeverket rundt konsekvensutredningene blir videreutviklet slik at sosiale analyser og samfunnsaksept inkorporeres i KU-prosessen
Kartlegging av mineralressurser Det er behov for mer kartlegging av de ressursene som ligger i bakken. Dette gjelder både geofysisk kartlegging (helikopter, fly) men også detaljert kartlegging på bakken I løpet av de siste 15 årene er det påvist 3 forekomster som er av nasjonal betydning bare i Nordland: grafitt i Vesterålen, apatitt i Misvær og talk/kleberstein i Linnajavvre (Hamarøy) Tiltak MINN (Mineralprosjektet i Nord-Norge) prosjektet videreføres og det bevilges midler til mer detaljert geologisk oppfølging (NGU, UiT) Digital og arealfestet geologisk informasjon må skaffes til veie for hele landsdelen Strategiske og kritiske mineral- og metallressurser sikres gjennom kommunenes arealplaner (ved bruk av formål eller hensynssoner) slik at de ikke bygges ned til andre formål Det lages en arealplan for byggeråstoffer for Nord-Norge
Andre viktig innsatsområder: Ivareta hensynet til miljøet Tilgang til kapital Kompetanse i offentlig sektor (beredskapsteam) FoU/Kompetanse Samarbeid nasjonalt og internasjonalt (politisk møtearena, mineralråd..)
Takk for oppmerksomheten!