Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1
23.11.2012 Forfatter: EAF 2
Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er best for plantene, men utsetter planting minst ett år etter hogst Glyfosatsprøyting etter planting gir mulighet for å plante rett etter hogst, men har en risiko Lauvskog: Glyfosatprøyting av lauvoppslag etter flatehogst gir tett og jevn foryngelse av bjørk 3
Utført skogkultur gj. sn. 2002-2011 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 102 kjemisk beh forarb Da 132 Kjemisk beh etterarb Da 131 mekansk etterarb Da 133 avstandsregulering Da 4000 2000 0 Østf Akersh Oslo Busker Vestf Telem Aust A 4
Kr/da utført skogkultur 2002-2011 400 350 300 250 200 150 Kjemisk forarbeide Kjemisk etterarbeid Mekanisk etterarbeid Avstandsregulering 100 50 0 Østf Akersh Oslo Busker Vestf Telem Aust A 5
Hvorfor velge kjemisk ugrasbehandling i skogplantefelt? Rask vekst av dekkende bakkevegetasjon og oppslag av uønskete lauvtrær på gode boniteter Høyere middeltemperatur fører til økt plantevekst Kostnadene er større ved manuell rydding enn ved kjemisk rydding Lave tømmerpriser og høye arbeidskostnader presser fram mer rasjonelle løsninger på skogkultur Flere nye ugrasvekster stimuleres med beskjæring (Rødhyll og bjørnebær!) 6
FOR 1987-08-04 nr 1157: Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog 3 Meldeplikt for sprøyting med helikopter eller bakkesprøyting over 15 da. Frist 1. september. 4 Arbeidets utførelse. Avstand til bebyggelse 50 m for bakkesprøyting og 200 m for sprøyting med helikopter Avstand til drikkevannskilder 50 m 6 Krav til merking av felt Plakater Direkte informasjon 9 Dispensasjon 7
Skogbrukets miljøstandard om bruk av plantevernmidler som skogkulturtiltak.kan sprøyting skje når dette er klart mer effektivt enn mekaniske metoder for å hindre oppslag av gras-,urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse. Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig.. 8
Klimaendringer og risikofaktorer Nye ugrasarter på hogstflatene Finne riktig sprøytetidspunkt i forhold til avmodning av granskuddene Vårfrost og utstråling fra hogstflatene etter sprøyting Sprøyteskader på granplantene Sviing av årsskudd og bar Opptak gjennom røttene NB Ofte komplekse årsaker til skader i plantefelt 9
Helikopter eller traktor? Presisjon i avgrensing mot overflatevann og bebyggelse; disp. for redusert avstand til bebyggelse? Påkrevet væskemengde i forhold til resultat Presisjon i fordeling på feltet; særlig bakkete landskap og ujevnt terreng Mindre skader på plantene Kontroll på fylling og redskapshåndtering 10
23.11.2012 Forfatter: EAF 11
23.11.2012 Forfatter: EAF 12
23.11.2012 Forfatter: EAF 13
MÅLET: En robust framtidsskog Rask etablering etter hogst Vekstkraftige og friske planter i foryngelsesfasen Skjermvegetasjon i etableringsfasen, men... ikke tett vegetasjonsdekke over småplantene Toppen fri! 14
15
EN NY FORSKRIFT OM PLANTEVERNMIDLER Forslag som ligger til behandling etter avsluttet høringsrunde 1 Nasjonale bestemmelser underordnet EU regelverk 2 Definisjoner; drikkevannsbasseng, overflatevann, vannforekomster 17 Spredning av plantevernmidler fra luftfartøy er forbudt; Unntak i pt a) e) Opprettholder grense på 200 m til bebyggelse. Meldeplikt politi og Mattilsyn senest i uke før gjennomføring 18 Kommunen vedtaksmyndighet for helikoptersprøyting Søknadsfrist 1. oktober - kan gis disp 20 Risiko for vannforurensing; 3m fra overflatevann ved bakkesprøyting, avstand 50 m til drikkevannsbasseng 22 Bestemmelser om sprøyting i utmark Søknadsplikt for 15 da eller mer; kommunen vedtaksmyndighet. Opprettholde grense på 50 m til bebodd tomt og hytter Gjensetting av lauvvegetasjon 16
23.11.2012 Forfatter: EAF 17