Kommunedelplan kultur 2015-2030 Verdal kommune Vedtatt i kommunestyret 26.01.2015

Kommunedelplan kultur 2015-2030 Verdal kommune Vedtatt i kommunestyret 26.01.2015

Kommunestyres behandling i møte 26.01.2015: Sak 4/15 Kommunedelplan kultur VEDTAK: Kommunedelplan kultur 2015-2030 vedtas med følgende tillegg: Vedtaket i pkt. 15 i budsjett 2015 legges inn i planen. 2

FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN KULTUR Kommunedelplan kultur er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan kultur i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats på kulturfeltet. Den danner også grunnlag for årlig rapportering med utgangspunkt i målindikatorer i Kommuneplanens samfunnsdel. Planen er ikke altomfattende for all kulturaktivitet, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. Samarbeid regionalt og internasjonalt er ikke beskrevet i strategiene men vil være naturlig i flere sammenhenger. Kulturbasert næring inngår i Kommunedelplan næring. KULTURENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN Kulturbegrepet er definert på mange ulike måter, og ut fra ståsted og egne interesser og erfaringsbakgrunn har vi alle en oppfatning av hva kultur er. I denne planen har vi lagt til grunn det utvidede kulturbegrep. Det vil si et begrep som dekker områdene musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur og kulturarv. Begrepet dekker både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Kultur må også ses på som en prosess, ikke bare et produkt. Vi må derfor vurdere kulturuttrykk ut fra menneskets måte å tenke, skape og handle på, og ikke bare resultatet. Kultur har en egenverdi i form av glede, mestring og opplevelsesverdi i fellesskap med andre. Samtidig gir kultur også en samfunnsmessig nytteverdi gjennom forebygging, folkehelse, folkeopplysning og forsterking av andre sektorer, som kultur og helse, kultur og næring, mv. Kultur er også viktig når sosiale nettverk skal bygges. Kultur er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Kulturelle uttrykk er helt grunnleggende former for menneskelig kommunikasjon. De er midler til erkjennelse, menneskelig samhold, identitetsbygging og mestring. Derfor er de også i kraft av sin egen verdi kilder til samfunnsbygging.

HOVEDMÅL: Alle har mulighet til gode opplevelser og deltakelse i et mangfoldig og inkluderende kulturliv bygd på nyskaping og tradisjon. Ambisjon: Alle kulturaktører og kommunen bidrar sammen til et rikere liv for hver enkelt og for lokalsamfunnet 4

MÅL: Alle barn og unge har mulighet til å prøve ut og oppøve ferdigheter innen kulturelle uttrykk og fysisk aktivitet. Derigjennom utvikle kreativitet, talent, få mestringsopplevelse og være en del av kulturelle og sosiale fellesskap. STRATEGIER: Utvikle et bredere og kvalitativt godt kulturskoletilbud Utvikle Ungdommens Hus i sentrum som en sosial møteplass hvor ungdom kan utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk Stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom Stimulere til økt leseferdighet og språkforståelse

MÅL: Eldre lever et aktivt og selvstendig liv og er en ressurs i eget og andres kulturliv. STRATEGIER: Legge til rette for videreutvikling av kulturelle og fysiske aktiviteter for eldre Stimulere til kulturelle opplevelser og aktiviteter for hjemmeboende eldre Legge til rette for at den erfaring og kompetanse som eldre besitter kan være et aktivum for kulturlivet

MÅL: Det frivillige kulturlivet er mangfoldig og engasjerende og alle gis anledning til å delta. Lag og organisasjoner med kontinuitet og robusthet er den viktigste bærebjelken. STRATEGIER: Legge til rette for at frivillig kulturaktivitet bidrar til involvering og nettverksbygging Stimulere til utvikling og nytenking i de frivillige kultur- og idrettsorganisasjonene Videreutvikle partnerskap med frivillige organisasjoner Bidra til kompetanseheving og kvalitetssikring

MÅL: Innbyggerne har et bredt sammensatt kulturformidlingstilbud av høy kvalitet. Det er mulig å utvikle seg og bidra både som amatør- og profesjonell utøver i Verdal. STRATEGIER: Utvikle biblioteket som lavterskeltilbud, levende formidlingsarena og kunnskapsbank Legge til rette for en aktiv formidling av vår lokalhistorie Bidra til nødvendige rammevilkår for eksterne profesjonelle kulturinstitusjoner Bidra til at profesjonelle kulturutøvere kan etablere og utvikle seg

Foto: Odd Arnfinn Pedersen MÅL: Verdal har tilstrekkelige og egnede arenaer for fysisk aktivitet, kulturaktivitet og kulturformidling. STRATEGIER: Anlegg i og rundt skolene videreutvikles som allsidige arenaer for kulturell og fysisk aktivitet i lokalmiljøene, og terskelen for bruk skal være lav I sentrum skal vi : Sikre og utvikle anlegg som oppmuntrer til fysisk aktivitet Sikre og utvikle uterom som fungerer som sosiale møteplasser, pusterom i hverdagen og/eller arenaer for kulturformidling Samle og utvikle arenaer og institusjoner for kulturell utøvelse og øving 9

MÅL: Med slaget i 1030 som utgangspunkt for norsk statsdannelse og innlemmelsen i den europeiske kristne tradisjon, er Stiklestad Nasjonale Kultursenter et nasjonalt og internasjonalt fyrtårn STRATEGIER: Utvikle et felles ambisjonsnivå, innhold og opplegg for satsingen på Stiklestad 2030 sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Den norske kirke og Stiklestad nasjonale kultursenter Sikre Spelet om Heilag Olav som inspirasjon til kunstnerisk kvalitet, frivillig arbeid og identitetsbygging i regionen 10 Foto: Verdalsbilder.no v/ole Morten Larsen

UTFORDRINGER Folkehelse Dagens kompliserte samfunn fører til at mange faller utenfor. HUNT 3 viser at folks levealder og livskvalitet forbedres ved kulturdeltakelse, både når de er aktive utøvere og publikum. Forskning, blant annet fra HUNT3, viser at kulturdeltakelse øker livskvaliteten, gjør folk mer tilfredse med livet sitt og bidrar til mindre forekomst av ensomhet, angst og depresjon. Ikke-deltakelse i kulturaktiviteter og tilbud, som ikke-brukere av biblioteket, er således en utfordring for folkehelsa. Det synes enklere å gjøre tiltak for å forbedre fysisk helse enn tiltak for å motvirke ensomhet og å forbedre mental helse. Mennesker i forskjellige livsfaser og med ulik bakgrunn har ulike behov og ambisjoner i forhold til kulturutøvelse og -deltakelse. Det er en utfordring å legge til rette for at flest mulig kan være utøvere og deltakere ut fra sine ønsker og behov. I et folkehelseperspektiv er det en utfordring å senke terskelen for fysisk aktivitet blant innbyggerne. Det er derfor behov for tilrettelegging av friområder, turstier og parkanlegg i befolkningen sitt nærmiljø, som skal kunne benyttes av alle. Økonomisk usikker framtid Individualisering og rettighetssamfunn Kultur i lokalsamfunnet har stor betydning som samlende faktor i tøffe økonomiske tider. I dag er det en tendens til at folk går bort fra medlemskap i lag og foreninger og til å «shoppe» kulturaktiviteter, samtidig som den frivillige innsatsen retter seg inn mot prosjekter og enkeltarrangement. Det er en utfordring å sikre deltakelse i organisasjoner for å opprettholde kontinuitet og robusthet med tanke på framtiden. Helhet og samhandling Kulturdeltakelse bidrar til sosial trening, inkludering, innovasjon og kunnskapsutvikling og til å utvikle det enkelte mennesket. Det er en utfordring å skape forståelse for betydningen av dette i forhold til kommunens øvrige fagområder og i samfunnsutviklingen. For å kunne legge til rette for flest mulig kulturutøvere og deltakere, må eksisterende kulturelle ressurser i ulike offentlige instanser, i frivilligheten og hos næringsaktører (kunnskap, personer, lokaler, anlegg og utstyr) samordnes, slik at det er mulig å ta ut synergieffekter og potensiale i de ressursene vi har og etablere nye løsninger. 11

Attraktivitet og bolyst Forskning viser at et velfungerende kultur- og organisasjonsliv og kulturell infrastruktur som bibliotek, kulturskole, kulturhus, kino/digitale visningsrom, idrettsanlegg, grendehus, ungdomshus og lag/organisasjoner er viktige elementer for å oppnå dette. Kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og begivenheter som virker identitetsskapende og samlende må i økt grad sikres, utvikles og løftes fram som en del av samfunnsutviklingen. Det er en utfordring å opprettholde og utvikle livskraftige grendesentre. I den sammenheng er det viktig med gode møteplasser med grendehus og skoler som er oppgradert til dagens standard, og utformet slik at de er hensiktsmessig for utøvelse av kulturell aktivitet. Mange eldre flytter til leiligheter i sentrum. Det er en utfordring å skape sosiale og kulturelle møteplasser for å motvirke ensomhet og for å ta ut potensialet i eldreressursen. Arealdisponering Fysiske omgivelser som ikke stimulerer til folkeliv, gode opplevelser og fysisk aktivitet kan virke direkte hemmende for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Det er en utfordring å bevare og utvikle fysiske omgivelser som virker positivt på befolkninga. Et eksempel: Kun en av fem voksne og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger om minst henholdsvis 30 minutter og 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Arealdisponering som ikke stimulerer til fysisk aktivitet, inkludert aktiv transport på hverdagsreiser (sykling/gange) forsterker problematikken. Urbane grønne områder er viktig for fysisk aktivitet og psykisk helse. Det er en utfordring at areal- og områdeutvikling skjer i tråd med befolkningens ønsker og behov på kort og lang sikt, og det kan oppstå interessekonflikter mellom markedskrefter og befolkningens ønsker og behov med tanke på arealdisponering Økte sosiale forskjeller Grunnlaget for aktiv samfunnsdeltakelse i voksen alder legges i barne- og ungdomstiden. Samtidig går kultur- og organisasjonsdeltakelse i stor grad i arv fra foreldre til barn. Det er en utfordring å dra med seg de minst aktive inn i ulike former for fellesskap. Det er en utfordring at vi ikke offentlig har anerkjent klasseforskjellene som vi har i Norge. Det er behov for mer faktakunnskap om sammenhengen mellom sosiale forskjeller og kulturdeltakelse. Det er flere faktorer enn økonomi som spiller inn. For eksempel er det bare 50 % av den norske befolkningen som bruker biblioteket selv om det er gratis. 12

Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen innebærer at alle barn og unge må bli aktive deltakere i samfunns- og yrkeslivet i framtiden. Opplevelse av mestring er viktig for å oppnå dette. Det er en utfordring å sikre at alle får muligheter til å prøve ut ulike kulturaktiviteter for å finne sin mestringsarena. Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Framtidens arbeidskraft trenger kreativitet og evne til nytenkning som del av basiskunnskapen, for å kunne ivareta samfunnets innovasjonsbehov. Det en utfordring å legge til rette for at den kreative evnen hos menneskene kan oppøves. En annen utfordring blir å sikre kompetanse og stillinger i offentlig sektor som kan utvikle kultur, idrett og aktivitet som sikrer deltakelse for alle. Det vil bli et stort misforhold mellom de som ønsker seg inn i omsorgsyrker og behovet for ansatte i omsorgsyrkene. Kulturell kompetanse innarbeidet i helsefagutdanningene gir ansatte nye virkemidler for å løse sammensatte utfordringer. Bruk av teknologi Teknologien både utfordrer og gir muligheter for kulturlivet og for frivilligheten. En utfordring blir å sørge for tilrettelegging og brukervennlighet, slik at teknologi blir et hjelpemiddel og ikke et hinder for deltakelse på kulturområdet. Det er også en utfordring at teknologi kan begrense barn og unges fysiske aktivitet og evne til sosial omgang og samtale. Teknologi kan gi utfordringer når det gjelder mellommenneskelig kontakt og kan skape isolasjon, utenforskap og utstøting etc. Teknologi gir mulighet for tilgang til et mangfold av kulturuttrykk fra hele verden som kan bidra til økt kreativitet, nyskapning og nye kulturuttrykk (gjerne der flere kulturuttrykk blandes sammen). Samfunnssikkerhet At barn og ungdom har en plass i fellesskapet, reduserer negativ adferd som kriminalitet og rus. Det er en utfordring å se det enkelte barn og den enkelte ungdom for å sikre dette på tvers av kommunale sektorer. Farene ved å falle utenfor gjelder alle generasjoner. Det er en utfordring å bryte ned de sterke generasjonsskillene vi har i dagens samfunn. Globalisering Kommunens innbyggere representerer mange nasjoner, språk og kulturer. Mennesker med en annen kulturell bakgrunn representerer en ny ressurs i lokalsamfunnet. Det er en utfordring å ta ut denne ressursen. 13

TEMAPLANER Nye temaplaner og temaplaner som skal revideres inngår i grunnlaget for revidering av Planstrategiens del 3 Planbehov. Det er behov for følgende nye temaplaner : Temaplan for kulturskolen (2015) Temaplan for biblioteket (2015) Temaplan for kulturbygg i Verdal (2016) Temaplan under utarbeidelse: Temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet 2015-2018 Følgende temaplaner må revideres: Frivilligplan for Verdal 2012-2015 (2015) Flg. temaplaner er utdaterte og utgår gjennom vedtak på Kommunedelplan kultur: Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013 Den kulturelle skolesekken 2009-2012 14

HANDLINGSPLAN 2015-2022 Beskrivelser av tiltakene ligger i lenke her Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Kostnad (mill. kr.) 2015 2016 2017 2018 2019-2022 Finansiering av helårsvirkning Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Tiltak som ligger inne i økonomiplan 2014-2017: X X Forprosjekt Verdals nyere historie 0,2 0,2 Nye tiltak: X X X 3-årig prosjekt: Utvidet samarbeid kulturskole og skolekorps, deltidsstilling fra 01.08.14. 0,27 X X X X Egnede lokaler til kulturskoleundervisning 0,2 0,5 X X X X Ungdommens hus X X X X Biblioteket som verktøy for leseutvikling for barn og unge 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 X X X X Forprosjekt Stiklestad 2030 0,3 X X X X Forprosjekt «Karolineren 2018» 0,2 X X X X Temaplan kulturskole X X X X X Temaplan bibliotek X X X X X Temaplan frivillighet X X X X X Temaplan for kulturbygg X X X X X Revidere avtalen med SNK om produksjon av Spelet om Heilag Olav X X 15

Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak 2015 2016 2017 2018 2019-2022 Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Nye tiltak: X X X Det opprettes et Frivillighetsforum der frivillige lag og organisasjoner inviteres til dialog med politikere og administrasjonen. Forumet møtes minst 1 gang pr. år for å sikre godt samarbeid og avklare forventninger til hverandre. Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Sikre en bærekraft ig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Tiltak som er inne i økonomiplan 2014-2017: Kostnad (mill. kr.) 2015 2016 2017 2018 X X X Ulike idretts- og kulturanlegg 6,0 0,5 4,0 1,5 X X X Friidrettsanlegg 5,0 Nye tiltak: 2019-2022 Tilskudd X X X Utvikle Moe-parken X X X Finansiering av helårsvirkning Økonomiplan Lån X X X Teaterbygg Nord-Trøndelag Teater X X X X Oppfølging i hht prioritering i temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet. X X X X X X 16

Føringer og kilder for planen kan ses via lenkene under Nasjonale føringer Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om folkebibliotek Lov om kulturminner Lov om folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Meld.St. 34 Folkehelsemeldingen Meld.St. 14 Idrettslivet i endring Meld.St. 16 Resept for et sunnere Norge Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen Meld. St. 8 Kulturell skolesekk for framtida Meld.St. 39 Ei blott til lyst Meld.St. 30 Kultur for læring Regionale føringer Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune Plan for profesjonell kunst Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag 2009-2016 Teaterstrategisk plattform 2010-2015 Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Kommunale føringer og kilder Kunnskapsgrunnlaget Årsrapport Verdal kommune 2013 Planstrategi 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2030 Økonomiplan 2014 2017/Budsjett 2014 Verdal kommune Temaplaner Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013 Kultursekken - den kulturelle skolesekken 2009-2012 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 (18-21) Pleie- og omsorg 2013-16 Ruspolitisk plan 2014-2017 (18-21) 17