Studieplan Studieår 2015 2017 Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger 30 studiepoeng kull 2016 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 31 00 80 60 e-post: informasjonen.drammen@hbv.no 1
* Studieprogrammets navn (norsk) Dialogisk praksis etiske og eksistensielle dialoger * Studieprogrammets navn (engelsk) Dialogical practice * Studiets nivå Videreutdanning på masternivå * Studiepoeng 30 stp. * Antall semester i studieprogrammet Fire semestre * Kull/Studiestart Kull 2016 vår * Studiested Campus Drammen * Kort om studieprogrammet Videreutdanning i dialogisk praksis er en utdanning som gir en innføring i dialogteori og praktisk øvelse i å føre etiske og eksistensielle dialoger. Dialoger om etiske og eksistensielle tema foregår i dag innen en rekke ulike profesjoner, og mange profesjoner som har som mål å hjelpe mennesker som trenger det, gjør det med en målsetting om at samtalene om dette skal være dialogiske. I helsevesenet samt i pleie- og omsorgssektoren er det også en økende bevissthet rundt dialog for å sikre pasienters og brukeres rett til medvirkning i egen behandling, og for å gi de ansatte økt forståelse for pasientenes og brukernes situasjon. Denne utdanningen søker å tydeliggjøre det teoretiske grunnlaget for en slik dialogisk arbeidsform eller praksis, og utvikle de praktiske ferdighetene i dialog. Samtidig trekker den inn filosofiske bakgrunnsteorier og inviterer studentene inn i etiske og eksistensielle refleksjoner som tar sikte på å gjøre dem bedre i stand til å føre slike samtaler i eget arbeid. Videreutdanningen er utviklet i samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold, fakultet for helsevitenskap og Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP). Videreutdanningen er et tverrprofesjonelt studietilbud. Målgruppen for studiet er profesjoner som sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, veiledere, coacher og andre utøvere av fag med fokus på mellommenneskelige relasjoner. Studiet er også spesielt tilrettelagt for filosofistudenter som ønsker å kvalifisere seg innen filosofisk praksis. Videreutdanningen er lagt opp som en deltidsutdanning med åtte helgesamlinger over to år med krav om øving, selvstudier og skriftlige innleveringer mellom samlingene. Studiets er organisert i åtte samlinger med følgende innhold: Første samling: Grunnleggende dialogteori, dialogens grenser og motsetninger Det gis en innføring i hva en dialog er til forskjell fra andre typer kommunikasjon. Dialog forstår her som e bestemt form for samspill som følger eksplisitte eller implisitte regler. Det gis erfaringer med dialog gjennom dialogøvelser og en innføring i prinsippene for dialogøvelser i studiet. Kjennetegn på konstruktive tilbakemeldinger og metarefleksjon. 2
Andre samling: Det utforskende fellesskapet Tema på denne samlingen er dialogens erkjennelsesteoretiske fundament og dialogen som et utforskende fellesskap. Det presenteres ulike sannhetsteorier og dialogen sammenlignes med andre metoder for erkjennelse og kunnskapsproduksjon. Studentene lærer å utforske et tema sammen med andre gjennom spørsmål og deling av egne tanker, følelser og intuisjoner. Spesielt settes det fokus på spørsmålets funksjon i dialogen og ulike måter å formulere spørsmål på. Tredje samling: Om dialogens etiske fundament og hva som får dialoger til å bryte sammen Gjennom undervisning, øvelse og refleksjon settes det fokus på hvordan man skaper den nødvendige trygghet for at en dialog kan finne sted, og hvordan man gjennom dialog viser omsorg for den andre. Det tas spesielt opp hvordan man fører dialog med mennesker som opplever sorg og fortvilelse. Det gis også kunnskap om hvordan man kan gjenkjenne og avverge ulike hersketeknikker. Fjerde samling: Dialoger om livet: Etiske og eksistensielle samtaler og samtaler om mening. Gjennom undervisning, øvelse og refleksjon gis det en innføring i å kunne definere og gjenkjenne en etisk eller eksistensiell problemstilling i en samtale. Det angis metoder for å håndtere etiske dilemma og drive verdiavklaring. Det beskrives og øves på ulike måter å gå inn i andres livsfortellinger på. Femte samling: Følelser og verdier Vi vil se nærmere på hvordan man i dialogen kan pendle mellom konkrete fortellinger og abstrakte refleksjoner spesielt i den hensikt å utforske verdier ved hjelp av følelser. Målet er å sette studentene i stand til å gjøre en kritisk gransking av sine egne og den andres verdier, og å reflektere over alternative måter å virkeliggjøre disse verdiene på. Sjette samling: Perspektivering gjennom narrativer, metaforer. Det gis en innføring i hvordan man kan nærme seg den andres livsdefinerende begreper ved hjelp av den andres narrativer (fortellinger om eget liv). Videre belyses disse narrativenes betydning for livsmening. Sjuende samling: Dialog i grupper, fasilitering av gruppedialoger Tema på denne samlingen er hvordan språket er gjennomsyret av metaforer, og hvordan bildene metaforene bruker kan utnyttes til å endre perspektiver og gi ny forståelse. Videre belyses hvordan man kan i en dialog kan oppøve større perspektivbevegelighet. Åttende samling: Dialogiske yrkespraksiser, dialog i organisasjoner Vi trekker sammen trådene fra de sju foregående helgene mot en dypere forståelse av dialogen som fenomen og praksis. Hvordan spillereglene endres når dialogen har mange parter? Hvordan håndtere motsetninger og konflikt mellom partene? Hvordan kan dialogen tilpasses de ulike profesjonenes yrkessituasjoner? * Opptakskrav Krav til opptak er 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Søknad om opptak skal inneholde: 1) Attestert dokumentasjon over fullført høyskoleutdanning. 2) En kort redegjørelse over personlig motivasjon for å begynne på studiet. 3
* Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Studiet ligger på masternivå (syklus 2) og gir etter bestått eksamen 30 studiepoeng. Videreutdanningen kan tas parallelt med andre studier eller kombineres med at man er i arbeid. Det arbeides med å få studiet godkjent som poenggivende innenfor de ulike profesjonenes etterutdannings- og spesialiseringsprogrammer. Utdanningen i dialogisk praksis er obligatorisk for filosofistudenter som ønsker å kvalifisere seg til filosofiske praktikere med godkjenning fra Norsk Selskap for Filosofisk Praksis det siste forutsetter også en tilleggsmodul som tilbys av selskapet. For filosofistudenter har dette i flere tilfeller åpnet muligheter for å få ansettelse i ulike offentlige etater som arbeider innenfor arbeidsformidling, attføringstiltak, barnevern og lignende. * Læringsutbytte Studiet har som formål å bidra til dypere forståelse av dialogen som fenomen og praksis Etter fullført utdanning har kandidaten utviklet følgende kompetanse: Kunnskap - Har bred teoretisk forståelse for hva en dialog er og kan brukes til - Kan anvende dialogteori til å analysere hva som hemmer eller fremmer gode dialoger innen egen faglige kontekst - Har forståelse for dialogens etikk Ferdigheter - Har trening i å reflektere over egen livserfaring - Kan lede samtaler med fokus på livets etiske og eksistensielle utfordringer - Har grunnlag for å integrere dialog i egen praksis - Har utviklet større trygghet og oppmerksomhet i samtalesituasjoner Generell kompetanse - Kan analysere relevante faglige og etiske problemstillinger knyttet til dialogteori - Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen dialogisk refleksjon på nye områder - Kan bidra til refleksjonsprosesser i tverrfaglige team * Læringsaktiviteter Studiets læringsformer er utviklet med grunnlag i et dialogteoretisk læringssyn. Dette innebærer blant annet at det legges vekt på at læring skjer gjennom dialog mellom lærere og studenter, og at studentene gjør sine egne erfaringer med dialogens utfordringer og reflekterer over disse erfaringene som del av både den muntlig og den skriftlige dialogen med lærere og medstudenter. Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over to studieår med en forventet studieinnsats på gjennomsnittlig 10 timer pr. uke, totalt 800 timer for hele studieløpet. Hver samling går over en helg (2 dager) og vil inneholde forelesninger, dialogøvelser, anledning til refleksjon og dialog med lærere og medstudenter. Etter hver samling er det krav om å arbeide med dialogøvelser, reflektere over erfaringen med disse i dialog med medstudenter, lese pensum og å skrive essay med både teoretiske og erfaringsbaserte refleksjoner. De av studentene som ikke har anledning til å møte medstudenter fysisk for disse øvelsene må benytte seg av høyskolens nettbaserte læringsplattform Fronter for å gjennomføre dem. Til hver samling er det ca. 330 sider pensum. Mellom hver samling får studentene konkrete øvelser som skal innøves for å gi dialogferdigheter i tråd med temaene på samlingene. Det anbefales at øvingsarbeidet etter hver samling gjøres i grupper på minst tre deltakere. Under øvingsarbeidet bør hver student gå inn i rollen som både den som leder dialogen, som gjest i dialogen og som observatør, med omtrent like mye tid i hver rolle. Hver enkelt rolle er viktig da den tilbyr et spesielt perspektiv på øvelsen. 4
Underveis og i etterkant bør studentene reflektere sammen over de erfaringene de gjør, og hvordan pensum og egen erfaring bidrar til gjensidig belysning av temaene på samlingen. Øvelsene etter hver samling skal til sammen omfatte minst 10 timers øving. Studenter som bor slik til at de ikke har noen lokal gruppe må bruke internettbaserte hjelpemidler for å gjennomføre øvelsene. Det vil bli gitt en tidsfrist før neste samling for innlevering av et skriftlig essay på maksimum 2000 ord (omslag og referanser regnes ikke med) der studentene formidler sin forståelse av tema fra samlingen i lys av undervisning, pensum og egen erfaring, refleksjon og diskusjon med medstudenter. IKT anvendes som verktøy for kommunikasjon/informasjon og kunnskapsinnhenting. Det forutsettes at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT. Det forventes videre at høgskolens studentportal, Fronter, benyttes aktivt under studietiden. * Vurdering og eksamen Det er krav om minimum 80 % frammøte til undervisningssamlingene for å kunne fremstille seg til eksamen. Etter hver samling må studenten levere et essay på 2000 ord som vil inngå i en avsluttende mappevurdering. På hver samling gis det formativ evaluering i form av kollektiv tilbakemelding på de innleverte essays. Emnets vurderingsform er mappevurdering hvor det gis en summativ evaluering i form av individuelle karakterer basert på en vurdering av et utvalg av studentens innleverte essays. Eksamensmappen skal inneholde tre deler; ett selvvalgt essay, to essay trukket ut av høyskolen samt en metatekst med fokus bl.a på refleksjon over egen læringsprosess. Alle hjelpemidler er tillatt. Eksamen vurderes med gradert karakter A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. * Internasjonalisering og studentutveksling Ikke aktuelt. *Innpassing Kontakt fakultetet om innpassing (godskrivning av tidligere utdanning) i studieprogrammet. *Evaluering av studiet Studieprogrammet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene gjennomføres i tråd med HBVs kvalitetssystem. Litteratur Pensumlitteraturen er på totalt 2700 sider hvorav 700 sider er selvvalgt. Se egen pensumliste. *Studiemodell 1. sem (vår) 2. sem (høst) 3. sem (vår) 4. sem (høst) DIA 100 DIA 100 forts. DIA 100 forts. DIA 100 forts. * Godkjent studieplan med tilhørende emneplan (dato, navn, tittel) 17.11.15 Anne Grethe Steinsvåg, studiekoordinator videreutdanninger Endringsbeskrivelse 20.11.15: Gjelder fra kull 2016 vår. Endret struktur på innhold samt mer detaljert beskrivelse av mappeeksamen. HS/AGS. 5