VINDUET vcd ODD KVAAL PEDERSEN Iloma ble i!iret 408 e.kr. rcddct ved hjelp av Ire luscn pund pepper innfprr fra India. Det val' en del av l~sepengene SOIll del romerske Sellat bctaltc til gotcrkongcn Alarik, Corteller Arthur Koestler i forordct til.lotusen og Roboten~. Siden den tid, forlsctlcr han, hal' Europa stadig lcngsclsfullt og s~kcndc vendi scg mot de ftndeligc og h~ndgripcligc krydderiers land hvcr gang det hal' VXl'l i vanskelighctcr ellcr hal' spkt ctter hjelp i timclig og ;'\ndelig n~d. Sisle eksempcl cr Huxley SOIll SCI' yoga som motvekt mot sin «Lapre liye verden_, Men Koestler kom dcsillusjoncrt lilbake fra sill pilgrimsreisc til India og Japan. I en epilog konstatertc han at cr!l.tncnde liljn Inkier vcrrc CUll ugrcss; blidc India og Japan virker som de er ftndelig sykere. fjemere fra en tro ft leve p~ enn Vesten... _ Hele tonen i epilogen val' preget av en europeisk selvbevissthet SOlO mange mente grcnsct til arroganse. N~r det gjalt kristendommen - SOlO han uten viderc kaller _vcstens religion_ - hevdet han at den viste sin overlegennet ved l _kombinere de faste grunnlcggende lzercsetninger med samfunnsmessig smidighct; det er dette som har gilt vestens monoteisme dens kontinuitet og eliske bzere kraft_. Og han fant at -den kristne misjons korstogsarroganse ikke p1i. noen m1i.te er stprre cller velte mil den arrogalllc likegyldighet som ~stens yogici' viser overfor menneskejige lidclscr_. Med en skrll.sikkerhet sam siden hal' vakt Mde bifall. irritasjoll og molsigelseslrang, konkluderte Koestler: _Fra menncskeheten klatret ned av tncrne, har den aldri SIJ'ttt i en slik d~delig fare som i <lag, men man tvingcs motvijiig til den konklusjon at hverken yoga. Zen cller nocn annen asiatisk fonn for mystisisme har noe virkclig holdbart ftndelig botemiddcl ft tilby-. :Mangc europeiske intellektuelle reiscr likcvel p;\ pilegrimsfcrd fordi de tror seg;\ ha sett en ny stjerne i psten. I India blir noen riktignok brydd n;\r det sp~rres am rcligips tilhprighet. Spprsm:'\.1 om tro regncs jo SOlO en taktlpshet i v;\r avkristnede provinsialisme. Men endcl kommer tilbake mer beruset cnn egentlig beriket. Fpr skrev de Gud med liten.g_, n;\ skriver de religion med stor _R_. De forkynner yoga som motvckt mot vest-europeercns ftllclse av tilvxrclsells lomhet, Gandhi sam altemativ til NATO eller Zen som svaret pl'l all vj'tr spkell. Andre - og sam regel mindre intellcktuelle - hal' et annet zerend. De spker 51
ingen guru. Dc er ensidig 0pplatt av a skrive hjem om datllpende hete, skiuenferdighet, vanstcll og stengte mulighetcr for all \'elmcnt hjclpelrang. O\'era!l er dc liksom blitt stengt av hellige kyr. - og ingen ville lytte til deres bela:ringer om behovet [or f~dselskontroll. Dik/a og BOlide i ~SIC'lb Lilt utenfor de nevnte kategorier finner man skildringenc til lo Ilordiskc skribentei': den danske dikter og folketingsmann Hans Jprgen LcmbOlllll og dell 1I0rske journalisten, redaklpr i Verdens Cang, Arne BOlide. Sisleneynte avsllltter en st\irre anikkelserie med 1\ kollstatcrc at _del er de landene sam slyres av sterkc menn som g1\.r fremover. Det mest blomslrendc lanet i S~rpsl-Asia. Thailand, kolll fprsl ordentlig j bevegclse etter at slalsministcr Saril overtok statsroret og slyrle med diklatorisk Illyndighel... Eller ta Mao's mektige China. Mao hal' klart det som for ikke sft mange ar sidell hie ansell som h1l.plpst: fl skaffe mal til folket... G~ mcnnere del gamic Europa, lil Iran. Det er Sjahell personlig som regjerer med diktatorisk myl1dighet.. Se si p1\ del sovende India hvo\' man gjpr alt for 1\ opprettholde demokratiet. lkke noe sted harman s5. lav jordbruksprodllksjon, ikke noe annet sted Icver s1l. mange menncsker pa su!legrellsen, yuerst f1l. steder harman s;\ stort klasseskille, f1l. steder hal' tllall sts:srre korrupsjon... Man bare diskuterer, ingell hal' star nok tllyndighet til a skja:re gjennom problemene». Bonde sherer Pakistans omstridte president Ayuh Khan. Et av ankepunktcnc mol ham er at bare 80000 av en befolkning pa over 100 millioner er slemmeherettiget. - Det er nonsens ~ lale om demokrati i vht land, svarer prcsidelllen. Ordentlig demokrati kan bare opprcttholdes av folk som hal' et koldt og f1egmatisk temperament, og slike folk trives bare i land hvor det er kjplig klima, som f. eks. i England og de skandinaviske land. -Nci», shiver Bonde, _for sva'rt mange som hal' satt seg inn i forholdene i 0sten virke1' demokrati som en ulori, noe som ikke kan gjennomff;res av den enkle grunn at forholdene e1' si anneriedes eun del vi er vant til». Hans Jprgen Lembourn syncs ogs;\ 1'1. mene al vi st;\r omtrent maktcsijjse overfor sulten, fauigdolllmcn og de nyc millioner SOlO ff ;des IiI mer suit og mer fattigdom i 0stcn. Europeernes rasjonalisme kan ikkc trenge inn gjennom ~rhundrers tabuer, man hal' intet svar hverken p~ mystikkcn citei' kommunismens gyldne Ijjftcr. Det encste m1'ttte va:re, mener han, om vi maklet _~ gjpre fattigdommen 1'1'1. jorden til en ide, ikke til et skatteondc». Lembourn omtaler USA's misiykte utviklingshjclp med eksempler fra _Den styggc amerikaneren» og mener at el lite land sam Danmark kunne kotllmc til 5. f5. gjort noe langt mer og mre fornuftigere enn amerikanerne Olll landet satset pi 1'1. sende ut tuscn ten- og tjue.hinger 80m kunne _gi eksempel pl'! oppriktigheten i den demokratiske Iivsholdning». Del er ncsten sam ;\ fornemme Kipling's _Take up the white man's burden» send ut de bcste dere fostrcr. Bind dercs spnner i landflyktighet, i tjeneste for dem 52
derc hal' erobret, I1ftr diktercn Lembourn nordiske fijantropi p" tropisk grunn. VestCllS seier i pst vyer trekker opp linjenc for den Til disse fors~k pa Ii. se det hele henholdsvis realistisk og ideajistisk, kunne man kanskje f~ye til et tredje synspunkt, utfonnel ved hjelp av en eldre!1stenmisjon<ers erfaring. Jo lenger man hal" v<ert i psten, mente han, <Iessto vanskeligerc blir det a svarc p" sp~rsmal om ~stens fremtidige skjcbne. Vi hal" sell, fortsatte han, et keiserrike rued eldgamle tradisjoner blir omfonnet radikalt under ledelse av en 1zererutdannct bondess1nn, vi hal' sell en teknisk vclstandskultur blomstre opp blant et folk som trodde p<'l. mytcn om gudekeiseren, vi hal" sell et kontinent bli samlct. styrket og selvstendiggjort inspirert av ell sakf~rer i asketens kledebon, en fprcr som vcd a faste med sclvmordet sam mal, trosset et helt imperiums mitraljs1ser og millionanneer. Derfor er det sa vanskelig " svare nar noen sps1r meg om jeg tror pa diktatur eller demokrati i fremtidens j1sten - i aile (au hvis de mener p;\ lill lengrc sikt, Jeg tror bare at vcstens mennesker - som i denne sammenheng cr parvenyer - burdc la:re seg a stille sp~rsm:\lene anncr1edcs og riktigerc, slik at de ikke bare h~rer ekkoct av sine cgne monotone argumenter. Og, 1a han til, husk at China er farlig, ikke Cordi det er en j1stens gigant, men fordi vcslens idcer hal" seiret i s1st - i aile fall langt p;\ vei. Den siste reservasjonen er ikke uvesentlig. Mao forsto tidlig at det kinesiske samfunn ikkc uten videre kunne overta ideer utfonnet i Tyskland og praktisert i Russland. l\ian skal ikke ha lest mcget av Mao Tse-tung's shifter for <'I. se hvordan han gang pa gang Sl"ker a finne bcslcktcde ellcr parajleile trekk ved eldre kinesisk tenkning. Det er en p"kjenning a plj1ye gjennom de fem bind av tung Maoideologi som n" farehggcr pa norsk, men Mao er alts5. tiigjenglig pa v:ht eget morsmal, am cnn ovcrsatt med det sprak de _rctt_trocnde. kommunister brukcr. Ellers er det grunn til 5. festc appmerksomhctcll pa en liten, men uhyre innholdsrik bok - _China innenfra. - skrevct av dcn svenske sinologen $ven Lindqvist pa gnlllolag av et to-:\rig opphold i _folkercpublikkcn. Oct er vanskelig fl dele hans positive syn p;\ det kincsiskc kommunistpartis n:\vxrende palitikk _som den best mulige for China., og langt pa. vei kan man stusse over dcn vidtgaende im~tekommenhet som forfatlercn viser overfor den modeme kincsiske stat. Men lest mcd fofstand og evne til ettertanke kan Lindqvists fremstilling apne far uventede perspektiver. Nettopp fonu boken er blottet for de popul<ere anti-kolllmunistiskc vaneforestillinger og spesielt fordi forfatteren strekker sin godviljc sl!. langt, trer del kinesiskc totalitotrc systcms trusel sa klart fram i de rcservasjoner han ma tao Forfatlercns viktigstc innvending mot dagcns China cr det bilde av seg selv sam kincserne holder opr for verden og det bijdc av verden som holdes 0PP for det kinesiske folk. Hver cneste avis i China oser gatig av bevisst verdensforfalskning. De kinesiskc ledcrc har nemlig bare i unntakstilfclle wert t1tenfor 53
sitt lands gret1scr. De synes dcrfor ~ sc hele verden sam et st~.lrrc, cnn~ ikkc bcfridd China. De undcrtrykker aile fakta am fag-forcningcncs og arbcidcrbevegelsens bet)'dning l vestcns land, aile fakta am den cvne sam makthalanscn i cn vcrden moo Clere tyngdcpunkter hal' til ~ skape frihet. De tegner et halfylt, apakalyptisk bilde av en \'erdensdel dl1llll til undcrg;mg. fiak dette bildct aner man lenge undcrtrykle bchov for ~ hc\'de seg og en f{)lclsc av }'dm)'keisc sam de aldri hch hal' Utt tvettel av seg. cdcl cr mulig 1\ forst~ h\'ordan delle vcrdensbildct er blill til, mcn det gj~r det ikkc mindre farlig og forkaslclig. flvordan krisen ff1les Noc av den samme holdning som gjorde seg gjeldendc overfor Russland euer revolusjonen gj~r scg i dag gjeldcnde o\'crfor det nyc China. Man tr{)ster scg i vide krctscr til el bilde sam p~ ass virker redsclsfullt, mcn sam neppe fortoller scg like forfcrdelig for dem som stl1' midt oppi den situasjon som skildres. lnspirerl av cnsidige og ofie skadc ro etterretningcr am misvekst og krise, f;'l.r man av og til - p1\ v1\r side - det inntl"}'kk al l\'lao's misere er en fiasko men sideslykke. en 1I1ykkc sam n~h'endigvis m1\ U. f{)lger for del politiskc systcm sam i dag beherskcr landet. Oct skader neppe Mao at vi d. lett\'indt pnskctenker hans Call, men det cr skadelig for ass sclv Cordi det hindrer oss i a. oppdage kjensgjeminger sam i virkclighclen er langt mer skremmcnde. Lindqvist anfprer:.p1\ samme m1\te som krisen i U.S.A. i 3O-1\rcne, bloulegger den kinesiske krisen visse grllnnleggende svakhclcr i del konomiskc syslemel, mcn den er ikke belegnendc for landcts tltviklingsmulighcler p~ lang sikt. Mange lcgn lyder p~ al China hal' nftdd bunnell av den fjkonomiskc b~l~edalen og er pft vei oppovcr igjcn. Sannsynligvis vit vi euel'hvcrt h~re mcldingcr om ny blomstring og videre fremskriu-. Og selv am man p;\ vesentlige punktcr kan finne grunn Iii ;\ rcserverc scg. ml man vcl ogs;\ inur mme at det er en sannhct i del Lindqvist videre hevder 0111 den n1vrerende krise i relasjon til de oluveltninger og kalaslrocer som China lidligerc har opplevd. Han lar for seg en kincscr som ble C~l ved 1rhundreskiflet. De f1cste mennesker kunne i hans bamdom ikkc tenke seg den minsle forandring i sin lllscnhige livsslil. Men da han val' 11 <'ir blc keiserdpmmel slyrtct, China spliuet opp i IH'O\'inscr styrt av milit<erguvcmjjrer sam 11 i stadig krig!ned hverandrc, og ikke fjjr han val' 28 ble lander n~ltpr tig forenet under Chiang Kai-shek. Alt trc <'ir scnere tok Japan Mandsjuria, og det begyntc en polilisk kamp som snarl gikk ovc\' i l'tpcn krig. Fra han v:lr 37 lil han val' 45 <'ir 1cvde han Linder japansk okkupa SjOll, Dercuer fulgle fire l'trs borgerkrig, frem til den kollllllunisliske lllaklo\'ertagclsc i 1949. c[ en slik lliallns li\' cr en pkonomisk krise ikke noc nyu., kolllmentercr Lindq\'ist. chan kan se at det sam(unnssyslem som Parliet sjjkcr 1\ innfpre. pl't a\'gjprcnde punkter hal' fremkall de n;\vxrende \ anskclighetene. Mcn han vet ogs;\ al China under enhvcr omstendighet ville v;ere lilllig... Dc siste tolv!irene hal' CfSrt med seg svimlcnde politiske og sosiale forandringer. Men mcd hans 54
tidligere liv sam bakgrunn Cortoner de scg ikke dcsto mindrc sam cn relativl frcdclig tid av cnhet og fremskritt. Under del kommunistiske regime hal' China arbeidel, studcn og lel'd med en intensitet og en oplimisme sam aldri f~r i hans levctid. Den n~v<crendc krise {ortoner scg der(or ikke sam bunnen p1't en nedad gaendc kurve, men som et avbrudd i en stigende lillje. Disse an(~rslcr gil' ingen na:ring for ~nskelenkning. Tl'ert Olll understrckcr de hvor trygt Mao'ismen syncs A sta og at den ved sitl eksempcl, sitt diplomati og sine ~errillakorstog lean bli en stadijt sterkere og mer handlekraftig misjonerende ideologi - ikke bare i S~rpst-Asia, men i aile fattige land sam i. den J~ning som China hal' valgt, finner el etterlengtet, jkke-elll'opeisk eksempel Iii etterfsilgelse. Ule1l1lltldske stlldellter i Peking Ocr siste synspunktet delcr for~vrig Lindq\!ist bare delvis. 1)1 grunn al' sin betydning rent politisk, forteller han, inntar de afrikanske studenter i Peking en samtidig begunstigct og u15att stilling. V1ren J961 dannet de sitt eget forbund som i kinesisk presse ble benevnt sam ct anti imperialistisk kampforbund mcd helt kinesisk idoologi. :Men det val' i like hpy grad ct kampforbund for :I. il'areta de afrileanske studenlcncs interesser vis-a vis kincsernc. Blant annet krevdc det mindre propagandabetont kursmatcriell. Undcnisningen passet bra for de naive og mindrc begavede, men jo mer bcgavet a(rikanerne val', desto mer l'antrivdcs de i China. Man rn1 ogsa huske pi at mange av dem heist ville ha sluder! i el vcstlig land, men sam siste utvei hadde de m1ttet dra til China. En rckke andre irrasjonelle momenter virkct ogs~ til a gj~re tiem kritiske mal China. _Hva kineserne oppfalter sam naturlig og n~dvcndig sclvtukt, st~r for afrikaneren... sam knugende skolelllestertvang. LikeveJ, foruetter Lindqvist, -sell' am disse swdentene vender tilbakc til Afrika uten illusjoner am China, ma man likel'el rcgne med at erfaringene (ra China kan komme til 1 virke inn p1 den~ handlinger. Dc vet hvonlan det kincsiske samfunn funksjonerer p~ enkelte punkter, men de hal' ingen andre forbilder. N1r de kommer i ansvarligc stillinger - og det hal' C1ere av dem jeg kjente, absolult fomtsctningcr for - kan de bji nf)dt til ~ ta i bruk tillempede kinesiske Illetocler, ganske enkelt fordi dissc er de encste de har kjennskap til. Del Ilye Chi1lll og kirkell En slik -reader's digcst.-aktig utplukking av beretllinger, s)'nspullkler og be ~i\'enheler kan selvff)lgelig bare gi en antydning am omfanget av og inlensitetcn i det sam n<\ skjer mcd l'erdcns folkerikcstc nasjoner.!-lver for seg er grupperingcnc s~ innbyrdes forskjelli~c at det er vamkelig - for ikkc ~ si ull111lig - for en cnkelt iakttager A gi et virkclig nyanscrt bilde av mellllcsker, s)'stemer og sitllasjoner. Bcvisst CT del i denne sammenhengcn v:llgt iakuagerc sam, p~ ett unnlak n.er, omlalcr Ulviklingen then ~ berf)re det sp~rsll1!1.1 som for den kristne kirke er det 55
viktigste, nemlig hvordan omvcltningene hal" virkcl Iii ;1 slcnge cllcr!tpnc for kirkens blldskap. N!tr det Rjelder kirken i China Ur mall med lijevne mcllomrom el inntl"}'kk av kinesiske krislengruppers katakombetill'xrclse. Mcn hva mcd den kirkc som cksistcrcr i bcstc fol"st1l.clse med IIva Mao kaller -folkels delllokratiskc diktatur_? Situasjonen karaktcriscrcs best vcd ordrctte sitatcr fra hva ledernc sell' sier. En arlikkel i _Folkels Dagblad_, Pcking, 01\' lidligcrc sekret;cr i Chinas K.F.U.M., n!t en av ledcmc i den s1'tkaltc.tre selv bc\'cgelsen_, 11'11 Yao-lsllng cr oversalt til svcnsk. Under overskricten.. Den 3mcrikanske imperialistiskc misjonens n),c str'dtcgi_, sl!tr Wu Yao tsung fast at dci 1111. er.. 150 I'tr sidell impcrialismcn bcgynle 1't utnyue misjonen som instrument fol- ckspansjoll og aggresjoll i frcmmedc land. ~'Iisjoll:-ercr har stadig p!t 11)' anvcndt bibc!sitatcr som fors\"ar for sin cvangelisa sjon, bl. a...gf! lit og gjpr aile folkcslag til minc disiplcr_, sam om dercs misjons. il'er haddc en religips bakgrunn. Men til og llled den herskende imperialisliske klassen, dens historikerc og kritikere m!t, Iikcsom misjon:crene scll', itulrfjlllmc at misjonen voir cll med imperialistisk politikk og aggresjon_. Wu Yao'lSung plgcr mcd denne artikkelen lrorast 01'1' den holdning til de krislne misjoner sam Mao inntok i augusl 1949, fprst i arlikkclen.. Fane!, Leighlon Sluart,_ (Stuart var misjon:cr j annen generasjon. reklor vcd Jenlsjinguniversitetet og IiI sist US-ambassad~r til Kuomintang.regjcrillgen 1946-49) og ct par uker senere i en polimikk mot dav;rrende utenriksminisler Dean Acllesoll,.. Vennskap eller aggrcsjonh 1 sistnevl1le artikkel kobler Mao misjons\'irksomhetcn behellding 5ammcn mel! politiske og pkonomiske virksomhetcr. Han viser til Vanghia-traktalen (med Tsjing-dynastict cuer Opillllls-krigen) der U.S.A. _tvang China til ;'\ godla amerikansk misjon:crvirksomhct, i lillegg til at dci p!ttvang slike \'i1k~r som at dct skulie ~pnes fem havner for handel-. Men, legger han IiI, _gjennom ell roegel lang periode la U.S.A. mer \'ckl enn andre imperialistiske land pa ~ndelig aggrcsjon - SQm sll"akte seg fca religilss IiI.. (jjalltropisb og kulturell fol'c' taksomhet_. Dcn "patrioliske Tre-sc!vobevegelsens_ leder Wll Yao tsung Il~)'er scg imidlerlid ikke bare med!i. kollstatere hvordan..del impcrialisliskc forelagende bcgynner med llisendeise av misjon:crel" og fori seller med kjj'jpmenn og koloniale adminislralj'jrer_. Hans egcntlige hcllsikt CI'!I. al'sls're.. misjonens krise. dens n)'c strategi. konspirasjollcn mot del liye China og konspirasjollell mot omrftder under hurtig sosial forvandling_. \Vu vet f! fonelle sine Icserc at.. misjonxrer n!t ikke cr \-elkomnc nocn slooer i Afrika. 1 mange asialiske og lalin amerikanskc l;lild hal' misjonen \'ist Sill rene ansikl gjcnnom sinc mangc aksjoner rettet mol folkel-. I sin nyc stralegi. fort setter WlI, spfsr misjonenc hvordan de best skalla la:rdoiu :IV det sam skjeddc i China. Han mener de hal' l;ut!i. opplre enda snedigerc i den amerikanskc imperialismens tjeneslc, lross.. masken av O\'cn"erdslig polilikk- salll ckumenikkens misjonstcnkning hal' uistyrt dem med. Uanscll _make lip- kan heller ikkc 56
..Iell ekullleniske mlsjollell _ski lie scg fra dell "cslerlandske ekspansjonsdrift-. Den cr ogs1\ et -instnllnenl for aggrcsjon_. Hans utfall mot _misjolla'rencs svikcfujlc taktikk i..urika_ sluttcr med et sitat av en nasjonal, kongolesisk ledcr som skal hoi sagt: _Den kristnc misjonen cr folkets slprslc ficnde_. WII Yao-tsllng konkluderer: _Den kinesiske kirken og de kinesiske krislne har sel\' hefridd seg Ira imperialistisk kontroll og er <Ierfol' sacdig oppmerks011l111e p~ kirker og kristnc i antlrc land som fremdeles lever under misjoncns skygge., Kinesiske kristne nyler full frihet i sin religiollslltpvelse. Vi elsker vart sosialistiske fedrciand brellllcndc. Vi cr illllsliit pa a ga side am side med vart folk. og gj!jre \'1\rt OIlier bestc for ;1 skape en lykkelig frellltid og kjempe for en varig frcll p1'l jorden_. 51'1 langt Wu Yao-Isung og sil. mye om 11\'0rdan den kirke m1'l Ie scg som "il le\'c i det nyc China. (Oct cr forrcslen fristcllde 1'1 fp)'c IiI at makcil til Wu's \It[all mot Kirkcncs Vcrdcnsr1'lds innsats for ommdcr som er under hurlig sosial Corandring har man kunlh.'t regislrcre i Chinas idcologiske motpol - Vcm'ocrds Spr-Afrika, Der ble prosjeklct onhalt som defailislisk og kommunist Cremmcnde.),His1'oll oj; elllietsbestrebelsrr Fra.midlcns rike. lil I'ctcrskirken og En\lgu. Iii dckretel om den katolskc kirkc og de krislnes enhet vcdlatt av det annet Vatikankonsil og promulgcrt av 1'a\'C Paul VI og mcldingen fra Enugtl om at scnlralkomitcen i Kirkcncs Vcnlens r1'td p!\ siu C~rste mf-ste i Afrika haddc vedlatt opprctlelsen av en arbeidsgruppc der rcprcsciltanicr b1'tdc fra Kil'kcncs Verd(,llsr~d og- den romcrsk-kalolske kirkc skal dell 'I. Man rn!\ kunne oppfallc dct slik 'It den sistncvntc bcgi\'fl1hct ble gjol't mulig vcd den ff-srstl1evnte, eucrsolll protokollen fra Enugll'lll~tet sift I' fast at dekrctcl -De Occulllenismo. har -skapt cn 11)' sitllasjon. DCI heler:.. Del faktlllll at den rolllersk kalolske kirke gir uur)'kk for sin overbc,'isning Olll saken, er et nyu og,'iklig Icdd for den eklilueniske he"egelsens videre litvikling. Den romersk kalolskc kirke \"edlar dcnned en rckke prinsipper som i 1'trticr har va:rt Icdende innen den eklllllcniskc he\'cgc1sc. P!\ nere punktelhenlcs sammc syi1 som Kil"kencs Verdensrlid selv og dels tilsluttedc Kirker har \";t'1'i ICtlel 01\'. Men p1't. :Intire pllilkier er del ell \"CselHlig fol"skjel1-. Det Cl" sclvcolgelig riktig nh llian oppforder til en hp)"sl rcalislisk belraktning ;1\' elel sam her er skjctld. Men man m1'l v'lte prinsipicll pessimist \ is-a-vis ekulllellikj.., Olll man ikke her fin ncr IlOC :'t glede seg O"Cl". """erken EnuglHllfHels ullalclse cller dekrctel fra kollsilet skjuler de vanskcr en slik _ekumcnisk dialog. innchxrer. Kirkenes Vcrdellsr:\d lrekker ogs!\ kl<lrt 0PP grcnsenc for dets ljl<lmlat i COdlOid til medlcll1skirkcilc, r hf>y gtad Cl" t1etle en sak som vcdrljrer misjol1ctlc. noc den katolskc biskop John 'V. Gmll og's!\ untlcl'slrckcr i Sill forord IiI dcll norl'kc ovcrscltelsen av c!('krelel: 57
...Man har fra begge sider fattet, at smerten over ulykkell vcd de kristnes splitteise er gjensidig, oppriktig og bcgmnnet i et sannere forhold til Evangeliet og til de kristne gmnnverdiene vi har Celles.~, skriver han, og han fortsetter:.det er sa::rlig i misjonene at det dypt tragiske ved denne splittelse bur synlig det er Cors1ividt karakteristisk at det store Corarbeidc som er nedlagt i ikkekatolsk ckumenisme utg1'1r nettopp fra misjonene. Man er octe vitne til en meningsl~ rnangedobling av misjonsvirksomheten, fordi f1cre kirkesamfunn spker 1'1 evangelisere de samme omr1'1der. Friksjon og rivalisering, proselytisme og direkte uvennskap har til tider hprt til dagens orden, ofte med det resultat at de anne menneskcr som misjonen spker J't vi nne tven om bhr Corvirret og nedtrykt over sft motstridende bcstrebclser, aile i den ene, sanne religions navn.» I det minste m;\ man vel i det som n1'1 er i ferd med 1\ skje se en mulighet for en bedre mcllom-kirkelig - i hvcrt fall - en bcdrc me!lom-menncskelig tillit p;\ misjonsmarken. 58