Høringssvar 15. august 2011

Høringssvar 15. august 2011 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr Generelle merknader Den lange prosessen med mange utkast og drøftinger har gitt et forbedret utgangspunkt til en ny forskrift. Utkastet kan gi grunnlag for god regulering av området, med det resultat at vi får sikre elektriske anlegg i et samfunn som er stadig mer avhengig av teknologi og systemer som fungerer med lite feil. Ukyndig arbeid med elektrisk spenning kan medføre fare for liv og helse og fører til betydelig skade for samfunnet. Ut fra allmenne samfunnsbehov og som beskyttelse for dem som arbeider med elektriske anlegg, kreves det strenge krav til utdanning/kompetanse og sikkerhetskrav i lover, forskrifter og offentlig tilsyn. Elektrisitet som energibærer er hovedkilden til oppvarming i norske hjem og bedrifter, i motsetning til andre land, hvor varmt vann fra kilder som gass, olje og kull brukes som energibærer til oppvarming. Vår bygningsmessige kulturarv og tradisjoner gjør at de fleste norske hjem er bygget av tre. Dessuten har Norge et forsyningsnett som i stor grad avviker fra det europeiske. I tillegg fører Norges beliggenhet i nord til store påkjenninger på elektriske installasjoner i form av vær og klimamessige forhold. Forholdene nevnt over betinger spesielle høye krav til fagutdanning, kompetanse og et strengt kvalitets- og sikkerhetsregime. Et regime som er strengere enn i land det ellers er naturlig å sammenligne seg med. Gjennom elektrisitetens over 100-årige historie i Norge har det vært etablert strenge krav til fagutdanning, kontroll- og sikkerhetsregime innen elektrofagene. Her nevnes spesielt 6 mnd. i tilleggsutdannelse fra hovedmodellen i fagopplæringen, krav til faste ansettelser i elektrovirksomhetene, årlig oppdatering i sikkerhetsforskriftene og et strengt offentlig lov og regelverk for etablering av elektroforetak. Dette har spart samfunn og enkeltmenneske for store omkostninger ved at ulykker og brann med elektrisk årsak er lavere enn land vi naturlig kan sammenligne oss med. I høringsbrevet skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) følgende: Forskriftens sentrale tema er kompetanse, dels gjennom kvalifikasjonskrav til den som skal arbeide på elektriske anlegg eller utstyr, dels ved et foretaks kompetanse som er summen av personellets kvalifikasjoner. Foretakets kompetanse er styrende for hvilke oppgaver de kan påta seg og avgjørende for hvilke personer de skal sette til å utføre de konkrete oppgavene. Samtidig vil en persons kvalifikasjoner være avgjørende for hvilke oppgaver vedkommende kan utføre. Foretakets kompetanse skal fremgå av deres internkontroll som de er forpliktet til å ha, jf. forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette innebærer at foretaket må benytte sin egen internkontroll som et viktig styringsverktøy. Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet 23 06 34 00 9001.07.20965 firmapost@elogit.no http://www.elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo 23 06 34 01 880 522 892 MVA 23 06 34 E

Vi ønsker at dette skal være grunnlaget for en overordnet beskrivelse av hvordan kompetansen og kvalifikasjonskravene skal gi rammen for foretakets virksomhet og hvordan kompetansen skal dokumenteres. I vårt høringsvar velger vi ikke å kommentere de forhold som vi mener er godt regulert og beskrevet i forskrift og veiledning. Vi har konsentrert oss om de bestemmelser hvor vi fortsatt er uenige i bestemmelsen, eller er usikre på forståelsen av bestemmelsene og hvordan reguleringen skal praktiseres. Vi legger hovedvekt på den juridisk bindende forskriften og omtaler bare veiledningen der utformingen ikke underbygger forskriftsteksten på en hensiktsmessig måte. Arbeidet med revisjon av forskriften har pågått i mange år. Vi forutsetter nå at arbeidet sluttføres innen rimelig tid, samtidig som vi får en god forskrift som står seg over tid. Bakgrunn for forslaget Vi kan konstatere at samfunnet med arbeidsliv og ulikt regelverk har endret seg slik at gjeldende forskrifter, som kom i henholdsvis 1993 og 2003, har klare mangler og svakheter. Endringer kan skje raskt, men noen endringer blir også reversert, slik som i energibransjen hvor myndighetene nå krever at netteier selv skal ha større bemanning og kompetanse ansatt i egen virksomhet. Innføring av EU-direktiv påvirker også forskriften. Uansett skjer det stadig endringer i samfunnet, slik at det er bred oppslutning om revisjon av forskriften. Offentlige lover og regler er kontinuerlig under endring. Fokus de siste årene har vært utvikling av rammeforskrifter bygget opp med lik struktur, hvor det skal bli enklere for alle å finne fram og å forstå regelverket. Et annet prinsipp har vært å unngå dobbeltregulering, en begrunnelse som er brukt for å ta bort bærende prinsipp fra gjeldende forskrift inn i den reviderte. Sentrale og avgjørende bestemmelser i forskriften som hvor elektrofagfolk skal være ansatt, må bli stående i forskriften selv om det kan være regulert andre steder. Erfaringer har vist, at eventuelle endringer andre steder ikke i tilstrekkelig grad tar med i vurderingen konsekvensene for dette området. EL & IT Forbundet har følgende krav mht ny forskrift: Den som er faglig ansvarlig (installatør) og den som utfører arbeidet (fagarbeider) skal være ansatt i samme bedrift. Inn- og utleie mellom bedrifter skal kun foregå mellom bedrifter som omfattes av forskriften (FKE), er godkjent opplæringsbedrift, har faste ansatte og har egenproduksjon. Utenlandske arbeidere skal ha tilsvarende faglige kvalifikasjoner som norskutdannede for å kunne arbeide som elektrofagarbeider. De som ikke tilfredsstiller kvalifikasjonene i FKE må avlegge fagprøve i Norge. Tilsvarende skal også gjelde for installatør. Krav til kvalifikasjoner skal også gjelde for ansatte hos produsent det er ikke tilstrekkelig med bedriftsintern opplæring. Det må framkomme i forskriftens navn at det er en forskrift om krav til kvalifikasjoner for elektrofagarbeider. 2

Generelle betraktninger Vikar- og bemanningsselskapene / kontraktørvirksomhet Disse selskapene/virksomheten har de siste 10 årene i betydelig grad fått innpass i elektrobransjen. Med bakgrunn i en liberal tolkning fra DSB har det, sammen med misforståelser fra elektroselskapene, medført betydelige etablering av slik virksomhet. Spesielt innen området rehabilitering av bygningsmasse har det vært svært uryddige forhold. Selskap av typen tar alle oppdrag, også elektrisk arbeid, er en gjenganger. Det lokale eltilsyn har gjort en rekke funn med svært grove feil. Faste ansettelser og innstramming i dagens praksis og tolkning av bestemmelsen om at fagarbeideren skal være ansatt i virksomheten, er viktige grep for å motvirke ytterligere en slik uheldig utvikling. Fleksibilitet ved inn- og utleie samt samarbeidsavtaler Begrepet mangel på fleksibilitet ved store svingninger i arbeidstilgang er av noen brukt om elektrobransjen. Dette er feil. Like siden tidlig 1970-tallet har det vært et betydelig fleksibelt samarbeid vedrørende bemanning og svingende ordretilgang. Inn- og utleie mellom elektroselskap har vært et nyttig verktøy for å sikre god beskjeftigelse og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. EL & IT Forbundet er positiv til en slik fleksibel inn- og utleie. Slik har bransjen kunnet takle enorme utbygginger innen olje- og petrokjemianlegg, samt innen annen industri- byggeoppdrag. EL & IT Forbundet mener at ved å åpne for inn- og utleie, samt samarbeid mellom virksomheter som er omhandlet av forskriften, kan en ved store svingninger i arbeidsoppdrag oppnå en tilstrekkelig fleksibilitet i elektrobransjen. Dette gir også en ytterligere beveggrunn som motsier at faste ansettelser ikke gir nok fleksibilitet. EL & IT Forbundet påpeker også den sterke sammenheng mellom faste ansettelser og god rekruttering, samt en vel fungerende og god fagopplæring. I og med at det stilles krav til etterutdanning av faglig ansvarlig leder, er det legitimt å stille tilsvarende krav til etterutdanning av elektrofagarbeiderne. Maskindirektivet Ved ELKEMs industrianlegg i Mosjøen har vi kunnet konstatere virkningene av Maskindirektivet. Direktivet som åpner for å kunne sammenstille og montere deler og komponenter til en maskin/produksjonslinje av leverandør, viste seg å tilsvare sammenstilling/montering av en hel fabrikk. Slik framstod Maskindirektivet som overordnet kvalifikasjonsforskriften (FKE). Problemet ble også synlig gjennom at det lenge ikke var mulig å få noen faglig ansvarlig i elektrobedrifter til å godkjenne installasjon. Etter en lengre prosess fant det sin løsning, men erfaringene tilsier en klargjøring vedrørende Maskindirektivets rolle. EL & IT Forbundet krever at Maskindirektivet må underlegges kvalifikasjonsforskriften. Det må skilles mellom montering/sammensetting av prefabrikkert utstyr/deler tilhørende maskinen og elektrisk installasjon av denne. 3

Oppsplitting av fagene I høringsbrevet antyder DSB at det er monopollignende forhold i elektrobransjen. Det er over 1500 bedrifter innen de ulike delene av bransjen og dette er bedrifter som daglig konkurrerer om anbud basert på pris og kvalitet. Forbundet avviser derfor at det finnes monopollignende forhold i elektrobransjen. Vi er imot en oppsplitting av fagene og viser til at en helhetlig fagutdanning, samt avlagt fagbrev, er krav som i dag stilles til en fagarbeider som skal arbeide selvstendig. Da blir det en betydelig utfordring ved tolkning av hvilke arbeider som kan utføres av andre faggrupper men også for begrepet arbeide selvstendig. Dette da relatert til lærlinger og arbeider uten fagbrev. Vedlikehold og utvikling av kompetanse I 7 Kvalifikasjonskrav for faglig ansvarlig leder for arbeid på elektriske anlegg, er det i 3. ledd stilt krav om etterutdanning for ovennevnte. Det er en styrking av forskriften som vi støtter, men som nevnt mener forbundet at tilsvarende krav om etterutdanning også må gjelde for fagarbeideren. Styrking av tilsynsordningene Vi har oppfattet at DSB til nå ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å kontrollere og å godkjenne kvalifikasjonene til dem som skal utføre elektrisk arbeid. DSB må tilføres økte ressurser for å kunne behandle søknader og gjennomføre kontroll innenfor tidsfristene, slik at vi unngår at ukvalifisert personell arbeider selvstendig på elektriske anlegg i Norge. Merknader til de ulike bestemmelsene Forskriftens navn EL & IT Forbundet mener det i forskriftens navn må komme fram at den også gjelder for elektrofagarbeider, vi foreslår derfor følgende navn: Forskrift om elektroforetak/elektrofagfolk og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr. 2 Virkeområde I tidligere forskrift er det henvist til tilsynsloven av 1929. En slik henvisning bør fremdeles være med. Det er uheldig å bruke a, b og c to ganger i samme paragraf slik det blir med punktene etter i). Dette bør redigeres for å gi en bedre sammenheng og bli mer entydig. Ved senere henvisninger vil bruken av a, b og c to ganger i samme paragraf kunne gi misforståelser. Når det gjelder opplistningen over arbeid som forskriften ikke skal gjelde for, mener vi at punktene a, b, d og i skal utgå. Når det gjelder punktene g og h skal disse tilføyes: på eget verksted. Videre skal punkt a fjernes i avsnitt 2. 4

3 Registreringsplikt I første setning bør også styrings- og reguleringssystemer for elektriske anlegg nevnes. Det står nevnt i virkeområdet og kan oppfattes som unntatt registreringsplikten om det ikke er med i denne bestemmelsen. Den samme problemstillingen kommer igjen i flere steder som for eksempel i 6 og 7. Dette må ses i sammenheng med virkeområdet. Første setning blir da som følger: Foretak som selvstendig utfører arbeid på elektriske anlegg, styrings- og reguleringssystemer for ditto og reparasjoner av elektrisk utstyr, og sakskyndige foretak som utfører kontroll på vegne av det lokale elektrisitetstilsynet, skal være registrert i Elvirksomhetsregistret. Til f) antall ansatte som arbeider med elektrofaglige oppgaver. Forskriften bør kreve at antall som arbeider med ulike oppgaver, og grupper av ansatte, oppgis. Antallet bør også synliggjøres for offentligheten gjennom Elvirksomhetsregisteret, slik at personer som skal kjøpe tjenester ser at de aktuelle foretakene har nødvendig kapasitet til å påta seg det aktuelle oppdraget. 5 Krav til bruk av kvalifisert personell Kravet om at den som utfører arbeidet må være ansatt i det ansvarlige foretaket foreslås videreført. Slik EL & IT Forbundet forstår dette forslaget vil det bety en innstramning av nåværende praksis. I høringsbrevet inviteres høringsinstansene til å kommentere dette forholdet. I arbeidet med revisjon av forskriften har EL & IT Forbundet vært klare på at dette er avgjørende viktig for å sikre kompetansen og kvaliteten på det arbeidet som utføres på elektriske anlegg og utstyr. Vi mener at bestemmelsen blir mer presis ved at betegnelsen fast ansatt brukes og foreslår derfor dette tatt inn i første setning. I siste setning etter komma foreslår vi følgende: utøver arbeidet og skal være tilgjengelig. Resten av setningen strykes. Vi vil foreslå følgende inn etter første setning: Dette er ikke til hinder for felles elektroentrepriser, eller for inn og utleie mellom registrerte virksomheter/foretak som omfattes av forskriften. Det må avklares hvilken virksomhet som har det overordnede faglige ansvaret, både for egne og innleide elektrofagfolk For at virksomhetene skal ha gode rutiner rundt elsikkerhet er det behov for et klart regelverk. Like viktig er dialogen og den enigheten som oppstår mellom ledelse og ansatt og mellom ansatte om hvordan regelverket skal forstås og etterleves. For å få til god elsikkerhet er det nødvendig med både formelle og faste relasjoner aktørene imellom. Faste ansettelsesforhold kan ikke erstattes med ansettelseslignende forhold eller en skriftlig kontrakt. Det lages da et dokument og tror det kan erstatte den sosiale dialogen og den samhandling mellom mennesker som skal til for å få sikre og feilfrie installasjoner. EL & IT Forbundets standpunkt er at fagarbeider skal være fast ansatt i den ansvarlige bedriften. Vi er ikke i mot kjøp av tjenester som inn- og utleie mellom registrerte virksomheter, som omfattes av forskriften. 5

Forskriftsutkastet har følgende tekst: Den som er faglig ansvarlig (installatør) og den som utfører arbeidet (fagarbeider) skal være ansatt i samme bedrift. Veiledningen har en utfyllende kommentar i siste setning av første avsnitt. Har foretaket påtatt seg et oppdrag som fordrer en kompetanse som foretaket selv ikke besitter ved sine ansatte, så er de ansvarlig for å hente inn slik kompetanse. Vi forstår da ny forskrift slik, at foretaket må gå til et annet registrert foretak som etter forskriften har nødvendig kompetanse, for å kjøpe den manglende kompetanse. Med grunnlag i denne forståelsen, støtter EL & IT Forbundet opp om forslaget som er en videreføring av en bestemmelse som alltid har vært en viktig del av lov og regelverk knyttet til elsikkerhet. Det er samtidig en regulering som vil sette en stopper for en del ulovlig virksomhet som har vært praktisert i tilknytning til dette regelverket. 6 Kvalifikasjoner for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg I overskriften erstattes den med montør. I andre ledd, ønsker vi at formuleringen på egne anlegg tas inn, avsnittet blir da som følger: Person med fagbrev som ikke omfatter elektriske anlegg, men der fagutdanningen inneholder opplæring i til- og frakopling i tilknytning til feilsøking og feilretting av komponenter som ellers faller inn under deres fagområde, kan utføre slike oppgaver på egne anlegg dersom vedkommende har fått opplæring i samsvar med kravene i forskrift 28. april 2006 nr. 458 om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Vi ønsker også at det i denne paragrafen skal tas inn bestemmelse om etterutdanningskurs for fagarbeider tilsvarende som det framkommer av 7 for faglig leder og at faglig leder er ansvarlig for at kurs blir gjennomført. 7 Kvalifikasjonskrav for faglig ansvarlig leder for arbeid på elektriske anlegg I første ledd ønsker vi en presisering som følger: Den som er faglig ansvarlig leder for arbeid på egne elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning. Videre ønsker vi følgende endring i 2. ledd: Den som er faglig ansvarlig leder for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg, skal oppfylle kravene i første ledd og bestå egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger. Dersom vedkommende ikke har vært faglig ansvarlig leder for arbeid på elektriske anlegg sammenhengende i minst ett av siste ti år, eller kan dokumentere annen relevant praksis, må vedkommende bestå ny prøve. 6

I nest siste ledd ønsker vi tatt inn formulering om dispensasjon, gitt av DSB, slik at bestemmelsen blir som følger: Den som er faglig ansvarlig leder for drift og vedlikehold av et foretaks egne lavspenningsanlegg, skal oppfylle kravene i første ledd eller ha relevant fagbrev og dispensasjon fra DSB for de aktuelle arbeidsoppgavene og tre års relevant praksis fra de anleggstyper som fagbrevet omfatter. 9 Kvalifikasjonskrav ved kontroll av elektriske anlegg Andre setning strykes. Den som utfører kontroll av elektriske anlegg, skal oppfylle vilkårene i 6 første ledd og i tillegg ha minst fem års relevant praksis fra bygging og vedlikehold av elektriske anlegg etter bestått fagprøve. Kravet gjelder ikke den som kun utfører visuelle kontroller. Faglig ansvarlig leder for kontroll av elektriske anlegg skal oppfylle vilkårene i 7 første ledd. Videre foreslås 1. ledd i veiledningen tatt inn i selve paragrafen. Generelle merknader til EØS delen av forskriften I EL & IT Forbundet er vi opptatt av elsikkerhet og den betydningen elsikkerhet har for samfunnet generelt og for yrkesutøvere innen området forskriftene regulerer spesielt. Vi konstaterer at direktivene som implementeres gjennom disse forskriftene er en del av EØS-avtalen. Vi krever at norske myndigheter ved implementeringen opprettholder kravet til høy elsikkerhet og benytter unntak begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. Vi støtter derfor opp om begrunnelsen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å gjøre unntak fra direktivenes generelle føringer der det er nødvendig. Vi peker på følgende avsnitt fra høringsbrevet til DSB da direktiv 2005/36 ble implementert i forskrift i fjor høst: Unntak kan gjøres dersom dette er begrunnet ut i fra tvingende allmenne hensyn. Hensyn til offentlig orden og sikkerhet faller inn under dette begrepet. Direktoratet legger i sitt utkast opp til å gjøre unntak som nevnt ovenfor. Dette begrunnes i hensynet til den offentlige sikkerhet og borgernes trygghet. Det vises til at elektrisitet er en farlig vare og må håndteres på en måte som sikrer at tredjepersoner og omgivelsene ikke blir skadet som følge av elektrisiteten. Samtidig har Norge et annet fordelingssystem enn de fleste andre europeiske land - IT i stedet for TN. Det vises videre til at elektrisk utstyr hvis bruk er forbundet med spesiell risiko, omfatter elektromedisinsk utstyr og sertifiseringspliktig elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfarlig områder. Det elektromedisinske utstyret brukes både i og på menneskekroppen, og skal bidra til å gi en riktig diagnose og behandling. Riktig håndtering, vedlikehold og reparasjon er således direkte avgjørende for liv og helse. Også reparasjon av elektrisk utstyr til bruk i eksplosjonsfarlig område, anses som utstyr forbundet med spesiell risiko. 7

Sett hen til ovennevnte, er det avgjørende for den offentlige sikkerhet og borgernes trygghet at de som faller innenfor tillatelsesordningene har den særskilte kompetansen som kreves for å utføre slikt arbeid. Vi er samtidig opptatt av at forskriftens EØS-del som i de øvrige deler, stiller strenge krav til foretak og personer som skal arbeid med elektriske anlegg. For å sikre god elsikkerhet må denne delen av forskriften forvaltes og praktiseres slik at det blir like høy elsikkerhet med foretak og personer fra andre land. Det er et viktig rettsprinsipp at ikke norske borgere diskrimineres ved at tilgangen til å tilby og å utføre arbeid blir enklere for foretak og personer som kommer fra andre land. Det er viktig at alle behandles strengt, like strengt, for å sikre en fortsatt god elsikkerhet. 11 Kvalifikasjonskrav ved midlertidig tjenesteytelse for person fra annen EØS-stat Her ønsker vi tatt inn at også midlertidig tjenesteyter skal registreres i Elvirksomhetsregisteret. Veiledningen endres tilsvarende. 12 Krav til dokumentasjon og melding ved midlertidig tjenesteytelse for person fra annen EØS-stat Her har vi endringsforslag til veiledningen, siste avsnitt endres som følger: Utøvelse av den midlertidige tjenesteytelsen er ikke betinget av at tjenesteyteren er gitt tilbakemelding på meldingen. med mindre arbeidet som skal utføres kan få konsekvenser for offentlig helse og sikkerhet. Hvis så er tilfelle, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kontrollere tjenesteyteren kvalifikasjoner, jf. forskriften 13. Videre forelås følgende tekst som er hentet fra www.dsb.no inn i veiledningen: For å få tillatelse til å videreføre et yrke som elektrofagarbeider i Norge må dine kvalifikasjoner tilfredsstille kravene i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke). Evalueringen av dine kvalifikasjoner vil bli utført i samsvar med direktiv 2005/36/EF. Generelt vil kravet være minst 2 års relevant praksis etter mottak av bevis på endt lærlingperiode og eventuelt fagbrev eller yrkesbevis. Det er en stor fordel for den det søkes for at vedkommende behersker et skandinavisk språk både muntlig og skriftlig, eller at vedkommende minst behersker engelsk. Vedlagt søknaden skal minst være følgende dokumentasjon: CV, som beskriver personalia, tidfestet utdanning og tidfestet relevant praksis i forhold til det yrket de søker om å videreføre i Norge. Kopi av originalt vitnemål fra utdanning. Kopi av original attest på læretid. Kopi av originale sertifikater, fagbrev eller yrkesbevis. 8

Kopi av originale attest(er) fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere som dokumentasjon på minimum 2 års relevant praksis. Kopi av pass. Annen dokumentasjon som kan være med på å lette behandlingen av søknaden er velkommen. Alle kopier skal være stemplet og signert av notarius publicus. All dokumentasjon skal være oversatt av godkjent oversetter og skal oversettes primært til norsk, sekundært til engelsk. (gjelder ikke dansker og svensker). 13 Saksbehandling og kontroll av kvalifikasjoner ved midlertidig tjenesteytelse for person fra annen EØS-stat Endringer tatt inn i teksten: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan skal kontrollere tjenesteyterens yrkeskvalifikasjoner før tjenesten utføres første gang for å unngå alvorlig skade på tjenestemottakerens helse eller sikkerhet som følge av tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner. En kontroll skal ikke gå ut over det som er nødvendig for formålet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal informere tjenesteyter om at kontroll ikke blir gjort og dersom når kontroll er utført informere om resultatet av kontrollen innen en måned etter å ha mottatt dokumentasjon etter 12. Om direktoratet ikke kan treffe avgjørelse innen fristen, skal tjenesteyteren informeres om årsaken til forsinkelsen og når avgjørelse vil foreligge. Avgjørelse skal treffes senest to måneder etter at direktoratet har mottatt fullstendig dokumentasjon og tjenesteyter skal informeres. (Dette betyr at søknad må være behandlet og aksept gitt før tjenesteyter kan praktisere yrket). Er det vesentlig forskjell mellom tjenesteyterens kvalifikasjoner og kvalifikasjonskravene i 6 til 10 og denne forskjellen kan ha betydning for offentlig helse og sikkerhet, skal tjenesteyteren tilbys å dokumentere sine kunnskaper ved hjelp av en egnethetsprøve. Egnethetsprøven skal prøve tjenesteyterens faglige kunnskaper, herunder kunnskap om regler som gjelder for utøvelse av yrket i Norge, for å vurdere vedkommendes evne til å utføre et lovregulert yrke som nevnt i 6 til 10. Tjenesteyteren skal gis mulighet til å gjennomføre egnethetsprøven innen en måned etter at fristene i annet ledd har løpt ut. Egnethetsprøven skal være bestått før tjenesteyteren kan utøve tjenesten. Tjenesteyter har rett til å utøve yrket midlertidig dersom når vedkommende ikke mottar har mottatt godkjent avgjørelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter fristene i annet og tredje ledd. Paragrafens veiledning må endres tilsvarende. 14 Godkjenning av person fra annen EØS-stat på bakgrunn av yrkeserfaring Det er i første setning satt inn, til å utøve yrket, noe som kan få utilsiktede konsekvenser. Vi ønsker derfor at direktivets tekst, til utøvelse av den aktuelle 9

virksomhet, settes inn i stedet. Artikkel 16 og 17 i direktiv 2005/36 EF gir personer som har drevet som selvstendige næringsdrivende, eller leder av foretak, adgang til eller utøvelse av tilsvarende virksomhet i annen EU/ EØS-stat. For denne gruppen kan det i gitte tilfeller være vanskelig å kreve utligningstiltak som går på test av teoretiske kunnskaper. Å sette inn formuleringen til å utøve yrket, kan åpne muligheten for at flere uten nødvendig teoretisk kunnskap må bli godkjent. Det kan ikke være hensiktsmessig, da det vil svekke elsikkerheten. 15 Godkjenning av person fra annen EØS-stat på grunnlag av kvalifikasjonsbevis Endring som følger: Søker har rett til godkjenning til å utøve yrket regulert i 6 til 10 dersom søkeren kan framlegge kvalifikasjonsbevis som kreves for å utøve yrket i en annen EØS-stat. Yrkeskvalifikasjonene skal minst tilsvare kvalifikasjonsnivået umiddelbart under nivået som følger av vedlegg I. Dersom yrket ikke er lovregulert i den andre EØS-staten, har søkeren rett til godkjenning til å utøve yrket som nevnt i 6 til 10 når vedkommende har utøvd yrket på heltid i minst to av de siste ti årene. Søkeren skal dokumentere yrkeskvalifikasjoner. som minst tilsvarer kvalifikasjonsnivået umiddelbart under nivået som følger av vedlegg I. Yrkeskvalifikasjonene skal være relevant for utøvelsen av yrket. 16 Prøveperiode eller egnethetsprøve ved søknad om godkjenning fra person fra annen EØS-stat Endring som følger: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan skal kreve at søkeren gjennomgår en prøveperiode på inntil tre år eller består en egnethetsprøve dersom a) søkerens utdanning er minst ett år kortere enn den utdanningen som kreves i Norge for det aktuelle yrket b) innholdet i søkerens utdanning avviker vesentlig fra utdanningen til det aktuelle yrket i Norge, eller c) yrket som nevnt i 6 til 10 omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i søkerens hjemstat, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning. Utdanningen etter første ledd bokstav b og c anses vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning når søkeren mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket og søkerens utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet og innhold sammenlignet med utdanningen som kreves i Norge. Med prøveperiode menes utøvelse av et yrke som nevnt i 6 til 10 under tilsyn av en kvalifisert utøver av slikt yrke. Prøveperioden skal underlegges en avsluttende vurdering av DSB. Prøveperioden kan suppleres med ytterligere utdanning. 10

Før vedtak om prøveperiode eller egnethetsprøve treffes må det vurderes om kunnskapen søkeren har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier det vesentlige avviket mellom utdanningene. Søker kan velge mellom egnethetsprøve og prøveperiode. 17 Dokumentasjon ved søknad om godkjenning for person fra annen EØS-stat Ending i veiledningen: Dersom søkeren legger ved kopi av dokumentasjon som angitt i første ledd bokstav b og c, bør skal det framgå at disse er bekreftet kopi av originaldokumentene, f. eks. fra Notarius Publicus. 18 Saksbehandling ved søknad om godkjenning for person fra annen EØS-stat Ny setning tas inn som tillegg: Utførelse av yrket skal ikke tre i kraft før godkjennelse foreligger. 21 Godkjenning av kvalifikasjoner for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen Andre ledd endres som følger: Søknad om godkjenning til å utøve yrke etter 6, 8 første ledd og 9 første ledd, sammen med dokumentasjon på kvalifikasjoner og praksis, sendes Fylkesmannen Direktoratet for samfunnsansvar og sikkerhet. i det fylket der vedkommende skal arbeide. 23 Tilsyn og administrative reaksjoner 4 tas også med i nest siste ledd. 11