I193] nm. Longyearbyen. Vurdering av akutt snøskredfare mars juli 1993 ÉEP*

Like dokumenter
Fortettingstomter i Lia, Longyearbyen. For lokalitetene angitt på kartvedlegg (Fig. 1) har NGI følgende betenkning:

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot caravanoppstilling

Reinunga, Aurland. Snøskredulykke 3. mars Kontraktreferanse: For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder: Rapport utarbeidet av:

Lia, Longyearbyen. For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder:

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

Vei , Longyearbyen

Norges geotekniske institutt NGI OPPDRAGSRAPPORT TINN LENSMANNSKONTOR mai 1983

Rauland Skredvurdering Holtardalen Skredrapport

Norges geotekniske institutt NGI TINN KOMMUNE. FORELØPIG UTTALELSE VEDRØRENDE SKREDFARE lomradet VAAER - KROSSa, RJUKAN

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Teknisk notat. Vurdering av stabilitetsforhold ved Husersvingen, Gjerdrum. Innhold

Hol, Stryn Skredfare for reguleringsplan

SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG

Teknisk notat. Faresoner for skred i fem delområder. 1 Generelt

Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng

DEN GENERELLE SKREDFAREN FOR SKRIUGATEN KAN VURDERES MED TANKE PA EVENTUELL FRAMTIDIG SIKRING.

Kvalnes hyttefelt skredvurdering Skredrapport

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Gamle Longyearbyen - Taubanesentralen

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Tinn kommune Eiendom 136/16

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil.

Teknisk notat. Kartlegging av faresoner for skred. Innhold

TINN KOMMUNE KOPI TIL NGI

NGI OPPDRAGS RAPPORT TINN KOMMUNE SVA DDE INDUSTRIOMRADE SKREDFAREVURDERING SEPTEMBER 1986

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt

Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred

Teknisk notat. Vurdering av skredfare. Innhold

Teknisk notat. Innhold. Befaringsnotat 31. august 2010

Teknisk notat. Sikring av delområde Breiset vest. Innhold. 1 Innledning 2 2 Farevurdering 2 3 Skisseløsning til tiltak 5 4 Referanser 6

Teknisk notat. Innhold. 1 Innledning Skredhistorikk og klima Vår vurdering... 4 Konklusjoner og anbefaling...5. Kart 1: Skredfarevurdering

Teknisk notat. Innhold. Faresoner etter bygging av voll for sikring av eksisterende bebyggelse, sikringsnivå 1/333 årlig sannsynlighet

Nybyen, Longyearbyen

Teknisk notat. Innhold. Ågotelv. Vurdering av fare for skred/flom

Teknisk notat. Innhold. Skredfarevurdering Bismarvik

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Snøskredvurdering Kvislane

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred

Gjennomgang og evaluering av skredhendelsen i Longyearbyen

Skredulykke på Tronfjell 20. november 2002

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Teknisk notat. Vurdering av behov for masseutskifting. Innhold

SKREDULYKKE LANGFJELLAKSLA, KATTFJORDEIDET SØNDAG 17. MARS 2013

Bærum kommune. Grunnundersøkelser oktober For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder: Ørjan Nerland. Rapport utarbeidet av:

Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering. Skredsikring

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge

Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Utskifting av bakgrunnsbilde: «Formater bakgrunn» «Fyll» «Bilde eller tekstur» «Fil» «Åpne» «Lukk»

Teknisk notat. Innhold. Innledende vurdering av grunnforhold

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Dato: , revidert Prosjekt: Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Teknisk notat. Innhold. Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn. 1 Innledning 2 2 Vurdering av jordskredfare 3

Skredvurdering av tomt for firemannsbolig

Sandsetdalen, Tinn kommune

Tinn kommune - Jordskred Traen Atrå. Rapport etter skred

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG

Tinn kommune - Sikring Skibakkesletta. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av:

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Sirdal kommune - Fintlandsmonan industriområde. Skredvurderinger

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

1989 NGI RAPPORT HOTELLNESET, LONGYEARBYEN GRUNNUNDERSØKELSER OG STABILITETS- VURDERING FOR NY LASTEKAI

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Oppskylling av flodbølger etter mulig fjellskred fra Åkerneset revidert vurdering for Hareid sentrum

Aoon /nen. Skredulykken under. Håbergnuten, Svalbard august 2QO1. í g JV 9. N GI h '

Norefjord - Skredvurdering Hvaale II. Skredrapport

... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt

Bilde av ulykkesstedet Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

SKREDULYKKE YTSTEVASSHORNET, SYKKYLVEN TORSDAG

Bjørgan, Grong kommune. Faresonekartlegging. Faresonekartlegging for kommunedelplan Bjørgan-Heia

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune

Innledning 2 Plan og bygningslovens TEK Snøskredfare 3 Steinsprangfare 6

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag Notat nr.

Typiske skredproblemer

Hytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).

MET info Hendelserapport

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Teknisk notat. Skredfarevurdering. Innhold

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Skjånes, Gamvik kommune. Vurdering av skredfare

Transkript:

I193] nm Vurdering av akutt snøskredfare 27-28 mars 1993 934037-1 30 juli 1993 ÉEP*

Vurdering av akutt snøskredfare 27-28 mars 1993 934037-1 30 juli 1993 Oppdragsgiver: Svalbard Samfunnsdrift A/S Kontaktperson: Kjell Onarheim Kontrakt: Tlf. 26.03.1993 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: k 4 Erik Hestnes ` C Rapport kontrollert av: m Karstein Lied Norge: Geotekniske Imtitutt Postadr.: Telefon: Telefaks: Telex: Sognsveien 72 Postboks 3930 Ullevål Hageby 22 23 03 88 22 23 04 48 19787 ngi n 0806 Oslo

Vurdering av akutt snøskredfare 2 Sammendrag Norges Geotekniske Institutt ved K. Lied og E Hestnes vurderte den 27-28 mars d.å. den akutte faren for snøskred i. Anmodningen om hjelp kom ved telefon fra verneleder Kjell Onarheim, Svalbard Samfunnsdrift A/S ca kl 1330 den 26 mars. Værutviklingen ble vurdert utfra 2- og 5-døgns prognoser og informasjoner fra værtjenesten ved Svalbard Lufthavn. Snøforholdene og snødekket ble studert ved rekognosering med helikopter og scooter, og ved undersøkelser av snøprofil på antatt representative lokaliteter. Den samlede nedbør målt på Svalbard Lufthavn i forbindelse med den aktuelle nedbørsituasjonen ble 16.8 mm. Samtidig var hovedvindretningen fra VSV, mens løsneområdene ovafor bebyggelsen i Lia og Nybyen ligger i le for vind fra sektoren Ø-S. Dette gav lite snø i de potensielle løsneomràdene ovafor bebyggelsen. Feltundersøkelsene som ble foretatt under og etter uværet, viste at det var liten fare for naturlig utløste skred, til tross for at det tildels fantes glisjikt i øvre del av snødekket. Bare hurtig pâlagring av store snømengder vil kunne gi øket skredfare. 934037-1 1993<07-30 f:\brukere\eh\934037\np-l

Vurdering av akutt snøskredfare 3 INNLEDNING Den 13-14 mars kom det 16 mm nedbør på Svalbard lufthavn i løpet av ett døgn. Under snøfallet og fram til den 16 mars, blåste det vind fra SSØ med midlere styrke 8.5 m/s (Vedlegg 1). Etter at vinden hadde løyet midt på dagen gikk det et snøskred fra Gruvefjellet som nådde scooterløypa mellom skolen og Nybyen. Vegen og scooterløypa ble derfor inntil videre stengt. Også ovafor bebyggelsen i Nybyen gikk det skred. (Jfr. Fig. 1, Foto 1-2). Dagen etter (17 mars) forsøkte man å løse ut skavler langs platåkanten på Gruvefjellet med sysselmannshelikopteret, men uten å lykkes (Ref. Svalbardposten nr. 11/93). I perioden 13-16 mars ble det også raportert et mindre skred ovafor bebyggelsen i Lia (Foto 3, Ref. Onarheim/sysselmannsbetjent Klyver). Den 26-27 mars var det igjen ventet relativt store nedbørmengder i området, ledsaget av temperaturstigning fra ca - 20 til over 0 C (Vedlegg 2). Ettersom det allerede var mye snø i de potensielle skredområdene i Lia og ovafor Nybyen, ble NGI anmodet om å komme til for å vurdere den akutte skredfaren. Anmodningen fra Svalbard Samfunnsdrift A/S ved K. Onarheim kom pr telefon ca kl 1330 den 26 mars, og vi var ønsket oppover samme kveld. K. Lied og E. Hestnes, NGI ankom imidlertid først neste morgen fordi kveldsflyet fra Tromsø ble kanselert pga. vindforholdene ved Svalbard Lufthavn. VÆRFORHOLDENE Ved ankomst Svalbard Lufthavn ble tårnet kontaktet for nærmere informasjon om vind, temperatur og nedbørforhold de siste døgn (jfr. Vedlegg 1). De hadde også oppdaterte 2-døgns værprognoser for (Vedlegg 2). Den oppdaterte prognosen antydet noe mindre nedbør enn den foregående prognosen. For å få en indikasjon på vind- og temperaturforholdene med høgda utførte cockpit-personellet på sørgående Braathen fly avlesninger under oppstigningen. Vinden var fra vest, mens temperaturen var som følger: Høgde / fot Temperatur / C O - 2 6000-9 9000 13 10000 14 13000-16 934037-1 1993-07-30 f:\brukcre\eh\934037\rap-l

Vurdering av akutt snøskredfare 4 Høgste målte temperatur siden klokka 19 kvelden før var 3.1 C. En kort periode kom da nedbøren som sludd ved havnivå. Værutviklingen og prognosen viste at fronten hadde passert og temperaturen var begynt å synke igjen, men fremdelse blåste og snødde det. Det sluttet å snø omkring kl 19 lørdag kveld. Da var det i løpet av ett døgn registrert 16 mm nedbør, totalt 16.8 mm på ca 1.5 døgn. Midlere vindhastighet i den perioden nedbøren varte var ca 6.4 m/s. Det sluttet å blåse omtrent samtidig med at nedbøren opphørte. Vindretningen den perioden nedbøren var mest intens var hovedsakelig fra VSV-V. Oversikten i Vedlegg 1 viser imidlertid at det også var vind fra NNØ og S i løpet av de 1.5 døgn uværet varte. Oppdaterte opplysninger om værutviklingen ble innhentet telefonisk fra tårnet på flyplassen lørdag kveld og ved nytt besøk søndag morgen. FELTUNDERSØKELSENE K. Onarheim informerte om de praktisk forholdsregler som Svalbard Samfunnsdxift A/S i samråd med Sysselmannen hadde iverksatt i Lia og mellom skolen og Nybyen (Fig. 1). Lørdag ettermiddag foretok K. Lied og E. Hestnes en undersøkelse av snødekket i tilknytning til det potensielle skredområdet i Lia (Foto 3). Tre snøprofil ble gravd. Nysnølaget på toppen lå på et skarelag, og var svært løst. Tjukkelsen varierte fra 10-20 cm i de tre profilene. Videre nedover var det lag med varierende fasthet. I alle tre profilene ble det i øvre del av snødekket funnet 1-2 potensielle glidesjikt, dels var det tynne lag med svært løs struktur og dels liten heft mellom to lag. På undersøkelsestidspunktet var det imidlertid for liten tyngde i de overliggende snømasser til at det var fare for naturlig utløste skred i Lia. Søndag var det fint vær og nesten vindstille. Først ble fjellsidene i Longyeardalen rekognosert med helikopter (Foto 1-2, 5-7). Langs vestsida av dalføret var det gått mindre skred i mange av de bratte rasskarene, men det var uråd å avgjøre om noen av skredene var utløst under det siste uværet, fordi skredavsetningene var dekket av nysnø (Foto 6). Langs østsida av hoveddalføret var det ingen nye skredavsetninger å se. Noen små snøskred som med sikkerhet var utløst 934037-1 1993-07-30 f: \brukcrc\ch\934037\np-1

Vurdering av akutt snøskredfare 5 i forbindelse med det siste uværet ble imidlertid observert i den nordøstvendte le-sida i Vannledningsdalen og ytterst i Blomsterdalen. Det lå relativt mye snø i den NV-vendte fjellsida over Nybyen, men området var rimeligvis tilført lite ny snø, ettersom den framherskende nedbørførende vindretningen hadde vært fra SSV-V (Foto 1-2). De potensielle løsneområdene ble først observert fra Gruvefjellet. Deretter ble det gjennomført en enklere undersøkelse av snødekket på en tilgjengelig lokalitet med samsvarende høgde og eksposisjon på østsida av Vannledningsdalen. På lokaliteten var det lite ny snø og de eldre snølagene var relativt harde uten velutviklede glisjikt. Etter helikopterbefaringen av de høgereliggende fjellsidene ble det gjennomført en rekognosering med scooter over Longyearbreen og ut Fardalen. Det ble ikke observert ferske snøskred i disse områdene. I et leheng ved scooterløypa i Fardalen ble snødekket undersøkt til 150 cm dybde (Foto 4). På dette stedet var det øverst 50 cm løs snø. Deretter var det ca 65 cm med fokksnø. I fokksnøen var det to gode glisjikt, ett ca 10 cm under toppen og ett midt nede i avsetningen. Avsetningene over glilagene var imidlertid for liten til å gi brudd i de stabile fokksnølagene. Ettersom det var relativt lite og skiftende vind under snøværet, og det sluttet å blåse da nedbøren opphørte natt til søndag, lå det relativt mye løs snø overalt i terrenget, bortsett fra på de høgeste fjellplatåene. Enkelte steder var snøhøgda 30-40 cm på flat mark, selv om det ikke var registrert mer enn 16.8 mm nedbør på Svalbard Lufthavn. KONKLUSJONER Allerede ved ankomst til Svalbard Lufthavn indikerte værutviklingen at det sannsynligvis hverken var eller ville utvikle seg til å bli, noen akutt skredfare ved denne anledningen. Det ble således ikke ansett for å være behov for strakstiltak utover de som allerede var iverksatt. Under feltarbeidet var det stadig kontakt med K. Onarheim. Dersom undersøkelsene mot formodning hadde vist at det var behov for ytterligere tiltak, så ville informasjon om dette raskt kunne blitt formidlet. Søndag kveld ble NGI s konklusjoner etter feltundersøkelsene lagt fram på et møte på Sysselmannens kontor der blant annet sysselmann T. Veiding og verneleder K. Onarheim deltok. De vesentligste punkt vedrørende den akutte farevurderingen er summert opp nedafor: 934037- l I993-07-30 f:\brukere\eh\934037\np-1

Vurdering av akutt snøskredfare 6 1. Den snømengden som ble avlagret med vind fra SSØ i fiellsida ovafor Lia og Nybyen i perioden 13-16 mars, var relativt liten. Snølagene er nå blitt relativt faste, men det finnes tildels gode glisjikt i denne delen av snødekket. Under snøfallet den 26-27 mars var det hovedsakelig vind fra VSV-V. Etterpå har det ikke vært vind av betydning. Det kom således lite ny snø i de NV-vendte fiellsidene ovafor Lia og Nybyen. Snødekket er nå under stabilisering og det er i øyeblikket liten fare for naturlig utløste snøskred i disse områdene. 2. Skredfaren vil kunne øke dersom et nytt uvær kommer fra sektoren Ø-S, eller kraftig vind fra denne sektoren hurtig transporterer den løse snøen som ligger i terrenget, ut i de NV-vendte lehengene. Foreliggende 5-døgns prognose for 26-30 mars gir ikke indikasjon på at dette vil skje de 2 første dagene. 3. De forannevnte forhold tilsier at det ikke lenger er noen grunn til å holde vegen mellom skolen og Nybyen stengt for trafikk. 934037- l 1993-07-30 f:\bnlkcre\eh\934037\rnp-i

Vurdering av akutt snøskredfare 7 LISTE OVER VEDLEGG Vedlegg 1 9984 Svalbard Lufthavn Daglig statistikk 12.03-31.03.93 Vedlegg 2 Værprognoser 2-døgn og 5-døgn pr 26.03.93 Værprognoser 2-døgn pr 27.03.93 Svalbard Lufthavn og Vedlegg 3 Foto og figurer 934037-1 1993-07-30 f:\brukcre\eh\934037\rnp-l

N I Vedlegg l 1.1 å GI Vedlegg 1 9984 Svalbard Lufthavn Daglig statistikk 12.03-31.03.93 Tegnforklaring DT - Dato KL - Tidspunkt (kl) RR - Nedbør (mm) TT - Temperatur ved observasjobnstidspunkt TX/T W - Høgst målte temperatur i perioden DD - Vindretning (dekagrader) FF Vindhastighet (knop) 934037- l 1993-07-30 f: \bn1kere\eh\934037\np-l

2 Vedlegg 1 1' 9954 SVALBARD LUFTHAVN MARS 1993 BREDDE 75 15 LENGDE DT KL POPOPO PPPPPP A PPPP TTTTT TH/TG TX/TH UUU 5 DD FF F RRRRR E SSS H H VV V1 VE V3 HM V4 V5 V6 V 12 1-10-1-1.9 10~15.0 5 75 15 5 2 1 9 59 02 7 1011.-1 1015.2 7-33.9-30.2 75 14 5 2 9 30 3 9 59 02 13-10-1-1.3-10-15.4 3 75-14 5 3 5 5 59 03 so 19-1005.4 1012.4 7-32.5-25.5 75-14 10 3 5 5 59 03 _1_3_ 1-1003.3-1007.2 7 72 27 7 3 7 5 59 02 7 1000.4-1004.2 7-29.5 --17.7 55 27 = 7 5 57 ro 02 rc» 13 995.9 999.7 7 5-1 17 4 9 05 s se 7-1 s SF 19 994.4 995.2 7 7-19.2 --15.-1 as 15 5 7.1 9 03 s sf s sf 1_4_-1 994.3 995.0 5 59-15 5 9-10 s se* 72 s SF 7 99-1.7 995.4 7-15.5-9.7 57 ~15 3 _5.9 9 35 9 30 s 72 s SF -13 990.1 993.7 7 53-15 11 4 5 5 70 s ro 70 s rc» -19 955.7 992.3 5-9.7-5.4 75 ~14-15 4 0.4 5 5 75 rc» sr= 35 rc» s se _1_5_-1 990.3 993.9 74 15 13 4 3 5 50 rc» 02 s rc» 5;: NL 7 990.2 993.5 5-5.7 em; 1531 5 0.1 9 35 7 5 50 rc» 03 rc» 13 957.0 990.5 7 59-15 24 5 '- 5 4 55 rc» sf 35 rc» SF 19 953.2 955.5 7-5.5 70 15-17 5 5 4 75 rc» se 35 ro se _1_5 1 951.2 954.5 7 72 15 21 5 5 5 70 rc» s 71 rc» s sf 7 950.4 954.0 5-5.0 2 _17 17_5 _0.-1_9 3,; 7 4 70 rc» SF 36 TD s sf -13 950.2 953.9 5 71 14 13 4 7 4 57 rc» 02 rc» sf 19 950.5 954.3 2-5.3 75 15 5 0.0 5 5 50 rc» 25 ro se 17 1 951.9 955.5 2 53 14 2-1 4 4 50 ro s 7-1 rc» se. s 7 953.4 957.1 --17.9 --11.9 55 15 5 0.1 9 33 5 4 75 rc» 0-1 rc» s 13 955.5 959.3 2 50 17 3-1 3 5 50 ro 15 ro 19 955.5 990.3 2 --17.7 --12.0 51 14 12 4 3 5 57 rc» 02 ro 15 1 955.5 990.5 4 77 12 5 2 2 5 59 02 ro 7 955.2 955.9 7 --15.9-9.0 55 10 5 0.2 9 33 5 4 55 rc» se. 55 rc» se. 13 954.9 955.5 3 77 2-15 4 7 4 75 rc» rc» se. s 19 955.4 959.0 3-9.3-5.5 51 05 15 4 1.3 5 4 55 s rc» 70 ro s 19 1 955.2 959.9 5 57 05 12 4 5 4 55 s 7-1 s rc» 7 957.-1 990.7 --1-1.-1-7.5 50 05 3 1-1.3 5 30 7 5 55 rc» 03 rc» s 13 955.2 991.5 2 77 :7 2-1 5 4 50 ro 01 rc» 19 959.2 992.5 2 --10.5-4.9 77 25 1-1 5 5 55 rc» 03 rc» 20 1 991.0 994.7 51 13 4 2 5 5 55 rc» 02 rc» 7 993.9 997.5 2 --12.7-5.2 57 04-1-1 4 0.2 5 30 5 4 59 rc» s 70 ro s 13 995.2 1001.9 2 77 09-11 4 5 4 57 rc» s 70 rc» s 19 1000.4 1004.2 2 --15.5 --10.7 57-17 15 5 0.1 1 4 59 01 rc» s 21-1 -1002.5-1005.3 2 55-15 21 5-1 5 55 SF TD 35 SF rc» 7 1002.5-1005.4 3-19.1 --15.5 2-15 -17 5 5 30 0 9 59 02-13 1005.0 1005.9 2 50 14 25 5 0 9 59 SF 35 SF -19 1005.9 1009.7 3-19.0 -~14.7 44 17 20 5 2 9 59 SF 37 SF 22-1 -1007.4 1011.3 2 45 17 15 4-1 9 59 sf 35 sf 7-1005.4 1012.2 2 --15.9-15.5 44 15 5 5 30 0 9 59 SF 36 SF 13 1009.3 1013.1 5 35 15 21 5 0 9 59 SF 35 SF 19 1007.9 101-1.7 7-15.4-15.-1 34-17 17 5-1 9 59 SF 35 SF 23-1 -1005.5 1009.5 7 7 14 20 5 0 9 59 r-u. 01 SF NL 7 1002.5-1005.4 7-20.1-15.2 54 14 13 4 5 30-1 4 59 02 13-1001.7 1005.5 7 cl 15 4 2 3 4 59 so 03 so 19 995.9-1002.7 7-19.2 --13.5 73 14 2 1 7 5 59 02 24-1 997.5-100-1.3 7 75 15 2 1 3 5 59 01 7 995.0 995.5 7 --15.2-13.1 53 00 0 0 5 30 7 5 59 03 13 992.7 995.3 7 75 15 13 4 7 5 57 rc» 2 rc» 19 99-1.0 994.7 7-15.-1-5.4 75 05 5 5 5 59 rc» 01 ro 25 1 990.9 994.5 3 74 05 14 4 5 5 59 03 rc» 7 994.4 995.2 --15.2-5.3 57 05 17 5 5 30 3 5 59 so 2 13-1002.-1 1005.9 2 55 20 3 1-1 5 59 sc» so 19 1005.2 1012.1 2-22.5 --14.5 70 15 1-1 5 59 so 02 so 25 1-10-12.7-10-15.5 2 59 13 3 1-1 5 59 02 '- 7 101-1.3-10-15.2 7-25.3-15.2 57 5 2 5 30 5 5 2 02 13 1005.-1-1005.5 7 55 9 3 7 5 70 rc» s 70 rc» s 19 994.0 997.5 7 --17.2-1.5 95 _-_1_7 1_7 5_ 0_.5 30 rc» s 71 ro s SF _.-:3-1 992.3 995.9 2 75 24-17 5 9 30 s ro 70 rc» SL s 7 992.5 995.4 2-3.1 9-1 24 14 4 4.5 5 35 7 3 55 s rc» 70 s sf 13 990.9 994.5 7 95 27 5 2 9 15 rc» s 73 s rc» 19 994.0 997.7 ~- 5.4.2 90 _c_1_3-1-1 4 11.5 7 3 55 ro s 71 rc» s sf 25-1 -1004.9 1005.7 2 51 Ti? T' " " "'9 35 rc» s sf 7-1 rc» s SF -10-14.9-1015.5 2 --17.9-5.1 79 0 10 3 0 2 9 5 4 75 ro s 70 rc» s - -1025.0 70 c. -1 1-1 4 59 so 01 rc» so s v -1025.0 - -25.~1-17.5 7 15 4 2 0.1-1 5 59 so 2 sc» 29 1-1027.0 103-1.1 2 50 14 1 1 3 59 40 sc» 7 1029.4 1033.5 2-3-1.1-23.1 79 19 1 9 50 3 4 59 40 13 1031.9-1035.9 2 77 15 4 2 2 5 55 so 01 su 19 1033.2 1037.1 2-27.5-15.2 52 04 1 7 5 54 ro 02 ro 30 1-1034.2 1035.1 2 57 13 1 1 3 5 55 ro 01 rc» 7 1032.7 1035.7 7 1.3 --19.4-22.3-14.1 14 4 5 50 1 5 59 02 ro 13-1033.2 1037.1 4 0.0 --14._ 50 21-1 1 5 5 59 2 19 1029.1 1032.9 7 2.2-10.5-19.4 -~10.5 55 7 3 1.4 5 4 57 s rc» ro 31 1 1025.5 1030.4 7 1.0-9.5 59 25 2 1 7 5 55 rc» s 7-1027.4-1031.3 3 1.0-15.1-15.9-9.3 57 13 3 1 0.5 5 50 1 5 59 so TL} 13 ~1029.0 1032.9 2 0.9 --12 51 25 5 2 1 2 59 so so -19 1029.5 1033.4 0.3-15.4 --10.5 53 5 2 7 5 59

Vedlegg 2 2.1 Vedlegg 2 Værprognoser 2-døgn og 5-døgn pr 26.03.93 Værprognoser 2-døgn pr 27.03.93 Svalbard Lufthavn og 9340374 1993-07-30 f:\brukete\eh\934037\np l

Longyea}byen Vedlegg 2 L2 EHIIEEEHEEEEE LT T C 995 990 UTC 00 05 1995 26/5 Prog +0 +5 \. //Å I / TEMPERATUR-PROG. 1.6 \ I 2.7" \2_S 2 3 2.9 2.8 0.2 0-5 0.1 0.5 I I 1 I I I I I I 1 08 09 12 15 18 21 00 00 27/3 28/5 +6 +9 +12 +15 +18 +21 +24 +27 +50 +55 +56 +59 +42 +45 +48 gggfffjxjjjjf 0.6 05 os 09 12 1s 18 SVALBARD LUFTHAVN *K1 - METEOGRAM - DNMI LAMSOS - KORR. MED K1=KALMAN-FILTER, H1=HØYUE-FORMEL 1.1 sr<yer[:]-i-ill]--l:ll:le[:lcic}l:] P mb ' ' ' ' ' ' ' ' 1055 1050 1025 1020 1015 1010 1005 1000 \ OJ O.2 1 f 1 I UTC 00 05 12 18 OO O 8 12 18 00 08 1995 26/5 27/5 28/5 Prog +I2+18+24+50+56+42+48+54+60+66+72+78+84+90+96 f j fl/2/./x/= l.e, L7 I I \. I l I LONGYEARBYEN METEOGRAM ECMWF l l l l 12 II\.\,. f I ø ø ø ø r ø ø ø ø ø 18 00 06 29/5 12 /` f f ` \ s ` s x 00 50/5 +108 III T C.1-50 s -8-10 -12-14 -16-18 -20-22 -24-26 -28-52 12 +12O

.Ha..T ü...h. n.:._......_.1_.l.l.._.l_.._...h....._r.rll.. :P_L.._I_i_[_Lx._.._. _ LI.. _ H a. \ gh. \ å... 3... få-- E.. _. _mflh._ Saw: a. f.... f. fifififi. m {lug ::::;::::;;flhyh \ _,_ J - I..._l...- _..-._ Hu....i =4. _... _... n.. _.... m... Vedlegg 2 2.3.

Vedlegg 3 3.1 Vedlegg 3 Foto og figurer Innhold Foto 1-7 Figur 1 Kart M1:l00.000 Undersøkelsesomrádets beliggenhet 9340374 1993-07-30 f:\brukenc\eh\934037\np-i

Vedlegg 3.4.,=.,{' Foto 1 Gruvcfjellet og Nybyen med bebyggelsen på Haugen og i Lia i bakgrunnen. (Foto 28 mars 1993). Eldre skredavsetninger er dekket av nysnø. u iii. Fotg 2 Gruvefiellet med skredet som gikk over scooterløypa den 16 mars. Mye løs nysnø på elvesletta i forgrunnen. (Foto 28 mars 1993) 934037-1 1993-07-30 f:\bn1kcre\eh\934037\mp-1

Vedlegg 3 3.3 l I ' g 'r * e ;., _... L...r..'. ` 3 d' a Foto 3 Lia med ovaforliggendc skredområde. 4 Ã' 1 f..i J a F; i. v: _ h _ ' v,. 1. 'i í é _- > 2 1 f. _--_»_1_-' _ Fotg 4 V* ` ' ` " ' Leheng i Fardalen. `.. l I i- 'w a' y _ '-. r. 'O ' j. y f,,,,_"-.i. a.. ` T ' :~/ " %....GÅ J 9340374 1993-07-30 f:\brukerc\eh\934037\rap- l

Vedlegg 3 3-4 G 'få f: k ov- Q f s 1 i 5 7..4_ ` ` -,;-L w i Foto 5 Sverdruphammaren. Snøforholdene i østvendt tjellside.,, Foto 6 f "M g - " Sverdruphammaren. V - - Snøskred har gått i rasskarene i fjellsida. 934037- I 1993-07-30 f:\bmkerc\cii\934037\rap-l

L. l. 0E'LO' 66I I L 0V$6. U ' i._ ' - ~ å L- V._ I g f i >`H N anal Snøforholdene i den nordvestvendte fjellsida nord for Vannledningsdalen..I I UG X a -._ Foto 7 I-du\L ovc6\i1=\mxmq\=j

1 93-07-30 mæ Figur ru. O n D l. 7 H.3 NO n...4 Em m www m. m m um R m.i G K 0 0 0 0 0 1..l. M m 333 W 999 nwu. mum. 67 m12m L 355 rb E 12?. e S T Wmflm E-1.1!" Dhht.A tte EET m«mm nn..1.1w N «me Ger. www HHÅ LONGYEARBYE UNDERSØKELSESO 2I OK Si...I.3.DIB

one Bra-Trykk AS Dokumentkontrollside Oppdragsgiver/Prosjekt Svalbard Samfunnsdrift A/S Kontraktnr. NGls prosjektnr. 934037 Tlf. v/ K. Onarheim 26.03.93 Sign. NS-ISO 9001 NS-ISO 9002 NS-ISO 9003 Egen kontroll Dokumenttittel Vurdering av akutt snøskredfare 27-28 mars 1993 Dokument 934037-1 nr. Utarbeidet av E. Hestnes Dato 1993-07-30 Skal Dokument Revisjon 1 kontrolleres av: Kontrolltype Godkjent Godkjent Sign M Dato Sign. Dato Sign. Revisjon 2 Godkjent Dato Sign Helhetsvurdering' KL språk *3 4,) u KL Logisk K KL Teknisk - skjønn.l - total - tverrfaglig KL Utforming QÁÃ] u E1-1 sum 3/ _ JGS Kopiering 4. Kommentarer: Dokument godkjent for utsendelse Dato K-Cf-5 Sign. m ' Giennomlesning av hele rapporten og skjønnsmessig vurdering av innhold og presentasjonsform

048. Htl-Trykk AS Referanseside - Documentation page Rapportnummer / Report No. 934037-1 Rapporttittel / Report title Vurdering av akutt snøskredfare 27-28 mars 1993 Distribusjon I Distribution Fri Unlimited x Begrenset Limited Oppdragsgiver / Client Svalbard Samfunnsdrift A/S Ingen None Prosjektleder I Project Manager Erik Hestnes Dato / Date 1993-07-30 Utarbeidet av I Prepared by Erik Hestnes Revisjon / Revision Sider / Pages Emneord I Keywords snow avalanche, hazard Geografiske opplysninger I Geographical information Lan dområder l Onshore Land, fylke / Country, County Svalbard Havområder I Offshore Havomràde / Offshore area Kommune / Municipality Svalbard Sted /Locatíon Feltnavn / Fie/d name Sted / Location Kartblad l Map Blad C9 UTM-koordinater I UTM-coordinates Felt, blokknr. I Fie/d, Block No.

NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT er en privat stiftelse etablert i 1953. NGl er et nasjonalt og internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen geofagene. NGI har følgende kompetanseomràder: - Fundamenter og undergrunnsanlegg - Marine konstruksjoner - Bergrom og tunneler - Dammer - Sikring mot skred - Miljøvem og miljøgeoteknologi - Petroleumsreservoannekanikk og borhullsteknologi - Grunnundersøkelser og laboratorieundersøkelser - Modell- og feltforsøk - Máleteknisk instrumentering og tilstandskontroll NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTIT UTE _ is an independent foundation established in 1953. NGI is a national and international center for research and consulting in the geoscíences. NGI has the following areas of expertise: - Foundations and underground structures - Offshore and nearshore structures ~ Rock engineering and tunnelling - Dam engineering - Avalanches, landslides and safety measures - Environmental geotechnicalengineering - Petroleum reservoir mechanics and borehole technology - Site investigations and laboratory testing o Model and field les ting - Field instrumentation and performance evaluation

ängi Norges Geotekniske Norwegian Geolechnical Institute Institutt Sognsveien 72, Postboks 3930 Ullevål Hageby, N-0806 Oslo, Norway Tlf.: (+47) 22230388, Telex: 19787 ngi n, Fax: (+47) 22230448