Samfunnsviterne. Vi viser vei for våre medlemmer. Lønnsstatistikk

Transkript

1 Samfunnsviterne. Vi viser vei for våre medlemmer 2015 Samfunnsviterne. Vi viser vei for våre medlemmer Lønnsstatistikk

2 foto > Håvard Schei > havardschei.com LØNNSSTATISTIKKEN 2015

3 SIDE 4 Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2015 på 2,1 prosent. Lønnsveksten er lavere enn i 2014, som kan skyldes at det var et mellomoppgjør for de fleste av Samfunnsviternes medlemmer i Lønnsstatistikken viser at det har vært ulik lønnsvekst i de ulike sektorene. Høyest lønnsvekst var det i tariffområdet Spekter helse, fulgt av kommunal og privat sektor. Deretter følger Oslo kommune og statlig sektor. Lønnsstatistikken viser at det fremdeles er et altfor stort lønnsgap mellom våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Det er fortsatt i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Dette gapet må vi fortsette med å jobbe for å utjevne i årene som kommer. Det er her de store likestillingsutfordringene for våre medlemmer ligger. Vi håper Samfunnsviternes lønnsstatistikk for 2015, sammen med generell bevisstgjøring rundt nytten av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse, skal være en hjelp for våre medlemmer og tillitsvalgte til lokalt å fremforhandle bedre lønnsbetingelser for den enkelte - og for gruppen samfunnsvitere og humanister som helhet. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet med lokale lønnsforhandlinger! Samtidig benytter vi anledningen til å takke alle medlemmer som tok seg tid til å svare på denne lønnsundersøkelsen. Lønnsstatistikken er et svært nyttig verktøy i arbeidet med å fremme medlemmenes lønnsvilkår. Oslo, mars 2016 Gunn Elisabeth Myhren Generalsekretær Bjørn Mathisen Spesialrådgiver

4 Metode Samfunnsviternes lønn 2015 Alle sektorer Statlig sektor Kommunal sektor Oslo kommune Privat sektor Spekter helse

5 METODE Innhenting, bearbeiding og presentasjon

6 Lønnsundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer med registrert e-postadresse i desember respondenter svarte, noe som tilsvarer samme svarprosent som i fjor på 53 prosent. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken, er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet SurveyXact er brukt til innsamling av data, og Rambøll Management Consulting har bistått med bearbeiding av tallmaterialet. Begrepsforklaring: Lønn: Lønn i denne undersøkelsen er brutto årslønn per For respondentene som jobbet deltid, er det oppgitt lønn som for 100 prosent stilling. Eventuell bonus eller provisjon som kommer i tillegg til vanlig brutto årslønn, er ikke medregnet. Gjennomsnitt: Viser gjennomsnittlig årslønn for gruppen respondenter. Merk at utvalget i vår lønnsstatistikk ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer. Noen melder seg ut, og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke eventuelle utslag dette kan ha på tallene Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonusprovisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per Minimum antall respondenter som grunnlag for et tall i tabellene er av personvernhensyn satt til fem. Du kan bruke lønnsstatistikken til å gjøre en vurdering av din egen lønn eller for å vurdere et lønnstilbud. Når du skal gjøre en vurdering, bør du sjekke hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå etter flere bakgrunnsvariabler, for så å gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det betyr at du bør se på det aktuelle lønnsnivået for ditt tilfelle i flere tabeller. Mest sentralt er sektor, stilling, arbeidssted og ansiennitet. Median: Viser verdien til den observasjonen som ligger i midten av et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Halvparten av observasjonene ligger høyere enn medianen og halvparten lavere. Nedre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den nederste fjerdedelen fra de øverste tre fjerdedelene i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Øvre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den øverste fjerdedelen fra de nederste tre fjerdedeler i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Kvartildifferanse: Er avstanden fra nedre til øvre kvartil og er et mål for spredning. Kvartildifferansen viser spredningen av den midterste halvparten av observasjonene. Vi får dermed et ryddig spredningsmål som ikke inneholder ekstremverdier. Antall: Viser antall respondenter per spørsmål. SIDE 7

7 LØNN Samfunnsviternes lønn Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet

8 Lønnsvekst og lønnsnivå Årets lønnsundersøkelse viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2015 på 2,1 prosent. Tilsvarende økning i 2014 var på 4,5 prosent. Gjennomsnittslønnen per var kroner. Tabell 1 viser lønnsnivået og lønnsveksten for hver tariffsektor. De største sektorene i antall medlemmer er statlig og kommunal sektor. Veksten var lavest i statlig sektor og lå på 1,6 prosent. I kommunal sektor og privat sektor var veksten høyere, med henholdsvis 2,9 og 2,5 prosent. I Spekter helse var veksten høyest og lå på 3,3 prosent. I Oslo kommune, som er en egen tariffsektor, var den prosentvise veksten målt i gjennomsnittlig bruttolønn på 1,9 prosent. Tabell 1. Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2014 til 2015 År Totalt Stat Kommunal Privat Spekter helse Oslo kommune Endring 2,1 1,6 2,9 2,5 3,3 1,9 Videre viser tabell 1 at Samfunnsviternes medlemmer i privat sektor, Oslo kommune og Spekter helse i gjennomsnitt tjente mest i 2015 med henholdsvis , og kroner. Lønnsnivået er som i 2014 lavest i statlig og kommunal sektor. Figur 1 viser lønnsutviklingen over tid etter sektor slik den framkommer av Samfunnsviternes ni siste lønnsundersøkelser. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Den jevnt høye lønnsveksten gjennom flere år for medlemmene i Spekter helse ser ut til å fortsette etter et år med lavere vekst i Lønnsnivået i Spekter helse ligger godt over lønnsnivået i den øvrige delen av offentlig sektor. Stat, kommunal sektor og Oslo kommune har markant bedre lønnsvekst i 2008, 2010, 2012 og 2014 enn i 2007, 2009, 2011, 2013 og 2015 altså en toårig svingning. Dette sammenfaller med henholdsvis hoved- og mellomoppgjør. Samfunnsviternes medlemmer i disse tariffsektorene får altså systematisk en høyere lønnsvekst når det er hovedtariffoppgjør. Dette mønsteret ser vi ikke i privat sektor og i Spekter helse. SIDE 9

9 Figur 1. Lønnsutvikling etter sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Kommunal sektor Stat Lønnsforskjeller mellom kjønnene Tabell 2 viser gjennomsnittslønnen for alle respondentene i undersøkelsen fordelt på kjønn. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 92 prosent av foreningens mannlige medlemmer. Denne andelen er utgjør en liten nedgang fra året før og har vært relativt stabil gjennom de siste årene. I de fleste sektorene ligger dette tallet mellom 90 og 95 prosent, med unntak av Spekter helse og privat sektor, der dette tallet ligger på henholdsvis 87 og 88 prosent. Vi ser videre i tabell 2 at det er en større spredning i menns lønn. Menn har et større sprang fra nedre til øvre kvartil enn kvinner. Et viktig funn er det, på den annen side, at kvinner og menn innen samme stillingskategori tjener så å si likt. Skjevheten ligger i at kvinner i hovedsak er overrepresentert i lavere lønnede koder, mens menn er overrepresentert i høyere lønnede koder. Se for eksempel tabell 12 som viser lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Tabell 2. Lønn samlet for alle sektorer etter kjønn Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Menn Kvinner SIDE 10

10 Spredning Som vi ser av figur 2, er det stor variasjon i spredningen i respondentenes lønn i de forskjellige tariffsektorene. Avstanden mellom nedre og øvre kvartil kalles kvartildifferanse og er et mål for spredning. Nedre kvartil viser lønnen til hun eller han som tjener bedre enn en fjerdedel og dårligere enn tre fjerdedeler av utvalget, mens øvre kvartil viser lønnen til den som er plassert tilsvarende i motsatt ende med kun en fjerdedel med bedre lønn. Mens kvartildifferansen i privat sektor er på nesten kroner, er den mellom og i stat, kommunal sektor og Spekter helse. Som i fjor, er det en interessant forskjell mellom de to store tariffsektorene, statlig og kommunal sektor. Gjennomsnittslønnen i de to sektorene er relativt lik, men nedre kvartil er betydelig lavere i statlig sektor. Det betyr at det i staten er flere respondenter med lav lønn som drar gjennomsnittet ned, enn i kommunal sektor. Figur 2. Lønnsspredning etter sektor Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter helse Oslo kommune SIDE 11

11 ALLE SEKTORER Tall for alle respondenter uavhenging av sektortilhørighet

12 Tariffsektoren Spekter tradisjonell På grunn av det lave antallet respondenter fra tariffsektoren Spekter tradisjonell har vi valgt, med unntak av tabell 3, å ikke vise tall for denne sektoren i lønnsstatistikken. Det lave antallet gir ikke statistisk grunnlag for videre oppdeling av tallene. Tariffsektoren omfatter blant annet ansatte i Norges forskningsråd, NRK og Posten, og det lave antallet respondenter (36) sammenfaller med et lavt antall medlemmer fra denne sektoren i Samfunnsviterne. Tabell 3. Lønn etter sektor og kjønn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Begge kjønn Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad Menn Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad Kvinner Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad SIDE 13

13 Sektorvise lønnsforskjeller I figur 3 kan man se hvordan lønnsnivået varierer mellom sektorene etter ansiennitet i femårsintervaller. Figuren viser gjennomsnittslønn etter tariffsektor og antall år etter eksamen. Respondentene i kommunal sektor har høyest lønn blant de med under fem års ansiennitet, men vi ser samtidig at denne sektoren har den flateste lønnsstrukturen med økende ansiennitet. Med andre ord er det her flere år i arbeid har minst effekt på lønnsnivået. De med over 15 år siden eksamen, tjener kroner mer enn de med under fem år siden eksamen. Tilsvarende tall for privat sektor er nesten kroner. Lønnsgapet mellom medlemmer ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt rundt kroner mellom ansatte i staten og privat sektor (se tabell 9 og 18). Privat sektor skiller seg ut ved å ha en av de laveste begynnerlønnene, men er allerede etter få år den sektoren som har de best betalte samfunnsviterne og humanistene. Figur 3. Lønn etter sektor og antall år siden endt hovedutdanning Under Privat Spekter Helse Oslo kommune Kommunal sektor Stat SIDE 14

14 Lønn etter eksamensår Tabell 4 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen med få unntak med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, sektor, kjønn og utdanningsnivå. Lenger bak finner du tilsvarende tabeller for hver sektor. Tabell 4. Lønn etter eksamensår hovedutdanning Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før SIDE 15

15 Lønn etter utdanningsgrad I tabell 5 ser vi at de aller fleste av respondentene har mastergrad eller hovedfag. Andelen er som i fjor økende og utgjør 83 prosent. 15 prosent har cand.mag.-grad eller tilsvarende, mens to prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Man ville kanskje kunne forvente at lønnsforskjellen mellom masternivå og cand.mag.-nivå skulle være større. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe. 73 prosent av de med utdannelse på cand.mag.-nivå har over 15 år siden endt hovedutdanning, mens tilsvarende tall for de med mastergrad/hovedfag er 32 prosent. Tabell 5. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle Under Fagbakgrunn Tabell 6 synliggjør eventuelle lønnsforskjeller etter fagbakgrunn. I likhet med i fjor ligger administrasjon/organisasjon/ledelse høyest. Deretter kommer samfunnsplanlegging, statsvitenskap og geografi. I den andre enden av spekteret finner vi kriminologi/offentlig rett, helse- og sosialfag, sosialantropologi samt kultur/religion/ estetiske fag. SIDE 16

16 Tabell 6. Lønn etter fag og antall år siden endt hovedutdanning Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Alle Under Spesialpedagogikk / pedagogikk Alle Under Sosiologi Alle Under Administrasjon/organisasjon/ledelse Alle Under Tverrfaglig Alle ,5 308 Under , , , , ,5 94 Sosialantropologi Alle Under SIDE 17

17 Tabell 6 fortsetter Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Geografi / samfunnsgeografi / arealplanlegging Alle ,5 280 Under , , , ,5 126 PR / info / media Alle ,5 275 Under , , , ,5 93 Helse- og sosialfag Alle ,5 214 Under Psykologi Alle Under Språk og litteratur Alle Under Historie Alle Under SIDE 18

18 Tabell 6 fortsetter Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Kultur / religion / estetiske fag Alle ,5 182 Under , , , ,5 58 Samfunnsplanlegging Alle Under Kriminologi / offentlig rett Alle ,5 74 Under , , , Samfunnsøkonomi Alle Under Filosofi / idéstudier Alle Under 5 : : : : : Arkeologi Alle Under 5 : : : : : SIDE 19

19 Fag og utdanningsgrad Tabell 7 viser lønn etter utdanningsgrad og fagretning. Det er relativt stor variasjon i utdanningsnivået blant medlemmer med forskjellig fagbakgrunn. Rundt 90 prosent av medlemmene med geografi, sosialantropologi og statsvitenskap har mastergrad eller hovedfag, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag og PR/info/media kun er rundt 60 prosent på master-/hovedfagsnivå. Tabell 7. Lønn etter fag og utdanningsgrad Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Sosiologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Spesialpedagogikk / pedagogikk Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Administrasjon/organisasjon/ledelse Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Sosialantropologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Geografi / samfunnsgeografi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad SIDE 20

20 Tabell 7 fortsetter Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall PR / info / media Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Tverrfaglig Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Helse- og sosialfag Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Psykologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag SIDE 21

21 Etterog videreutdanning Som det går fram av figur 4, er omfanget av etter- og videreutdanning stort, men svært varierende mellom sektorene. Særlig Spekter helse skiller seg ut med den største andelen som har tatt etter- og videreutdanning, både fullfinansiert og delfinansiert, til sammen 66 prosent. Oslo kommune er den sektoren med den laveste andelen som oppgir å ha tatt etter- og videreutdanning, der 37 prosent av respondentene oppgir at de har tatt etter- og videreutdanning. Trolig er det flere arbeidsområder i helsesektoren hvor etter- og videreutdanning følger stillingen og er mer eller mindre obligatorisk. Figur 4. Etter- og videreutdanning Stat Spekter helse Privat Oslo kommune Kommunal sektor 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja - egenfinansiert Ja - delfinansiert mellom egenfinansiering/annet Ja - fullfinansiert av arbeidsgiver Nei SIDE 22

22 foto > Håvard Schei > havardschei.com

23 Jobbytte gir lønnshopp, for de fleste I underkant av hver femte respondent oppgir å ha byttet jobb i løpet av Av disse har om lag halvparten byttet jobb internt i virksomheten, og den andre halvparten har byttet jobb til annen virksomhet. Det er ingen vesentlig endring i disse tallene fra året før. I figur 5 har respondentene som har byttet jobb, angitt eventuell endring i lønn i forbindelse med bytte til ny jobb. Jobbytte til annen virksomhet gir helt klar størst lønnsmessig utslag. De får i mye større grad store lønnstillegg som et resultat av jobbyttet enn de som bytter internt i virksomheten. Samtidig er også denne gruppen overrepresentert blant de som går ned i lønn ved jobbytte. For denne gruppen er det da trolig andre drivere enn lønn som ligger til grunn for jobbyttet. 100 % 90 % Figur 5. Endret lønn ved jobbytte internt og til annen virksomhet 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ny jobb internt i virksomheten Ny jobb i annen virksomhet Ned i lønn Ingen endring Opp under Opp over SIDE 24

24 Lønn etter fylke Det er relativt liten forskjell på lønnsnivået rundt i landet. Hvis man ser bort fra medlemmene som oppgir at de jobber i utlandet, er lønnsnivået som i fjor høyest i Hedmark med 106 prosent av landsgjennomsnittet. Buskerud ligger lavest og skiller seg noe ut med 92 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for alle respondentene er 42 år, mens den er lavest i Oslo og Buskerud med 41 og høyest i Hedmark med 48. Gjennomsnittsalderen er omtrent lik som i Tabell 8. Gjennomsnittslønn og gjennomsnittsalder etter arbeidsstedsfylke Fylke Lønn Relativ-prosent Gjsn. alder Antall Utland Hedmark Aust-Agder Oslo Sogn og Fjordane Hele landet Akershus Møre og Romsdal Vest-Agder Nord-Trøndelag Rogaland Oppland Telemark Østfold Nordland Sør-Trøndelag Troms Vestfold Finnmark Hordaland Buskerud SIDE 25

25 STATLIG SEKTOR Tallene er basert på besvarelsene fra 2864 medlemmer i statlig sektor. Respondentene fra statlige virksomheter utgjør 53 prosent av alle som har svart. Kjønnsfordelingen er 34 prosent menn og 66 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i statlig sektor er kroner. Endringen fra 2014 er 1,6 prosent. Menn tjener kroner, og kvinner tjener kroner. Kvinner tjener 93 prosent av det menn gjør.

26 Figur 6. Lønn i statlig sektor etter kjønn og år siden endt utdanning Under SIDE 27

27 Lønn etter eksamensår i statlig sektor Tabell 9 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 9. Lønn etter eksamensår i statlig sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før SIDE 28

28 Utdanningsgrad I tabell 10 ser vi at de aller fleste av respondentene i statlig sektor har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 83 prosent. 14 prosent har cand.mag.-grad eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og de med cand.mag. er minimal i staten. Høyere utdanning gir tilsynelatende ikke høyere lønn, men man må her ta høyde for at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt syv år eldre enn de med mastergrad/hovedfag. Tabell 10. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i statlig sektor 2015 År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle Under 5 : : : : : Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle Under SIDE 29

29 Lønn etter arbeidsplass Tabell 11 viser gjennomsnittslønn blant respondentene i lønnsundersøkelsen etter arbeidsplass i statlig sektor. Alle arbeidsplasser med flere enn fem respondenter er tatt med. I likhet med i 2014, ligger de fleste departementene over gjennomsnittet, mens store arbeidsplasser som NAV og UDI ligger under. Det gjør stort sett også universiteter og høgskoler. Tabell 11. Gjennomsnittslønn etter arbeidsplass i statlig sektor Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Gjsn antall år siden eksamen DEP Helse- og omsorgsdepartementet Luftfartstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) DEP Justis- og beredskapsdepartementet DEP Utenriksdepartementet DEP Arbeids- og sosialdepartementet Brønnøysundregistrene DEP Finansdepartementet DEP Kulturdepartementet DEP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet DEP Kunnskapsdepartementet Toll- og avgiftsdirektoratet Skatteetaten DEP Kommunal- og moderniseringsdepartementet DEP Nærings- og handelsdepartementet DEP Forsvarsdepartementet Nasjonalt folkehelseinstitutt Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) Forsvaret (herunder alle tilhørende avdelinger) Mattilsynet Husbanken Politidirektoratet Annet direktorat PST Utdanningsdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet Statens vegvesen Vegdirektoratet Riksrevisjonen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DEP Samferdselsdepartementet Arbeidstilsynet Miljødirektoratet Politiets utlendingsenhet NORAD Jernbaneverket DEP Nærings- og fiskedepartementet Universitetet i Oslo Total SIDE 30

30 Tabell 11 fortsetter Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Gjsn antall år siden eksamen DEP Klima- og miljøverndepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Annet enn opplistet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Høgskolen i Oslo og Akershus DEP Landbruks- og matdepartementet Fylkesmannen Sametinget Statistisk sentralbyrå VOX Fiskeridirektoratet Universitetet for miljø- og biovitenskap Norges forskningsråd KRIPOS Kystverket UiT Norges arktiske universitet Universitetet i Stavanger Medietilsynet Universitetet i Bergen NTNU Utlendingsnemda (UNE) NAV Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) Utlendingsdirektoratet (UDI) Statens lånekasse for utdanning Universitetet i Nordland Universitetet i Agder Oslo politidistrikt SIDE 31

31 Tabell 12. Lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Kvinners lønn som andel av menns Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Total Seniorrådgiver Rådgiver Førstekonsulent Seniorrådgiver (departement) Seniorkonsulent Rådgiver (departement) Seksjonssjef Avdelingsleder Avdelingsdirektør (department) Avdelingsdirektør Kontorsjef Prosjektleder Underdirektør Underdirektør (departement) Stipendiat Fagdirektør Høgskolelektor Samfunnsviterne i NAV Som det går fram av tabell 11 er NAV den største statlige arbeidsplassen blant Samfunnsviternes medlemmer. Tabell 13 viser hvordan gjennomsnittslønnen og ansienniteten varierer innen NAV. Lønnen er som i 2014 høyest i Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Fylke, mens NAV Forvaltning og NAV Kontor ligger lønnsmessig godt under gjennomsnittet. Generelt ser det ut til å være en sammenheng mellom lønnsnivå og ansiennitet, her representert som gjennomsnittlig antall år siden endt hovedutdanning. SIDE 32

32 Tabell 13. Gjennomsnittslønn etter organisatorisk enhet i NAV Enhet Antall respondenter Gjennomsnittslønn Gjsn. år siden eksamen NAV Arbeids- og velferdsdirektorat NAV Fylke NAV Arbeidsrådgivning NAV Pensjon NAV Klageinstans NAV Hjelpemiddler NAV Arbeidslivssenter Hele NAV NAV Kontroll NAV Internasjonalt NAV Kontor NAV Forvaltning Tabell 14. Lønn etter stilling og kjønn i NAV. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Kvinners lønn som andel av menns Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Alle Rådgiver Førstekonsulent Seniorrådgiver Avdelingsleder Seksjonssjef Kontorsjef SIDE 33

33 KOMMUNAL SEKTOR 1218 medlemmer ansatt i kommunale virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som utgjør 23 prosent av alle respondentene. Kjønnsfordelingen er 31 prosent menn og 69 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i kommunal sektor er kroner. Endringen fra 2014 er 2,9 prosent. Menn tjener kroner, og kvinner tjener kroner. Kvinner tjener 95 prosent av det menn gjør.

34 Figur 7. Lønn i kommunal sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning Under SIDE 35

35 Lønn etter eksamensår Tabell 15 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 15. Lønn etter eksamensår i kommunal sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før SIDE 36

36 Utdanningsgrad I tabell 16 ser vi at de aller fleste av respondentene også i kommunal sektor har mastergrad eller hovedfag. Disse utgjør her 82 prosent, mens 17 prosent har cand. mag.-grad eller tilsvarende. Også i kommunal sektor er gjennomsnittslønnen nokså lik mellom de med utdanning på cand.mag.-nivå og de med mastergrad/hovedfag. Dette kan blant annet forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt syv år eldre enn de med master/hovedfag. Det kan også være systematiske skjevheter etter utdanningsretning, stilling og kjønn. Tabell 16. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i kommunal sektor År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle SIDE 37

37 Lønn etter stilling Tabell 17 viser lønn etter stillingskode i kommunal sektor. I kommunal sektor tjener kvinner 95 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har mindre kjønnsforskjeller. Bakgrunnen for forskjellen i totalen ser ut til å være at kvinner er overrepresentert i lavere lønnede koder og menn er overrepresentert i høyere lønnede koder. Tabell 17. Lønn etter stilling i kommunal sektor Stillingskategori/arbeidstittel Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 4354 Rådgiver i konkurranseutsatte bedrifter Derav: Forvaltningsrevisor Rådgiver Gjennomgående stillinger i kapittel 4B Derav: Konsulent Saksbehandler PP-rådgiver Fagkonsulent Undervisningsstillinger i kapittel 4C Derav: Lektor Leder i kapittel Derav: Leder PP-leder Rådgiver i kapittel Derav: Rådgiver PP-rådgiver Seniorrådgiver Spesialrådgiver Saksbehandler Prosjektleder Spesialkonsulent SIDE 38

38 Tabell 17 fortsetter Stillingskategori/arbeidstittel Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 9400 Ledere (3.4.1) i kapittel Derav: Kommunalsjef Leder Enhetsleder Assisterende rådmann Avdelingsleder/undervisningsinspektør/ fagleder Andre ledere (3.4.2) i kapittel Derav: Enhetsleder Avdelingsleder Leder Seksjonsleder Virksomhetsleder SIDE 39

39 OSLO KOMMUNE 250 medlemmer i Oslo kommune besvarte undersøkelsen. Dette utgjør fem prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 28 prosent menn og 72 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i Oslo kommune er kroner. Endringen fra 2014 er 1,9 prosent. Menn tjener kroner, og kvinner tjener kroner. Kvinner tjener 93 prosent av det menn gjør.

40 Figur 8. Lønn i Oslo kommune etter kjønn og år siden endt hovedutdanning Under SIDE 41

41 Lønn etter eksamensår Tabell 18 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det mindre enn fem respondenter. Tabell 18. Lønn etter eksamensår i Oslo kommune Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2015 : : : : : : : : : : : : : : : 1993 : : : : : 1992 : : : : : : : : : : Før SIDE 42

42 Utdanningsgrad De aller fleste av respondentene i tariffsektor Oslo kommune har mastergrad eller hovedfag (tabell 19). De utgjør hele 84 prosent. 16 prosent (33 respondenter) har cand. mag.-grad eller tilsvarende. De med utdannelse på cand.mag.-nivå har høyere gjennomsnittslønn. Dette forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå i Oslo kommune er i snitt ni år eldre enn de med mastergrad/hovedfag. Sammenligner vi kun de med over fem års ansiennitet, tjener de med høyere utdanning mer. Tabell 19. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i Oslo kommune År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle Under 5 : : : : : Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle SIDE 43

43 Lønn etter stilling Tabell 20 viser lønn etter stillingskode i Oslo kommune. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn. Tabell 20. Lønn etter stilling i Oslo kommune Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Spesialkonsulent (kode 228) PP-rådgiver (kode 138) Spesialkonsulent II (kode 195) Fagkonsulent (kode 158) Spesialrådgiver (kode 214) Seksjonssjef (kode 403) Rådgiver (kode 452) Seksjonsleder (uavhengig av kode) Ingeniørstilling (kode 41-46) Avd.direktør (kode 226) Avdelingsleder (uavhengig av kode) Førstekonsulent (kode 36) Lektor (kode uavhengig) Seniorkonsulent (kode 38) SIDE 44

44 foto > Håvard Schei > havardschei.com

45 PRIVAT SEKTOR Totalt 726 av respondentene i undersøkelsen er ansatt i privat sektor. Dette utgjør 14 prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 36 prosent menn og 64 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i privat sektor er kroner. Endringen fra 2014 er 2,5 prosent. Menn tjener , og kvinner tjener Kvinner tjener 88 prosent av det menn gjør. En stor andel jobber innenfor frivillige organisasjoner, fagforeninger og lignende, altså ikke først og fremst i det man tradisjonelt omtaler som det private næringsliv.

46 Figur 9. Lønn i privat sektor etter kjønn og år siden endt utdanning Under SIDE 47

47 Lønn etter eksamensår Tabell 21 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er mindre enn fem respondenter. Tabell 21. Lønn etter eksamensår i privat sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før 1980 : : : : : SIDE 48

48 Utdanningsgrad De fleste av respondentene i privat sektor har mastergrad eller hovedfag (tabell 22). De utgjør 87 prosent av respondentene. 11 prosent har cand.mag.-grad eller tilsvarende, mens 1 prosent har doktorgrad eller tilsvarende. Tabell 22. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i privat sektor År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle SIDE 49

49 Lønn etter stilling Tabell 23 viser lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn. Tabell 23. Lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Rådgiver Konsulent Seniorrådgiver Daglig leder Prosjektleder Kommunikasjonsrådgiver Avdelingsleder Seniorkonsulent Spesialrådgiver HR-rådgiver Seksjonsleder Kommunikasjonssjef Organisasjonsrådgiver Programkoordinator Prosjektansvarlig Prosjektkoordinator Prosjektmedarbeider Fagkonsulent Forsker SIDE 50

50 Bransje I tabell 24 har vi delt opp respondentene i privat sektor etter hvilken bransje de oppgir å arbeide i. Det er relativt stor forskjell på lønnen fra bransje til bransje. Den største gruppa, som jobber i organisasjoner, tjener kroner og ligger dermed nesten på gjennomsnittet. De som jobber i næringslivet og konsulentbransjen, tjener mest, mens helse/sosial og forskning/utdanning ligger godt under gjennomsnittet. Vi ser videre i figur 10 at det er stor variasjon i lønnsspredningen bransjene imellom. Tabell 24. Lønn etter bransje i privat sektor Bransje Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Organisasjon / tredje sektor Konsulentbransjen Næringsliv for øvrig Forskning/utdanning Helse/sosial Media og kommunikasjon Figur 10. Lønnsspredning i form av kvartildifferanse etter bransje i privat sektor Organisasjon Konsulentbransjen Næringsliv for øvrig Forskning /utdanning Helse/sosial Media og kommunikasjon SIDE 51