Lokalitetens midtpunkt Talvik 4 200 000 N 70 0 1,9314 Ø 22 0 58,2372

Vår dato: 29.09.2015 Vår ref: 201502729-2 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: +4778963079 Majliz.Berget@ffk.no Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Oversendelse av søknad fra Finnmark Rensefisk AS, org. nr. 915 884 482, for offentlig utlysning og kommunal behandling - Søknad om etablering av landbasert akvakulturanlegg ved Talvik - Alta kommune Viser til søknad fra Finnmark Rensefisk AS, org. nr. 915 884 482, registrert hos Finnmark fylkeskommune 19.9.2015 om ny akvakulturtillatelse i landbasert anlegg for oppdrett av rognkjeks i Alta kommune. Søknaden omfatter lokalitetsklarering av lokalitet Talvik, og tillatelse for settefiskproduksjon av 4 200 000 individer av rognkjeks. Finnmark Rensefisk AS søker om konsesjon for stamfisk og produksjon av inntil 4,2 mill. rognkjeks settefisk per år i tidligere smoltanlegg i Halsen, Talvik. Søker er 100 % eid av Ryfylke Rensefisk AS, Finnmark Rensefisk er selskap under stiftelse. Rognkjeks benyttes i bekjempelsen av lakselus i oppdrettsanlegg. Søker sitt langsiktige mål for selskapet er å etablere stamfisk med regulert gyting gjennom året. Lokalitetsnavn Lok.nr. Omsøkt maksimalt antall Lokalitetens midtpunkt Talvik 4 200 000 N 70 0 1,9314 Ø 22 0 58,2372 Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurdere at søknaden kan videresendes for offentlig utlysning og kommunal behandling. Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR 2014-12-19-1758) er det ikke lengre anledning til å kreve konsekvensutredning av akvakultursøknader. Det skal imidlertid vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket Postadresse Besøksadresse Telefon +47 78 96 30 00 Org.nr 964 994 218 Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks +47 78 96 30 01 Bankkonto 4930.09.12051 9815 VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ www.ffk.no Næringsavdelinga

kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg 1: Søknadsskjema fra Finnmark Rensefisk AS 2: Beskrivelse anlegg Talvik 3: IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen 4: IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk AS prosedyrer 5: IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk AS skjemaer 6: Rapport mom-b 7: Rapport strømmåling

Kopi til: Finnmark Rensefisk AS Universitetet i Tromsø Sametinget / Sámediggi Plan- og kulturavdelinga Annbjørg Løvik Erman Halselv 9540 TALVIK Postboks 6050 9037 TROMSØ Langnes Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Postboks 701 9815 VADSØ

Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA

Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Skjemaet gjelder alle typer akvakultur i land- og sjøbaserte anlegg, med unntak av havbeite, som har eget skjema. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, dyrevelferds-, forurensnings-, naturmangfold-, frilufts-, vannressurs- og havne- og farvannsloven. Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Dersom obligatoriske felt ikke er utfylt vil søknaden ikke kunne sendes inn. Ved vurderinger etter ovennevnte regelverk vil myndighetene legge prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 til grunn som retningslinjer. Myndighetene vil også gjøre vurderinger etter de regionale vannforvaltningsplanene, vedtatt med hjemmel i vannforskriften. Ved vurderingen av om tillatelse kan gis etter akvakulturloven vil fylkeskommunen ta stilling til hvorvidt eventuelle vesentlige virkninger for miljø og samfunn er tilfredsstillende utredet i henhold til regelverket om konsekvensutredning. Utfyllende opplysninger fra søker allerede på søknadstidspunktet kan forenkle søknadsbehandlingen og forhindre at myndighetene må innhente supplerende opplysninger på senere tidspunkt. Opplysninger utover det som konkret etterspørres i skjemaet kan lastes opp på siden «andre vedlegg». Søker skal avklare offentligrettslige forhold i forbindelse med søknaden. Søknader som er i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven eller vedtatte vernetiltak etter naturmangfold- eller kulturminneloven avvises og vil ikke være mulig å sende inn. Tillatelse etter akvakulturloven innebærer ikke at søker er unntatt fra å søke om tillatelse fra andre myndigheter, som for eksempel bygningsmyndighetene. Privatrettslige forhold må avklares mellom partene. Som hovedregel er opplysningene gitt i søknaden offentlige og åpne for innsyn, jf. offentleglova 3. Opplysninger om noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter, som omfattes av forvaltningsloven 13, skal likevel unntas fra offentlighet, jf. offentleglova 13. Ytterligere informasjon vedrørende utfylling av skjemaet kan fås ved henvendelse til den aktuelle fylkeskommune. Spørsmål vedrørende utfylling av søknad om tillatelser til særlige formål etter laksetildelingsforskriften kan rettes til Fiskeridirektoratet, Kyst- og havbruksavdelingen. Opplysninger som gis i dette skjemaet kan i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00, eller hos Fiskeridirektoratet på telefon 03495. Saksgang for akvakultursøknad - tekst (pdf) Saksgang for akvakultursøknad - grafisk visning (pdf) Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 1 av 8

Opplysninger om søker Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson) Fornavn Jan Morten Telefon 48038665 Etternavn Homme mobil 48038665 E-postadresse morten@feedback-aqua.no Søknad Har søker akvakulturtillatelser fra før? ja nei Hvem er søker organisasjon privatperson Organisasjon Organisasjonsnummer 915 884 482 Organisasjonsnavn Finnmark Rensefisk AS Adresse Halselv Postnummer/-sted 9540 TALVIK E-postadresse post@ryfylkerensefisk.no Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 2 av 8

Hva søkes det om Art Art laks, ørret og regnbueørret annen art Oppgi annen art annen fiskeart annen akvakulturart Annen fiskeart 1 Funksjon6 tom_feltene Oppgi art Rognkjeks (felles) Latinsk navn Cyclopterus lumpus Artskode 2221 Funksjon22 Formål kommersiell Produksjonsform settefisk, stamfisk Annen art Artens navn Latinsk navn Type søknad Type søknad klarering av ny lokalitet endring av eksisterende lokalitet Type anlegg flytende anlegg landbasert anlegg Hvilke(n) type(r) vannressurs skal anlegget bruke? ferskvann sjøvann Foreligger det tillatelsesnummer? ja nei Er det gitt tilsagn om tillatelse? ja nei Samlokalisering Søkes det samlokalisering med andre på lokaliteten? ja nei Omfatter søknaden andre tillatelsesnumre? ja nei Supplerende opplysninger Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 3 av 8

Her kan du legge inn ytterligere opplysninger Område/lokalitet Lokalitet Fylke Finnmark Kommune Alta Navn på lokalitet Talvik Fiskeridirektoratets region Finnmark Gardsnummer/bruksnummer (gnr/bnr) 12/1/12 Klarering av ny lokalitet Omsøkt størrelse 4 200 000 antall individ Planstatus og arealbruk Planstatus og vernetiltak Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? ja nei foreligger ikke plan Eventuell merknad til spørsmålet over (du kan også bruke opplastingsboksen under) Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven? ja nei foreligger ikke Eventuell merknad til spørsmålet over (du kan også bruke opplastingsboksen under) Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? ja nei foreligger ikke Eventuell merknad til spørsmålet over (du kan også bruke opplastingsboksen under) Vedlegg Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Arealinteresser Behovet for søknaden (du kan i tillegg laste opp vedlegg i boksen under): Eksisterende festetomt, bygninger, avløps- og inntaksledninger Hvilken annen bruk/interesser er det i området? Ingen Vedlegg Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vannressurs Er regulering og vannuttak som søknaden krever, behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)? ja nei Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 4 av 8

Helse- og velferdshensyn Hensyn til vannressurs Navn på inntaksområde Halsen, Altafjorden Spesifikasjon av inngrep ved inntak Vil bruke eksisterende inntak Behandling av inntaksvann? ja nei Resirkulering av vann? ja nei Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet, landbruk og lignende innenfor 5 km). Utslipp avløp renseanlegg, Talvikbukta Hensyn til smittevern og dyrehelse 1 Stedsnavn Halselva Virksomhet Lakseførende vassdrag Driftsform Driftsform Settefiskproduksjon. Vedleggskrav Internkontrollsystem Beredskapsplan Spesielle vedlegg ved store lokaliteter Vedlegg Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vedlegg Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vedlegg Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 5 av 8

Miljøhensyn Informasjon Miljø Årlig planlagt produksjon i tonn 42 Forventet fôrforbruk i tonn 48 Miljøtilstand Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann ja nei Undersøkelse av biologisk mangfold mm. ja nei Vedlegg Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Strømmåling fra utslippspunktet Vannutskriftingsstrøm Spredningsstrøm Bunnstrøm Vedlegg Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 6 av 8

Kart og anleggsskisse Vedlegg Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vedlegg Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vedlegg Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vedlegg Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Vedlegg Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 7 av 8

Andre vedlegg Vedlegg Vedlegg 7, Kvittering, Gebyr.pdf Vedlegg 5, Rapport Strømmåling.pdf Vedlegg 6, Rapport Mom B.pdf Vedlegg 4, IK kontrollsystem Fimmark Rensefisk, vedlegg skjemaer.pdf Vedlegg 3, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk vedlegg prosedyrer, Halsen.pdf Vedlegg 2, IK kontrollsystem Finnmark Rensefisk avd. Halsen.pdf Vedlegg 1, Beskrivelse anlegg konsesjonssøknad Talvik.pdf Andre vedlegg Beskriv andre vedlegg Vedlegg Merknad Merknad Her kan du legge inn eventuelle merknader Beredskapsplan og tiltaksplan er integrert i intern kontrollen. Bekreftelse Jeg bekrefter at alle opplysninger i søknaden og i vedlegg til søknaden er korrekte Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD0002-1105715 Side 8 av 8

Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg Settefiskproduksjon av rognkjeks Halsen, Talvik Finnmark Rensefisk AS

1 INNHOLD Innledning s. 2 Lokaliteten s. 2 Anlegg s. 3 Vanninntak s. 3 Vannbehandling s. 4 Oppdrettsvolum s. 4 Rømmingsfare s. 4 Avløp s. 4 Produksjonskapasitet s. 5 Utvidelse av kapasitet s. 7 Utslipp s. 9 Miljøundersøkelser s. 9 MOM B s. 9 Strømmåling s.9 Konsesjonssøknad s.10 Septemberl 2015

2 Innledning Finnmark Rensefisk søker om konsesjon for stamfisk og produksjon av inntil 4,2 mill. rognkjeks settefisk pr år i tidligere smoltanlegg i Halsen, Talvik. Søker er 100% eid av Ryfylke Rensefisk. Finnmark Rensefisk er selskap under stiftelse (SUS). Konsesjon blir derfor levert i Ryfylke Rensefisk sitt navn. Ryfylke Rensefisk har konsesjon for settefiskproduksjon av rognkjeks i Hinderåvåg, Rogaland, lok.nr. 11976, R-TV 30 (stamfisk) og R-TV 31 (settefisk). Lokaliteten Eiendommen er festetomt (gnr 12, bnr 1, fnr 12) og regulert til næringsvirksomhet. Anlegget grenser til Halselva med bestander av brunørret, røye og laks. Videre ligger anlegget ved Altafjorden som er vernet laksefjord (figur 1). Figur 1: Anlegget med plassering merket av. Vernet laksefjord er vist med grønt raster. Nærmeste oppdrettsanlegg ligger på Årøya13 km fra anlegget (lok.nr 10794, Mortensnes). Figur 2: Oppdrettsanlegg i området er vist. Septemberl 2015

3 Anlegget Anlegget er et gjennomstrømmingsanlegg uten gjenbruk av vann. Anlegget har et etablert sjøvannsinntak og avløpsledning til sjøen (figur 3). Finnmark Rensefisk vil bruke dette. Figur 3: Oversikt over vanninntak til og utslipp fra anlegget. Figur 4: Anlegget med prosjektert plassering av karene i lokalene. Vanninntak Vanninntaket til anlegget er vist i figur 3. Vannet blir hentet på 12,5 meters dyp og går inn i pumpekum hvor vannet blir pumpet videre til anlegget (neddykket pumpe). Tabell 1: Vanninntak og vannkapasitet i anlegget. Dyp m Diameter mm Pumper antall Kapasitet liter pr min Til pumpekum 12,5 400 0 5500 Fra pumpekum 200 1 4500 Septemberl 2015

4 Gjennomsnitt temperatur Halsen 1988-2012 12 11 Sjøtemp. 3 meter 10 9 Temperatur 8 7 6 5 4 3 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 5: Årlig gjennomsnittstemperatur sjø ved Halsen målt på 3 meters dyp for årene 1988 til 2012. Vannbehandling Behandling av vann inn til anlegget består av lufting, Bernouli partikkelfilter med en lysåpning på 200 µm og UV behandling (figur 4). Oppdrettsvolum Det er prosjektert installering av 45 kar med et samlet oppdrettsvolum på 299 m 3 (klekkeri + påvekst) for bruk til produksjon av settefisk. Dette er vist i figur 4 og tabell 2. Tabell 2: Installerte kar til produksjon av settefisk. Totalt volum alle kar er 299 m 3. Plassering Antall Diameter Vannhøyde Volum Totalt volum Stk m m m 3 m 3 Klekkeri 8 2,5 1 4,9 36 Påvekstavdeling 37 3,0 1 7,1 263 Rømmingsfare Primær rømmingssikring er på avløp i karene. Sekundær sikring er avløpsrister i gulv. Avløp Avløpsledningen fra anlegget går fra anlegget til stakekum og ut til 5,7 meters dyp (figur 3). Septemberl 2015

5 Produksjonskapasitet Selskapet må utvide vannkapasiteten til anlegget for å utnytte kapasiteten fullt ut. Det vil derfor fra starten være redusert drift i anlegget. Dette har tre hovedårsaker: 1. Vannkapasiteten er i dag for lav for full drift. 2. Selskapet har enda ikke etablert stamfisk for helårlig innlegging av egg. 3. Innlegging av egg er avhengig av villfangst av stamfisk. Dette er sesongbetont. Selskapet regulerer tilgang på yngel gjennom året ved villfangst av stamfisk og temperaturregulering av egg inkuberingen. Dette bidrar til jevnere tilgang på yngel, slik at antallet satt inn i anlegget kan reguleres. Det er et langsiktig mål for selskapet å etablere stamfisk med regulert gyting gjennom året. I figur 6 og tabell 3 er veksten for rognkjeks ved forskjellige vekstrater beregnet. Ved vekstrate på 3%, 4% og 5% tar det hhv. 248, 186 og 149 dager å nå en settefisk størrelse på 10g. I følgende beregninger er det ikke tatt hensyn til dødelighet. Dette kan lett korrigeres for i produksjonen ved å legge inn ekstra egg som tilsvarer forventet dødelighet. I biomasse beregningene i produksjonen har det liten konsekvens å ikke ta hensyn til dødelighet, da denne vanligvis er størst frem til yngelen er tilvendt tørrfôr. Tilvenning til tørrfôr blir gjort mellom dag 30-60 (for biomasse se tabell 3 og figur 6). Etter dag 60 (2 mnd) er dødeligheten vanligvis ubetydelig. Vekst Rognkjeksyngel 10 9 8 7 Våtvekt = 10 gram SGR = 3% SGR = 4% SGR = 5% Våtvekt (g) 6 5 4 3 2 1 0 0 30 60 90 120 150 180 210 240 Dager etter klekking Figur 6: Vekstkurver for rognkjeks ved tre forskjellige vekstrater (vekst pr døgn). Tiden frem til 10g størrelse er vist i figuren for de forskjellige vekstratene. Septemberl 2015

6 Tabell 3: Utviklingen i biomasse pr innsett i anlegget ved forskjellig vekstrate. Produksjonstiden frem til 10g er også vist for de forskjellige vekstratene. SGR *) =3% SGR=4% SGR=5% Dager Yngel Antall Biomasse Yngel Antall Biomassse Yngel Antall Biomasse g stk kg g stk kg g stk kg Start 0,006 200.000 1,2 0,006 200.000 1,2 0,006 200.000 1,2 30 0,0148 200.000 2,95 0,0199 200.000 3,98 0,0269 200.000 5,38 60 0,0363 200.000 7,26 0,0661 200.000 13,23 0,1205 200.000 24,10 0,5401 200.000 108,02 2,4206 200.000 484,11 90 120 0,0893 0,2196 200.000 200.000 17,86 43,92 0,2196 0,7291 200.000 200.000 43,92 145,81 149 10 200.000 2000 180 1,3284 200.000 265,69 8,0366 200.000 1607,32 200.000 186 10 2000 210 3,2674 200.000 653,49 240 8,0366 200.000 1607,32 248 10 200000 2000 150 spesifikk vekstrate pr døgn 0,5401 200.000 108,02 2,4206 200.000 484,11 Ut fra egne produksjonstall fra eget anlegg i Hinderåvågen, blir det i beregningene av produksjonskapasitet i anlegget tatt utgangspunkt i en vekstrate på 4% (SGR=4%). I figur 7 er det vist hvordan biomassen varierer over tid ved innsett og uttak av yngel seks ganger pr år med innsett 1. mars, 1. april, 1. mai, 1. september, 1. oktober og 1. november. Ved en årlig produksjon på 1,2 mill settefisk, og ved å ta ut denne ved 10g, vil total maksimal biomasse i anlegget være 2838 kg (figur 7 og tabell 4). Dette tilsvarer en maksimal tetthet på 9,5 kg/m 3. Innsett vår og høst 3000 SGR = 4% 2500 Biomasse (kg) 2000 1500 1000 500 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 7: Maksimum og minimum biomasse i anlegget ved innsett/uttak vår og høst. Grafen viser produksjonen ved 6 innsett pr år. Settefisken en blir tatt ut ved en vekt på 10 g (se også tabell 3 og 4). Septemberl 2015

7 I tabell 4 er det satt opp en oversikt over produksjonen i anlegget ved forskjellig spesifikk daglig vekstrate (SGR = 3%, SGR = 4%, SGR = 5%). Kapasiteten i anlegget blir ikke blir fullt utnyttet hele året, og produsert antall i anlegget ved dette driftsregime er beregnet til 1,2 mill pr år. Innsatt yngel på våren tas ut om våren (ved 10g størrelse), og innsatt yngel på høsten tas ut om våren. Tabell 4: Beregninger av produksjonskapasitet i anlegget for tre forskjellige vekstrater (SGR). Beregningene tar utgangspunkt i et oppdrettsvolum på 299 m 3, nåværende vannkapasitet og innsett/uttak seks ganger pr år ved en settefisk størrelse på 10g. SGR % Syklus til 10g (mnd) Yngel pr innsett (stk) Innsett /uttak (pr år) Settefisk pr år (mill) Biom. max (kg) Vol. (m 3 ) Tetthet max (kg/m 3 ) 3 8,3 200.000 6 1,2 3216 299 10,8 4 6 200.000 6 1,2 2838 299 9,5 5 5 200.000 6 1,2 2622 299 8,8 Δ O Tabell 5: Max vannbehov i produksjonen ved innsett av yngel 6 ganger pr år. Biom. Oppdr.vol. Tetthet O 2 forbruk Vannbehov Vannbehov kg m 3 kg/m 3 2 mg/l mg/kg*min l/kg*min l/min SGR=4%. 2838 299 9,5 2 3 1,5 4257 Ved maksimal stående biomasse på 2838 kg, en produksjon på 1,2 mill settefisk pr år og seks innsett pr år, er vannbehovet inn i anlegget 4257 l/min. Vannkapasiteten inn i anlegget er på 4500 l/min. Utvidelse av kapasitet Ved å sette inn fisk 1x pr måned og ta ut fisk 1x pr måned vil man ha en produksjon som utnytter kapasiteten og anlegget bedre. Dess oftere man setter inn og tar ut, jo bedre vil kapasiteten kunne utnyttes opp mot maksimal produksjonskapasitet i anlegget. Dette bygger på tre hovedforutsetninger: Jevn tilgang på rogn (egen stamfisk) Jevn utgang av settefisk (salg eller viderefôring andre steder) Forutsigbar vekst på yngelen Som tidligere nevnt er det planer om å etablere egen stamfisk i selskapet. Produksjonskapasiteten i anlegget ved et regime med innsett 1x pr måned og en vekstrate på 4% er vist nedenfor i figur 8 og tabell 6 og 7. Ved innsett av 350.000 yngel pr mnd og uttak av samme antall vil dette gi en årlig produksjon på 4,2 mill settefisk på 10 gram. Vannbehovet ved denne produksjonen er beregnet til 7,8 m 3 /min og maksimal tetthet pr m 3 ved vekstrate på 4% vil være 17,5 kg/m 3. Septemberl 2015

8 Innsett og uttak hver måned 6000 SGR = 4% 5000 Biomasse (kg) 4000 3000 2000 1000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 8: Maksimum og minimum biomasse i anlegget. Innsett av fisk hver måned. Tabell 6: Beregninger av produksjonskapasitet i anlegget for tre forskjellige vekstrater (SGR). Beregningene tar utgangspunkt i et oppdrettsvolum på 299 m 3, innsett hver måned og høsting av fisk ved 10g. SGR (%) Syklus til 10g (mnd) Yngel pr innsett (stk) Innsett /uttak (pr år) Settefisk pr år (mill) Biom. max (kg) Vol. (m 3 ) Tetthet max (kg/m 3 ) 3 8,3 350.000 12 4,2 6138 299 20,5 4 6 350.000 12 4,2 5223 299 17,5 5 5 350.000 12 4,2 4743 299 15,9 Økt vekstrate reduserer stående biomasse i anlegget ved produksjon av likt antall settefisk. Ved økt vekstrate reduseres dermed tettheten (kg/m 3 ) i karene ved produksjon av likt antall. Tabell 7: Vannbehov ved kontinuerlig drift i anlegget. Biom. Oppdr.vol. Tetthet Δ O 2 O 2 forbruk Vannbehov Vannbehov (kg) (m 3 ) (kg/m 3 ) (mg/l) (mg/kg*min) (l/kg*min) (l/min) SGR=4% 5223 299 17,5 2 3 1,5 7835 Septemberl 2015

9 Utslipp Beregning av utslipp tar utgangspunkt i produksjonskapasitet i anlegget (se eget avsnitt). Ved en produksjon på 4,2 mill settefisk pr år på 10g vil produsert biomasse i anlegget være 42 tonn pr år. All vesentlig tilvekst på yngelen foregår ved fôring av tørrfôr. Ved fôrfaktor = 1 vil fôrforbruket i anlegget være 42 tonn pr år. Ved å regne utslipp på 25% suspendert stoff (SS) av fôrmengde gitt vil utslipp av SS (= faeces + fôrspill) tilsvare 10,5 tonn. Ved 90% fordøyelighet av fôret blir det produsert faeces tilsvarende 10% (4,2 tonn). Resterende (10,5 tonn 4,2 tonn = 6,3 tonn) utgjør da fôrspill. Totalt SS utslipp pr år = faeces + fôrspill = 4,2 tonn + 6,3 tonn = 10,5 tonn Gjennomsnittlig stående biomasse i anlegget er 2996 kg. Ved en daglig spesifikk vekstrate på 4% og en fôrfaktor på 1 gir dette: Daglig fôrforbruk (gjennomsnitt) = 2996kg x 0,05 x 1 = 119,8 kg Ved et vannbehov (oksygenbehov) på 1,5 l pr minutt (se tabell 5 og 7) gir dette: Vannbehov pr minutt (gjennomsnitt) = 2996kg x 1,5 l/kg Daglig vannbehov (gjennomsnitt) = 4494 liter 60 x 24 Utslipp SS pr liter vann = 119.800.000 mg*0,25 / 5.076.000 l = 4494 liter = 6.471.360 liter = 5,9 mg/l Ved et fôr som inneholder 60% protein (16% N i protein) og 0,8% fosfor pr kg kan utslippet av totalt nitrogen (TN) og totalt fosfor (TP) beregnes ved en modell fra Bergheim og Braaten (2007). Innhold i fôr er pr kg tørrvekt, innhold i fisk er pr kg våtvekt. Ved økende fôrfaktor øker utslippet. Totalt fôrforbruk = 42 tonn ved fôrfaktor = 1, biomasse fisk produsert = 42 tonn TN utslipp pr kg fôr = N fôr x fôrfaktor N fisk : 96g x 1 20g = 76 g TN utslipp pr år: 0,076kg x 42.000kg = 3192 kg TP utslipp pr kg fôr = P fôr x fôrfaktor P fisk : 8g x 1 0,2g = 7,8 g TP utslipp pr år: 0,0078kg x 42.000kg = 328 kg Miljøundersøkelser Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg (MOM) Det ble i 2014 foretatt en MOM B lokalitetsundersøkelse. Helhetsvurderingen etter undersøkelsen ga tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse (undersøkelsen er vedlagt). Strømmåling Det ble i 2014 utført strømmålinger på 3, 5 og 14 m dyp ved Halsen av Akvaplan Niva. Resultatet fra målingene på alle dyp er at det ikke er en definert hovedstrøm med tilnærmet lik strøm i 360 grader (rapporten er vedlagt). Septemberl 2015

10 Konsesjonssøknad. Det er redegjort for kapasiteten i anlegget. For å øke kapasiteten i anlegget vil selskapet arbeide for å etablere stamfisk for helårlig produksjon av egg. Dessuten vil selskapet når det er aktuelt å øke produksjonen samtidig øke vannkapasiteten inn til anlegget. For å kunne levere egg og yngel til egen produksjon må selskapet søke dispensasjon for villfangst av gytefisk. Søker er 100% eid av Ryfylke Rensefisk. Finnmark Rensefisk er selskap under stiftelse (SUS). Konsesjon blir derfor levert i Ryfylke Rensefisk sitt navn. Selskapet søker om konsesjon for produksjon av 4,2 mill settefisk pr år. Data for dette er oppsummert i tabell 7. Tabell 7: Produksjonssdata oppsummert for konsesjonssøknad Antall settefisk Produsert biomasse Totalt utslipp N Totalt utslipp P Utslipp SS mill./år tonn/år tonn/år tonn/år mg/l 4,2 42 3,2 0,328 5,9 Septemberl 2015

0 Internkontrollsystem Settefiskproduksjon Rognkjeks Talvik Finnmark Rensefisk AS

1 INNHOLD: Del 1: Mål og planlegging s 2 Del 2: Lover og forskrifter s 4 Del 3: Organisering s 7 Del 4: Kartlegging og risiko s 9 Del 5: Avvik og forbedring s 21 Del 6: Systematisk gjennomgang Revisjon s 23 Del 7: Dokumentasjon s 25 Del 8: Kontakter s 28 Skjemaer: Prosedyrer: Eget Vedlegg Eget Vedlegg

2 Internkontrollsystem Del 1 Mål og plan

3 Mål Finnmark Rensefisk vil ha fokus på videre arbeid med å dokumentere og optimalisere produksjonen for best mulig fiskevelferd og god kvalitet på fisken. Oppdrett av rognkjeks er en virksomhet hvor det er begrenset kunnskap om arten. Kunnskapen finnes for en stor grad hos bedriftene. Bedriften ser derfor klart at dokumentasjon av produksjonen vil bidra til å oppnå best mulig økonomisk driftsresultat. Plan Finnmark Rensefisk er 100% eid av Ryfylke Rensefisk. Ryfylke Rensefisk har produksjon av settefisk rognkjeks i Hinderåvågen, Rogaland. Produksjon, kunnskap og prosedyrer vil bli utvekslet og koordinert mellom avdelingene. Bedriften vil aktivt bruke IK systemet og kontinuerlig oppdatere det, for på den måten sikre at vi når målsettingen til bedriften. Som en del av planen for forbedring har bedriften definert behov og satt seg noen konkrete mål å arbeide mot. Disse vil revideres som en del av revisjonsarbeidet. 1. Ved oppstart skal prosedyrer og skjemaer utarbeides der disse mangler, og nødvendig revidering av etablerte prosedyrer og skjema vil bli gjort. 2. Innen oppstart vil bedriften ha en felles gjennomgang av internkontrollen med alle ansatte.

4 Interntrollsystem Del 2 Lover og forskrifter

5 Figur 1: Oversikt over de mest sentrale lovene som bedriftens virksomhet refererer til. 1. Sentrale lover for virksomheten a) LOV 2005-06-17 nr 79: Lov om akvakultur (Akvakulturloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2005-06-17-79 b) LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) (det som angår dyrehelse) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2003-12-19-124 c) LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyrevelferd https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-97 d) LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1981-03-13-6

6 2. Sentrale forskrifter for virksomheten a) FOR 2004-03-19 nr 537: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen. (IK-Akvakultur) https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2004-03-19-537 b) FOR 2004-12-22 nr 1799: Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2004-12-22-1799 c) FOR 2008-06-17 nr 822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften) https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2008-06-17-822 d) FOR 2008-06-17 nr 819: Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2008-06-17-819

7 Internkontrollsystem Del 3 Organisering

8 I. Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Virksomhetens forretn. adr.: Lokalitetens adresse: Daglig leder: Styret: Aksjonærer: Revisor: Regnskap: Fylke og kommune lokalitet: Organisasjonsnr.: Finnmar Rensefisk AS Halselv, 9540 Talvik Halselv, 9540 Talvik Petter Aanonsen Per Øivind Johansen (leder), Per Grieg, Petter Aanonsen Grieg Holdings (60%), Pojo Klima & Miljø (20%), One Ocean (20%) Revisjon Ryfylke AS Finnøy Økonomi Finnmark fylke, Alta kommune Under stiftelse Selskapets formål er å oppdrette, markedsføre, selge og levere høykvalitets rensefisk, først og fremst rognkjeks til oppdrettere av laks, og annen oppdrettsfisk for å rense denne for lakselus. II. Beskrivelse av organisasjonsansvar Styret: Per Øivind Johansen (leder), Per Grieg, Petter Aanonsen Daglig leder: Petter Aanonsen Kontaktperson: Petter Aanonsen Driftsansvarlig: Petter Aanonsen IK-ansvarlig: Petter Aanonsen Kontakt mob: 91137034 Driftsleder: Martin Gether Steiness Kontakt mob: 907 53 832 III. Ansatte Daglig leder: Driftsleder yngelanlegg: Stamfiskansvarlig: Røktere: Petter Aanonsen Martin Gether Steiness Martin Gether Steiness Knut Inge Johansen

9 Internkontrollsystem Del 4 Kartlegging og risiko

10 Opplysning om produksjon og produkt Finnmark Rensefisk produserer rognkjeks til bruk som rensefisk til laks og ørret. Teknisk anlegg Anlegget forsynes av et vanninntak på 12,5 meters dyp. Inntakspunkt ligger 191,3 meter fra senter pumpekum. Utslippet ligger på 5,7 meters dyp. Utslippspunktet ligger 192,2 meter fra senter stakekum. Figur 2: Oversikt over vanninntak til og utslipp fra anlegget. Anlegget forsynes av 1 pumpe plassert i egen pumpekumm (se figur 3). Pumpen er neddykkbar og plassert i kum under vann-nivå. Kummen blir forsynt av ledning med en diameter på Ø 400mm. Diameter på ledning fra pumpekum til anlegget har en diameter på Ø 200mm. Tabell1: Vanninntak og vannkapasitet i anlegget. Dyp m Diameter mm Pumper antall Kapasitet liter pr min Til pumpekum 12,5 400 0 5500 Fra pumpekum 200 1 4500 Tabell 2: Installerte kar til produksjon av rognkjeksyngel. Plassering Antall Diameter Vannhøyde Volum Totalt volum Stk m m m 3 m 3 Klekkeri 8 2,5 1 4,9 36 Påvekstavdeling 37 3,0 1 7,1 263 SUM 45 299

11 Figur 3: Oversikt over vannforsyning, vannbehandling og kar i anlegget. Antall kar i anlegget er 45 med et totalt oppdrettsvolum på 299 m 3. Total vannkapasitet inn i anlegget er på 4,5 m 3 pr minutt. Produksjonskapasitet I kapasitets beregningene er det brukt en gjennomsnittlig daglig vekstrate på 4%. Veksten til rognkjeksyngel er vist i figur 4. Vekst Rognkjeksyngel 10 9 8 Våtvekt = 10 gram SGR = 4% 7 Våtvekt (g) 6 5 4 3 2 1 0 0 30 60 90 120 150 180 210 240 Dager etter klekking Figur 4: Vekst til rognkjeksyngel ved en daglig vekstrate på 4%. I tabell 3 er det satt opp en oversikt over biomasse pr innsett i anlegget. Ved nåværende vannkapasitet i anlegget og bruk av villfanget stamfisk er det planlagt 6

12 innsett av yngel pr år Ved startvekt på 6mg (våtvekt) og en daglig vekstrate på 4% oppnår yngelen en vekt på 10g etter 186 dager. Tabell 3: Oversikt over biomasse pr innsett i anlegget ved innsett av 200.000 yngel og daglig vekstrate på 4%. SGR=5% Dager Yngel g Antall stk Biomassse kg Start 0,006 200.000 1,2 30 0,0199 200.000 3,98 60 0,0661 200.000 13,22 90 0,2196 200.000 43,92 120 0,7291 200.000 145,82 150 2,4206 200.000 484,12 180 8,0366 200.000 1607,32 186 10 200.000 2000,00 Tabell 4: Beregninger av produksjonskapasitet i anlegget ved en daglig spesifikk vekstrate (SGR) på 4%. Beregningene tar utgangspunkt i et oppdrettsvolum på 299 m 3, nåværende vannkapasitet og innsett/uttak seks ganger pr år ved en settefisk størrelse på 10g. SGR % Syklus til 10g (mnd) Yngel pr innsett (stk) Innsett /uttak (pr år) Settefisk pr år (mill) Biom. max (kg) Vol. (m 3 ) Tetthet max (kg/m 3 ) 4 6 200.000 6 1,2 2838 299 9,5 Innsett vår og høst 3000 SGR = 4% 2500 Biomasse (kg) 2000 1500 1000 500 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 5: Maksimum og minimum biomasse i anlegget ved innsett/uttak vår og høst. Grafen viser produksjonen ved 6 innsett pr år. Settefisken en blir tatt ut ved en vekt på 10 g.

13 Vannkvalitet I følge akvakulturdriftsforskriften (FOR 2008-06-17 nr 822) skal et anlegg drives slik at Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og adferdsmessige behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser. I anlegget er det installert vannbehandlingsutstyr av inntaksvann. Dette innbefatter Partikkelfjerning fra inntaksvann o Bernouli filter UV behandling av inntaksvann Lufting av alt inntaksvann Anlegget er et gjennomstrømmingsanlegg. Vannet blir hentet på 12,5meters dyp (figur 2). Det er ikke oppvarming eller kjøling av vannet i anlegget. Temperaturen gjennom året er vist i figur 6. Gjennomsnitt temperatur Halsen 1988-2012 12 11 Sjøtemp. 3 meter 10 9 Temperatur 8 7 6 5 4 3 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 6: Årlig gjennomsnittstemperatur sjø ved Halsen målt på 3 meters dyp for årene 1988 til 2012. I et gjennomstrømmingsanlegg er det oksygenforbruket som vil være den begrensende vannkvalitetsparameteren. Oksygen blir logget i yngelkarene morgen og kveld. Det blir ikke benyttet oksygenering av vann i anlegget ved vanlig drift.

14 Ved en ΔO 2 på 2 mg/l, et oksygenforbruk på 3 mg/kg og en max tetthet i fiskekarene på 9,5 kg/m 3 er det en reaksjonstid ved vannstopp på 70 minutter før O 2 nivået i karene har sunket med 2 mg/l (2000mg/9,5kg x 3 mg pr min pr kg 70 min). Tabell 5: Veiledende verdier for vannparametere anlegget styrer etter. Parameter Verdi O 2 metning 80-100% O 2 innløp 100% O 2 avløp > 80% I tabell 6 er satt opp vannbehov og vannkapasitet i anlegget. Total kapasitet inn i anlegget er 11.000 l/min. Ved maksimal biomasse beregnet ved produksjon av 4,2 mill yngel pr år er vannbehovet 6750 l/min. Om ΔO 2 avtar (mindre O 2 tilgjengelig for fisken pr liter vann) eller O 2 forbruket pr kg kroppsvekt fisk øker, så minker kapasiteten i anlegget. Tabell 6: Max og min vannbehov i produksjonen ved full utnytting av kapasitet. Vannkapasiteten inn i anlegget er 4.500 liter pr minutt. Biom. Oppdr.vol. Tetthet Δ O SGR=5% 2 O 2 forbruk Vannbehov Vannbehov kg m 3 kg/m 3 mg/l mg/kg*min l/kg*min l/min Max. biom. 2838 299 9,5 2 3 1,5 4257 Biologisk produksjon I figur 7 er det satt opp et flytskjema for den biologiske produksjonen i bedriften. Figur 7: Flytskjema for biologisk produksjon av rognkjeks til avlusing av laks. 1. Stamfisk Stamfisk vil bli levert av fiskere etter avtale med bedriften. Stamfisk blir undersøkt av veterinær for sykdom. Egg fra syk fisk kasseres. Fisken blir slaktet og rogn og melke blir tatt ut av fisken. Rogn med mindre enn 80% modne egg blir kassert. Egg fra hver hunn blir befruktet med melke fra 5 hanner. En liter egg gir ca 70.000 egg. Egg fra en hunn gir fra 0,5 liter til 1,5 liter egg avhengig av størrelse på fisken. Prosedyrer for

15 fangst, frakt, undersøkelse for sykdom av stamfisk, desinfisering av egg og frakt av rogn skal utarbeides. 2. Produksjon Artemia Artemia blir produsert i eget rom for dette. Artemia blir anriket før denne gis til fisken. Prosedyrer er utarbeidet for dette. 3. Klekking/Startfôring Rogn blir lagt inn i klekkeinkubatorer i karene. Inkubatoren blir fylt opp med egg fra flere hunner. En inkubator har et volum på 4 liter. Når eggene kommer i kontakt med sjøvann skjer det en reaksjon slik at eggmassen danner en klump. Denne klumpen deles i flere mindre klumper før innlegging i inkubator for å sikre god vannutskifting i eggmassen. Vannutskiftingen i inkubatoren skal være 6 til 10 liter pr minutt. Ved klekking overføres yngelen med vannstrømmen til startfôringskarene. I startfôringen blir det benyttet Artemia. Temperatur, oksygen, vannutskifting og fôring blir logget for hvert kar. Ut fra antall innlagte egg er normal overlevelse etter startfôring med Artemia rundt 80%. Ved unormal dødelighet og adferd kontaktes veterinær for å undersøke årsaker til problemene. Om karet skal kasseres blir bestemt i samråd med veterinær. Ved en dødelighet på 20% må detsettes inn 250.000 yngel for å ende opp med 200.000 yngel. Figur 7: Egg-inkubatorer blir montert på karkanten. Ved klekking går yngelen direkte ut i karene. Innsett på 200.000 yngel tilsvarer ca 3 liter rogn. 4. Tilvenning til tørrfôr Etter ca 30 dager blir yngelen gradvis tilvendt tørrfôr. Karene røktes daglig, og fôrrester fjernes fra karene hver andre dag.

16 Temperatur, oksygen, vannutskifting og fôring blir logget for hvert kar. Dette føres på eget skjema for hvert kar. Ved sammenslåing av grupper og ved sortering blir det ført opp fra hvilke kar fisken kommer fra. Normal overlevelse for yngel fra tilvenning og frem til 1 gram våtvekt er rundt 80%. Dødelighet i yngelavdeling skyldes først og fremst overgang til tørrfôr og dårlig tilvenning. Etter fullført tilvenning avtar dødeligheten sterkt, og frem til 10 g størrelse er dødeligheten normalt lav. Ved unormal adferd og dødelighet kontaktes veterinær for å undersøke årsaker til problemene. Om karet skal kasseres blir bestemt i samråd med veterinær. Samlet dødelighet på 40% vil si at for å ende opp med 200.000 yngel pr innsett må det legges inn ca 340.000 egg, tilsvarende ca 5 liter rogn. Rømming Primærsikring mot rømming er i fiskekarene. På anlegget er det sekundærsikring mot rømming med rister i gulv. Rømmingssikring klekkeri/starfôring Primærsikring mot rømming i hvert enkelt kar er duk med lysåpning 0,8 mm. Sekundærsikring er duk over avløpssluk med samme lysåpning. Rømmingssikring yngel. Frem til 1g størrelse er primærsikringen mot rømming i karene en duk med lysåpning 1 mm i kar og 2 mm i sluk. Frem til 10 g størrelse er primærsikring i kar duk med lysåpning fra 3-5 mm. Ved samling av yngel av forskjellig størrelse i samme rom vil sekundærsikring mot rømming være sikring av minste yngelstørrelse. Vaksinering Fisken blir vaksinert ved 4-5 gram (h.h.v. 13-14 mm sorteringsrist). Fisken blir vaksinert mot vibriose og atypisk furunkulose. Helsekontroll Det er avtale med veterinær om faste helsekontroller i anlegget hver 3. uke. Anlegget blir observert og det blir tatt ut prøver for AGD, PD og pasteurella. Det foreligger avtale med veterinær (FOMAS) og Pharmaq Analytiq for analyse. Stamfisken som blir benyttet i produksjonen blir undersøkt for sykdom før eggene blir benyttet. Ved salg av fisk er det «FOR 2008-06-17 nr 819: Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr» som regulerer nødvendig helsekontroll for omsetning. Fisken blir undersøkt for AGD, PD og pasteurella. Helsesertifikatet gjelder for 3 uker.

17 Håndtering av død fisk I følge akvakulturdriftsforskriften (FOR 2008-06-17-822) skal død fisk håndteres slik at 16.Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk. Så langt det er mulig skal døde akvakulturdyr tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget. Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet. Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til ph under 4. Død fisk fra anlegget vil bli samlet opp i en lukket beholder. Det blir tilsatt maursyre til ph 4 eller lavere. ph blir jevnlig sjekket, og ensilasjen levert godkjent mottak for organisk avfall. UV behandling av innvann UV behandlingsenheten skal ha service en gang pr år, eventuelt oftere hvis det er problemer. UV sjekkes daglig for UV dose (måleinstrument på skapdør, og på data som styrer anlegget). Det tas vannprøver før og etter UV hver 3. uke som sendes inn for analyse av reduksjon av vibrio bakterier. Reduksjon bør være minst 90% etter UV. Dersom reduksjonsgraden er lavere, skal resultatet diskuteres med veterinær og eventuelt ny prøve tas for å dobbeltsjekke resultatet. Hvis prøve nr 2 også viser for lav reduksjonsgrad, skal servicefirma kontaktes for kontroll og eventuelt reparasjon av UV.

18 Risikovurdering, forebygging og tiltak i produksjonen (se også risikomatrise og prosedyre beredskapsplan) Risiko Forebygging Tiltak Ansvarlig Høy temperatur ved fangst/oppbevaring stamfisk Prosedyrer fangst Rapporteres Stamfiskansvarlig Sykdom stamfisk Screening av stamfisk for sykdom Rogn fra syk fisk kasseres Stamfiskansvarlig Høye bakterietall etter UV Service 1 gang pr år, sjekkes daglig for UV Ta ny prøve, bekrefte/avkrefte. Om prøven dose. Sende inn prøve for vibrio reduksjon bekreftes må UV filteret ha service hver 3. uke. Bakterie reduksjon skal være 90% Driftsleder Forandring i temperatur Daglig logging Ved høy temperatur må adferd overvåkes Røkter Forandring av oksygen Økt dødelighet Akutt dødelighet Overfôring/underfôring Logging morgen og kveld 100% O2 80% Ha gode miljøforhold for fisken. Hygienekontroll. Fjerne syk fisk. Unngå å ta inn svak fisk i anlegget. Ha gode miljøforhold for fisken. Hygienekontroll. Fjerne død fisk. Unngå å ta inn svak fisk i anlegget. God kontroll på biomassen i karene Telle og veie fisk Observere fôrrester i karene ekstra nøye Sjekk luftetårn, evnt. øke lufting og/eller vannutskifting -Røkter varsler driftsleder. -Veterinær tilkalles. -Årsak og smitteforebyggende tiltak iverksettes. -Ved sanering, se neste punkt. -Røkter varsler driftsleder. -Stopp fôring. -Fjern død fisk så ofte som mulig. -Plasser død fisk i container avsatt til dette -Kontakt veterinær. -Raskt som mulig finne årsak til dødelighet -Varsle det lokale Mattilsynet -Redusere/øke fôring -Justere fôring i forhold til biomasse Røkter Driftsleder Driftsleder Røkter

19 Risikovurdering, forebygging og tiltak i produksjonen (se også risikomatrise og prosedyre beredskapsplan) Risiko Forebygging Tiltak Ansvarlig Stopp i fôringsautomat Hold fôringsautomater rene og i god stand. Utbedre feilen. Håndfôr fisken om de er Sjekk regelmessig. sultne. Røkter Iverksette tiltak umiddelbart. Varsle Rømming Rømmingssperre i kar og avløp gulv. driftsleder. Driftsleder varsler Fiskeridirektorat og vurderer igangsetting Røkter/Driftsleder av gjenfangst. Strømbrudd Alarm, jevnlig start og vedlikehold Sjekk generator, drivstoff. Kontakt strømgenerator strømleverandør om lengde på strømstans. Vakt Stans kompressor Alarm, reserve kompressor Sjekk årsak Vakt Stans vannpumpe Alarm, reserve vannpumpe Sjekk årsak, sett evnt. inn reservepumpe Vakt Ekstreme værforhold Ved varsel om ekstreme værforhold; gå over og kontroller at alt er i orden Økt vakthold Driftsleder Feil på alarm anlegg Sjekke en gang pr uke, husk å slå på alle Ikke forlat anlegg, kontakt leverandør for å alarmer feilsøke Vakt Innbrudd Låse, kveldsrunder Vakt varsler driftsleder. Kontroller om anlegget er påført skader som må utbedres. Vakt/Driftsleder Arbeidsulykker Holde anlegget ryddig og i orden Ring om nødvendig 113 Driftsleder/Røkter Brann Godt vedlikehold elektrisk anlegg. Brannsikringsutstyr. Rømmingsplan. Ring om nødvendig 110 Driftsleder

20 Risikomatrise Figur 8: Risikomatrise for produksjonen hos bedriften.

21 Internkontrollsystem Del 5 Avvik og forbedring

22 Dersom det oppstår avvik eller andre uheldige forhold (overtredelse av akvakulturlovgiving, skade på miljø, personell, fisk) skal dette om mulig straks rettes opp i. Den som oppdaget det uheldige forholdet sørger for at det skrives ned i eget avviksskjema (RUH, Rapport for Uønska Hendelser). Det føres når avviket skjedde, hva som skjedde, hvor det skjedde, en beskrivelse av øyeblikkelig tiltak og eventuelt forslag til forbedringer. Det meldes fra til IK ansvarlig som kvitterer for mottatt avviksmelding. Om problemet ikke allerede er ordnet, skal IK ansvarlig sørge for å starte forbedringsprosessen eller videresende avviksmelding til rette vedkommende slik at forholdet kan rettes. IK ansvarlig kvitterer ut når avviket er rettet. Bedriften har egen handlingsplan (føres i skjema for dette) for avvik som er oppdaget og tiltak som må iverksettes for å rette opp i dette. Avvik som nødvendigvis tar noe tid å ordne opp i føres inn i skjema for handlingsplan. Her føres inn avvik som skal rettes, tiltak som gjennomføres, ansvarlig og tidsfrist for gjennomføring og IK ansvarlig kvitterer for sluttført tiltak.

23 Internkontrollsystem Del 6 Systematisk gjennomgang (revisjon)

24 Revisjon av internkontrollen skal gjøres fortløpende og senest i begynnelsen av nytt år. Gjeldende lover og regler skal følges opp og nye regler implementeres i driften og kontrollrutiner. IK-ansvarlig har ansvaret for å følge opp dette. Ved oppdatering av internkontrollen skal det signeres og dateres slik at en ser når og hvem som har gjort dette. Eget ark for dette finnes, skjema er merket intern revisjon. Internkontrollen og bedriftens dokumentasjon gås gjennom punkt for punkt. Hensikten er å se om det som er skrevet stemmer overens med virkeligheten og om føring av skjemaer er utført tilfredsstillende. Forhold som må rettes opp føres opp i skjema for handlingsplan.

25 Internkontrollsystem Del 7 Dokumentasjon

26 Ferdigheter Det heter i akvakulturforskriften 6. Kompetanse, opplæring mv.: Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner for slik aktivitet. Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videregående kurs II-nivå (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg, og i tillegg inneha nødvendig kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk. Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse. Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov. Nødvendig kompetanse i henhold til annet og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år. Bedriften oppbevarer dokumentasjon for gjennomført kurs i fiskevelferd. Kurset gjentas hvert 5. år. Bedriften har også oversikt for oppdatering av kunnskap. Alle ansatte skal ha gjennomgått kurs i fiskevelferd senest 6 mnd etter ansettelse. Plan for internkontrollopplæring Alle ansatte med tilknytning til anlegget må ha lest gjennom og satt seg inn i det som står om internkontroll. Det er IK-ansvarlig sitt ansvar at alle har fått tid til dette og underskrevet på skjema for internkontrollopplæring. Skjemaer for dokumentasjon av aktivitet Det er utarbeidet skjemaer for å kvalitetssikre produksjonen. Disse skjemaene oppbevares i egen perm. Utfylte skjemaer oppbevares for dokumentasjon av driften. 1. Internrevisjonsskjema 2. Skjema for rapportering avvik/uønska hendelser 3. Handlingsplan 4. Skjema for gjennomført internkontroll opplæring hos Finnmark Rensefisk AS 5. Plan gjennomført kurs i fiskevelferd 6. Ukeskjema vakt vil bli utarbeidet når produksjonen starter 7. Registreringsskjema logging fiskekar 8. Registreringsskjema innvann 9. Registreringsskjema vekst og helsestatus 10. Sortering og flytting 11. Snitt våtvekt yngel Skjema for dokumentasjon av drift vil bli tilpasset når produksjonen starter. Eksisterende skjemaer tar utgangspunkt i skjema i bruk på avd. i Hinderåvågen.

27 Prosedyrer for produksjonen Det er utarbeidet prosedyrer som medarbeidere skal følge. Nedenfor er satt opp en oversikt over disse. Prosedyrene oppbevares i egen perm. Nåværende prosedyrer tar utgangspunkt i prosedyrer etablert på avdelingen i Hinderåvågen. Prosedyrene vil bli tilpasset driften på Judaberg når denne starter. Drift generelt 1. Prosedyre beredskapsplan revideres når produksjonen starter 2. Rømming 3. Prosedyre kveldsrunde revideres når produksjonen starter Biologisk: 4. Mottak av rogn 5. Produksjon Artemia revideres når produksjonen starter 6. Anriking Artemia revideres når produksjonen starter 7. Fôring av fisk 8. Sortering av fisk 9. Vaksinere fisk 10. Måle snittvekt, lengde og antall fisk 11. Levering av fisk Hygiene: 12. Hygiene mellom avdelinger revideres når produksjonen starter 13. Sykdomsutbrudd 14. Behandling dødfisk 15. Vasking av kar 16. Rengjøring Artemia- og yngelavdelinger Teknisk: 17. Ved strømbrudd vil bli utarbeidet når produksjonen starter 18. Vedlikehold pumpekum vil bli utarbeidet når produksjonen starter 19. Ettersyn luftetårn vil bli utarbeidet når produksjonen starter 20. Vedlikehold UV-filter revideres når produksjonen starter 21. Ettersyn Bernoulli filter vil bli utarbeidet når produksjonen starter 22. Vedlikehold strømaggregat vil bli utarbeidet når produksjonen starter

28 Internkontrollsystem Del 8 Kontakter

29 Finnmark Rensefisk AS Telefonliste Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Navn Telefon Email Vakttelefon Ansatte Knut Inge Johansen 95200596 knutinge@talvik.com Viktige telefoner Elektriker Vakt Elektriker Strøm leverandør Lokal lege Legevakt 113 Giftsentralen 22591300 Veterinær

30 Finnmark Rensefisk AS Telefonliste Beredskapsplan Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hendelse Hvem kontaktes Telefon Kommentar Personskade Rømming Driftsleder Lokal lege Legevakt 113 Giftsentralen 22591300 Ved svelging av kjemikalier o.l. Driftsleder Fiskeridirektoratet 03495 03415 Beredskap rømming Økt dødelighet Massedød Kjemikalieutslipp Strømbrudd Brann Driftsleder Veterinær Driftsleder Veterinær Mattilsynet Driftsleder Brannvesen 110 Strøm leverandør Brannvesenet 110 Ytterligere detaljer fremgår av prosedyre beredskapsplan Listen vil bli ajourført ved oppstart av produksjonen

Internkontrollsystem Finnmark Rensefisk Prosedyrer

Drift generelt 1. Prosedyre beredskapsplan revideres når produksjonen starter 2. Rømming 3. Prosedyre kveldsrunde revideres når produksjonen starter Biologisk: 4. Mottak av rogn 5. Produksjon Artemia revideres når produksjonen starter 6. Anriking Artemia revideres når produksjonen starter 7. Fôring av fisk 8. Sortering av fisk 9. Vaksinere fisk 10. Måle snittvekt, lengde og antall fisk 11. Levering av fisk Hygiene: 12. Hygiene mellom avdelinger revideres når produksjonen starter 13. Sykdomsutbrudd 14. Behandling dødfisk 15. Vasking av kar 16. Rengjøring Artemia- og yngelavdelinger Teknisk: 17. Ved strømbrudd vil bli utarbeidet når produksjonen starter 18. Vedlikehold pumpekummer vil bli utarbeidet når produksjonen starter 19. Ettersyn luftetårn vil bli utarbeidet når produksjonen starter 20. Vedlikehold UV-filter revideres når produksjonen starter 21. Ettersyn Bernoulli filter vil bli utarbeidet når produksjonen starter 22. Vedlikehold aggregat vil bli utarbeidet når produksjonen starter

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 1 Beredskapsplan Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sørge for effektiv håndtering ved personskader samt sikre effektive varslingsrutiner overfor myndighetene i tilfelle rømming og massedød. Ansvarlig Trinn Beskrivelse Personskade Driftsleder 1 Kontakt lokal lege for konsultasjon. Hvis lege ikke er til stede, kontakt legevakten Haugesund. Ved inntak av kjemikalier, kontakt Giftsentralen direkte. Driftsleder 2 Ta kontakt med arbeidstilsynet ved alvorlig arbeidsulykke. Driftsleder Skrive avviksrapport og gjennomføre analyse av 3 årsak Rømming Røkter 1 Sikre avløp. Orientere driftsleder. Driftsleder 2 Melde fra til Fiskeridirektoratet. Fyll ut skjema «Melding om rømming» del 1. Driftsleder 3 Informere andre oppdrettsanlegg i nærheten. Driftsleder 4 Sender del 1 og 2 «Melding om rømming» til Fiskeridirektoratet når skadeomfanget er avklart. Dette skal gjøres så snart som mulig, og senest 1 uke etter rømmingen fant sted. Driftsleder 5 Skrive avviksrapport, gjennomføre årsaksanalyse. Økt dødelighet Røkter 1 Informere driftsleder Driftsleder 2 Kontakt veterinær, vurdere tiltak Driftsleder 3 Skrive avviksrapport, gjennomføre årsaksanalyse. Massedød Røkter 1 Informere driftsleder Driftsleder 2 Kontakt veterinær. Sammen vurderer de tiltak og behovet for konsultasjon med Mattilsynet Driftsleder 3 Vurder dispensasjon for transport av dødfisk Driftsleder 4 Skrive avviksrapport, gjennomføre årsaksanalyse.

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 2 Rømming Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Begrense skadevirkning på de naturlige bestander ved rømming Ansvarlig Trinn Beskrivelse Driftsleder / røkter 1 Sikre siler, kummer og avløp for mest mulig å begrense rømming 2 Kontakt driftsleder og fiskeridirektoratet 3 Forsøk gjenfangst evt. avtale med lokale fiskere

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 3 Prosedyre kveldsrunde Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sørge for at Artemia og fisk i anlegget får riktig og nødvendig stell hver kveld. Sikre at alle alarmer er på. Kveldsrunden gjennomføres kl 20.00, evt andre tider etter avtale Ansvarlig Trinn Beskrivelse Artemia Vakt 1 Den som har vakt, må hver dag sørge for at alle gjøremål blir gjort ihht ukeskjema vakt. Sørg for at det er ryddig før du forlater avdelingen Klekkeri/startfôring Vakt 1 Sjekk egginkubatorer Vakt 2 Inspisere alle larvekar med lommelykt, dvs. sjekke hvordan larvene oppfører seg. Vakt 3 Sjekk temperatur og oksygenstatus/utvikling Vakt 4 Sørg for at det er ryddig før du forlater avdelingen Yngel/påvekst Vakt 1 Inspiser alle kar for unormal adferd Vakt 2 Fjern dødfisk ved behov Vakt 3 Sjekk appetitt ved håndfôring Vakt 4 Sjekk temperatur og oksygenstatus/utvikling Vakt 5 Sørg for at det er ryddig når du forlater avdelingen Yngel/påvekst ute Vakt 1 Inspiser alle kar for unormal adferd Vakt 2 Fjern dødfisk ved behov Vakt 3 Sjekk appetitt ved håndfôring Vakt 4 Sjekk temperatur og oksygenstatus/utvikling Vakt 5 Sørg for at det er ryddig når du forlater avdelingen Teknisk Vakt 1 Sjekk alle alarminnstillinger Vakt 2 Lås alle dører og porter inn til anlegget

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 4 Mottak av rogn Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 Få på plass inkubatorene der de skal være 2 Mål og loggfør temp og O 2 i alle inkubatorer 3 4 Koble til vann og juster vannstrøm til 6 10 liter pr minutt Sjekk at alt er som det skal og at det er ryddig og rent på avdelingen.

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 5 Produksjon av Artemia Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sørge for forutsigbar produksjon og god overlevelse av Artemia med god kvalitet og med god hygiene. Ansvarlig Trinn Beskrivelse Morgen Røkter 1 Sjekk at Artemia i tankene lever Røkter 2 Sjekk temperatur i kar med bare vann Røkter Ta ut boblestein og legg lokk på den tanken som 3 skal tappes ned (den som er anrika dagen før) Mål opp ny mengde med Artemiaegg som skal Røkter 4 legges inn for klekking i kar med varmt vann (27-30 o C) Røkter 5 Tapp ned og vask anrika Artemia og fôr ut til fisk Røkter 6 Vask tomt kar og fyll opp med nytt vann. Tilsett to bøtter (20 liter) varmt ferskvann til lite kar (160 liter). Tilsett 4 bøtter (40 liter) varmt ferskvann til stort kar (350 liter) Ettermiddag Røkter 1 Sjekk temperatur i kar med bare vann Røkter 2 Tapp ned og vask Artemia som skal anrikes Røkter 3 Ta vasket Artemia over i nytt kar med rent vann med riktig temperatur Røkter 4 Anrik med riktig mengde ACE og S-PRESSO Røkter 5 Sjekk at alle kar har luftbobling og ser fine ut

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 6 Anriking av Artemia Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Bidra til Artemia med god ernæringsverdi og god hygiene. Ansvarlig Trinn Beskrivelse ACE tilsetting Røkter 1 Ta anriking ut av kjøleskapet og rist godt Røkter 2 Blandes ut i forholdet 3 dl ACE pr. liter SJØVANN Røkter Av denne blandingen tilsettes 1,5 dl pr små kar 3 (160 liter) og 3 dl pr store kar (350 liter) S-Presso anriking Røkter 1 Ta ut av kjøleskapet og rist godt Røkter 2 Blandes ut i forhold 3 dl S-Presso pr liter FERSKVANN med stavmikser (3 minutter) Røkter 3 Av denne blandingen tilsettes 2,5 dl pr små kar med Artemia som anrikes, 5 dl pr store kar.

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 7 Fôring og røkting av fisk Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Bidra til produksjon av Rognkjeks med god overlevelse, god kvalitet og god vekst Avdeling Trinn Beskrivelse Klekkeri/startfôring Påvekst yngel Vasket og anrika Artemia tilsettes larvekar i riktig 1 mengde 2 Sjekk for Artemia rester i kar 3 Sjekk at strømhastighet ikke er for stor 4 Sjekk at fisken spiser 1 Sjekk kar for over / under fôring 2 Legg på riktig type og mengde fôr på automaten. 3 Sjekk at automaten virker og at fisken spiser

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 8 Sortering av fisk Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Bidra til produksjon av Rognkjeks med god overlevelse, god kvalitet og god vekst Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 2 3 4 Start med rist i vogge som slipper ca 80 % av fisken igjennom Sett deretter inn rist som stopper ca 50 % av den fiske som gikk igjennom forrige rist Avslutt med rist som holder igjen ca 20 % av den fisken som gikk igjennom forrige rist Se til at ikke fisk går for tett og at den har det bra etter sortering

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 9 Vaksinering av fisk Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Vaksinere mot vibriose og atypisk furunkulose Ansvarlig Trinn Beskrivelse 1 Tapp ned vann og gjør klar pumpe i kar som skal vaksineres 2 Pump fisk opp til vaksinekar 3 4 5 6 Sedere fisk med nellikolje (0,5 dl med 10% nellikolje tilsettes sederingskar (=1 m 3 ) Håv fisken over på stikkebord. Ved tvil om størrelse, ta fisken over 13 mm rist i vogge Fisken injiseres med 0,5 ml dose mellom sugekopp og gattåpning. Sjekk kar med nyvaksinert fisk for dødelighet og tilstand

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 10 Måle snittvekt, lengde og antall Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Måle vekst, kontrollere biomasse, justere fôring i henhold til biomasse Avdeling Trinn Beskrivelse Klekkeri Påvekst 1 Ta ut 30 fisk fra aktuelt kar 2 3 Vei aluminiums beger og legg deretter 3 og 3 fisk oppi og tørk i tørkeskap i 2 dager ved 60 o C Vei aluminiums beger med tørket fisk, noter på skjema og beregn tørrvekt 1 Tørrvekt som klekkeri. Våtvekt: Ta ut min 100 fisk fra aktuelt kar. Vei 2 fisken i tarert bøtte med vann. Før inn i skjema og beregn snittvekt.

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 11 Levering av fisk Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre god kvalitet på fisk frem til kunde Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 Tapp ned kar som skal leveres til ca 50 % 2 Fisken håves og bæres til bil / tank for levering Driftsleder 3 Sjekkliste: Rengjøring av bil Helseattest Transportkontroll skjema CV fisk Levert med fôr

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 12 Hygiene mellom avdelinger Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Hindre spredning av sykdom mellom avdelinger Ansvarlig Trinn Beskrivelse Alle 1 2 Bruk fotbad og håndsprit og skift sko når du går inn på anlegget og mellom avdelinger inne Dersom en skal bevege seg mellom flere avdelinger (og ved besøk), bør en starte på den avdelingen som fisken er minst (først inne, så ute)

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 13 Sykdomsutbrudd Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Hindre spredning av sykdom, sikre produksjon av fisk med god kvalitet Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 Kontakt driftsleder og veterinær 2 Isoler smittede kar / avdelinger 3 Start behandling ihht veterinær

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 14 Behandling av dødfisk Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Hindre spredning av sykdom, sikre produksjon av fisk med god kvalitet Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 All dødfisk samles og tømmes i kvern hver dag Røkter 2 Kvern skal kjøres daglig i ca 15 min. Røkter Det skal tilsettes maursyre i dødfisk-kvern slik at 3 ph til enhver tid er under 4 Røkter Ved håndtering av maursyre skal verneutstyr 4 brukes (hansker, vernebriller, støvler, regntøy) Røkter Utstyr som har vært brukt til maursyre, skal skylles 5 grundig med ferskvann. Røkter Eventuelt søl av maursyre skylles bort med rikelig 6 vann Røkter Dersom maursyre kommer i kontakt med hud, må 7 det straks skyldes med rikelige mengder vann og lege kontaktes

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 15 Vasking av kar Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Hindre spredning av sykdom, god fiskevelferd og sikre produksjon av fisk med god kvalitet Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 Tøm fôrautomat og rengjør denne 2 Ta ut siler og rister og rengjør disse 3 Skyll ut av karet og vask med kost, såpe og vann, evt også med høytrykksspyler 4 Desinfiser kar (klor) 5 Skyll karet godt med vann

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 16 Rengjøring av Artemia- og yngelavdelinger Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Hindre spredning av sykdom, god fiskevelferd og sikre produksjon av fisk med god kvalitet Ansvarlig Trinn Beskrivelse Røkter 1 Rengjør, desinfiser og tørk alle inkubatorer 2 3 Rengjør alle kar med såpe, kost og vann. Desinfiser med klor Vask gulv og vegger med såpe og vann. Skyll og desinfiser med klor. Skyll og tørk

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 17 Strømbrudd Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre at anlegget og alt utstyr fungerer slik det skal Ansvarlig Trinn Beskrivelse Vakt 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 18 Vedlikehold pumpekum Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre at driftsutstyr i pumpekummer fungerer som det skal og at anlegget får stabilt og optimalt vann til produksjonen Ansvarlig Trinn Beskrivelse 1 2 3 5 6

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 19 Ettersyn luftetårn Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre 100% metning av oksygen inn i anlegget. Hindre overmetning av nitrogen. Ansvarlig Trinn Beskrivelse

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 20 Vedlikehold UV filter Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre god vannkvalitet i anlegget Ansvarlig Trinn Beskrivelse Vakt 1 Daglig sjekke at UV fungerer ved å sjekke at lamper lyser. Vakt 2 Sjekke daglig for UV dose. Måleinstrument på skapdør, nedre grense avmerka på instrument. Veterinær 3 Ta ut vannprøver fra UV anlegg hver 3. uke (vekselvis inne anlegg og ute anlegg) for å sjekke at UV fungerer som den skal. Vannprøver for reduksjon av Vibrio bakterier sendes inn. Reduksjon bør være minst 90% etter UV. Driftsleder 4 Dersom det oppdages avvik på vannprøver skal driftsleder diskutere resultatet med veterinær og evnt ta nye prøver for ny sjekk. Om prøve nr 2 også viser for lav reduksjonsgrad skal kyndig personell kontaktes for kontroll og utbedring av UV anlegg Driftsleder 5 Årlig service og vurdering av kyndig personell en gang pr år.

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 21 Ettersyn Bernouli filter Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre god vannkvalitet i anlegget Ansvarlig Trinn Beskrivelse

Finnmark Rensefisk AS Prosedyre nr 22 Vedlikehold aggregat Skrevet av Sist oppdatert Sign Godkjent av Godkjent dato Sign Hensikt: Sikre nødstrøm ved strømbrudd Ansvarlig Trinn Beskrivelse

Internkontrollsystem Finnmark Rensefisk Skjemaer

Oversikt skjema 1. Internrevisjonsskjema 2. Skjema for rapportering avvik/uønska hendelser 3. Handlingsplan 4. Skjema for gjennomført internkontroll opplæring hos Finnmark Rensefisk AS 5. Plan gjennomført kurs i fiskevelferd 6. Ukeskjema vakt 7. Registreringsskjema logging fiskekar 8. Registreringsskjema innvann 9. Registreringsskjema vekst og helsestatus 10. Sortering og flytting 11. Snitt våtvekt yngel

Internrevisjonsskjema for Finnmark Rensefisk AS Gjennomgå prosedyrer og se om det trengs å gjøres endringer. Dato Utført av Forandringer

SKJEMA FOR RAPPORTERING AV UØNSKA HENDELSER (RUH) Når skjedde avviket (dato og klokkeslett) Hva skjedde (beskriv) Hvor skjedde hendelsen Tiltak / forslag til tiltak Dato mottatt: Underskrift IK ansvarlig: Korrigerende tiltak gjennomført (beskrivelse) Dato: Underskrift IK ansvarlig:

HANDLINGSPLAN Avvik (Hva, dato) Tiltak Ansvarlig/ Tidsfrist Sluttført (kvitt. IK ansv.)

Skjema for gjennomført internkontrollopplæring hos Finnmark Rensefisk Jeg har lest gjennom og satt meg inn i internkontrollen for samproduksjon av planter og fisk ved Finnmark Rensefisk. Jeg vil følge de regler og rutiner som finnes ved anlegget og rapporterer tilbake til overordnede eller ansvarshavende når det oppdages avvik. Halsen (dato).. Navn

PLAN GJENNOMFØRT KURS I FISKEVELFERD Navn Kurs gjennomført Dato - Årstall Fornyes innen Dato - Årstall

Ukeskjema vakt Dato: Uke nr: Vakt: Oppgave Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

REGISTRERINGSSKJEMA LOGG FISKEKAR FISKEKAR NR: START DATO: ÅR: ANTALL FISK: MÅNED: FRA KAR NR: Dato Temp. o C 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Flow l/min O 2 mg/l Fôr g Død fisk Ant. Våtvekt gj.sn. (g) Kommentarer (adferd, avvik, mm)

MÅLEPUNKT: INNVANN FISK MÅNED: ÅR: Dato 1 Temp. o C O 2 mg/l Salinitet Kommentarer 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

VEKST OG HELSESTATUS KAR NR: DATO: MÅNED: ÅR: Finneslitasje Halebiting Kommentar Fisk nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Våtvekt g Lengde cm

SORTERING OG FLYTTING Dato Fra Kar Til Kar Rist nr Snittvekt Antall

Snitt våtvekt: Dato: Uke nr: Årstall: Kar nr Total vekt Antall fisk Snittvekt

NRS Finnmark AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2014 Talvik i Alta

MOM B UNDERSØKELSE, TALVIK, ALTA KOMMUNE Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 NRS Finnmark AS v/kåre Aas MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Talvik Prosjektnummer 1000 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Talvik i Alta kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene ved avløpet fra framtidig smoltanlegg. Undersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS 9410. Følgende funn/konklusjoner ble gjort: Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Første B- undersøkelse etter at lokaliteten er tatt i bruk, skal tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på anlegget. Rev Dato Beskrivelse Godkjent 00 25.02.14 MOM B Yngve Paulsen Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Metodikk... 3 3. Utstyr... 3 4. Resultat... 4 5. Vurderinger... 4 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema... 5 Vedlegg 2. Olex kart... 6 Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde... 7 Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien 73 Tlf. +47 91 39 51 43 Firmapost: post@ypk.no 9017 Tromsø

MOM B UNDERSØKELSE, TALVIK, ALTA KOMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med NRS Finnmark AS gjennomført MOM-B undersøkelse ved lokalitet Talvik i Alta kommune. Undersøkelsen er i utviklet for å måle bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Settefiskanlegg er i utgangspunktet ikke pålagt å gjennomføre denne undersøkelsen, men ved søknad om ny konsesjon stilles det krav til Mom B undersøkelse for å vise tilstanden i resipienten før anleggsetablering og ved etterfølgende undersøkelser beskrive effekten på bunnområdet rundt og utenfor avløpsledningen fra anlegget. Tabell 1. Produsert biomasse og forforbruk produsert på anlegget inneværende og de tre foregående år. Alle tall i tonn. Inneværende år 2013 2012 20122 Produksjon (tonn) 0 0 0 0 Fôrforbruk (tonn) 0 0 0 0 2. Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS 9410. Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en enkel trendovervåking med kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget gjennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentene er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf. tabell 2. Tabell 2. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand 1 meget god hvert 2. år 2 - god hvert år 3 - dårlig hver 6. måned Overvåkningsnivå, B- undersøkelse 4 meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet 3. Utstyr Grabb: KC Van Veen grabb, 250 cm 2. Sikt: ph måler: Redoks måler: KC sikt 1 mm. WTW Multimeter 3110 med Sen Tix ph elektrode WTW Multimeter 3110 med Redox Sentic OPR elektrode

MOM B UNDERSØKELSE, TALVIK, ALTA KOMMUNE 4. Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 3. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Prøvetakingen og bunnhardhetskart over lokaliteten viser bunn bestående i av steinbunn og sand/grus inne med land, leire med innslag av mer leire lenger ut på bukta man kommer. Det ble funnet tilstrekkelig materiale i 10 av totalt 14 grabbprøver til å måle ph/eh. Alle stasjoner hadde tilstandsklasse 1, beste tilstandsklasse. Det ble funnet dyr på 10 av de 10 stasjonene. Dyrefaunaen består av diverse skjell, mark samt pigghuder som Sjømus og Fjæresterne. 5. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Neste B- undersøkelse skal tas om to år, jf. frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på smoltanlegget.

MOM B UNDERSØKELSE, TALVIK, ALTA KOMMUNE Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema YNGVE PAULSEN KONSULT AS Firma: NRS Finnmark AS Skjema for prøvetakningspunkt, B.2 Lokalitet: Talvik Prosjekt nr 1000 Dato: 25.02.2014 Prøvetakingssted (nummer) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Dyp (m) 18 24 31 37 34 43 45 36 26 11 Antall forsøk på prøvetaking 2 1 2 1 1 1 2 1 1 2 Bunntype: Skjellsand X x Sand/grus x x x x x x x x x x Leire x x x x x x x x Mudder Steinbunn x x Fjellbunn Pigghuder 1 1 1 1 *Krepsdyr *Bløtdyr Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få *Mark Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få **Malacoceros fuliginosa Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier Beggiatoa Spontan bobling 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bobling (ved prøvetaking) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bobling (i prøve) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grabb areal: 250 cm2 * Få/Mange/En art dominerer. ** Antall individer noteres SKJEMA FOR KONTROLBETINGELSER Sjøvann Sediment ph-buffer Temperatur ph 12,0 8,1 3,9 7,0 Eh (mv) 8 Ref. elektrode, potensial (mv:) 214 Signatur: YNGVE PAULSEN KONSULT AS Prøveskjema, B.1 Firma: NRS Finnmark AS Prosjekt nr Lokalitet: Talvik Dato 1000 25.02.2014 Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 I Dyr Ja (0)/Nei (1) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00 Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi 7,9 7,8 7,8 7,8 7,8 7,8 7,8 7,9 7,9 7,9 Eh (mv) Målt verdi 51 36 52 58 51 59 54 49 51 50 II plus ref. potensial 265 250 266 272 265 273 268 263 265 264 ph/eh Poeng (tillegg D) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00 Tilstand (prøve) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Merknad: ved tom grabb er verdiene for sjøvann benyttet Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) 0 0 0 0 0 Grabbvolum ¼ v < ¾ (1) 1 1 1 1 1 (v) v ³ ¾ (2) t < 2 cm (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Slamykkelse 2 t<8 cm (1) t ³ 8 cm (2) Sum 0 1 1 1 0 0 0 1 1 0 Korr. Sum (0.22) 0,00 0,22 0,22 0,22 0,00 0,00 0,00 0,22 0,22 0,00 0,11 Tilstand (prøve) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand (Gruppe III) 1 II & lll Middelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,11 0,11 0,11 0,00 0,00 0,00 0,11 0,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,03 Tilstand (prøve) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand (Gruppe II & III) 1 LOKALITETENS MIDDELTILSTAND 1 Signatur:

MOM B UNDERSØKELSE, TALVIK, ALTA KOMMUNE Vedlegg 2. Olex kart Figur 1. Kart over lokaliteten som viser prøves stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe II og III (jf. Prøveskjema B.1, vedlegg 1) for hver stasjon. Grønn gir tilstand 1, blå tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet.

MOM B UNDERSØKELSE, TALVIK, ALTA KOMMUNE Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4: Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen