Hva koster det å leve? SIFOs Referansebudsjett og minstestandard for forbruk Clarion Collection Hotel Bryggeparken 4. desember 2015
Hovedargumentet: 1. Vi mangler et realinntektsmål i fattigdomsbekjempelsen, dvs. et mål som kobler kostnadene ved å tilfredsstille forbruksbehov og inntekt. Vi trenger det for å utvikle gode: Livsoppholdsbeløp Avgrense økonomisk fattigdom (inntektsfattigdom) 2. SIFOs referansebudsjettmetodologien kan brukes til å utvikle et realinntektsmål.
Fortolkningen av grafen forutsetter kunnskap om: fast vs. flytende lavinntektsgrense vedvarende lavinntekt 60 prosent av medianinntekten forbruksenheter ekvivalenter (1, 05, 03)
Ulempen med inntektstilnærmingen: Inntektskuttene er tilfeldige ad hoc Ekvivalentskalaene er vanskelig å begrunne Voksenvekter begrunnes empirisk Barnevekter ingen akseptert metode Mangler substansiell begrunnelse Fattigdommen kan ikke bli eliminert Inntektsulikhet ikke fattigdom Lav folkelig/politisk legitimitet
Fordelen med inntektstilnærmingen: God datatilgang (også internasjonalt) Sammenlikning mellom land Utviklingen over tid Identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntek Høy vitenskapelig legitimitet?
Debatten høsten 2013 Huitfeldt: 1. Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus: «Er en firebarnsfamilie med en hjemmeværende og en i jobb fattige når den ene tjener 685 000 kroner?» 2. Spesifikke tiltak for å forebygge og redusere fattigdom slår ikke ut på statistikken: Eks. aktivitetstilskudd og tilskudd til kjøp av sports- og fritidsutstyr som lånes ut til sosialhjelpsmottakere «vil ikke synes på fattigdomsstatistikken i det hele tatt, men hadde vi brukt de samme pengene til å øke sosialhjelpssatsene, hadde det slått positivt ut i tabellene» (Aftenposten 12.10.2013)
Tone Fløtten (FAFO): «Dessuten finnes det en rekke tiltak og ordninger som kompenserer for de verste levekårsproblemene som følger av lav inntekt. Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land. Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som opplever store materielle mangler. Mangelen på overlapp mellom lavinntekt og levekårsmangler er for øvrig godt kjent fra fattigdomsforskningen, og dette er en viktig grunn til at fattigdomsbegrepet stadig er under debatt.» Arbeidsliv.no 10.12.2013
Svendsen (Civita): «Både OECD- og skalaen synes å fange opp en stor mengde i et høyinntektsland som Norge. For eksempel svarer to tredjedeler av dem som oppfyller OECD-kriteriet at de ikke opplever sin økonomi som problematisk.» «Det vil heller ikke være slik at all reell barnefattigdom forsvinner selv om alle husholdninger blir hevet over en 50- eller en 60-prosentgrense, for det finnes foreldre som lar barna går for lut og kaldt vann selv om husholdningen som helhet synes å ha en tilfredsstillende ressurstilgang». Følgelig: «en fungerende fattigdomsdefinisjon må være noenlunde i samsvar med en intuitiv fattigdomsforståelse i flertallet av befolkningen (Aftenposten 18.12. 2013)
Svendsen: «En fattig person er en som ikke har det vedkommende behøver (som) vil varierer fra samfunn til samfunn.hva som er behovene til en vanlig borger vil til dels være bestemt av sosial kontekst. Vi kan f.eks. ta utgangspunkt i en «forbrukspakke» av ulike varer og aktiviteter som man behøver for å leve som en fullverdig borger i et gitt samfunn. De som faller under det inntektsnivået som kreves for å finansiere en slik pakke, vil være å betrakte som fattige». SIFOs Referansebudsjett er et eksempel på en slik pakke:
EKSPERTMODELL Offentlige standarder Utdanning: Bolig Ernæring Helse Empiriske mål Forbruksutgifter Kjøpsatferd Forbruksmønster Forbrukskultur Inntektsfordeling Varekunnskap Referansebudsjett FOKUSGRUPPER Forbruksområder Type varer Kvalitet Mengder Leve/brukstid Pris Varekurv
Individspesifikke utgifter per år par uten barn i Referansebudsjettet og SSB gjennomsnitt og median. 2009 120000 100000 80000 60000 40000 SSB - snitt SSB-median SIFO 20000 0 Mat & Drikke Helse & Hygiene Klær & sko Lek & Fritid Total
Stordriftseffekt I Referansebudsjettet blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere enn tre personer. I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra 5- personershushold. Det forutsettes altså at hushold av en viss størrelse utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at f.eks. klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes, og egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller å tilberede mat.
Stordriftseffekt: Individspesifikke utgifter for par med 1 til 3 barn i alderen 10-17 år. SSB.2009 140000 120000 100000 80000 60000 Mat & Drikke Helse & Hygene Klær & sko Lek & Fritid Total 40000 20000 0 1 barn 2 barn 3 barn
Inntekts- og standardbudsjett utvikling 1986 2000. 1998 kroner. Par. 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Income STB 1986 1990 1992 1994 1996 1998 2000
Minstestandard
Sosiale minimumsstandarder - på vei mot et EU-initiativ Samarbeidspartnerne er i hovedsak enig om følgende punkter: Å enes om en felles tilnærming til sosiale standarder på EU-nivå kan betraktes som en dialog som involverer unionens organer, medlemsstatene, de som selv opplever fattigdom på kroppen, samfunnsvitere og borgere generelt. Dialogen bør munne ut i en enighet om en pakke av livsviktige varer og tjenester som er nødvendig for et anstendig liv, og en prosess med komplementære programmer og tiltak som sikrer at alle har tilgang til en slik pakke (min utheving).
«A minimum standard of living in Britain today includes, but is more than just, food, clothes and shelter. It is about having what you need in order to have the opportunities and choices necessary to participate in society. They include having sufficient resources to participate in society and to maintain human dignity, consuming those goods and services regarded as essential in Britain today. (Bradshaw et al. 2008:3).
Thus a national minimum does not create an acceptable living standard for every individual, but it does suggest a level that is socially unacceptable for any individual to live below»
Referansebudsjettet vs. minstestandarden 1. Ulike grunnpakker av varer/tjenester? Varer/tjenester som ikke inngår i minstestandarden Andre forbruksområder 2. Annen kvalitet på varer/tjenester i grunnpakken? Kvaliteten på varen (merke) Pris Levetid Antall Valg av innkjøpssted 3. Annen tidshorisont? Vedlikeholdet nivået Generere negativ levekårspiral (1- års perspektiv)
Klær og sko 0-1 år 1 år 2-5 år 6-9 år 10-13 år jente10-13 gutt 14-17 jente 14-17 gutt 17+ kvinne 17+ mann 290 429 492 492 486 452 522 518 538 453 100 97 98 91 85 84 70 84 71 71 Helse og hygiene 0-1 år 1-2 år 3 år 4-5 år 6-9 år 10-13 år gutt 10-13 år jente14-17 år gutt 14-17 år jente17+ år mann 18-50 år jente50+ år kvinne 294 291 209 123 160 188 274 265 395 398 536 478 98 88 91 82 73 82 78 76 79 75 79 77 Lek og fritid 0-1 år 1-2 år 3-5 år 6-9 år 10-13 år 14-17 år 17+ år 140 229 420 545 575 747 652 100 67 72 80 68 68 67 Andre dagligvarer 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer 204 265 343 483 572 645 669 93 95 95 97 97 98 93 Telefon og medier 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer 956 955 956 1004 1033 1543 1553 63 62 60 59 60 86 86 Mat og drikke 6-11 mnd 1 år 2-5 år 6-9 år 10-13 år jente10-13 år gutt 14-17 år jente14-17 år gutt 18-60 år kvinne 18-60 år mann60+ år kvinne60+ år mann 650 940 1 210 1 750 1 950 2 170 2 190 2 720 2 170 2 700 1 940 2 270 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Reiseutgifter 4-19 år 20-66 år 66+ år 340 680 340 100 100 100
Tallene for minstestandarden er ikke offentlige blir vist under presentasjonen Offentlige livsoppholdssatser mot Referansebudsjettet og minstestandarden. 2015. Ulike husholdstyper uten barn.
Tallene for minstestandarden er ikke offentlige blir vist under presentasjonen Offentlige livsoppholdssatser mot Referansebudsjettet og minstestandarden. 2015. Ulike husholdstyper med barn