. Arkeologisk Kommune: Trondheim rapport Bruksnavn: Hospitalsløkkan 22 Gårdsnr./bnr.: 402/5 Ref.: Arkivsaksnr. 201720243-7 Kopi: Tiltakshaver, NTNU - Vitenskapsmuseet Ved/dato: Ragnhild Sirum Skavhaug/5.12.2017. Redigert av Knut H. Stomsvik 13.12.2017. Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med Vestbyen transformatorstasjon nytt anlegg Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med planleggingen av ny transformatorstasjon for Vestbyen i Trondheim kommune, ble det foretatt en arkeologisk registreringsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Trønderenergi Nett. Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført den 2.november 2017, av arkeolog Harald Auset og Ragnhild Sirum Skavhaug fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektleder var Knut Harald Stomsvik. Det ble i alt benyttet 10 timer i felt. Maskinell flateavdekking ble meget godt utført av Lars Aune fra firmaet BN Entreprenør AS. Dokumentnr.: 201720243-7 side 1 av 16
1. Kart som viser det aktuelle undersøkelsesområdet. 2. Luftfoto som viser undersøkelsesområdet. Dokumentnr.: 201720243-7 side 2 av 16
3. Plantegning som viser ett av to plasseringsalternativer for nye Vestbyen transformatorstasjon. 4. Plantegning som viser nummer to av to plasseringsalternativer for nye Vestbyen transformatorstasjon. Dokumentnr.: 201720243-7 side 3 av 16
5.Klüwers kart fra 1816, som viser datidens bebyggelse. Planområdet ligger ved tomt 43 og 44 helt til venstre på kartet. Langs disse to tomtene ligger en rekke småhus, som vi fant spor av i sjakt 3 Figur 5 over viser området slik det så ut i 1816. I 1822 anla Hospitalskirken en kirkegård ved tomt 43/44. Kirkegården ble nedlagt i 1882. Kartet er gjengitt i Rolf Grankvists bok «Nidaros kirkes spital 700 år Trondhjems hospital 1277-1977», utgitt i 1982. Tidligere funn/registreringer Det er registrert flere kulturminner og vernede bygg i nærområdet. Særlig aktuelt i denne sammenhengen er Skansevollen forsvarsanlegg, som ligger like ved planområdet. Det henvises til Askeladden for ytterligere informasjon, se vedlagt kart og tabell for ID-nr. Dokumentnr.: 201720243-7 side 4 av 16
6. Kart som viser de nærmeste kulturminnene og vernede byggene. Tabell 1. Tidligere registrerte kulturminner Tidligere registrerte kulturminner Askeladden-ID Type Merknader Avstand fra planen (ca.) 90302-1 Forsvarsanlegg, skanse 1600-tallet, 5 m (sikringssone) middelalder (mulig bevarte spor) 87598-1 Forsvarsanlegg, vaktstue 1830-årene 50 m 174916-1 Fengsel 1835 50 m 87602 Thomas Angells stuer, 1700-tallet 75 m Humanitær institusjon 174933-1 Kriminalasyl 1830 75 m 95942-1 Skansen jernbanebro 1900-tallet 100 m 84712-1 Ilen kirkested 1800-tallet, fjerde 115 m kvartal 175071 Undervisningsanlegg Flere bygg. Diverse 100-150 m dateringer/ukjent 132092-1 Grav Datert til 1600-tallet, 130 m fjerde kvartal 107988-1 Hage 1850 220 m Dokumentnr.: 201720243-7 side 5 av 16
Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3,5-4,5 m, og det ble totalt anlagt to sjakter. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009. Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med ALTUS APS-3 DGPS med CPOS korreksjon. Stort sett var kvaliteten på målingene gode ved at det ble oppnådd RTK fix/float, og dette skal normalt gi en nøyaktighet på centimeternivå i åpent lende. Se kart under avsnittet «Sjaktbeskrivelser» for plassering av sjaktene. Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet lå i et urbant og bebygd område. Store deler av området var bebygd eller asfaltert. Det er også omfattende nedgravde kabler på stajonens vestre og søndre side. Det ble brukt verktøy for å skjære opp asfalten i forbindelse med sjakt 1. Sjakt 3 ble lagt på gangstien like ved grensa mot Skansevollens sikringssone, og det ble ikke nødvendig å skjære i asfalt. I nord/nordvest bestod planområdet av gressbevokst og skrånende terreng. Det begrensede potensialet i denne delen av planområdet ble vurdert opp mot mengden kabler og rør i bakken, og det ble ikke vurdert som nødvendig å legge en sjakt her. Dokumentnr.: 201720243-7 side 6 av 16
Sjaktbeskrivelser 7. Kart som viser sjaktenes plassering. 8. Luftfoto som viser sjaktenes plassering. Dokumentnr.: 201720243-7 side 7 av 16
9. Kart som viser utsnitt med sjakt 1, med plassering av grunnmur og gravfunn. 10. Kart som viser utsnitt med sjakt 3. Sikringssonen gjelder for Skansevollen forsvarsanlegg (ID 90302-1). Dokumentnr.: 201720243-7 side 8 av 16
Tabell 2. Beskrivelse av sjaktene. Dokumentnr.: 201720243-7 side 9 av 16
Bildenavn Motiv vestbyen_sjakt1_grav1/figur 11 Utsnitt som viser skjelettet og rest av kista. Tatt mot NØ av Harald Auset. Beskrivelse og info Øverst i bildekanten skimtes betongmuren som gikk omtrent midt i hele sjakta (muren ble målt til 140 cm). Deler av skjelettet dukket opp i de omrotede massene høyere oppe, men selve gravleggingen lå like under der muren sluttet. Til høyre for skjelettet vises en vinkel i svart, som trolig er det som er igjen av trekista. 11. Utsnitt som viser skjelettet og rest av kista. vestbyen_sjakt1_grav2/figur 12 Oversiktsbilde av sjakt 1, som viser skjelettet og rest av kista. Tatt mot NØ av Harald Auset. Bildet viser hele muren og gravens plassering i sjakta. 12. Oversiktsbilde av sjakt 1. Dokumentnr.: 201720243-7 side 10 av 16
vestbyen_sjakt1_grav3/figur 13 Oversiktsbilde av sjakt 1, som viser skjelettet og rest av kista. Tatt mot NV av Harald Auset. Bildet viser hele muren, profilen mot vest, samt graven. 13. Oversiktsbilde i stående format. vestbyen_sjakt2_1/figur 14 Profil mot vest i sjakt 2. Tatt mot SV av Ragnhild Sirum Skavhaug. Sjakt 2 (det vestligste av de to) bestod av omrotede masser helt ned til opprinnelig undergrunn. Det ble gjort funn av hvitt, glasert porselen i en grøft i den sørlige halvdelen helt ned til undergrunn. Bildet her viser grøft og det som virker å være industrisprengt stein i profilen mot VSV. 14. Profil mot vest i testhull 2. Dokumentnr.: 201720243-7 side 11 av 16
vestbyen_sjakt2_2/figur 15 Testhull 2, ferdiggravd. Bildet er tatt mot S av Harald Auset. Oversiktsbilde av sjakt 2 etter endt graving. 15. Sjakt 2, ferdiggravd. vestbyen_sjakt2_3/figur 16 Profil mot vest i testhull 2. Tatt mot SV av Harald Auset. Vestlig profil i sjakt 2. Avløpsrør og grøfting vises tydelig. 16. Profil mot vest i sjakt 2. Dokumentnr.: 201720243-7 side 12 av 16
vestbyen_sjakt2_4/figur 16 Profil mot øst i sjakt 2. Tatt mot ØNØ av Harald Auset. Østlig profil i sjakt 2. Her vises tydelig laget med teglstein som nok stammer fra den tidligere bebyggelsen i området. Under det mørkere bygrunnlaget kan det i profilen i den nordligste delen skimtes ei grøft/nedgravning som bestod av sand med skjellfragmenter, tegl og beinrester. Disse beinrestene ble av NiKUs utsendte bedømt til å være dyrebein. 17. Profil mot øst i sjakt 2. Dokumentnr.: 201720243-7 side 13 av 16
18. Kart som viser dagens bebyggelse (markert med gult) sammenstilt med Klüwers kart fra 1816 og planlagt nybygg (alternativ 1). Påvist grav er markert med rødt, antatt opprinnelig utstrekning av den nedlagte kirkegården er markert med rød stiplet linje. Dokumentnr.: 201720243-7 side 14 av 16
19. Utsnitt av ortofoto fra 1937 sammenstilt med dagens bebyggelse. Bildet viser tett småhusbebyggelse langs kvartalets vestre og nordre side og det som ser ut til å være lager/industribebyggelse der det i dag er åpne arealer. Betongmuren ved funnstedet for skjelettet har etter alt å dømme sammenheng med sistnevnte. 20. Bildet viser en bit keramikk som dukket opp i løsmassene i sjakt 1. Dokumentnr.: 201720243-7 side 15 av 16
21. Forsiden av keramikkbiten. Figur 17 og 18 viser en bit keramikk som ble funnet i sjakt 1. Keramikkbiten ble funnet i omrotede masser og dermed uten noen god kontekst. Den kan likevel gi informasjon om tidligere aktivitet på stedet. Bildene ble sendt til identifikasjon til Ian Reed, Niku, som skrev følgende i e-post: «Det er en del av en kanne produsert i Frechen, Tyskland, den er nok fra 1700-tallet. Formen ville ha vært lik de tidligere bartmannskrukker, men en god del større enn disse.» Alle bildene ble tatt 2. november 2017. Oppsummering og konklusjon Den 2. november 2017 ble det utført arkeologiske registreringsundersøkelser i Vestbyen i Trondheim. Bakgrunnen for undersøkelsene er planer om ny transformatorstasjon i området. Det ble til sammen åpnet to sjakter. Det ble ikke gjort funn av automatiske fredede kulturminner i testhullene, men i sjakt 1 (det østligste av de to) ble det funnet en grav med et skjelett. På grunn av skjelettfunnet ble Niku varslet, og de utførte en kort befaring ved Chris McLees og Julian Cadamarteri. Det påviste skjelettet stammer etter all sannsynlighet fra Hospitalskirkens kirkegård, som var i bruk i tidsperioden 1822-1882. Skjelettet ligger fortsatt in situ på funnstedet. Store deler av tiltaksområdet er trolig omrotet av tidligere bebyggelse samt rør, kabler og annen infrastruktur, men funnet viser at det sannsynligvis ligger flere bevarte begravelser tilhørende den nedlagte kirkegården innimellom inngrepssonene. Trondheim, 5. desember 2017 Ragnhild Sirum Skavhaug arkeolog Referanser Grankvist, Rolf. 1982. Nidaros kirkes spital 700 år Trondhjems hospital 1277-1977. F. Bruns bokhandels forlag, Trondheim. Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle. 1996. Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola. 2004. Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S.90-95. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009. Dokumentnr.: 201720243-7 side 16 av 16