Måltidets mange funksjoner



Like dokumenter
Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kostrådene i praksis

Kostholdets betydning

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kosthold ved overvekt

For ti år siden kom den første utgaven av Måltidsbrosjyren. Den gangen var det fire kontorer som samarbeidet om den.

Vanlig mat som holder deg frisk

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates f. Kr.

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Sunn og økologisk idrettsmat

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates f. Kr.

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates f. Kr.

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Mat og rehabilitering

Sandefjord svømmeklubb

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates f. Kr.

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Næringsstoffer i mat

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Velg sunnere på idrettsarenaen

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Velge gode kilder til karbohydrater

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Kosthold for idrettsutøvere

SK LESTART SMART MAT VED

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

BRUKERKURS KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Fett, karbohydrater og proteiner

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

SK LESTART SMART MAT VED

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Kosthold Barnas hus barnehage

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Kosthold for idrettsutøvere

Lærerveiledning 4. Måltidene

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Norsk kosthold

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

SMART MAT VED SK LESTART

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Dagsmeny for kvinner kcal

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Transkript:

Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen - viktigere enn du tror Bedre konsentrasjonsevne Mindre sultfølelse Økt forbrenning Mer overskudd og bedre humør Mindre lagring av fettvev Stabilt blodsukker «Matvaner etableres tidlig, og tas med inn i voksenlivet. Sørg for at det blir gode vaner!» 1

Måltider gjennom dagen Frokost 20 25 % Lunsj 25 35 % Middag 25 35 % Mellom- og kveldsmåltider 5 30 % Kilde: Nordic Nutrition Recommendations (NNR), 2004 Frokost Dagens viktigste måltid Breakfast å bryte fasten Spis i løpet av en time «Prøv å la frokosten bli et rolig og hyggelig måltid» Tips til en god frokost Grovt brød Myk margarin Halvfete eller magre oster Magert kjøttpålegg Egg Fiskepålegg Frukt og grønnsaker Kornblandinger eller havregrøt Skummet, ekstra lett eller lettmelk eller juice 2

Lunsj Grove kornprodukter Frukt og grønnsaker Noe proteinrikt Ett egg To skiver halvfet ost Fiskepålegg til en skive En skive magert kjøttpålegg Velg sunt i kantinen! Matpakke - en smart norsk tradisjon Grove brødskiver med pålegg Melk Frukt og grønt Varier med salat, omelett, pastasalat, middagsrester, wraps eller kornblanding i en boks Middag Tradisjonelt vårt eneste varme måltid Gir rom for store variasjoner i kostholdet Pass på tallerkenstørrelsen Les ingrediensliste og næringsinnhold på matvarene du velger 3

Forsyn deg smart 1/3 grønnsaker gir vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg gir protein 1/3 poteter, ris, pasta eller grovt brød gir karbohydrater og fiber Litt saus med lite fett En smart tallerken Mellommåltider - som metter litt Slangeagurk og cherrytomater med kesamdip «Rett-i-koppen-suppe» med grovt rundstykke Lettyoghurt med frukt Knekkebrød og knaskerøtter Banan 4

Mellommåltider - som metter litt lenger Brød med pålegg Grove pizzasnurrer Pitapizza Porsjonsomelett Havregrøt Smoothie Müsli med nøtter, rosiner og lettmelk Råd for et sunnere kosthold fra Helsedirektoratet Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Spis grove kornprodukter hver dag Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Råd for et sunnere kosthold fra Helsedirektoratet Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Velg vann som tørstedrikk 5

Brød og korn Den viktigste kilden til karbohydrater og fiber Inneholder proteiner, B-vitaminer, jern, magnesium, sink og kobber Ofte lavt fettinnhold Velg brød med mer enn 50 % sammalt mel www.brodogkorn.no Melk og meieriprodukter Bidrar med mesteparten av kalsium i norsk kosthold Ett glass melk gir blant annet proteiner, vitamin B 2, B 12, fosfor, jod og kalsium Tre porsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer kalsiuminntaket Velg magre varianter til hverdags www.melk.no Frukt og grønt Største kilde til vitamin C i kosten Bidrar med mye fiber Helsedirektoratet anbefaler 5 om dagen En porsjon tilsvarer 100 gram, eller en håndfull Når tilgjengelig og oppkuttet, spiser vi dobbelt så mye www.frukt.no 6

Egg Egg inneholder proteiner i tillegg til flere andre vitaminer og mineraler Egg er kilde til vitamin E og D i det norske kostholdet Egg har mange egenskaper vi kan nyttiggjøre oss av i matlaging, som for eksempel: Hevemiddel i bakverk Bindemiddel i for eksempel pannekakerøre Eggeplomme til å tykne sauser eller lage emulsjoner (for eksempel i majones) www.matprat.no Kjøtt Magert kjøtt er rikt på protein Jo rødere kjøtt, desto mer jern Magert kjøtt gir flere næringsstoffer, som proteiner, B-vitaminer og kalium, og lite fett Det er stor variasjon i fettinnhold i kjøttprodukter. Sjekk derfor næringsinnholdet på det du spiser ofte www.matprat.no Sjømat Omfatter fisk, skjell og krepsdyr Gir en rekke næringsstoffer, blant annet vitamin D, B-vitaminer, jod og selen Protein av god kvalitet Verdifullt fett essensielle omega-3 fettsyrer fettløselige vitaminer www.godfisk.no 7

Hva påvirker våre matvarevalg? Tid og økonomi Kultur og tradisjon Kunnskap, eller mangel Livssyn og etikk på kunnskap Reklame og media Alder, kjønn og utdanning Kvalitet og Livsstil og vaner matvaresikkerhet Dagsform og gjøremål Sykdom og helse Familiesituasjon og forventninger Tilgjengelighet og utvalg i butikken Status og bosted Matens utseende, smak og lukt Velg sunt med Nøkkelhullet Felles nordisk merkeordning Setter grenser for innhold av fett, sukker, salt og/eller fiber Nøkkelhullet viser de sunneste valgene i en gitt matvaregruppe Frivillig for matprodusentene å bruke Kan bare brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold De beste næringsstoffene får du fra maten De fleste i Norge får dekket behovet for næringsstoffer gjennom maten I Norkost 3 oppga 47 % av mennene og 58 % av kvinnene at de brukte kosttilskudd I utgangspunktet anbefales et sunt og variert kosthold uten kosttilskudd De som ikke får nok vitamin D og omega-3 fettsyrer fra matvarer kan vurdere å ta tilskudd av tran 8

Energigivende næringsstoffer Næringsstoffer Funksjoner Eksempler på kilder Karbohydrater Kostfiber Protein Fett Den største energikilden i norsk kosthold. Gir 4 kcal/gram Voksne bør spise 25-35 gram fiber om dagen Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet Gir energi (9 kcal/gram). Det finnes flere typer fett, for eksempel enumettet, flerumettet, mettet fett og transfett En porsjon brød og kornprodukter, poteter, ris, pasta, frukt, grønnsaker eller søte bakervarer En porsjon grønnsaker, grovt brød eller grove kornprodukter En porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller egg Fete matvarer, for eksempel en porsjon fet fisk eller en håndfull nøtter Vitaminer Næringsstoffer Funksjoner Eksempler på kilder Vitamin A Vitamin B-gruppen Folat Vitamin C Vitamin D Bidrar til normal jernomsetning, slimhinner, hud, synet, immunforsvar og cellespesialisering Bidrar til normal omsetning av karbohydrater, fett og proteiner Nødvendig for aminosyreproduksjon, blodceller, immunforsvar og celledeling. Reduserer risiko for nevralrørsdefekter hos foster Bidrar til normal funksjonav skjelett, hud, tenner, energiproduksjon, nervesystem, immunforsvar og funksjonen til ulike celler og vev. Virker sammen med vitamin E og kan øke opptaket av jern Bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon og funksjonav immunforsvaret. Nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn. Hjelper til med kalsiumopptak En porsjon gulrøtter, lever, egg, tran eller leverpostei Varierer for de ulike B-vitaminene, for eksempel en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost, spinat, grønnkål, grovt brød eller ett egg En porsjon lever, spinat, bønner, grønnkål eller ett egg En del fruktog grønnsaker, for eksempel en porsjon sitrusfrukter, fersken, mango, poteter, brokkoli eller solbær En porsjon fet fisk, tran eller fiskelever. Sollys er også en god kilde Vitaminer og mineraler Næringsstoffer Funksjoner Gode kilder Vitamin E Bidrar til å beskytte celler og vev En porsjon avokado, fersken, mango, bringebær, aprikos, fet fisk, hvit fisk, mandler, olje eller ett egg Kalsium Jern Bidrar til å oppretthold normale funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem Nødvendig for normal kognitiv funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer, oksygentransport og normal funksjon av immunforsvaret En porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall En porsjon grovt brød, grov kornblanding, havregryn, lever, rødt kjøtt, bønner eller spinat 9

Blodsukker 30 gode grunner til 30 minutter Vekt og helse: BMI KMI på norsk (kroppsmasseindeks) Kan være misvisende i vurdering av enkeltpersoner BMI Under 18,5 Undervekt 18,5-24,9 Normalvekt 25,0-29,9 Overvekt, med noe risiko for en del sykdommer 30,0-34,9 Fedme grad 1, økt risiko for mange sykdommer 35,0-39,9 Fedme grad 2, særlig økt risiko for mange sykdommer Over 40 Fedme grad 3, ekstrem fedme med svært høy risiko for mange sykdommer 10

Vekt og helse: Livvidde Stor livvidde gir økt risiko for ulike livsstilsykdommer Bedre måleparameter for en sunn kropp enn BMI Livvidde Økt risiko Tiltak Kvinner 80 cm 88 cm Menn 94 cm 102 cm Vekt og helse: Kroppsfasong Påvirker sykdomsrisiko Pæreform er den «snilleste» formen for overvekt Epleform gir høyere risiko for høyt kolesterol og blodtrykk, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 «Det aller beste er å unngå overvekt med sunne mat- og mosjonsvaner!» Sammenheng mellom kosthold, aktivitet og livsstilssykdommer Sunt og variert kosthold og fysisk aktivitet reduserer risikoen for blant annet: hjerte- og karsykdom type 2-diabetes høyt blodtrykk flere former for kreft benskjørhet tannråte overvekt og fedme 11

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i brusforbruket En halv liter sukkerholdig brus/ saft inneholder 25 sukkerbiter! Visste du at - om helsetrender Helsetrenden har truffet ungdommen, og hele 55 % av de unge er interessert i helseriktig kosthold 78 % av befolkningen er opptatt av å begrense sitt sukkerforbruk Flere er nå like opptatt av ernæringsfaktoren som at maten skal være velsmakende Kilde: Spisefakta 2012, Ipsos MMI 12

Visste du at - om måltider 9 av 10 frokoster spises hjemme Matpakken holder posisjonen som den viktigste lunsjmenyen og halvparten spiser nistemat på jobb/skole Blant ungdom spiser 6 av 10 matpakke til lunsj tre dager i uken eller oftere Hverdagsmiddagen inntas senere på kvelden og andelen som spiser før klokken 17 er redusert fra 71 % i 1997 til 57 % i 2011 64 % oppgir at de spiser varm middag hjemme daglig Kilde: Synovate Spisefakta 2012 Vel bekomme! En brosjyre i samarbeid mellom www.brodogkorn.no www.matprat.no 13