SAMFUNNSVITERNE. Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK 2014 1

SAMFUNNSVITERNE Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK 2014 1

LØNNSSTATISTIKKEN 2014 Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2014 på 4,5 prosent. Det høye tallet reflekterer at det var hovedoppgjør i 2014. Lønnsstatistikken viser at det har vært ulik lønnsvekst i de ulike sektorene. Høyest lønnsvekst var det i tariffområdet Oslo kommune, fulgt av statlig og kommunal sektor. Deretter følger Spekter helse og privat sektor. Lønnsstatistikken viser at det fremdeles er et altfor stort lønnsgap mellom våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Det er fortsatt i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest, men det kan nå se ut til at dette forspranget er minkende. Dette gapet må vi fortsette med å jobbe for å utjevne i årene som kommer. Det er her de store likestillingsutfordringene for våre medlemmer ligger. fremforhandle bedre lønnsbetingelser for den enkelte - og for gruppen samfunnsvitere og humanister som helhet. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet med lokale lønnsforhandlinger! Samtidig benytter vi anledningen til å takke alle medlemmer som tok seg tid til å svare på denne lønnsundersøkelsen. Lønnsstatistikken er et svært nyttig verktøy i arbeidet med å fremme medlemmenes lønnsvilkår. Oslo, februar 2015 Gunn Elisabeth Myhren Generalsekretær Bjørn Mathisen Spesialrådgiver Vi håper Samfunnsviternes lønnsstatistikk for 2014, sammen med generell bevisstgjøring rundt nytten av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse, skal være en hjelp for våre medlemmer og tillitsvalgte til lokalt å 2 LØNNSSTATISTIKK 2014

INNHOLD Forord 02 Metode 04 Samfunnsviternes lønn i 2014 05 Analyse av lønnsdata 08 Alle sektorer 11 Statlig sektor 24 Kommunal sektor 33 Oslo kommune 39 Privat sektor 43 Spekter helse 48 LØNNSSTATISTIKK 2014 3

METODE Innhenting, bearbeiding og presentasjon Lønnsundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer med registrert e-postadresse i desember 2014. 5173 respondenter svarte, noe som tilsvarer en svarprosent på 53 prosent. En liten nedgang fra året før. Dette skyldes en tidligere og kortere datainnsamlingsperiode for å få statistikken ferdig tidligere. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken, er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet Questback er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet. Merk at utvalget i vår lønnsstatistikk ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer. Noen melder seg ut, og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke eventuelle utslag dette kan ha på tallene. Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonus/ provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per 1.12.2014. Minimum antall respondenter som grunnlag for et tall i tabellene er av personvernhensyn satt til fem. Fra og med denne årgangen av lønnsundersøkelsen har vi flyttet måletidspunktet fra 31. til 1. desember. Dette for å kunne gjøre tallmaterialet tilgjengelig tidligere og øke nytteverdien for medlemmer og tillitsvalgte. Regresjonsanalysene er gjennomført av Rambøll Management Consulting. Begrepsforklaring Lønn: Lønn i denne undersøkelsen er brutto årslønn per 01.12.2014. For respondentene som jobbet deltid, er det oppgitt lønn som for 100 prosent stilling. Eventuell bonus eller provisjon som kommer i tillegg til vanlig brutto årslønn, er ikke medregnet. Gjennomsnitt: Viser gjennomsnittlig årslønn for gruppen respondenter. Median: Viser verdien til den observasjonen som ligger i midten av et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Halvparten av observasjonene ligger høyere enn medianen og halvparten lavere. Nedre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den nederste fjerdedelen fra de øverste tre fjerdedelene i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Øvre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den øverste fjerdedelen fra de nederste tre fjerdedeler i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Kvartildifferanse: Er avstanden fra nedre til øvre kvartil og er et mål for spredning. Kvartildifferansen viser spredningen av den midterste halvparten av observasjonene. Vi får dermed et ryddig spredningsmål som ikke inneholder ekstremverdier. Antall: Viser antall respondenter per spørsmål. Hvordan bruke lønnsstatistikken Lønnsstatistikken kan du bruke til å gjøre en vurdering av din egen lønn eller for å vurdere et lønnstilbud. Når du skal gjøre en vurdering, bør du sjekke hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå etter flere bakgrunnsvariabler, for så å gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det betyr at du bør se på det aktuelle lønnsnivået for ditt tilfelle i flere tabeller. Mest sentralt er sektor, stilling, arbeidssted og ansiennitet. Lykke til! 4 LØNNSSTATISTIKK 2014

SAMFUNNSVITERNES LØNN I 2014 Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet Lønnsvekst og lønnsnivå Årets lønnsundersøkelse viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2014 på 4,5 prosent. Tilsvarende økning i 2013 var på 2,4 prosent. Gjennomsnittslønnen per 1.12.2014 var 556 764 kroner. Tabell 1 viser lønnsnivået og lønnsveksten for hver tariffsektor. De største sektorene i antall medlemmer er statlig og kommunal sektor. Kommunal sektor ligger på gjennomsnittet med en vekst på 4,5 prosent, mens i staten var veksten høyere og lå på 4,8 prosent. I privat sektor og i Spekter helse var veksten lavere med henholdsvis 1,6 og 3,6 prosent. I Oslo kommune, som er en egen tariffsektor, var den prosentvise veksten målt i gjennomsnittlig bruttolønn på hele 8,6 prosent. 1 Tabell 1. Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2013 til 2014 År Totalt Stat Kommunal Privat Spekter Oslo sektor Helse kommune 2013 532 939 525 281 529 817 567 078 545 087 530 985 2014 556 764 550 516 553 716 576 118 564 581 576 453 Endring 4,5 4,8 4,5 1,6 3,6 8,6 Videre viser tabell 1 at Samfunnsviternes medlemmer i Oslo kommune og privat sektor i gjennomsnitt tjente mest i 2014 med henholdsvis 576 453 og 576 118 kroner, fulgt av Spekter helse. Lønnsnivået er lavest i statlig og kommunal sektor. Figur 1 viser lønnsutviklingen over tid etter sektor slik den framkommer av Samfunnsviternes åtte siste lønnsundersøkelser. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Den jevnt høye lønnsveksten gjennom flere år for medlemmene i Spekter helse ser ut til å fortsette etter et år med lavere vekst i 2012. Lønnsnivået i Spekter helse ligger godt over lønnsnivået i den øvrige delen av offentlig sektor. Stat, kommunal sektor og Oslo kommune har markant bedre lønnsvekst i 2008, 2010, 2012 og 2014 enn i 2007, 2009, 2011 og 2013, altså en toårig svingning. Dette sammenfaller med henholdsvis hovedog mellomoppgjør. 1 Den høye veksten og lønnsnivået i Oslo kommune må i denne undersøkelsen tas med et visst forbehold og ikke helt, men delvis tilskrives en sammensetningseffekt. Det er kun 237 respondenter fra sektoren Oslo kommune. Dette lave tallet åpner for større påvirkning av tilfeldig variasjon. Ved nærmere ettersyn ser vi at det siden i fjor har blitt flere respondenter i høyere stillingskategorier og færre i lavere, uten at dette representerer faktiske endringer i medlemsmassen. For i en viss grad å korrigere for disse tilfeldige utslagene kan vi alternativt beskrive lønnsutviklingen ved medianverdi i stedet for ved gjennomsnitt. Målt ved median er den prosentvise veksten i Oslo kommune på 6,9. LØNNSSTATISTIKK 2014 5

Samfunnsviternes medlemmer i disse tariffsektorene får altså systematisk en høyere lønnsvekst når det er hovedtariffoppgjør. Dette mønsteret ser vi ikke i privat sektor og i Spekter helse. Måten vi måler årlig lønnsvekst i denne undersøkelsen, er ikke direkte sammenlignbar med årslønnsveksten i TBU og Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap 2 på grunn av målemetode og måletidspunkt. SSB måler gjennomsnittlig lønnsnivå gjennom året, mens vi måler nivå ved utgangen av året. Ser vi på utviklingen over flere år, vil vi likevel kunne gjøre en grov sammenligning. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for hele Norge for de seks årene 2009 til 2014 er 4 prosent per år. Til sammenligning viser Samfunnsviternes lønnsundersøkelser for de samme årene en gjennomsnittlig vekst på 3,9 prosent. Figur 1. Lønnsutvikling etter sektor 2007-2014 600000 575000 550000 525000 500000 475000 450000 425000 400000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Lønnsforskjeller mellom kjønnene Tabell 2 viser gjennomsnittslønnen for alle respondentene i undersøkelsen fordelt på kjønn. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 93 prosent av foreningens mannlige medlemmer. Denne andelen er utgjør en liten oppgang fra året før og har vært relativt stabil gjennom de siste årene. For de fleste sektorene ligger dette tallet mellom 90 og 95 prosent. Det eneste unntaket er privat sektor, der kvinner tjener 87 prosent av det menn gjør. Men selv der ligger Samfunnsviternes medlemmer over landsgjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge, som er 85 prosent. Vi ser videre i tabell 2 at det er en større spredning i menns lønn. Menn har et større sprang fra nedre til øvre kvartil enn kvinner. Et viktig funn er det, på den annen side, at kvinner og menn innen samme stillingskategori tjener så å si likt. Skjevheten ligger i at kvinner i hovedsak er overrepresentert i lavere lønnede koder, mens menn er overrepresentert i høyere lønnede koder, se for eksempel tabell 12 som viser lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. 2 Tabell 1.2 Foreløpig hovedrapport 2015, Teknisk beregningsutvalg (TBU) 6 LØNNSSTATISTIKK 2014

Tabell 2. Lønn samlet for alle sektorer og etter kjønn Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 556 764 478 500 533 500 603 500 5 173 Menn 585 054 498 500 553 500 638 500 1 699 Kvinner 542 928 473 500 528 500 588 500 3 474 Spredning Som vi ser av figur 2, er det stor variasjon i spredningen i respondentenes lønn i de forskjellige tariffsektorene. Avstanden mellom nedre og øvre kvartil kalles kvartildifferanse og er et mål for spredning. Nedre kvartil viser lønnen til hun eller han som tjener bedre enn en fjerdedel og dårligere enn tre fjerdedeler av utvalget, mens øvre kvartil viser lønnen til den som er plassert tilsvarende i motsatt ende med kun en fjerdedel med bedre lønn. Mens kvartildifferansen i privat sektor er på 180 000 kroner, er den rundt 125 000 i Oslo kommune, stat og Spekter helse. Kommunal sektor har en kvartildifferanse på 100 000 kroner. Et annet interessant poeng, som kommer tydelig fram i figur 2, er forskjellen mellom de to store tariffsektorene, statlig og kommunal sektor. Gjennomsnittslønnen i de to sektorene er relativt lik. Øvre kvartil er heller ikke særlig forskjellig, men nedre kvartil er betydelig lavere i statlig sektor. Det betyr at det i staten er flere respondenter med lav lønn som drar gjennomsnittet ned enn i kommunal sektor. Figur 2. Lønnsspredning etter sektor 700000 650000 600000 550000 500000 Øvre kvar(l Nedre kvar(l Median 450000 400000 350000 Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune LØNNSSTATISTIKK 2014 7

ANALYSE AV LØNNSDATA Hva kan regresjonsanalyse tilføre av kunnskap om lønnsforholdene til Samfunnsviternes medlemmer? Regresjonsanalyse brukes for å analysere sammenhengen mellom variabler. Vi har sett nærmere på hvilke variabler som har innvirkning på lønnsnivå. Spredning Analysen viser at spredningen i lønn, altså hvor tett eller spredt observasjonene fordeler seg rundt gjennomsnittet, varierer mellom de ulike tariffsektorene. Lønnsforskjellene i privat sektor er betydelig større enn i de andre sektorene. Spredningen i lønn er stor i privat sektor uansett ansiennitet. Det vil si at det er store lønnsforskjeller både blant nyansatte og blant de som har jobbet lenge. For sektorene Oslo kommune og staten øker derimot lønnsvariasjonen med økt fartstid. For kommunal sektor er det stabil spredning i lønn med økende ansiennitet. Det er noe mer variasjon i lønn blant menn enn kvinner. Lederansvar gir mer lønn Det å ha en stilling som innebærer lederansvar, har stor påvirkning på lønnen. Ulike regresjonsanalyser indikerer at dette tilsvarer en lønnsforskjell på mellom 100 000 kroner og 150 000 kroner. Resultatet er naturlig nok sterkt korrelert med alder og år siden eksamen, noe som gjør det vanskelig å anslå akkurat hvor stor del av den faktiske forskjellen kan tilskrives lederansvaret. Det er heller ikke tilstrekkelig forskjell mellom sektorene til å konkludere med at lederansvar gir bedre betalt i enkelte sektorer. Etter- og videreutdanning Det er gjennomgående en tendens til at de som har tatt egenfinansiert tilleggsutdanning tjener mindre, mens de som har fått fullfinansiert tilleggsutdanningen tjener bedre enn gjennomsnittet. Fylke Lønn er i liten grad påvirket av hvilket fylke man jobber i når det justeres for andre variabler. Kjønn Det er helt klart en lønnsforskjell basert på kjønn, og da spesielt i privat sektor. Forskjellen er derimot ubetydelig når vi kun ser på respondentene som har avlagt eksamen for under fem år siden. Fagbakgrunn Det er en betydelig variasjon i lønnsnivå etter hvilken fagbakgrunn respondentene har. Variabelen fagbakgrunn er mindre følsom for justering av andre variabler, noe som medfører at lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i liten grad endres ved å ta hensyn til ulike kontrollvariabler. Lønnsforskjellene som vises i tabell 6 er dermed ganske presise også når det tas hensyn til andre variabler. Jobbytte Innenfor Oslo kommune og kommunal sektor har de som har byttet jobb internt, en høyere gjennomsnittslønn enn de som ikke har gjort det. I privat sektor har ansatte som har byttet jobb internt og eksternt, betydelig høyere lønn enn de andre ansatte. 8 LØNNSSTATISTIKK 2014

Ikke overraskende viser analysen at lederansvar, alder og år siden siste eksamen har stor betydning for lønn. De som har tatt etterutdanning finansiert av jobben, tjener bedre enn gjennomsnittet. Motsatt for de med egenfinansiert etterutdanning. Det er betydelig variasjon i lønn mellom de ulike utdanningene. Bytte av jobb, både internt og til ny arbeidsgiver, gir betydelig økning i lønn. Ulik lønn mellom kjønn, men resultatene varierer med sektor og år siden endt utdanning. Er det en faktisk forskjell mellom kjønn når det justeres for andre ulikheter? Justert for andre variabler viser analysen at det er en betydelig forskjell i lønn mellom kvinner og menn. En betydelig del av forskjellen kan forklares ved at flere menn er ledere. Men selv når det justeres for lederansvar ligger forskjellen likevel på rundt 20 000 kroner. Ser vi på lønnsforskjeller som skyldes kjønn i de ulike sektorene, ser vi derimot at variasjonen er større. Kommunal sektor, inkludert Oslo kommune, har ingen systematiske lønnsforskjeller mellom kjønnene. De største forskjellene finner vi i privat sektor, der analysen antyder en variasjon på hele 50 000 kroner, alt annet likt. I staten og Spekter helse er det også en betydelig variasjon. Regresjonsanalysen indikerer en forskjell på henholdsvis 17 000 kroner og 14 0000 kroner for disse sektorene. Resultatene for både privat og statlig sektor er signifikante med et signifikansnivå på 0,01. Datagrunnlaget for Spekter helse er noe mindre, og kjønn er også i større grad korrelert med doktorgrad, noe som gjør at standardavviket her er betydelig større. Resultatet er likevel signifikant med signifikansnivå 0,05. Ser vi på de som har under fem år siden siste eksamen, finner vi ingen systematisk forskjell mellom kjønn. Dette er også tilfellet for privat sektor. Det er ingen systematiske lønnsforskjeller mellom kjønn i de ulike sektorene når vi kun ser på respondenter som har under fem år siden siste eksamen. Det er ingen systematisk forskjell mellom kjønn i kommunal sektor, inkludert Oslo kommune. Det er størst lønnsforskjell mellom kjønn i privat sektor. Forskjellen er også betydelig i offentlig sektor. Lederansvar er den kontrollvariabelen som i størst grad reduserer lønnsforskjellen. Hva forklarer høy begynnerlønn i Spekter helse? Som det går frem av figur 3 har respondentene i sektoren Spekter helse med fem års ansiennitet eller mindre en betydelig høyere lønn enn tilsvarende i de andre sektorene. En forklaring på dette er at gjennomsnittsalderen i Spekter helse ligger på 38 år, mer enn fem år over gjennomsnittet for de andre sektorene. Selv om det justeres for påvirkningen alder har på lønn i de ulike sektorene er ikke dette nok til å forklare lønnsforskjellene. Alder har også en mindre påvirkning på lønn innenfor Spekter helse enn de andre sektorene. Dette skyldes i hovedsak at aldersforskjellen mellom de ulike kategoriene som betegner år siden siste eksamen, er mindre. Ulike regresjonsanalyser viser til slutt av det først og fremst er to forklaringsvariabler som forklarer forskjellen i begynnerlønn. Spekter helse har en relativt høyere andel respondenter med lederansvar (12,2 %) og doktorgrad (7,1 %) i kategorien «under fem år siden eksamen». Justert for disse variablene LØNNSSTATISTIKK 2014 9

viser regresjonsanalysen at begynnerlønnen for nyansatte uten doktorgrad og lederansvar ligger under gjennomsnittet for de andre sektorene. Type utdanning forklarer i liten grad lønnsforskjellene til de andre sektorene, når også disse variablene inkluderes. Generelt ser vi at doktorgrad og lederansvar i større grad forklarer lønnsforskjeller i Spekter helse enn i de andre sektorene. De ansatte i Spekter helse som har avlagt eksamen for under fem år siden, er i gjennomsnitt fem år eldre enn gjennomsnittet for de andre sektorene. Dette gir indikasjoner på at flere har tatt etterutdanning, og derfor også har en høyere lønn. Det er også en sammenheng mellom alder og doktorgrad i denne kategorien. Inkluderer vi lederansvar og doktorgrad som kontrollvariabel, viser analysen at begynnerlønnen i Spekter helse faktisk ligger betydelig under de andre sektorene for ansatte uten lederansvar og doktorgrad. Doktorgrad, lederansvar og alder forklarer i større grad lønnsforskjellen for respondentene som har svart at det er under fem år siden siste eksamen i Spekter helse enn i de andre sektorene. 10 LØNNSSTATISTIKK 2014

ALLE SEKTORER Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet Tariffsektoren Spekter tradisjonell På grunn av det lave antallet respondenter fra tariffsektoren Spekter tradisjonell har vi valgt, med unntak av tabell 3 under, å ikke vise tall for denne sektoren i lønnsstatistikken. Det lave antallet gir ikke statistisk grunnlag for videre oppdeling av tallene. Tariffsektoren omfatter blant annet ansatte i Norges forskningsråd, NRK og Posten, og det lave antallet respondenter (25) sammenfaller med et lavt antall medlemmer fra denne sektoren i Samfunnsviterne. Tabell 3. Lønn etter sektor og kjønn Begge kjønn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt 556 764 478 500 533 500 603 500 5 173 Stat 550 516 473 500 528 500 598 500 2 874 Kommunal sektor 553 716 498 500 538 500 598 500 1 107 Privat 576 118 468 500 548 500 648 500 625 Spekter Helse 564 581 493 500 533 500 608 500 305 Oslo kommune 576 453 503 500 543 500 628 500 237 Spekter trad. 644 100 553 500 673 500 718 500 25 Menn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt 585 054 498 500 553 500 638 500 1 699 Stat 574 940 493 500 548 500 616 000 979 Kommunal sektor 573 658 503 500 553 500 628 500 347 Privat 628 659 498 500 603 500 721 000 219 Spekter Helse 610 668 498 500 573 500 673 500 83 Oslo kommune 614 500 508 500 593 500 657 250 60 Spekter trad. 622 590 553 500 693 500 708 500 11 Kvinner Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt 542 928 473 500 528 500 588 500 3 474 Stat 537 897 468 500 518 500 581 000 1 895 Kommunal sektor 544 611 493 500 533 500 583 500 760 Privat 547 777 449 750 518 500 612 250 406 Spekter Helse 547 351 489 750 528 500 578 500 222 Oslo kommune 563 556 493 500 528 500 603 500 177 Spekter trad. 661 000 571 000 671 000 733 500 14 LØNNSSTATISTIKK 2014 11

Sektorvise lønnsforskjeller I figur 3 kan man se hvordan lønnsnivået varierer mellom sektorene etter ansiennitet i femårsintervaller. Figuren viser gjennomsnittslønn etter tariffsektor og antall år etter eksamen. Respondentene i Spekter Helse har høyest lønn blant de med under fem års ansiennitet, men vi ser samtidig at denne sektoren har den flateste lønnsstrukturen med økende ansiennitet. Med andre ord er det her flere år i arbeid har minst effekt på lønnsnivået. De med over 15 år siden eksamen tjener under 100 000 kroner mer enn de med under fem år siden eksamen. Tilsvarende tall for privat sektor er nesten 180 000 kroner. Lønnsgapet mellom medlemmer ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt rundt 70 000 kroner mellom ansatte i staten og privat sektor (se tabell 9 og 18). Privat sektor skiller seg ut ved å ha den laveste begynnerlønnen, men er allerede etter få år den sektoren som har de best betalte samfunnsviterne og humanistene. Figur 3. Lønn etter sektor og antall år siden endt hovedutdanning 700000 650000 600000 550000 500000 450000 400000 350000 Under 5 5-9 10-14 15+ Kommunal sektor (unnta; Oslo kommune) Oslo kommune Privat Spekter Helse Stat 12 LØNNSSTATISTIKK 2014

Lønn etter eksamensår Tabell 4 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen med få unntak med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, sektor, kjønn og utdanningsnivå. Lenger bak finner du tilsvarende tabeller for hver sektor. Tabell 4. Lønn etter eksamensår hovedutdanning Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2014 475 728 421 000 468 500 521 000 83 2013 463 315 423 500 448 500 493 500 163 2012 471 950 423 500 458 500 503 500 181 2011 490 262 443 500 473 500 519 750 244 2010 497 890 453 500 488 500 528 500 238 2009 504 506 453 500 498 500 533 500 235 2008 505 171 453 500 501 000 538 500 280 2007 522 988 471 000 513 500 558 500 303 2006 527 146 473 500 518 500 564 750 276 2005 541 625 488 500 523 500 578 500 264 2004 556 570 498 500 538 500 603 500 171 2003 556 239 493 500 533 500 578 500 188 2002 571 312 498 500 558 500 614 750 216 2001 565 710 493 500 548 500 613 500 233 2000 573 607 509 750 558 500 608 500 246 1999 585 700 512 250 563 500 648 500 192 1998 584 371 513 500 573 500 631 000 195 1997 598 325 508 500 568 500 649 750 200 1996 607 935 528 500 573 500 642 250 186 1995 610 178 518 500 578 500 663 500 143 1994 598 890 528 500 568 500 648 500 141 1993 606 200 528 500 588 500 673 500 100 1992 625 024 546 000 588 500 667 250 82 1991 624 007 548 500 598 500 663 500 69 1990 603 688 523 500 583 500 628 500 53 1980-1989 648 568 548 500 613 500 716 000 399 Før 1980 674 114 557 250 638 500 789 750 92 LØNNSSTATISTIKK 2014 13

I tabell 5 under ser vi at de aller fleste av respondentene har mastergrad eller hovedfag. Andelen er økende. De utgjør hele 83 prosent. 16 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens to prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Man ville kanskje kunne forvente at lønnsforskjellen mellom masternivå og cand.mag.-nivå skulle være større. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe. 67 prosent av de med utdannelse på cand.mag.-nivå har over 15 år siden endt hovedutdanning, mens tilsvarende tall for de med master/hovedfag er 30 prosent. Tabell 5. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle 553 873 483 500 528 500 598 500 817 Under 5 480 913 423 500 458 500 498 500 29 5-9 501 956 453 500 498 500 523 500 81 10-14 522 180 463 500 503 500 558 500 163 15+ 574 988 498 500 548 500 624 750 544 Master/hovedfag Alle 555 965 478 500 533 500 603 500 4 277 Under 5 479 092 428 500 468 500 508 500 852 5-9 520 114 468 500 508 500 557 250 1 258 10-14 572 388 508 500 556 000 613 500 878 15+ 630 580 543 500 598 500 678 500 1 289 Doktorgrad Alle 629 892 548 500 628 500 686 000 79 Under 5 580 913 543 500 578 500 628 500 29 5-9 642 388 549 750 633 500 659 750 18 10-14 645 807 563 500 638 500 708 500 13 15+ 681 921 616 000 678 500 788 500 19 Fagbakgrunn Tabell 6 synliggjør eventuelle lønnsforskjeller etter fagbakgrunn. Administrasjon/organisasjon/ledelse ligger høyest. Deretter kommer statsvitenskap, samfunnsplanlegging og geografi. I den andre enden av spekteret finner vi filosofi/idestudier, sosialantropologi samt kultur/religion/estetiske fag. 14 LØNNSSTATISTIKK 2014

Tabell 6. Lønn etter fag og antall år siden endt hovedutdanning Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Alle 577 035 483 500 548 500 638 500 1 373 Under 5 467 228 423 500 456 000 494 750 232 5-9 523 732 473 500 508 500 558 500 372 10-14 587 738 508 500 568 500 638 500 287 15+ 664 654 558 500 633 500 753 500 482 Sosiologi Alle 548 402 478 500 533 500 593 500 566 Under 5 474 109 438 500 468 500 512 250 82 5-9 507 578 453 500 503 500 548 500 141 10-14 556 201 493 500 541 000 599 750 124 15+ 598 089 528 500 573 500 641 000 219 Spesialpedagogikk / pedagogikk Alle 543 471 493 500 538 500 583 500 529 Under 5 481 365 443 500 478 500 518 500 89 5-9 523 875 498 500 523 500 553 500 133 10-14 552 981 518 500 548 500 588 500 135 15+ 583 296 528 500 571 000 623 500 172 Administrasjon/organisasjon/ledelse Alle 593 345 503 500 558 500 648 500 437 Under 5 546 750 468 500 513 500 613 500 100 5-9 565 166 498 500 538 500 603 500 90 10-14 608 800 513 500 558 500 661 000 75 15+ 628 441 523 500 593 500 674 750 172 Sosialantropologi Alle 514 957 453 500 498 500 558 500 303 Under 5 444 906 416 000 428 500 461 000 32 5-9 482 382 453 500 473 500 518 500 106 10-14 522 166 461 000 503 500 568 500 75 15+ 572 222 503 500 558 500 613 500 90 LØNNSSTATISTIKK 2014 15

- tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Geografi / samfunnsgeografi / arealplanlegging Alle 569 247 493 500 548 500 618 500 261 Under 5 479 724 448 500 478 500 508 500 49 5-9 546 000 484 750 526 000 604 750 56 10-14 591 576 517 250 571 000 639 750 52 15+ 612 778 538 500 588 500 659 750 104 PR / info / media Alle 564 483 497 250 538 500 603 500 244 Under 5 500 705 457 250 491 000 528 500 34 5-9 517 607 482 250 508 500 549 750 56 10-14 571 127 498 500 558 500 593 500 59 15+ 610 815 526 000 573 500 648 500 95 Historie Alle 564 144 488 500 548 500 608 500 163 Under 5 460 062 427 250 438 500 472 250 16 5-9 535 214 478 500 538 500 588 500 35 10-14 554 071 478 500 528 500 603 500 35 15+ 603 500 508 500 568 500 648 500 77 Tverrfaglig Alle 534 060 458 500 516 000 578 500 240 Under 5 472 063 438 500 458 500 501 000 63 5-9 520 562 453 500 508 500 568 500 80 10-14 550 435 508 500 548 500 596 000 31 15+ 601 909 518 500 568 500 657 250 66 Psykologi Alle 531 179 468 500 518 500 578 500 181 Under 5 476 113 427 250 463 500 509 750 44 5-9 523 500 473 500 508 500 553 500 61 10-14 564 362 508 500 543 500 613 500 29 15+ 572 223 528 500 568 500 603 500 47 16 LØNNSSTATISTIKK 2014

- tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Språk og litteratur Alle 531 128 468 500 513 500 568 500 156 Under 5 443 196 408 500 438 500 468 500 33 5-9 497 875 458 500 493 500 509 750 32 10-14 544 240 496 000 528 500 578 500 27 15+ 587 562 518 500 558 500 629 750 64 Helse- og sosialfag Alle 532 286 473 500 513 500 569 750 220 Under 5 489 318 448 500 488 500 518 500 55 5-9 508 575 477 250 511 000 531 000 40 10-14 524 088 464 750 518 500 553 500 34 15+ 571 741 493 500 548 500 618 500 91 Kultur / religion / estetiske fag Alle 520 534 453 500 508 500 558 500 145 Under 5 472 363 418 500 476 000 526 000 22 5-9 497 607 447 250 483 500 524 750 56 10-14 528 500 488 500 528 500 568 500 29 15+ 576 131 503 500 563 500 636 000 38 Samfunnsplanlegging Alle 575 663 503 500 553 500 616 000 104 Under 5 520 264 463 500 503 500 538 500 17 5-9 550 500 502 250 546 000 577 250 20 10-14 568 222 503 500 568 500 597 250 18 15+ 607 887 518 500 588 500 633 500 49 Kriminologi / offentlig rett Alle 527 100 453 500 498 500 573 500 75 Under 5 446 833 421 000 441 000 453 500 12 5-9 519 300 453 500 483 500 548 500 25 10-14 545 062 477 250 511 000 577 250 16 15+ 566 681 498 500 571 000 622 250 22 LØNNSSTATISTIKK 2014 17

- tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Samfunnsøkonomi Alle 578 226 503 500 568 500 613 500 73 Under 5 520 000 443 500 496 000 518 500 10 5-9 523 083 483 500 518 500 569 750 12 10-14 560 166 518 500 578 500 588 500 9 15+ 611 714 531 000 593 500 672 250 42 Filosofi / idéstudier Alle 513 938 448 500 493 500 528 500 57 Under 5 475 583 441 000 451 000 486 000 12 5-9 499 900 443 500 493 500 513 500 25 10-14 509 125 492 250 503 500 531 000 8 15+ 584 750 492 250 531 000 633 500 12 Arkeologi Alle 554 790 508 500 548 500 576 000 31 Under 5 : : : : : 5-9 538 083 511 000 518 500 561 000 12 10-14 530 166 503 500 508 500 558 500 9 15+ 597 000 568 500 573 500 596 000 10 Samfunnssikkerhet Alle 568 833 498 500 538 500 603 500 15 Under 5 541 000 487 250 546 000 598 500 8 5-9 643 500 538 500 548 500 778 500 5 10-14 : : : : : 15+ : : : : : Fag og utdanningsgrad Tabell 7 viser lønn etter utdanningsgrad og fagretning. Det er relativt stor variasjon i utdanningsnivået blant medlemmer med forskjellig fagbakgrunn. Rundt 90 prosent av medlemmene med geografi, sosialantropologi og statsvitenskap har mastergrad eller hovedfag, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag og PR/info/media kun er rundt 60 prosent på master-/hovedfagsnivå. 18 LØNNSSTATISTIKK 2014

Tabell 7. Lønn etter fag utdanningsgrad Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Cand.mag. eller tilsvarende 567 901 479 750 526 000 628 500 142 Master/hovedfag 577 096 481 000 548 500 638 500 1 215 Doktorgrad 653 500 604 750 646 000 721 000 16 Sosiologi Cand.mag. eller tilsvarende 531 034 458 500 513 500 573 500 73 Master/hovedfag 549 783 483 500 538 500 596 000 483 Doktorgrad 608 500 533 500 616 000 657 250 10 Spesialpedagogikk / pedagogikk Cand.mag. eller tilsvarende 547 724 484 750 546 000 588 500 58 Master/hovedfag 542 413 493 500 533 500 583 500 465 Doktorgrad 584 333 518 500 563 500 646 000 6 Administrasjon/organisasjon/ledelse Cand.mag. eller tilsvarende 568 995 503 500 548 500 623 500 121 Master/hovedfag 602 170 503 500 566 000 648 500 314 Sosialantropologi Cand.mag. eller tilsvarende 487 500 453 500 473 500 498 500 25 Master/hovedfag 517 465 453 500 503 500 567 250 274 Doktorgrad 514 750 483 500 523 500 554 750 4 Geografi / samfunnsgeografi Cand.mag. eller tilsvarende 571 441 518 500 578 500 608 500 17 Master/hovedfag 568 081 488 500 548 500 613 500 239 Doktorgrad 617 500 548 500 643 500 648 500 5 PR / info / media Cand.mag. eller tilsvarende 559 911 498 500 543 500 593 500 85 Master/hovedfag 566 939 493 500 538 500 623 500 157 LØNNSSTATISTIKK 2014 19

- tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Tverrfaglig Cand.mag. eller tilsvarende 571 227 507 250 551 000 614 750 44 Master/hovedfag 524 486 453 500 503 500 569 750 192 Helse- og sosialfag Cand.mag. eller tilsvarende 531 512 473 500 503 500 573 500 83 Master/hovedfag 529 716 469 750 513 500 562 250 134 Psykologi Cand.mag. eller tilsvarende 577 911 513 500 538 500 618 500 17 Master/hovedfag 526 782 468 500 518 500 568 500 163 Historie Cand.mag. eller tilsvarende 570 596 496 000 538 500 583 500 31 Master/hovedfag 557 250 483 500 546 000 603 500 120 Doktorgrad 616 416 546 000 613 500 641 000 12 Språk og litteratur Cand.mag. eller tilsvarende 548 692 509749,5 533 500 573 500 26 Master/hovedfag 524 476 458499,5 508 500 568 500 128 Kultur / religion / estetiske fag Cand.mag. eller tilsvarende 524 333 498 500 526 000 558 500 18 Master/hovedfag 515 193 452 250 503 500 554 750 124 Samfunnsplanlegging Cand.mag. eller tilsvarende 569 035 497 250 536 000 617 250 28 Master/hovedfag 577 100 508 500 553 500 608 500 75 Kriminologi / offentlig rett Cand.mag. eller tilsvarende 511 000 463 500 486 000 528 500 16 Master/hovedfag 516 178 453 500 501 000 569 750 56 20 LØNNSSTATISTIKK 2014

- tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Samfunnsøkonomi Cand.mag. eller tilsvarende 579 586 503 500 573 500 626 000 23 Master/hovedfag 577 600 504 750 558 500 613 500 50 Filosofi / idéstudier Cand.mag. eller tilsvarende 506 000 468 500 493 500 508 500 8 Master/hovedfag 513 712 443 500 493 500 523 500 47 Arkeologi Master/hovedfag 542 153 508 500 528 500 568 500 26 Samfunnssikkerhet Master/hovedfag 568 833 498 500 538 500 603 500 15 Etter- og videreutdanning Som det går fram av figuren under, er omfanget av etter- og videreutdanning stort, men svært varierende mellom sektorene. Særlig Spekter helse skiller seg ut med den største andelen som har tatt etter- og videreutdanning, både fullfinansiert og delfinansiert, til sammen rundt 70 prosent. Oslo kommune er den sektoren med den laveste andelen som oppgir å ha tatt etter- og videreutdanning. Trolig er det flere arbeidsområder i helsesektoren hvor etter- og videreutdanning følger stillingen og er mer eller mindre obligatorisk. Figur 4. Etter- og videreutdanning Stat Spekter Helse Privat Oslo kommune Ja - egenfinansiert Ja - delfinansiert mellom egenfinanisiering/annet Ja - fullfinansiert av arbeidsgiver/annet Nei Kommunal sektor 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % LØNNSSTATISTIKK 2014 21

Jobbytte gir lønnshopp, for de fleste I underkant av hver femte respondent oppgir å ha byttet jobb i løpet av 2014. Av disse har om lag halvparten byttet jobb internt i virksomheten, og den andre halvparten har byttet jobb til annen virksomhet. Det er ingen vesentlig endring i disse tallene fra året før. I figur 4 under har respondentene som har byttet jobb, angitt eventuell endring i lønn i forbindelse med jobbyttet. Jobbytte til annen virksomhet gir helt klar størst lønnsmessig utslag. De får i mye større grad store lønnstillegg som et resultat av jobbyttet enn de som bytter internt i virksomheten. Samtidig er også denne gruppen overrepresentert blant de som går ned i lønn ved jobbytte. For de er det da trolig andre drivere enn lønn som ligger til grunn for jobbyttet. Figur 5. Endret lønn ved jobbytte internt og til annen virksomhet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Opp over 50 000 Opp under 50 000 Ingen endring Ned i lønn 30 % 20 % 10 % 0 % Ny jobb internt i virksomheten Ny jobb i annen virksomhet 22 LØNNSSTATISTIKK 2014

Lønn etter fylke Det er relativt liten forskjell på lønnsnivået rundt i landet. Hvis man ser bort fra medlemmene som oppgir at de jobber i utlandet, er lønnsnivået høyest i Hedmark og lavest i Nord-Trøndelag med hhv. 105 og 94 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for alle respondentene er 42 år, mens den er lavest i Oslo, Buskerud og Finnmark med 41 og høyest i Hedmark med 47. Tabell 8. Gjennomsnittslønn og gjennomsnittsalder etter arbeidsstedsfylke Fylke Lønn Relativ prosent Gjsn alder Alder Utland 607 571 109 44 56 Hedmark 585 073 105 47 89 Sogn og Fjordane 568 635 102 43 37 Oslo 567 376 102 41 2495 Aust-Agder 557 479 100 44 49 Totalt 556 764 100 42 5173 Oppland 553 694 99 45 59 Vest-Agder 550 635 99 44 96 Rogaland 549 675 99 43 217 Vestfold 549 179 99 45 162 Møre og Romsdal 548 097 98 44 87 Telemark 546 380 98 46 63 Østfold 545 684 98 45 119 Akershus 545 639 98 43 319 Hordaland 545 414 98 44 410 Nordland 543 989 98 43 143 Sør-Trøndelag 539 023 97 42 337 Troms 538 569 97 45 215 Buskerud 533 146 96 41 99 Finnmark 525 542 94 41 71 Nord-Trøndelag 525 200 94 44 50 LØNNSSTATISTIKK 2014 23

STATLIG SEKTOR Tallene er basert på besvarelsene fra 2874 medlemmer i statlig sektor. Respondentene fra statlige virksomheter utgjør 56 prosent av alle som har svart. Kjønnsfordelingen er 34 prosent menn og 67 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i statlig sektor er 550 516 kroner, 574 940 kroner for menn og 537 897 kroner for kvinner. Kvinner tjener 94 prosent av det menn gjør. Figur 6. Lønn i statlig sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning 700000 600000 500000 400000 300000 Kvinne Mann 200000 100000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ 24 LØNNSSTATISTIKK 2014

Lønn etter eksamensår Tabell 9 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 9. Lønn etter eksamensår i statlig sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2014 456 588 404 750 433 500 481 000 34 2013 466 295 423 500 443 500 493 500 93 2012 465 375 423 500 453 500 493 500 96 2011 474 867 438 500 453 500 483 500 117 2010 499 996 463 500 493 500 526 000 127 2009 492 740 453 500 483 500 518 500 125 2008 493 768 453 500 483 500 528 500 160 2007 508 239 458 500 503 500 548 500 173 2006 521 709 473 500 511 000 558 500 148 2005 534 486 483 500 518 500 568 500 152 2004 541 159 483 500 528 500 588 500 94 2003 548 029 478 500 528 500 578 500 117 2002 562 369 494 750 548 500 603 500 126 2001 541 798 473 500 523 500 588 500 144 2000 580 086 508 500 558 500 628 500 145 1999 571 802 508 500 563 500 628 500 109 1998 579 626 513 500 568 500 613 500 111 1997 590 861 508 500 558 500 641 000 108 1996 588 259 528 500 563 500 619 750 104 1995 589 428 504 750 568 500 623 500 70 1994 609 988 518 500 573 500 663 500 84 1993 599 769 518 500 578 500 673 500 63 1992 618 934 558 500 588 500 652 250 46 1991 610 705 528 500 578 500 636 000 34 1990 601 775 513 500 558 500 628 500 29 1980-1989 663 133 558 500 628 500 738 500 225 Før 1980 669 287 548 500 603 500 802 250 40 LØNNSSTATISTIKK 2014 25

Utdanningsgrad I tabell 10 under ser vi at de aller fleste av respondentene i statlig sektor har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 83 prosent. 15 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og de med cand.mag. er minimal i staten. Høyere utdanning gir tilsynelatende ikke høyere lønn, men man må her ta høyde for at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt over fem år eldre enn de med master/hovedfag. Tabell 10. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i statlig sektor År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle 549 940 478 500 528 500 588 500 434 Under 5 506 192 448 500 463 500 528 500 13 5-9 498 500 453 500 486 000 518 500 30 10-14 512 490 458 500 498 500 543 500 109 15+ 571 904 498 500 546 000 608 500 282 Master/hovedfag Alle 548 736 473 500 528 500 593 500 2 391 Under 5 472 842 428 500 458 500 498 500 441 5-9 508 476 458 500 503 500 548 500 714 10-14 563 524 498 500 548 500 603 500 509 15+ 623 959 538 500 588 500 666 000 727 Doktorgrad Alle 642 479 538 500 628 500 708 500 49 Under 5 567 785 513 500 576 000 618 500 14 5-9 656 961 598 500 638 500 663 500 13 10-14 660 375 591 000 666 000 721 000 8 15+ 693 500 614 750 703 500 796 000 14 26 LØNNSSTATISTIKK 2014

LØNNSSTATISTIKK 2014 27

Lønn etter arbeidsplass Under ser vi en tabell som viser gjennomsnittslønn blant respondentene i lønnsundersøkelsen etter arbeidsplass i statlig sektor. Alle arbeidsplasser med flere enn fem respondenter er tatt med. Som vi ser, ligger de fleste departementene over gjennomsnittet, mens store arbeidsplasser som NAV og UDI ligger under. Det gjør stort sett også universiteter og høgskoler. Tabell 12. Gjennomsnittslønn etter arbeidsplass i statlig sektor Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) 23 667 413 16 DEP Helse- og omsorgsdepartementet 30 661 000 15 DEP Justis- og beredskapsdepartementet 38 650 539 16 DEP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 23 644 369 17 Luftfartstilsynet 7 638 500 15 Brønnøysundregistrene 6 628 500 19 DEP Kulturdepartementet 23 621 543 16 DEP Forsvarsdepartementet 37 620 527 13 Husbanken 8 611 625 10 DEP Utenriksdepartementet 153 611 179 17 DEP Kommunal- og moderniseringsdepartementet 61 610 549 14 Politidirektoratet 16 607 250 10 Miljødirektoratet 11 603 500 14 DEP Kunnskapsdepartementet 57 600 517 14 DEP Finansdepartementet 8 599 750 11 DEP Samferdselsdepartementet 15 598 833 15 Skatteetaten 32 596 000 13 Riksrevisjonen 45 588 611 12 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE 5 586 500 8 DEP Arbeids- og sosialdepartementet 14 585 285 11 DEP Nærings- og fiskedepartementet 18 582 388 10 Nasjonalt folkehelseinstitutt 12 582 250 11 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 35 581 500 13 NORAD 23 579 804 12 DEP Nærings- og handelsdepartementet 13 577 346 11 Forsvaret (herunder alle tilhørende avdelinger) 34 576 147 9 Gjsn antall år siden eksamen 28 LØNNSSTATISTIKK 2014

- tabell fortsetter - Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Annet direktorat 72 573 395 13 Helsedirektoratet 59 572 822 12 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 28 571 357 12 DEP Landbruks- og matdepartementet 14 571 000 14 Utdanningsdirektoratet 33 570 621 13 PST 12 566 416 10 DEP Klima- og miljøverndepartementet 18 564 611 13 Kystverket 6 564 333 21 Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) 45 564 055 15 Jernbaneverket 27 562 203 10 Toll- og avgiftsdirektoratet 13 561 192 10 Sametinget 9 560 722 12 Fiskeridirektoratet 12 558 083 17 Statens vegvesen Vegdirektoratet 75 554 166 13 KRIPOS 8 554 125 11 Totalt 2874 550 516 13 Annet enn opplistet 356 550 021 12 Fylkesmannen 61 547 926 14 Arbeidstilsynet 23 547 847 13 Universitetet i Oslo 91 546 686 10 VOX 14 544 571 17 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 21 542 785 13 UiT Norges arktiske universitet 39 540 166 11 Høgskolen i Oslo og Akershus 47 539 989 13 Universitetet for miljø- og biovitenskap 6 536 000 14 Universitetet i Stavanger 16 534 125 13 Medietilsynet 9 534 055 16 Statistisk sentralbyrå 52 529 942 13 Universitetet i Bergen 32 520 531 13 Norges forskningsråd 11 514 863 9 NAV 532 501 522 12 Gjsn antall år siden eksamen LØNNSSTATISTIKK 2014 29

- tabell fortsetter - Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn NTNU 29 499 189 8 Politiets utlendingsenhet 14 498 142 9 Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) 16 497 875 12 Universitetet i Agder 6 494 333 15 Utlendingsdirektoratet (UDI) 207 490 335 11 Utlendingsnemda (UNE) 36 489 194 9 Statens lånekasse for utdanning 21 488 976 12 Universitetet i Nordland 8 486 625 10 Oslo politidistrikt 18 459 333 6 Gjsn antall år siden eksamen Tabell 12 viser lønn etter stillingskode. Det interessante her er at vi kan se at totalt sett i staten tjener kvinner 94 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har minimale kjønnsforskjeller. Forskjellen ligger først og fremst i at kvinner er overrepresentert i lavere koder og menn er overrepresentert i høyere koder. 30 LØNNSSTATISTIKK 2014

Tabell 12. Lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Totalt 1895 979 2874 66 537 897 574 940 550 516 94 1364 Seniorrådgiver 561 315 876 64 570 122 580 282 573 775 98 1434 Rådgiver 591 234 825 72 479 929 481 989 480 513 100 1408 Førstekonsulent 182 54 236 77 431 247 431 925 431 402 100 1448 Seniorrådgiver 107 88 195 55 589 668 586 284 588 141 101 (departement) 1436 Rådgiver (departement) 47 26 73 64 486 904 494 653 489 664 98 1211 Seksjonssjef 41 30 71 58 685 329 688 833 686 809 99 1363 Seniorkonsulent 53 12 65 82 471 424 502 666 477 192 94 1218 Avdelingsdirektør 25 25 50 50 814 500 861 900 838 200 95 (department) 1407 Avdelingsleder 31 16 47 66 573 500 631 312 593 180 91 1060 Avdelingsdirektør 23 12 35 66 840 239 883 916 855 214 95 1054 Kontorsjef 23 10 33 70 596 326 604 500 598 803 99 1059 Underdirektør 13 18 31 42 640 807 661 277 652 693 97 1017 Stipendiat 11 10 21 52 428 500 445 000 436 357 96 1217 Underdirektør 10 9 19 53 650 500 659 055 654 552 99 (departement) 1538 Fagdirektør 13 14 27 48 708 884 751 714 731 092 94 1113 Prosjektleder 15 8 23 65 573 166 629 750 592 847 91 1008 Høgskolelektor 12 4 16 75 518 083 568 500 530 687 91 1062 Direktør 6 8 14 43 924 750 962 250 946 178 96 1108/09/10/83 Forsker 6 6 12 50 518 500 596 833 557 666 87 Kvinners lønn som andel av menns Som det går fram av tabell 11 er NAV den største statlige arbeidsplassen blant Samfunnsviternes medlemmer. Tabell 13 viser hvordan gjennomsnittslønnen og ansienniteten varierer innen NAV. Lønnen er høyest i Arbeidsog velferdsdirektoratet og NAV Fylke, mens NAV Forvaltning og NAV Kontor er store enheter som lønnsmessig ligger godt under gjennomsnittet. Generelt ser det ut til å være en sammenheng mellom lønnsnivå og ansiennitet, her representert som gjennomsnittlig antall år siden endt hovedutdanning. LØNNSSTATISTIKK 2014 31

Tabell 13. Gjennomsnittslønn etter organisatorisk enhet i NAV Arbeidsplass Antall respondenter Gjennomsnittslønn Gjsn antall år siden eksamen NAV Arbeids- og velferdsdirektorat 66 587 992 14 NAV Fylke 52 580 519 15 NAV Hjelpemiddler 12 533 083 12 NAV Klageinstans 10 502 500 13 Hele NAV 532 501 522 12 NAV Arbeidslivssenter 64 500 140 16 NAV Kontroll 18 487 944 9 NAV Pensjon 17 478 500 7 NAV Kontor 163 476 361 11 NAV Forvaltning 62 456 483 10 NAV Kontaktsenter 18 452 666 6 NAV Internasjonalt 19 451 394 8 Tabell 14. Lønn etter stilling og kjønn i NAV. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Alle 366 166 532 69 496 345 512 936 501 522 97 1434 Rådgiver 170 70 240 71 470 764 470 592 470 714 100 1408 Førstekonsulent 82 27 109 75 429 963 426 092 429 004 101 1364 Seniorrådgiver 66 42 108 61 553 878 562 428 557 203 98 1407 Avdelingsleder 21 12 33 64 550 166 578 083 560 318 95 1211 Seksjonssjef 6 4 10 60 711 833 691 000 703 500 103 Kvinners lønn som andel av menns 32 LØNNSSTATISTIKK 2014

KOMMUNAL SEKTOR 1107 medlemmer ansatt i kommunale virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som utgjør 21 prosent av alle respondentene. Kjønnsfordelingen er 31 prosent menn og 69 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i kommunal sektor er 553 716 kroner, 573 658 kroner for menn og 544 611 kroner for kvinner. Kvinner tjener 95 prosent av det menn gjør. Figur 7. Lønn i kommunal sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning 700000 600000 500000 400000 300000 Kvinne Mann 200000 100000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ LØNNSSTATISTIKK 2014 33

Lønn etter eksamensår Tabell 15 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 15. Lønn etter eksamensår i kommunal sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2014 481 208 448 500 478 500 519 750 24 2013 479 088 434 750 466 000 493 500 34 2012 488 500 436 000 463 500 518 500 32 2011 508 222 478 500 503 500 547 250 54 2010 492 826 433 500 483 500 538 500 52 2009 499 000 471 000 508 500 537 250 50 2008 510 833 477 250 506 000 529 750 60 2007 514 552 483 500 518 500 553 500 57 2006 520 083 472 250 526 000 559 750 60 2005 557 800 513 500 533 500 592 250 50 2004 542 742 503 500 523 500 573 500 33 2003 550 000 508 500 533 500 578 500 40 2002 549 597 513 500 548 500 598 500 41 2001 570 673 528 500 558 500 623 500 46 2000 566 108 524 750 558 500 582 250 46 1999 575 444 513 500 551 000 636 000 36 1998 565 875 523 500 558 500 606 000 40 1997 576 914 518 500 558 500 628 500 41 1996 574 231 523 500 573 500 603 500 41 1995 600 695 528 500 588 500 648 500 41 1994 579 970 529 750 563 500 614 750 34 1993 604 500 573 500 588 500 648 500 15 1992 628 727 554 750 596 000 666 000 22 1991 614 289 558 500 633 500 656 000 19 1990 611 000 548 500 596 000 612 250 16 1980-1989 617 666 548 500 593 500 648 500 90 Før 1980 691 833 598 500 673 500 788 500 33 34 LØNNSSTATISTIKK 2014

Utdanningsgrad I tabell 16 ser vi at de aller fleste av respondentene også i kommunal sektor har mastergrad eller hovedfag. Disse utgjør her 81 prosent. 19 prosent har cand.mag. eller tilsvarende. I kommunal sektor har faktisk de med utdanning på cand.mag.-nivå litt høyere gjennomsnittslønn enn de med master/hovedfag. Dette kan blant annet forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt over seks år eldre enn de med master/hovedfag. Det kan også være systematiske skjevheter etter utdanningsretning, stilling og kjønn. Tabell 16. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i kommunal sektor År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle 556 922 498 500 543 500 608 500 206 Under 5 463 500 418 500 428 500 528 500 9 5-9 496 714 439 750 498 500 531 000 28 10-14 531 564 476 000 513 500 566 000 31 15+ 580 927 518 500 558 500 628 500 138 Master/hovedfag Alle 552 676 498 500 538 500 593 500 893 Under 5 492 902 447 250 483 500 523 500 184 5-9 522 491 488 500 518 500 548 500 248 10-14 561 373 518 500 548 500 597 250 174 15+ 611 810 548 500 593 500 653 500 287 LØNNSSTATISTIKK 2014 35

Lønn etter stilling Tabell 17 viser lønn etter stillingskode i kommunal sektor. Vi ser at totalt sett i sektoren tjener kvinner 95 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har mindre kjønnsforskjeller. Bakgrunnen for forskjellen i totalen ser ut til å være at kvinner er overrepresentert i lavere lønnede koder og menn er overrepresentert i høyere lønnede koder. Tabell 17. Lønn etter stilling i kommunal sektor Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 4354 Rådgiver i konkurranseutsatte bedrifter 549 958 518 500 533 500 561 000 24 Derav: Forvaltningsrevisor 554 333 528 500 541 000 576 000 18 Rådgiver 517 250 514 750 521 000 523 500 4 6000-7000 Gjennomgående stillinger i kapittel 4B 473 500 428 500 463 500 513 500 128 Derav: Konsulent 456 071 423 500 448 500 478 500 35 Saksbehandler 466 681 441 000 461 000 501 000 22 PP-rådgiver 525 500 493 500 518 500 556 000 15 Fagkonsulent 464 333 436 000 466 000 499 750 6 Lektor 522 250 492 250 508 500 538 500 4 7900 Undervisningsstillinger i kapittel 4C 501 403 471 000 513 500 538 500 31 Derav: Lektor 518 166 501 000 523 500 526 000 15 Adjunkt 502 500 478 500 503 500 518 500 5 8451 Leder i kapittel 5 601 204 578 500 618 500 638 500 61 Derav: Leder 616 714 573 500 633 500 656 000 28 PP-leder 612 250 602 250 611 000 621 000 8 8530 Rådgiver i kapittel 5 538 658 498 500 536 000 573 500 726 Derav: Rådgiver 533 684 498 500 528 500 568 500 353 PP-rådgiver 536 159 518 500 538 500 573 500 141 Seniorrådgiver 598 403 548 500 586 000 629 750 52 Spesialrådgiver 597 055 548 500 603 500 648 500 45 Saksbehandler 483 500 443 500 488 500 528 500 27 Prosjektleder 539 166 488 500 508 500 613 500 15 Spesialkonsulent 506 227 468 500 498 500 531 000 11 36 LØNNSSTATISTIKK 2014

- tabell fortsetter - Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 9400 Ledere (3.4.1) i kapittel 3 740 813 653 500 733 500 823 500 67 Derav: Kommunalsjef 810 375 776 000 803 500 839 750 8 Leder 669 125 629 750 663 500 704 750 8 Rådmann 896 625 847 250 886 000 929 750 8 Enhetsleder 634 214 598 500 648 500 703 500 7 Assisterende rådmann 721 000 679 750 716 000 748 500 6 Avdelingsleder/ 638 500 624 750 658 500 672 250 4 /undervisningsinspektør/fagleder 9900 Andre ledere (3.4.2) i kapittel 3 660 571 598 500 668 500 707 250 70 Derav: Enhetsleder 679 611 633 500 668 500 703 500 9 Avdelingsleder 598 500 511 000 583 500 649 750 8 Kultursjef 637 666 573 500 623 500 692 250 6 Leder 701 833 642 250 693 500 737 250 6 Seksjonsleder 706 000 683 500 703 500 712 250 6 Virksomhetsleder 658 500 618 500 666 000 698 500 6 Personalsjef/ 701 500 668 500 688 500 698 500 5 personalleder LØNNSSTATISTIKK 2014 37

38 LØNNSSTATISTIKK 2014

OSLO KOMMUNE 237 medlemmer i Oslo kommune besvarte undersøkelsen. Dette utgjør fem prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 25 prosent menn og 75 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i Oslo kommune er 576 453 kroner, 614 500 kroner for menn og 563 556 kroner for kvinner. Kvinner tjener 92 prosent av det menn gjør. Antallet respondenter som ligger til grunn for tallene for Oslo kommune, er relativt lavt. Det er derfor knyttet større usikkerhet til disse tallene enn til tallene for de større sektorene. Ved nærmere ettersyn ser vi at det siden i fjor har blitt flere respondenter i høyere stillingskategorier og færre i lavere, uten at dette representerer faktiske endringer i medlemsmassen. Figur 8. Lønn i Oslo kommune etter kjønn og år siden endt hovedutdanning 800000 700000 600000 500000 400000 300000 Kvinne Mann 200000 100000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ LØNNSSTATISTIKK 2014 39

Lønn etter eksamensår Tabell 18 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er fire eller færre respondenter. Tabell 18. Lønn etter eksamensår i Oslo kommune Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2014 : : : : : 2013 459 750 434 750 473 500 496 000 8 2012 524 500 493 500 508 500 518 500 5 2011 486 500 456 000 493 500 516 000 15 2010 485 583 444 750 496 000 513 500 12 2009 530 772 513 500 513 500 523 500 11 2008 514 333 449 750 511 000 538 500 18 2007 551 657 508 500 548 500 593 500 19 2006 517 730 503 500 528 500 528 500 13 2005 569 333 488 500 543 500 596 000 12 2004 580 000 537 250 583 500 626 000 10 2003 : : : : : 2002 617 875 583 500 623 500 649 750 8 2001 596 500 518 500 593 500 676 000 10 2000 577 666 551 000 581 000 618 500 6 1999 595 642 543 500 583 500 671 000 7 1998 620 722 593 500 628 500 668 500 9 1997 613 045 546 000 613 500 648 500 11 1996 682 000 573 500 598 500 762 250 10 1995 676 277 573 500 708 500 753 500 9 1994 : : : : : 1993 : : : : : 1992 : : : : : 1991 : : : : : 1990 : : : : : 1980-1989 643 833 538 500 633 500 676 000 15 Før 1980 752 785 661 000 748 500 853 500 7 40 LØNNSSTATISTIKK 2014

Utdanningsgrad De aller fleste av respondentene i tariffsektor Oslo kommune har mastergrad eller hovedfag (tabell 19). De utgjør hele 89 prosent. 12 prosent (28 respondenter) har cand.mag. eller tilsvarende. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og cand.mag. er betydelig i de lavere utdannede sin favør. Dette forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå i Oslo kommune har hele ti års lengre ansiennitet en de med master/hovedfag. Sammenligner vi kun de med over 15 års ansiennitet, tjener de med høyere utdanning mer. Tabell 19. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i Oslo kommune År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle 615 107 518 500 593 500 692 250 28 15+ 628 500 528 500 593 500 718 500 21 Master/hovedfag Alle 570 509 502 250 536 000 614 750 204 Under 5 480 375 448 500 493 500 513 500 40 5-9 534 768 501 000 528 500 573 500 67 10-14 589 071 526 000 593 500 646 000 35 15+ 656 806 563 500 631 000 723 500 62 Doktorgrad Alle 602 500 543 500 583 500 653 500 5 LØNNSSTATISTIKK 2014 41

Lønn etter stilling Tabell 20 viser lønn etter stillingskode i Oslo kommune. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn. Tabell 20. Lønn etter stilling i Oslo kommune Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 576 453 503 500 543 500 628 500 237 Spesialkonsulent (kode 228) 528 196 513 500 518 500 548 500 33 Spesialkonsulent II (kode 195) 603 065 571 000 603 500 641 000 23 PP-rådgiver (kode 138) 526 119 458 500 528 500 573 500 21 Fagkonsulent (kode 158) 513 187 491 000 516 000 531 000 16 Spesialrådgiver (kode 214) 663 500 611 000 661 000 694 750 16 Seksjonsleder (uavhengig av kode) 614 214 579 750 623 500 653 500 14 Ingeniørstilling (kode 41-46) 542 250 501 000 526 000 563 500 8 Rådgiver (kode 452) 530 375 507 250 523 500 541 000 8 Avd.direktør (kode 226) 902 666 806 000 888 500 997 250 6 Avdelingsleder (uavhengig av kode) 699 333 607 250 731 000 798 500 6 Prosjektleder 535 166 499 750 523 500 584 750 6 Førstekonsulent (kode 36) 461 500 433 500 453 500 513 500 5 Konsulent (kode 35) 455 500 443 500 443 500 468 500 5 Lektor (kode uavhengig) 517 500 483 500 503 500 573 500 5 Sosialkonsulent (kode 106) 490 500 468 500 468 500 488 500 5 42 LØNNSSTATISTIKK 2014

PRIVAT SEKTOR Totalt 625 av respondentene i undersøkelsen er ansatt i privat sektor. Dette utgjør 12 prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 35 prosent menn og 65 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i privat sektor er 576 118 kroner, 628 659 kroner for menn og 547 777 kroner for kvinner. Kvinner tjener 87 prosent av det menn gjør. En stor andel jobber innenfor frivillige organisasjoner, fagforeninger og lignende, altså ikke først og fremst i det man tradisjonelt omtaler som det private næringsliv. Figur 9. Lønn i privat sektor etter kjønn og år siden endt utdanning 800000 700000 600000 500000 400000 300000 Kvinne Mann 200000 100000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ LØNNSSTATISTIKK 2014 43

Lønn etter eksamensår Tabell 21 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er fire eller færre respondenter. Tabell 21. Lønn etter eksamensår i privat sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2014 502 500 438 500 488 500 616 000 15 2013 434 076 404 750 433 500 458 500 26 2012 467 897 418 500 448 500 511 000 34 2011 498 395 437 250 478 500 544 750 48 2010 490 785 426 000 483 500 533 500 35 2009 532 092 449 750 496 000 567 250 38 2008 541 833 498 500 548 500 576 000 30 2007 588 205 498 500 561 000 651 000 34 2006 547 010 456 000 523 500 596 000 46 2005 552 093 442 250 516 000 644 750 32 2004 619 100 488 500 598 500 723 500 25 2003 597 547 508 500 558 500 633 500 21 2002 618 884 558 500 606 000 696 000 26 2001 743 500 598 500 718 500 838 500 17 2000 567 729 488 500 546 000 621 000 24 1999 614 888 486 000 558 500 693 500 27 1998 622 413 518 500 628 500 733 500 23 1997 637 700 503 500 648 500 713 500 25 1996 696 833 544 750 641 000 858 500 18 1995 744 653 628 500 728 500 848 500 13 1994 605 166 543 500 596 000 649 750 12 1993 655 000 569 750 618 500 754 750 10 1992 604 333 496 000 596 000 654 750 6 1991 660 000 569 750 603 500 708 500 10 1990 : : : : : 1980-1989 738 500 574 750 703 500 874 750 24 Før 1980 : : : : : 44 LØNNSSTATISTIKK 2014

Utdanningsgrad De fleste av respondentene i privat sektor har mastergrad eller hovedfag (tabell 22). De utgjør 86 prosent av respondentene. 12 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent har doktorgrad eller tilsvarende. Tabell 22. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i privat sektor År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle 565 671 473 500 531 000 631 000 76 Under 5 456 357 438 500 458 500 481 000 7 5-9 529 500 453 500 491 000 548 500 10 10-14 545 285 474 750 511 000 594 750 14 15+ 597 055 503 500 588 500 653 500 45 Master/hovedfag Alle 576 318 468 500 543 500 648 500 538 Under 5 475 220 418 500 463 500 518 500 145 5-9 553 133 473 500 528 500 608 500 169 10-14 632 226 528 500 598 500 728 500 97 15+ 679 897 558 500 653 500 763 500 127 Doktorgrad Alle 638 500 613 500 643 500 671 000 11 Under 5 621 833 613 500 621 000 639 750 6 LØNNSSTATISTIKK 2014 45

Lønn etter stilling Tabell 23 viser lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn. Tabell 23. Lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 576 118 468 500 548 500 648 500 625 Rådgiver 497 477 448 500 483 500 523 500 88 Konsulent 487 354 434 750 483 500 536 000 48 Seniorrådgiver 634 457 548 500 618 500 701 000 47 Avdelingsleder 713 717 551 000 661 000 863 500 46 Prosjektleder 542 562 464 750 498 500 604 750 32 Spesialrådgiver 612 875 498 500 581 000 713 500 32 Daglig leder 684 214 526 000 671 000 784 750 28 Seniorkonsulent 603 934 548 500 598 500 646 000 23 HR-rådgiver 564 750 462 250 533 500 598 500 20 Kommunikasjonsrådgiver 635 750 543 500 568 500 688 500 20 Fagkonsulent 509 437 447 250 481 000 576 000 16 Seksjonsleder 678 916 578 500 651 000 771 000 12 Informasjonsrådgiver 485 000 427 250 461 000 542 250 10 Kommunikasjonssjef 788 222 658 500 748 500 853 500 9 Organisasjonsrådgiver 496 277 433 500 483 500 538 500 9 Organisasjonskonsulent 520 642 408 500 413 500 506 000 7 Forsker 617 666 562 250 583 500 676 000 6 Informasjonssjef 665 166 592 250 723 500 779 750 6 Programkoordinator 451 833 382 250 426 000 477 250 6 Prosjektmedarbeider 496 000 401 000 516 000 571 000 6 46 LØNNSSTATISTIKK 2014

Bransje I tabell 24 har vi delt opp respondentene i privat sektor etter hvilken bransje de oppgir å arbeide i. Det er relativt stor forskjell på lønnen fra bransje til bransje. Den største gruppa, som jobber i organisasjoner, tjener 554 000 kroner, mens det er de som jobber i næringslivet og konsulentbransjen som trekker gjennomsnittet opp. Vi ser videre i figur 10 at det er stor variasjon i lønnsspredingen bransjene i mellom. Tabell 24. Lønn etter bransje i privat sektor Bransje Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Organisasjon / tredje sektor 553 811 458 500 508 500 624 750 244 Konsulentbransjen 623 919 501 000 593 500 716 000 131 Næringsliv for øvrig 611 907 483 500 578 500 694 750 124 Forskning/utdanning 564 116 468 500 578 500 636 000 43 Helse/sosial 510 250 451 000 493 500 558 500 40 Media og kommunikasjon 526 921 449 750 516 000 576 000 38 Figur 10. Lønnsspredning i form av kvartildifferanse etter bransje i privat sektor 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 LØNNSSTATISTIKK 2014 47

SPEKTER HELSE Seks prosent av alle respondentene er medlemmer ansatt i tariffområdet Spekter helse. Dette utgjør 305 respondenter totalt. Kjønnsfordelingen er 27 prosent menn og 73 prosent kvinner, en kvinneandel godt over gjennomsnittet på 67 prosent. Gjennomsnittslønn i Spekter helse er 564 581 kroner, 610 668 kroner for menn og 547 351 kroner for kvinner. Kvinner tjener 90 prosent av det menn gjør. Figur 11. Lønn i Spekter helse etter kjønn og år siden endt hovedutdanning 800000 700000 600000 500000 400000 300000 Kvinne Mann 200000 100000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ 48 LØNNSSTATISTIKK 2014

Lønn etter eksamensår Tabell 25 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er fire eller færre respondenter. Tabell 25. Lønn etter eksamensår i Spekter helse Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2014 497 666 479 750 493 500 522 250 6 2013 : : : : : 2012 463 884 438 500 463 500 498 500 13 2011 542 388 518 500 533 500 578 500 9 2010 530 583 484 750 511 000 524 750 12 2009 541 681 496 000 518 500 566 000 11 2008 516 227 461 000 498 500 531 000 11 2007 536 500 498 500 518 500 549 750 20 2006 586 000 542 250 591 000 642 250 8 2005 519 888 476 000 508 500 568 500 18 2004 527 250 498 500 501 000 551 000 8 2003 573 500 529 750 546 000 584 750 6 2002 589 333 512 250 556 000 619 750 12 2001 558 500 522 250 546 000 594 750 16 2000 550 772 509 750 551 000 581 000 22 1999 663 916 563 500 641 000 682 250 12 1998 578 045 476 000 538 500 633 500 11 1997 637 700 503 500 648 500 713 500 25 1996 696 833 544 750 641 000 858 500 18 1995 744 653 628 500 728 500 848 500 13 1994 605 166 543 500 596 000 649 750 12 1993 655 000 569 750 618 500 754 750 10 1992 604 333 496 000 596 000 654 750 6 1991 660 000 569 750 603 500 708 500 10 1990 : : : : : 1980-1989 577 768 488 500 538 500 633 500 41 Før 1980 738 500 574 750 703 500 874 750 24 LØNNSSTATISTIKK 2014 49

Utdanningsgrad 75 prosent av respondentene i tariffsektoren Spekter helse har mastergrad eller hovedfag (tabell 26). Tabell 26. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i Spekter helse År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle 533 077 476 000 513 500 563 500 71 Under 5 : : : : : 5-9 499 611 483 500 498 500 518 500 9 10-14 517 250 502 250 511 000 526 000 4 15+ 539 362 473 500 518 500 591 000 58 Master/hovedfag Alle 573 697 498 500 543 500 618 500 228 Under 5 496 961 451 000 488 500 518 500 39 5-9 539 103 493 500 526 000 573 500 58 10-14 562 120 507 250 548 500 608 500 58 15+ 651 376 538 500 603 500 743 500 73 Doktorgrad Alle 591 000 552 250 566 000 628 500 6 50 LØNNSSTATISTIKK 2014

Tabell 27. Lønn etter stilling i Spekter helse Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt 564 581 493 500 533 500 608 500 305 Rådgiver 541 753 511 000 538 500 573 500 63 Klinisk pedagog 538 833 523 500 536 000 561 000 30 Spesialrådgiver 648 333 554 750 651 000 734 750 30 Fagkonsulent 475 062 446 000 473 500 493 500 16 Klinisk sosionom 490 166 491 000 493 500 501 000 15 Leder 720 285 644 750 693 500 779 750 14 Seksjonsleder 588 500 531 000 568 500 639 750 14 Familieterapeut 486 416 459 750 478 500 518 500 12 Konsulent 452 590 426 000 453 500 478 500 11 Seniorrådgiver 690 318 648 500 653 500 746 000 11 Prosjektleder 607 500 548 500 586 000 652 250 10 Miljøterapeut 474 928 463 500 478 500 486 000 7 Spesialpedagog 528 500 508 500 533 500 551 000 7 Personalrådgiver 547 666 518 500 541 000 578 500 6 Informasjonsrådgiver 610 500 563 500 633 500 648 500 5 Spesialkonsulent 576 500 528 500 533 500 573 500 5 LØNNSSTATISTIKK 2014 51

Vi viser alltid vei for våre medlemmer JURIDISK HJELP Veiledning i lønns- og arbeidsvilkår Juridisk bistand ved problemer på arbeidsplassen Privatrettslig rådgivning med rabatt Gratis standardkontrakter FAG OG KARRIERE Karrieresider Kompetansemidler EVU-tilbud med rabatt Kurs og konferanser Nettverk Medlemsblad LØNN Sentrale og lokale lønnsforhandlinger Samfunnsviternes lønnsstatistikk Et godt tillitsvalgtapparat i offentlig sektor RABATTAVTALER Bank og forsikring Tidsskrifter med redusert abonnementspris Hotell og leiebil + mye mer www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no 52 LØNNSSTATISTIKK 2014