Økt produksjon av bioenergi i Namdalen. Hans Martin Storø

Økt produksjon av bioenergi i Namdalen Hans Martin Storø Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006

Tittel Forfatter : ØKT PRODUKSJON AV BIOENERGI I NAMDALEN : Hans Martin Storø Notat : 2006:10 Prosjektnummer : 1604 ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Økt produksjon av bioenergi i Namdalen : Næringsdrivende innenfor skognæringa i Namdalen og Bindal, med Namdal Skogselskap som koordinator : Hans Martin Storø : Solrun Fossum Spjøtvold Dato : Oktober 2006 Antall sider : 33 Pris : 50, Utgiver : Gjennomføring av nettverksbygging, kompetanseoppbygging og markedskartlegging, med formål å realisere en sterkere satsning på bioenergi i regionen : Bioenergi, Skogbruk, Vannbåren varme : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057 - Nordsia, 7726 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

FORORD Prosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen" har blitt gjennomført etter initiativ fra mange forskjellige aktører i næringskjeden i kommunene i Namdalsregionen. Deres representanter har igjennom prosjektets styringsgruppe foretatt de nødvendige beslutninger vedrørende prosjektets framdrift. Prosjektet har igjennom hele prosjektperioden vert ledet av Nord-Trøndelagsforskning (NTF) med Hans Martin Storø som prosjektleder. Etter at hele prosjektets aktivitet var gjennomført, ble NTF omdannet til selskapet Trøndelag Forskning og Utvikling AS pr. april 2006, og de gjennomførte aktivitetene i prosjektet blir derfor rapportert med et notat fra Trøndelag Forskning og Utvikling AS. I forbindelse med prosjektavslutningen vil jeg benytte anledningen til å takke prosjektets styringsgruppe for et godt samarbeid og faglig dialog igjennom prosjektperioden. Dessuten vil jeg benytte anledningen til å rette en spesiell takk til Andreas Aavatsmark, som bidro med et sterkt engasjement for å få samlet aktører i Namdalen som var engasjert for å få realisert en bioenergisatsning i regionen, i et felles forprosjekt. Uten hans engasjement ville det ikke vært mulig å få realisert prosjektet. Steinkjer, oktober 2006 i Hans Martin Storø prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. INNLEDNING 1 2. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET 3 2.1 Markedskartlegging for salg av vannbåren varme og pellets 4 2.1.1 Vannbåren varme 4 2.1.2 Ovnsvarme 5 2.1.3 Felles for begge varmekilder 5 2.1.4 Kompetanseoppbygging og nettverksbygging 5 2.2 Aktuelle produksjoner 6 3. MARKEDSKARTLEGGING 7 3.1 Namdalen 7 3.2 Innherred 11 3.3 Konklusjon markedskartleggingen 14 4. KOMPETANSEOPPBYGGING OG NETTVERKSBYGGING 15 4.1 Studiereise til Østlandet 16 4.2 Studiereise til Sverige 17 4.3 Møteaktivitet 19 5. KONKRETE UTBYGGINGSPROSJEKTER 21 6. KONKLUSJON 25

iv BILDELISTE Bilde side 4.1: Skogsmaskin laster opp hogstavfall, for transport til varmekraftverk 17 4.2: Råstofflogistikk ved Jemtkraft sitt varmekraftverk i Østersund 18 4.3: Kraftgeneratorer ved Jemtkraft i Østersund 19 TABELLER Tabell side 3.1: Resultat for Namsos kommune 8 3.2: Resultat for Overhalla kommune 9 3.3: Resultater Grong kommune 9 3.4: Resultater for Snåsa kommune 10 3.5: Resultater Verdal kommune 12 3.6: Resultater for Stjørdal kommune 13

SAMMENDRAG Prosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen", har blitt gjennomført som et felles forprosjekt for forskjellige aktører med planer eller interesse for bioenergisatsninger i Namdalsregionen. Formålet med et slikt felles forprosjekt har vært å samordne forskjellige prosjektideer via nettverksbygging, og gi dem en best mulig sjanse for å lykkes, med bl.a. kompetanseoppbygging og markedsanalyser. I prosjektperioden har det blitt gjennomført flere fagmøter og to lengre studieturer for de deltakende aktørene. Disse ble lagt til Østlandet og Midt-Sverige. Studieturene ga til sammen et godt innblikk i produksjonsteknologi og kompetanseutviklingen innenfor de forskjellige bioenergiproduksjonene. Studieturene hadde også relativt god deltakelse fra de aktørene som deltok i prosjektet. I forbindelse med markedskartleggingen, ble det gjennomført undersøkelser for å klarlegge hvilke markedsmuligheter som eksisterte for leveranse av bioenergi som vannbåren varme i de fleste kommuner i Namdalen, og i kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. Dette ga et resultat hvor det største potensialet for et storskala biobrenselanlegg var i Namsos, mens det også var betydelige markedspotensial for mindre satsninger i de andre kommunen som ble kartlagt. Dette resulterte i at prosjektet i avslutningen besluttet at man skulle arbeide for å videreføre aktiviteten igjennom realisering av konkrete utbyggingsprosjekter i Namsos, Grong og Kolvereid/Rørvik. Dette arbeidet ble for lokaliseringsalternativene i Namsos og Grong avsluttet i forbindelse med gjennomføringen av arbeidet med å organisere nye prosjekter, da det ble avklart at forprosjektets innsats ikke ville få noen betydning for om dette arbeidet ville bli videreført eller ikke. For Grong sin del kom et oppfølgingsprosjekt i gang med NTE som samarbeidspartner, mens i Namsos var strategiske valg til store aktører som Moelven Van Severen AS og Skogeierforeninga Nord avgjørende for realiseringa av en slik satsing. I Ytre Namdal ble det derimot lagt ned et stort arbeid for å samle aktørene om en felles satsning på bioenergi. Dette lyktes ikke pga for store interne motsetninger mellom de forskjellige aktørene i regionen. Et kompetansemeglingsprosjekt rettet mot bygdemobiliseringsgruppen ved Værum skolekrets i Nærøy ble derfor det eneste resultatet av dette arbeidet. Som konklusjon må det imidlertid kunne fastslås at forprosjektet har bidratt til at bioenergisatsning har kommet i fokus hos flere viktige aktører i Namdalen, og de samme aktørene har blitt tilført viktig kunnskap og kompetanse via prosjektets virksomhet. Det må derfor kunne fastslås at målsetningen med prosjektet er oppfylt. v

1. INNLEDNING Skognæringen har i de senere årene slitt med redusert lønnsomhet, som spesielt er forårsaket av problemer med lave priser på råvarer til treforedlingsindustrien. Prisene på massevirke og industriflis har blitt dramatisk redusert målt i faste kroner, samtidig som kvalitetskravene til virket som treforedlingsindustrien etterspør har blitt fortløpende skjerpet. Med den utvikling som skogbruket har opplevd i sin volumproduksjon i de senere årene, har derfor en stadig større del av virket blitt usalgbart. I eldre bestand består en større andel av virket av tørrgran og rotråte, en effekt som sammen med skjerpede kvalitetskrav gir en dramatisk økning i volumet av mindreverdig virke. Tynningsdrifter for uttak av massevirke vil dessuten være svært ulønnsomme med dagens massevirkepris, og aktualiserer behovet for alternativ avsetning for dette virket. Den lave prisen på industriflis i kombinasjon med høye kvalitetskrav, har dessuten gjort produksjon av flis ulønnsom for små sagbruk. Investeringsbehovet for barkeanlegg og flishogger som tilfredstiller kvalitetskravene til flisa, krever betydelige skurkvantum for at investeringen skal bli lønnsom med dagens flispris. Trelastindustrien og treindustrien har dessuten en del andre biprodukter som bark, sagflis, høvelspon og avkapp, som det er dårlig marked for. Totalt er det derfor betydelige kvanta med biprodukter som får en dårlig utnyttelse i trelastindustrien og treindustrien. For Namdalen er dette viktig for verdiskapning og sysselsetning, med den store betydningen som skogbruket og virkesressursene har for regionen. Flere aktører i skognæringen i regionen har derfor tatt initiativ til et arbeid for å initiere til ny satsning på bioenergi. En slik utnyttelse av råstoffet vil kunne omfatte både de forskjellige biproduktene fra industrien, og mindreverdig virke fra skogbruket. Med mulighet for leveranse av grønnflis vil lønnsomheten i skogkultur også kunne økes, ved at virket kan kjøres direkte til flis i forbindelse med tynning og ungskogpleie. Ønsket om satsning ble vurdert til å omfatte hele næringen, slik at det ble vurdert som hensiktsmessig at arbeidet ble innledet med et samlet forprosjekt. Forprosjektet kunne deretter samordne en del tiltak som er nødvendig for å sikre en vellykket satsning. 1

2. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET For å få til en samordnet satsning på bioenergi, ble det avholdt et oppstartsmøte på Aavatsmarka gård den 11.12.2002. Her ble det besluttet at et felles forprosjekt for de forskjellige aktørene var den beste framgangsmåten for at en slik satsning skulle få en vellykket start. Slik kunne man skaffe seg felles kunnskap om marked og produksjonsteknologi, som siden kunne brukes i mange forskjellige prosjekter. Produsenter kunne også knyttes sammen i et nettverk, slik at de i fellesskap kan påta seg større leveranser. Følgende aktører sa seg interessert i å delta i forprosjektet: Andreas Aavatsmark/Aavatsmark sag Norske Skog Skogene Ove Johan Romstad Elg Elstad Jostein og Svein Arne Ringstad Daniel Gåsbakk Knut Eide Erling Moe Gåsbakk og sønner Buvik Sag Moen Sag Lillebærre Sag Lund Sagbruk Vikan Trelast AS Li Bjørk Namdal Skogselskap Inn-Trøndelag Skogselskap HiNT Grong kommune Bindal kommune Nærøy kommune AS Bindalsbruket Plathes Eiendommer Fred Olsen & Co Ole Bangstad Arne Hildring Bindal Skogeierlag 3

4 Aktørene vurderte markedskartlegging som det viktigste i forprosjektet. I forbindelse med bioenergisatsningen vil det dessuten være svært nytting å inneha markedskunnskap for på et tidlig stadium vurdere i hvilken form for bioenergi prosjektet burde ta utgangspunkt i. Slik kan utredning av produksjonsmetoder mer målrettes mot den formen som er aktuell av flis, pellets eller briketter. Likeledes bør man få avklart om man må levere energien som ferdig vannbåren varme, eller om markedet for bioråstoff som flis og briketter er tilstrekkelig. Arbeidet med kompetanseheving rundt bioenergi, spesielt med henblikk på produksjonsteknologi ble igangsatt delvis parallelt med markedskartleggingen. De avgjørende valg rundt hvilken produksjon som kunne prioriteres i aktuelle delprosjekter måtte imidlertid foretas etter at man var blitt kjent med de nødvendige resultater fra markedskartleggingen. Nettverksbygging blant aktuelle leverandører og kompetansemiljø, kunne imidlertid gjennomføres parallelt med markedskartleggingen. 2.1 Markedskartlegging for salg av vannbåren varme og pellets Trevirke til oppvarming er billigere enn olje, og dermed et framtidsretta alternativ. Eksempler på uforedlet, fast biobrensel er ved, flis, bark og halm. Faste foredlede biobrensler er mer bearbeidet, og råstoffet blir hogd eller kvernet/malt til flis og tørket før briketter, pellets eller pulver kan produseres. Råstoff brukt til framstilling av faste, foredlede biobrensler kan være avfallsvirke fra sagbruk og tre-bearbeidende industri, bark fra skogindustrien, skogflis og halm. I Namdalen er det stort potensial for levering av råstoff til flis, pellets og briketter. For å vite om det vil være lønnsomt å etablere bearbeidende enheter, ønsker vi å kartlegge muligheten for å leveranse av fyringsflis, pellets og briketter. 2.1.1 Vannbåren varme Fyringsflis og briketter kan brukes til vannbåren varme. Flis og briketter er forholdsvis plasskrevende, og transportavstand fra produksjonsledd til marked er en begrensning. Vi valgte derfor å begrense markedskartleggingen til Nord-Trøndelag for disse produktene. Markedet deles opp i Namdalen og Inn-Trøndelag, slik at vi får mulighet til å sammenlikne resultatene i de to forskjellige områdene og eventuelt velge ut det mest aktuelle markedet. Vi ønsket å kartlegge antallet bygg over en viss størrelse som har oljefyring med mulighet for omlegging til flis eller briketter, og antall planlagte nye bygg med vannbåren varme som oppvarmingskilde.

5 Metode Kontaktet utvalgte kommuner i de forskjellige områdene: 1. Namdalen: Grong, Namsos, Snåsa, Vikna, Overhalla, Lierne, Høylandet og Nærøy 2. Inn-Trøndelag: Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal Få oversikt over kommunenes bruk av vannbåren varme som oppvarmingskilde i egne bygg, andres bygg og i framtidig byggeprosjekt i kommunene. Kontaktet NTE for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av fyringsflis og briketter. Kontaktet Enova for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av fyringsflis og briketter. 2.1.2 Ovnsvarme Vi ønsker i tillegg å kartlegge det nasjonale markedet på pellets og briketter til bruk i pelletsovner. Metode Kontaktet produsenter av pelletsovner for å få informasjon om antall solgte ovner, samt forventet salg de nærmeste årene. Kontaktet leverandører av briketter og pellets i dag for å få informasjon om deres erfaringer når det gjelder markedet for disse produktene. Kontakte Enova for å kartlegge hvilken informasjon de innehar når det gjelder markedet for leveranse av pellets og briketter. Kontakte Norsk Bioenergiforening for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av pellets og briketter. 2.1.3 Felles for begge varmekilder I Sverige har man kommet lengre når det gjelder bruk av biobrensel enn vi har i Norge. Vi ville derfor i tillegg forsøke å skaffe opplysninger om svenske erfaringer angående leveranse av fyringsflis, briketter og pellets. Til slutt ville vi forsøke å kartlegge eventuelle konkurrenter innenfor produksjon av fyringsflis og briketter i Nord-Trøndelag, og produsenter av pellets og briketter nasjonalt. 2.1.4 Kompetanseoppbygging og nettverksbygging I arbeidet med å bygge opp et bioenergimiljø i Namdalen var tilføring av kompetanse om bioenergiproduksjon til skognæringen i regionen et prioritert arbeidsområde. Betydningen av kompetanse ved oppstart av en ny næring, er et svært viktig område. Nettverksbygging er viktig som virkemiddel for å bygge et fagmiljø, samt å føre potensielle leverandører sammen for å kunne legge forholdene til rette for aktuelle

6 fellestiltak. Igjennom samarbeidstiltak vil mulighetene for de forholdsvis små leverandørene til å påta seg relativt større oppdrag være tilstede. For at oppslutningen om slike tiltak skal bli optimal, vil det være hensiktsmessig å samordne det faglige og sosiale i dette arbeidet. Aktørene knyttes sammen ved at fagmøter gjennomføres i et sosialt fellesskap, hvor kontakter knyttes mellom aktuelle leverandører. For at deltakerne skulle kunne skaffe seg tilfredstillende kompetanse om produksjon av bioenergi, ble det lagt opp til at aktuelle produksjonsanlegg ble besøkt. Igjennom slike reiser er mulighetene til å bygge nettverk også store. I denne forbindelsen vil studieturer til Østlandet og Sverige være aktuelle. 2.2 Aktuelle produksjoner Etter at markedskartlegging og kompetanseoppbygging/nettverksbygging var gjennomført, ble det vurdert aktuelle driftsprosjekt. Kompetansen og kontaktnettet som ble bygget opp igjennom forprosjektet, kunne utnyttes til å vurdere hvilke produksjoner som var aktuelle og hvor stort de kunne dimensjoneres. Aktørene kunne så avgjøre hva som det var hensiktsmessig å satse på, større anlegg i fellesskap eller mindre anlegg hos den enkelte leverandør. Når disse forholdene var vurdert ville aktiviteten kunne konsentreres i nye prosjekt, hvor utbygging av produksjonsanlegg hos den enkelte produsent, leverandør eller produksjonsnettverk prosjekteres og gjennomføres. Aktiviteten overføres da til nye prosjekt. Forprosjektet har hatt som klar målsetning at satsningen skulle videreføres med minimum et konkret bioenergiprosjekt, som omfatter hele verdikjeden fra virkesleverandør og fram til forbruker.

3. MARKEDSKARTLEGGING I forbindelse med arbeidet for å gjennomføre markedskartleggingen slik det var skissert, ble først Skogeierforeninga Nord, Enova og NTE kontaktet. Noe som var forutsagt pga. at disse institusjonene selv hadde klarlagt at de satt på betydelige kunnskaper om bioenergi og mulighetene for en større satsning i Nord-Trøndelag. Kontaktene med Enova og Skogeierforeninga Nord ga imidlertid et relativt magert resultat. Det var her snakk om lister på 10 12 prosjekter som de hadde støttet økonomisk eller deltatt i med faglig bistand. Det meste av dette hadde imidlertid ikke blitt realisert. For NTE var det imidlertid snakk om en del arbeid som var gjennomført i egen regi og i prosjekter sammen med andre. Denne informasjonen har gitt en del nyttig bakgrunnskunnskap, men ga ikke konkret informasjon om hvilke markedsmuligheter som ligger i vårt nærområde. Etter at det ble gjennomført kontakt mot Namsos kommune, Overhalla kommune, Høylandet kommune, Grong kommune, Lierne kommune, Snåsa kommune, Vikna kommune, Nærøy kommune, Steinkjer kommune, Verdal kommune, Levanger kommune, Stjørdal kommune og bedriftene Miljøutvikling AS i Namsos og Biovarme AS, fikk vi imidlertid en del informasjon om forekomsten av vannbåren varme i Nord- Trøndelag. Fra kommunene har imidlertid informasjonen vært svært varierende, som i hovedsak skyldes store variasjoner i hvordan kommunene har systematisert sin informasjon, og i hvor stor grad de tilsatte i kommunene har en faglig interesse i forhold til temaene bioenergi og energiforbruk. For en del kommuner krever en utlevering av opplysninger at alle regnskapsbilag gjennomgås, som vil kreve store administrative ressurser. Imidlertid utmerket kommunene Namsos og Stjørdal seg med å yte stor velvilje til prosjektet, og organisere nødvendig kunnskap om sitt energiforbruk på en bevist og strategisk måte. 7 3.1 Namdalen For Namsos kommune sine bygninger er resultatet av undersøkelsen som følger:

8 Tabell 3.1: Resultat for Namsos kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 2002 Tilfeldig kraft (kwh) 2002 Namsos Barneskole 7 000 96 919 Oasen Svømmehall 32 004 732 765 Høknes Barneskole 23 600 640 516 Bangsund Skole 28 928 212 269 Brannstasjonen 23 573 Ikke el-kjel Namsos idrettshall 13 061 154 660 Klinga Bo og Servicesenter 15 136 160 913 Namsos sykeheim ** 28 000 181 213 Gamle namsos bs- senter 0 467 478 Vestbyen Skole 8 000 233 237 Skogtun/Åketun *** 13 000 0 Bjørkly skole 15 000 78 829 Nye Namsos bs- senter (Østre Omsorgssenter)* 16 410 37 595 Gamle "Gymnaset" (nye Høknes u-skole) 46 692 251 881 Otterøy Bo-og Servicesenter 9 706 Ikke el-kjel Namsos bydrifts servicebygg i Hestmarka 17 000 ukjent forbruk * Bygget ble tatt i bruk i des-02. ** Utbygging 2003/-04 *** Utbygging 2003/-04 Når vi tar hensyn til at "Nye Namsos bs- senter" ble tatt i bruk i desember 2002, kan vi estimere et årlig energiforbruk for disse kommunale bygningene på 347 000 liter fyringsolje og 3 248 275 kwh i elektrisk kraft. Det er usikkert om alt dette kan erstattes med bioenergi, da driften av el-kjelene i hovedsak er forårsaket av kortsiktige svingninger i energibehovet, med dertil hørende problemer med å tilpasse oljeforbruket til behovet. Vi kan imidlertid fastslå at oljeforbruket og en del av el-forbruket kan erstattes. I tillegg til de kommunale bygg, har følgende bygninger med private eller andre offentlige eiere sentralfyring i Namsos kommune: Sykehuset Namsos Olav Duun vgs Gilde Bøndernes Salgslag Tine (Namdalsmeieriet) Bjarne Wist Amfisenteret (Rema) Namsos Samfunnshus Sentrumskvartalet Nava Havnegata 1 (Gamle Jernvaren)

9 Telebygget Fokus bank Domus "Ullvaren" Otto Moe Industribygget Felleskjøpet "Gamle Central Hotell" I Overhalla kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.2: Resultat for Overhalla kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 1999 Tilfeldig kraft (kwh) 1999 Rådhuset 10 000 262 453 Overhalla Barne- og Ungdomsskole 12 000 305 845 Hunn skole 225 826 Sykeheimen 20 000 500 000 Dette gir et årlig energiforbruk til vannbåren varme på 42 000 liter olje og 1 294 124 kwh i elektrisk kraft, for Overhalla kommune. I tillegg til dette har to bygg ved Olav Duun vgs avd. Barlia vannbåren varme, men den blir produsert med bioenergi fra Midtre Namdal Avfallselskap (MNA). I Grong kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.3: Resultater Grong kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 2001 Tilfeldig kraft (kwh) 2001 Grong Barneskole? 225 000 Grong samfunnshus? 1 224 000 Harran Oppvekstsenter? 387 000 Grong kommunehus? 347 000 Grong syke og aldersheim? 1 550 000 Ekker Barnehage?? Opplysningene fra Grong kommune skiller ikke ut noe oljeforbruk, slik at det er usikkert om de bare har installert elektrokjeler, eller om oljeforbruket er omregnet i kwh. Uansett gir dette 3 733 000 kwh i totalt energiforbruk, samt forbruket til Ekker Barnehage som ikke er oppgitt. I Høylandet kommune har følgende kommunale bygninger vannbåren varme: Høylandet Barne- og Ungdomsskole

10 Høylandet sykeheim 5 boliger Det er ikke oppgitt noe energiforbruk for disse bygningene. I Lierne kommune har følgende kommunale bygninger vannbåren varme: Samfunnshuset Stortangen skole Sørli skole Lierne helsetun Sørlihallen Gamle Herredshuset I tillegg har eiendommen "Granbakken" som er solgt, vannbåren varme. Totalt for disse bygningene er forbruket i perioden 1.1.03 3.12.03 på 176 000 liter olje og 176 000 kwh. I Snåsa kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.4: Resultater for Snåsa kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 2002 Tilfeldig kraft (kwh) 2002 Herredshuset 2 000 170 000 Brede skole og samfunnshus 3 000 104 000 Sameinternatet 3 000 133 000 Sameskolen 0 197 000 Dette gir et totalt energiforbruk på 8 000 liter olje og 604 000 kwh elektrisk kraft for Snåsa kommune. I tillegg til dette har bedriftene Øverbygg og Snåsa skifer installert vannbåren varme utvunnet fra bioenergiressursen i biproduktene fra Øverbygg sin produksjon. I Vikna kommune har følgende bygninger vannbåren varme: Rørvik sykestue (eier Vikna kommune) Vikna aldershjem (eier Vikna kommune) Rørvik svømme- og idrettshall (eier Vikna kommune) Søsterskipet (eier Siva) Kysthotellet Gamle Telenor (eier Innovasjon Rørvik) Rørvik sanitetsforenings boliger (17 18 stk)

11 Det har ikke vært mulig å skaffe opplysninger om energiforbruket ved disse bygningene. I Nærøy kommune har følgende bygninger vannbåren varme: Eldste fløy av Rådhuset (250 kw i kapasitet) Kolvereid Barneskole (300 kw i kapasitet) Kolvereid Barnehage (Bare El kjel) Nærøy Bo og Behandlingssenter (400 kw i kapasitet) Kolvereid Fjordhotell Hagan Gartneri Opplysninger om energiforbruk har ikke blitt klarlagt til nå. 3.2 Innherred I Steinkjer er markedet noe mindre, men følgende bygninger og andre anlegg har sentralvarme: Deler av rådhuset (281 000kWh) Delvis Steinkjer skole Skarpnes skole (61 000kWh) Røysing skole (33 000kWh) Ogndal eldresenter Steinkjer eldresenter (110 000kWh) Steinkjer sykehjem (55 000kWh + bioenergi fra Inntre) Brannstasjonen (435 000kWh) Kvam eldresenter Gamle Lysheim skole (14 000kWh) Idrettshallen på Gullbergaunet (Bioenergi fra avfallsanlegg) Gressmatta på Gullbergaunet (Bioenergi fra avfallsanlegg) Kasernene på Sannan Skogskolen Statens Hus Steinkjer samfunnshus Steinkjer vgs Dampsaga (Kjøpesenter, kulturhus og badeanlegg) (Bioenergi fra Inntre) Samt at følgende bygninger sannsynligvis også har vannbåren varme: Veikontoret

12 Egge vgs HiNT Mære landbruksskole Grand Hotell Tingvold Hotell Det ser derfor ikke ut til at Steinkjer er et like stort marked for bioenergi, da forekomsten av bygninger med vannbåren varme ikke er like stor som i Namsos, samt at flere store anlegg alt har satset på bioenergi. I Verdal har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.5: Resultater Verdal kommune Bygg Oljeforbruk (kwh) 2002 Tilfeldig kraft (kwh) 2002 Verdalsøra Barneskole 222 000 335 000 Verdalsøra Ungdomsskole 270 000 1 235 000 Vuku skole 104 000 917 000 Vinne gamle skole 0 91 000 Verdal Bo og helsetun 215 000 1 117 000 Ørmelen Bo og helsetun 315 000 755 000 Stikket omsorgsboliger 115 000 735 000 Herredshuset 117 000 166 000 Brannstasjon 30 000 146 000 Vuku Bo og helsetun 70 000 202 000 Dette gir et totalt energiforbruk på 7 157 000 kwh for oppvarming av vannbåren varme i kommunale bygninger i Verdal. I Levanger har følgende bygninger vannbåren varme: Rådhuset (opprinnelig del) Levanger skole Brannstasjon Breidablikktunet + 2 boliger Nesheim skole Skogn Helsetun (delvis) Skogn Barne- og Undomsskole Herredshuset Skogn Herredshuset Ytterøya 2 trygdeboliger Åsen Mule skole Frol Ungdomsskole/Hegle Barnehage Bakken Trygdebolig

13 Røstad Næringsbygg (forsynes av firmaet Biovarme) HiNT (forsynes av firmaet Biovarme) Firmaet Biovarme forsyner 5 bygninger på Røstad (HiNT og Næringsbygget) med bioenergi, som representerer 2 500 000 kwh varme. For de andre kommunale bygningene i Levanger har vi ikke mottatt noen informasjon om størrelsen på energiforbruket. Vi har heller ikke klart å skaffe tilveie informasjon om private og andre offentlige bygninger med vannbåren varme i Levanger. Alt tyder imidlertid på at det er et betydelig potensial for bioenergi i Levanger. I Stjørdal har følgende kommunale bygg vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.6: Resultater for Stjørdal kommune Bygg Oljeforb. (kwh) 2002 Tilfeld. kraft (kwh) 2002 Fjernvarme (kwh) 2002 Stjørdal Rådhus adm. del 47 642 41 850 1 112 000 Stjørdal folkebibliotek 0 78 120 0 Ungdommens hus 0 29 679 0 Stjørdal kommunale kino 0 112 662 0 Stjørdalshallen 0 313 722l 0 Svømmehallen 0 627 445 0 Fosslia skole 58 600 176 011 0 Halsen Barneskole 13 394 309 700 272 000 Hegra Barneskole 18 108 155 300 0 Lånke skole 138 000 277 272 0 Skatval skole/hall/helsesenter 91 799 297 825 0 Skatval Bosenter 48 529 305 837 0 Fosslia Bosenter (Helårsvirkning) Ca. 250 000 Ca. 260 000 0 Halsen Sykehjem 147 500 367 150 0 Stjørdal Sykehjem 215 485 629 216 291 000 Dette gir et totalt energiforbruk på 6 685 846 kwh til oppvarming av de kommunale byggene med vannbåren varme. I tillegg til de kommunale byggene, har følgende bygninger på Stjørdal vannbåren varme: Trondos Torgkvartalet Ole Vig vgs

14 Postbygget Værnes Flystasjon Statoil En betydelig del av denne vannbårne varmen benytter fjernvarme som energikilde. Fjernvarmen utvinnes fra havet med varmepumper. Flere bygg med vannbåren varme har imidlertid en beliggenhet som muliggjør tilkobling til fjernvarmenettet, men det er ikke tilstrekkelig kapasitet på det eksisterende fjernvarmeanlegget. Utviding med et bioenergianlegg som ekstra energikilde for fjernvarmeanlegget, vil derfor være en svært aktuell løsning. 3.3 Konklusjon markedskartleggingen Den kartleggingen som er utført viser at de opplysninger som er gitt om energiforbruk ved kommunale bygninger i Nord-Trøndelag, utgjør et energiforbruk 23,9 mill kwh (+573 000 liter olje). Dette tilsvarer ca. 35 000 m3 fast målt energiflis dersom dette ble omlagt til bioenergianlegg. Av dette er ca. 9 mill kwh i Namdalskommunene (+ fyringsoljen, ca. 13 000 m3 fast mål). Når vi inkluderer private og andre offentlige bygninger i Namsos og bygningene i Nærøy, Vikna og Høylandet, som vi ikke har opplysninger om energiforbruket til, kan vi anta at en omlegging til bioenergi i alle disse byggene vil kreve anslagsvis 30 000 50 000 m3 trevirke.

4. KOMPETANSEOPPBYGGING OG NETTVERKSBYGGING Kompetanseoppbygging og nettverksbygging har vært en viktig del av dette bioenergiprosjektet. Prosjektet hadde sin basis i aktive ressurspersoner som deltar i tilgrensende næringer i dag, eller innehadde et betydelig engasjement for å delta i utviklingen av kommersiell bioenergiproduksjon i regionen. Noe som medførte at de aktivitetene som ble gjennomført i prosjektet var et resultat av de prioriteringer som de forskjellige næringsaktørene gjorde ut ifra hva de vurderte som mest nyttig utifra de behov for kompetanse som de hadde. Det ble gjennomført et forberedende møte den 11.12.2002 på Aavatsmark gård, hvor følgende personer deltok: Jostein Ringstad, Elg Elstad, Erling Moe, Ove Romstad, Andreas Aavatsmark, Anders Aavatsmark og Hans Martin Storø. Her ble det drøftet og gjennomgått hvilke aktiviteter som burde prioriteres i et slikt prosjekt, og deriblant ble kompetanseoppbygging vurdert som svært viktig, for å skaffe seg kunnskap om hva som skjedde av nyutvikling på fagområdet. Likeledes ble nettverksbygging vurdert som avgjørende for at større utbyggingsprosjekter kunne bli realisert. Her var det en klar erkjennelse av at på dette området måtte næringen løfte i flokk dersom bioenergiproduksjon skulle kunne utvikles i stor skala av skognæringen i Namdalen. Dette ble vurdert som like avgjørende for en mulig realisering av en ny næring, som markedskartlegging og arbeid med konkrete utbyggingsprosjekter. Dette møtet ble senere fulgt opp med et formelt oppstartsmøte på Skogmo Gjestgiveri, hvor flere av prosjektets deltakere deltok. Her ble det foretatt formelle beslutninger, om hvilke oppgaver som skulle prioriteres i prosjektet, og prosjektets styringsgruppe ble valgt. I den forbindelse ble det lagt vekt på at de forskjellige typer prosjektdeltakere skulle være representert i styringsgruppen. Namdal Skogselskap påtok seg ledervervet som ble vurdert til å kunne komme til å kreve noen arbeid som det ikke var mulig å kompensere innenfor prosjektets budsjett. Ellers ble Jon Nesser (opprinnelig Knut Berger, men han trakk seg etter at han fikk permisjon fra stillingen i Norske Skog når han ble valgt til ordfører i Namsskogan høsten 2003) valgt som representant for storskogbruket, mens Jostein Ringstad og Arne Hildring ble valgt inn som representanter for gårdskogbruket. Samtidig som Arne Hildring og Jostein Ringstad representerte Bindal og Lierne som har store næringsmessige utfordringer, og utgjør geografiske ytterpunkter i henholdsvis Ytre og Indre Namdal. Ellers representerte Erling Moe skogsentreprenørene i styringsgruppen. På oppstartsmøtet ble det lagt opp til en prioritering hvor to lengre fagreiser skulle bidra til at deltakerne kunne få se hva som foregikk innenfor bioenergiproduksjon andre steder. Dermed kunne de med selvsyn se hvilke aktiviteter der er som foregår innenfor energiproduksjon med skogsvirke som råstoff, og hvilke tekniske løsninger 15

16 som benyttes i forbindelse med foredling av råstoffet, transport og energiproduksjonen. Dette er helt avgjørende for at potensielle etablerere at de kan foreta en fornuftig avveining om hvilke produkt, produksjonsteknologier og omfang på produksjonen som er mest hensiktsmessig i forhold til de rammebetingelser som de arbeider under. For at det skal kunne etableres tilstrekkelig med bioenergiproduksjon for å realisere en nødvendig omlegging av landets energiproduksjon slik at den baseres på fornybare ressurser og ikke medfører netto utslipp av drivhusgasser, er man avhengig av at de etableringer som foretas er velfundert og gir et økonomisk tilfredsstillende resultat til eierne. Skal man etablere en ny næring, må det være attraktivt å gå inn i en slik produksjon med tilfredsstillende økonomisk avkastning og en nødvendig anerkjennelse fra samfunnet. 4.1 Studiereise til Østlandet Den første fagturen ble arrangert den 1. og 2. desember 2003, og den besto i et variert opplegg på det sentrale Østlandet, hvor følgende bioenergiprodusenter/institusjoner ble besøkt: Fjernvarme Øst (Gardemoen) Gran Tre AS Brandbu videregående skole Energigården (Hadeland) NoBio (Norsk Bioenergiforening i Oslo) Dette ble gjennomført med følgende deltakere i tillegg til prosjektleder som var reiseleder for turen: Arne Hildring, Bindal Skogeierlag Egil Solstad, Nærøy kommune Jan Svenskerud, Foldereid Skogeierlag Olav Wassås, Foldereid Skogeierlag Elg Elstad, Gorng og Harran Skogeierlag Trond Sagmo, Namdal Skogselskap John Nesser, Norske Skog Skogene/Ulvig-Kjær AS Knut Eide Atle Brobakken, Vikan Trelast AS Gisle Westrum, FMLA i Nord-Trøndelag Geir Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune