Forprosjekt varme og varmtvann. Bøkkerløkka borettslag

Forprosjekt varme og varmtvann Bøkkerløkka borettslag September 2007

1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING 5 2.1 FORMÅL / BAKGRUNN 5 2.2 PROSJEKTORGANISASJON 5 3 OM BEBYGGELSEN 6 4 BESKRIVELSE AV DAGENS ANLEGG 6 4.1 BESKRIVELSE AV FYRROM / VARMESENTRAL 6 4.1.1 Oljekjeler 6 4.1.2 Oljebrennere 6 4.1.3 Elektrokjel 6 4.1.4 Ekspansjonssystem 6 4.1.5 Pumper 6 4.1.6 Shuntstasjoner 7 4.1.7 Kjelvelger 7 4.1.8 Innregulering 7 4.1.9 Beredere, varmevekslere 7 4.1.10 Oljetanker 7 4.1.11 Radiatorer 7 5 DAGENS FORBRUK VARMEBEHOV 8 6 ALTERNATIVE LØSNINGER PRODUKSJON AV VARME OG VARMTVANN 9 6.1 FJERNVARME 10 6.1.1 Beskrivelse av tiltaket FV 10 6.1.2 Forventede investeringskostnader FV 10 6.1.3 Forventede energikjøpskostnader FV 12 6.1.4 Forventede drifts og vedlikeholdskostnader FV 12 6.2 VARMEPUMPE 13 6.2.1 Beskrivelse av tiltaket VP 15 6.2.2 Forventede investeringskostnader VP 18 6.2.3 Forventede energikjøpskostnader VP 18 6.2.4 Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader VP 18 6.3 GASS (PROPAN) 19 6.3.1 Beskrivelse av tiltaket Gass 19 6.3.2 Forventede investeringskostnader Gass 20 6.3.3 Forventede energikjøpskostnader Gass 20 6.3.4 Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader Gass 20 6.4 BIOENERGI 21 6.4.1 Beskrivelse av tiltaket BIO 21 6.5 MODERNISERING/OPPGRADERING AV EKSISTERENDE ANLEGG 22 6.5.1 Beskrivelse av tiltaket OG 22 6.5.2 Forventede investeringskostnader OG 22 6.5.3 Forventede energikjøpskostnader OG 22 6.5.4 Forventede drifts og vedlikeholdskostnader OG 22 7 INVESTERINGSANALYSER 23 7.1 ENERGIPRISER 23 7.2 SAMMENSTILLING AV DE ULIKE ALTERNATIVER 24 2

8 MILJØ 25 9 KONKLUSJON 26 3

1 Sammendrag OBOS Prosjekt er engasjert av Bøkkerløkka borettslag for å bistå boligselskapet i forbindelse med planlegging av oppgradering av varmeforsyningen til borettlaget. I den forbindelse ønsker boligselskapet en vurdering av alternative energiløsninger. Denne rapporten behandler de alternative varmeløsningene. Boligselskapet har vannbåren varme og felles varmtvann. Varme og varmtvann produseres i dag ved hjelp av oljekjeler og elektrokjeler i et sentralt fyrhus for hele boligselskapet. I dette oppdraget har vi gjort vurderinger av følgende alternativer for fremtidig varmeforsyning til boligselskapet: 1. opprettholde dagens løsning med de reinvesteringer som her blir nødvendig 2. overgang til fjernvarme 3. varmepumper 4. gass Av de vurderte alternativene er det løsningene med gass og varmepumpe som får en positiv nåverdi. Nedbetalingstiden for en varmepumpeinstallasjon anslås til ca 10 år uten enøkstøtte og ca 8 år med enøkstøtte. For løsningen med gass forventes det en nedbetalingstid på ca 12 år. Overgang til fjernvarme vil gi omtrent de samme årlige kostnadene som man har med dagens anlegg. Man vil redusere energitapt i fyrrommet, men det går kostnadsmessig opp i opp med kapitalkostnadene og fastleddet i fjernvarmetariffen. Nedbetalingstiden for fjernvarme vil være ca 14 år uten enøkstøtte, og ca 10 år med enøkstøtte. Vår anbefaling er at borettslaget installerer varmepumper basert på borehull. Kostnaden for dette anlegget vil redusere de årlige kostnadene til innkjøp av energi. Investeringen vil være nedbetalt innenfor anleggets økonomiske levetid. Etter 8-10 år vil borettslaget spare store beløp på sine energikostnader. Vi anslår at investeringen vil beløpe seg til ca 2,3-2,4 millioner kroner. Driftsmessig kreves det regelmessig tilsyn og vedlikehold av et varmepumpeanlegg, og borettslaget bør derfor ha en serviceavtale med leverandøren av varmepumpene eller annet kvalifisert servicefirma. Dersom borettslaget ikke ønsker å ta en såpass tung investering vil vi anbefale borettslaget å knytte seg til fjernvarmenettet. Ved en konvertering til fjernvarme vil man få omtrent de samme totale årlige kostnadene som i dag. Når investeringen er nedbetalt vil man få redusert energikjøpskostnadene noe. Fjernvarme vil ikke gi noen nevneverdig økonomisk gevinst, men vil gi en miljøgevinst i forhold til dagens løsning. Behovet for oppfølging av driften vil være lite i forhold til en løsning med egen varmeproduksjon. Prosjekt nr.: Utarbeidet av: Kontrollert og godkjent av: Dato: 070643 Kjetil Kronborg og Fredrik Thorbjørnsen Sivilingeniør / Energirådgiver Lars Iddeng Fagansvarlig VVS / avdelingsleder 27.09.07 4

2 Innledning 2.1 Formål / Bakgrunn Formålet med rapporten er å se på alternative varmeløsninger for boligselskapet, herunder investeringer, kostnadsberegninger, og evaluering av fremtidig forventede årskostnader (kapital, drift, vedlikehold og energikjøpskostnader). Rapporten skal gi boligselskapet et godt beslutningsunderlag for valg av løsning for forsyning av varme og varmtvann. 2.2 Prosjektorganisasjon Følgende aktører har medvirket ved gjennomføring av dette forprosjektet: Boligselskap Selskap Bøkkerløkka borettslag Besøksadresse Brochmanns gate 8 og 10 Postadresse v/ Terje Meisingset Brochmannsgate 8 C 0470 Oslo Kontaktperson Terje Meisingset Telefon 913 29 248 Jobb Fax - E- post meisen@gjerstadfunk.com Utførende av rapport Firma Konsulent Kjetil Kronborg og Fredrik Thorbjørnsen Adresse Postboks 6666 St. Olavs plass, 0129 Oslo Besøksadresse Etterstadsletta 3, 0660 Oslo Telefon 22 86 57 96 Telefaks 22 86 59 66 E-post kjetil.kronborg@obos.no fredrik.thorbjornsen@obos.no 5

3 Om bebyggelsen Bøkkerløkka borettslag (selskap 18) ligger på Bjølsen i Oslo, og har gateadresser Brochmannsgate 8 og 10. Borettslaget ble innflyttingsklart i 1941. Bøkkerløkka borettslag består av 2 blokker med 8 oppganger, leilighetsfordelingen er som følger: Leilighetstype Antall 2-roms 40 3-roms 30 4-roms 10 SUM 80 4 Beskrivelse av dagens anlegg I Brochmannsgate 8 er det installert en varmesentral i kjelleren som forsyner begge blokkene med varme og varmtvann. Varme og varmtvannsproduksjonen skjer i dag ved hjelp av 2 oljekjeler samt en elektrokjel. I tillegg er det installert 4 varmtvannsberedere hver på 600 liter. 4.1 Beskrivelse av fyrrom / varmesentral Fyrrommet ligger i kjelleren på enden av den ene blokken. Fyrrommet er forholdsvis romslig. Fyrrommet var ved befaring rent og ryddig. 4.1.1 Oljekjeler Borettslaget har 2 AMA oljekjeler med 20m² heteflate fra 1977. 4.1.2 Oljebrennere Oljekjelene er påmontert Weishaupt brennere fra 2000 og 2001. Disse har minimum effekt på 72 kw og maks effekt på 330 kw. Brennerne anses å være av god kvalitet og vil ha mange år igjen av sin levetid. 4.1.3 Elektrokjel Borettslaget har 1 stk AEG elektrokjele med effekt på 315 kw. Elektrokjelen har 4 elektriske elementer på henholdsvis 21kW, 42kW, 84kW og 168 kw. 4.1.4 Ekspansjonssystem Det er installert kompressormatet ekspansjonssystem fra Reflexomat. Denne er av nyere årgang. 4.1.5 Pumper Anlegget har totalt 3 hovedpumper, hvorav en nyere Grundfos, og 2 eldre pumper. 6

4.1.6 Shuntstasjoner Fyringskurven styres med en Honywell aquatrol. Nattesenkningsfunksjonen var ikke i bruk. 4.1.7 Kjelvelger Anlegget har kjelvelgersentral fra Micatrone med styringsystem fra Heatline levert av Nordisk Energikontroll. Systemet sørger for å velge olje eller el etter hva som til en hver tid har lavest pris. 4.1.8 Innregulering Anlegget er ikke innregulert. 4.1.9 Beredere, varmevekslere Det er installert 4 stk OSO 17R-600 beredere fra 1996. Berederne er uten elektriske elementer. 4.1.10 Oljetanker Oljetanken er i eget rom over fyrrommet med påfyllingslokk mellom blokkene. 4.1.11 Radiatorer Borettslaget har radiatorer fra byggeåret med manuelle radiatorventiler. 7

5 Dagens forbruk Varmebehov Dagens brutto varmebehov i Bøkkerløkka er: Periode Energibærer Temperatur Avhengig prosent 2005 Totalt tilført [kwh] 2006 Totalt tilført [kwh] Gjennomsnitt totalt tilført [kwh] Oljeforbruk varmtvann 0 % 105 063 258 543 181 803 Oljeforbruk varme 100 % 286 990 710 216 498 603 (η=0,75) Elektrisitet varmtvann 0 % 178 948 19 463 99 206 (η=0,95) Elektrisitet varme 100 % 488 814 53 466 271 140 (η=0,95) Totalt 1 059 815 1 041 688 1 050 752 Tabellen under viser netto energiforbruk. Periode Energibærer Virkningsgrad 2005 Totalt tilført [kwh] 2006 Totalt tilført [kwh] Gjennomsnitt Totalt tilført [kwh] Oljeforbruk varmtvann η=0,75 78 797 193 907 136 352 Oljeforbruk varme η=0,75 215 243 532 662 373 952 Elektrisitet varmtvann η=0,95 170 001 18 490 94 245 Elektrisitet varme η=0,95 464 373 50 793 257 583 Totalt 928 414 795 852 862 133 8

6 Alternative løsninger produksjon av varme og varmtvann I forbindelse med at boligselskapet har ønsker om å se på alternative varmeløsninger er engasjert for å gjøre noen vurdering mht. hvilke løsninger som vil være gunstigst for boligselskapet. har vurdert følgende løsninger, sett opp mot dagens anlegg: 1. Fjernvarme (FV) 2. Varmepumpe (VP) 3. Bioenergi (BIO) 4. Gass (propan) (Gass) I tillegg til ovennevnte er det også gjort en enkel vurdering i forhold til modernisering av dagens anlegg. I det følgende gis en kort beskrivelse av tiltakene. Det gjøres videre en vurderinger av investeringsbehov og forventede energikjøpskostnader. 9

6.1 Fjernvarme Viken Fjernvarme har konsesjon for levering av fjernvarme i store deler av Oslo. Viken Fjernvarme hadde tidligere to forskjellige forsyningsområder som ikke var knyttet sammen, Grorud-sentrum-Skøyen og Søndre Nordstrand. Det jobbes i dag med å knytte de fysisk sammen. Konsesjonsområdene er knyttet sammen slik at det nå er ett stort område. Produksjon av varme skjer fra 4 større varmesentraler og varmen distribueres via et nedgravd rørnett. For at fjernvarme skal være et tiltak må distribusjonsledningene være tilgjengelig i området. I 2005 kom i rett i underkant av 60 % av fjernvarmen fra fornybare energikilder fra henholdsvis to avfallsforbrenningsanlegg, et biobrenselanlegg og en ny varmepumpe som nyttegjør varme fra en av Oslos kloakkledninger. Det resterende forbruket av energi kommer fra olje og elektrisk kraft. Det utredes videre utvidelse av anleggene som større kapasitet på avfallsforbrenningen, ny varmepumpe, og nytt biobrenselanlegg. Viken Fjernvarme jobber i en kontinuerlig prosses med utvidelse av sitt forsyningsområde. 6.1.1 Beskrivelse av tiltaket FV Ved konvertering til varmeforsyning fra Viken Fjernvarme er det vanlig praksis at Viken Fjernvarme dekker investeringskostnadene frem til og med varmeveksler(e). Nødvendige investeringer for å knytte varmeveksler(e) til det eksisterende varmeanlegget dekkes av kunden. Tilbud fra Viken Fjernvarme om tilknytning til fjernvarmenettet inneholder som regel en klausul om 5 års bindingstid, samt 1 års oppsigelsestid for perioden etter bindingstidens utløp. Dette innebærer at boligselskapet i praksis vil være bundet til Viken Fjernvarme for minst 6 år. Ved utløpet av denne perioden kan man imidlertid forsøke å reforhandle det opprinnelige tilbudet. For å ha realistiske muligheter for å forhandle pris bør man da ha det eksisterende fyringsanlegget stående i backup. Viken Fjernvarme vil trolig ha rørledninger i området i løpet av 2009. 6.1.2 Forventede investeringskostnader FV Som nevnt ovenfor dekker Viken Fjernvarme som hovedregel investeringskostnadene frem til og med varmeveksler(e) i kundens varmesentral. Kostnadene for nødvendige tilpasninger av fyrrommet, samt tilkobling mellom eksisterende sentralvarmeanlegg og kundesentralens primærside dekkes av kunden. Dersom fjernvarme velges bør det gjøres enkelte tilpasninger av selve fyrrommet for å få til en hensiktsmessig plassering av kundesentralen. Viken Fjernvarme stiller normalt et krav om 3*3 meter for lokalisering av kundesentralen. Viken Fjernvarme stiller krav om at tappevann skal leveres direkte fra egen tappevannsveksler uten akkumulering, om ikke annet er avtalt. For Bøkkerløkka sitt vedkommende så det ut til at det var plass til kundesentralen foran der sirkulasjonspumpene står i dag. Det vil være mulig å beholde oljekjelene som backup. 10

Komponent Enhet Antall Enhetspris Kostnadsoverslag Diverse rørarbeider RS 1 80000 80 000 Nedkapping av oljekjeler og beredere RS 1 100000 100 000 Investering 180 000 Prosjektering, prosjekt og byggeledelse 30 000 Uforutsett 30 000 Forventet investering eks mva 240 000 +mva (25%) 60 000 Forventet totalinvestering inkl mva 300 000 Prisene som er skissert over er overslag over hvor mye det vil koste å fjerne alle komponenter det ikke er behov for i fyrrommet ved overgang til fjernvarme. Dersom man ønsker å beholde oljekjelene som backup, for i fremtiden ha mulighet til å forhandle pris bør man ha en avtale om vedlikehold, slik at man prøvefyrer oljekjelene noen ganger i året. 11

6.1.3 Forventede energikjøpskostnader FV Den vanligste tariffen for boligselskaper er VB2. Denne tariffen består av to ledd: 1. Et fastledd (øre/kwh). Dette leddet skal reflektere kundens alternative drifts og kapitalkostnader. Fastleddet er normalt ca 10 øre/kwh eks mva. 2. Et variabelt energiledd som er felles for alle kunder som avregnes etter VB2-tariff. Det variable energi-leddet fastsettes for hver måned på bakgrunn av det billigste alternativet av olje eller elektrisk kraft til elektrokjeler. Prisen kunden betaler (øre/kwh) består av summen av det kundespesifikke fastleddet og det variable leddet. Ved beregning av oljepriser legger Viken Fjernvarme til grunn en forventet storkunderabatt på 25%, og årsvirkningsgrad for oljekjeler på ca 75%. Historisk utvikling av fjernvarmeprisen er vist i tabellen under og viser prisutviklingen inkludert alle skatter og avgifter. Det bevegelige energileddet for borettslag/sameier (tariff VB2) er for august måned 2007 lik 32,63 øre per kilowattime (kwh) inkludert alle avgifter. Ut i fra et historisk perspektiv er dette en lav pris som sannsynligvis ikke kommer til å holde seg. Vi har derfor i dette prosjektet regnet med en total fjernevarmepris over året (variabelt ledd + fastledd) på 70 øre/kwh inkl alle avgifter. 2007 2006 2005 øre/kwh øre/kwh øre/kwh Januar 51,33 54,84 43,63 Februar 45,7 61 41,71 Mars 41,4 64,44 43,54 April 38,69 67,6 46,14 Mai 36,13 61,58 46,56 Juni 34,4 56,68 44,1 Juli 37,09 61,88 40,96 August 32,63 71,18 46,1 September 37,16 78,78 49,86 Oktober 73,5 47,6 November 71,69 50,91 Desember 56,24 53,73 6.1.4 Forventede drifts og vedlikeholdskostnader FV Hvis boligselskapet velger Viken Fjernvarme som varmeleverandør vil det bli installert varmevekslere som erstatter dagens el- og oljekjeler. Viken Fjernvarme vil da ha driftsansvaret for anlegget som helhet frem til varmeveksleres sekundærside, og boligselskapet vil dermed redusere sine driftskostnader. Boligselskapets drifts og vedlikeholdsbehov/ansvar blir således avgrenset til hovedsakelig å gjelde røranlegget (herunder varmtvannsledninger og distribusjonssystem for vannbåren varme (radiator) inkl. ekspansjonsanlegg.) Estimerte drifts og vedlikeholdskostnader for fjernvarme er satt til 5.000 kr/år. 12

6.2 Varmepumpe En varmepumpe er et system som henter varme fra et sted med lavere temperatur for så å avgi en høyere temperatur et annet sted. Ved at man tilfører varmepumpen 1 kwh strøm får man gjerne 2,5-3,5 kwh varmeenergi tilbake. Varmepumpens virkemåte Varmepumpen opptar varme fra omgivelsene via arbeidsmediet / kuldemediet. Den avgir deretter en varmemengde som er tilnærmet lik summen av varmemengden som er tatt opp fra varmekilden og det som er tilført av elektrisk energi til drift av kompressoren. Selve prosessen 1. Varme overføres fra omgivelsene til kuldemediet. 2. Kompressoren trekker dampen opp fra fordamperen og øker trykket på kuldemediet, og derved også temperaturen. 3. Komprimert og varm damp føres videre til kondensatoren hvor varmen avgis. Varmen avgis ved at dampen kondenserer og går over i væskeform. 4. Væsken strømmer så til strupeventilen hvor både trykk og temperatur reduseres, før den strømmer videre til fordamperen for en ny runde. Dette forløpet kan også illustreres som vist i figuren under: [Illustrasjoner er hentet fra: SINTEF, og Bærum fjernvarme] 13

Alle varmepumper fungerer i prinsippet på samme måte, og deles som regel inn etter hvilken energikilde man henter varmen fra, som vist i tabellen under: System Systembeskrivelse Illustrasjon Luft/luft En luft-til-luft varmepumpe henter varme fra uteluften, og varmepumpe avgir varme ved å sirkulere inneluften gjennom innedelen av varmepumpen. Samtidig vil filtre i innedelen rense luften for støv og partikler. Luft/vann varmepumpe Jordvarme - varmepumpe En luft-til-vann varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme eller radiator. Fordelen med et vannbårent distribusjonssystem er bedre varmedistribusjon og jevnere temperatur. Varmen hentes fra jordsmonnet via en kollektor som ligger på ca. 0,6 1,5 meters dybde. For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves en 200-400 meters kollektorslange og et areal på ca. 200 600 kvadratmeter. Bergvarme - varmepumpe En bergvarmepumpe henter varme ved hjelp av et borehull med 10-15 cm diameter. Borehullet, som erfaringsvis koster mest, har normalt en dybde på 60-200 meter avhengig av energibehovet. Sjøvanns - varmepumpe Varmepumpen henter varme fra sjøen, og som ved jordvarme og bergvarme legges en kollektor ut for å hente inn varmeenergien. Sjøvann er en god varmekilde fordi sjøen på en viss dybde holder tilnærmet lik temperatur hele året. Grunnvanns varmepumpe I et varmepumpesystem med grunnvann pumper man grunnvann opp til en varmeveksler hvor man henter ut varmen. En grunnsvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig, gode grunnvannsstrømninger gjennom borehullet og en vannkvalitet som ikke tærer opp varmeveksleren. Avtrekks varmepumpe Avtrekksvarmepumpen henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken. Denne varmen kan benyttes til forvarming av tilluft og oppvarming av tappevann. Illustrasjoner er hentet fra: renewable-policy.com, og novap.no. 14

6.2.1 Beskrivelse av tiltaket VP Varmepumper kan som beskrevet hente varme fra flere forskjellige typer lavtemperaturkilder. Vi har for Bøkkerløkka borettslag vurdert om borehull eller uteluft eller en kombinasjon av disse kan være en aktuell løsning. I tilfelle det velges en kombinasjonsløsning brukes uteluft i perioder da utetemperaturen er høyere enn hva man kan få ut av borehullene, mens borehullene kan kjøres i perioder med lav utetemperatur. Løsningen med uteluft forutsetter at varmepumpemaskiner kan utplasseres under tak utendørs (innkledd i egnet spesialbygget uthus ). Varmepumper basert på uteluft har varierende varmefaktor, og når behovet er størst henter varmepumpa minst varme fra lufta. Besparelsen blir dermed mindre ved å velge en slik variant siden varmefaktoren går ned når det er størst behov for varme. Det kan være mulig å plassere en uteluftsvariant på gårdsplassen, men den kan avgi noe støy og bør dermed ikke være inntil husveggen. En varmepumpe basert på uteluft vil dermed i kreve litt plass, og må være over bakken. Ved beregninger på skisseprosjektnivå er det vanlig å operere med en mulig effektbelastning fra ca 30 W/lm til ca 40 W/lm brønn, hvor 40 W/lm tilsier gode grunnforhold. Vi har i beregningene valgt å legge til grunn en effektbelastning på 40 W/lm. I vurderingene tar vi utgangspunkt i at utearealene er av den størrelsesorden at det er plass nok å kunne bore tilstrekkelig med energibrønner for å dekke den nødvendige energimengden. Borehullene har en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året, noe som gjør at man får stort sett den samme varmefaktor gjennom året. Så lenge det er tilstrekkelig med plass til borehull er det å foretrekke en slik løsning. Borehullene blir dekket til slik at de ikke vil være synlige. De videre utredningene baserer seg dermed på en varmepumpeløsning med borehull. Borettslaget har i dag en elektrokjele på 315 kw. Dette tilsvarer ca 60 W/m² boareal. Normalt legger man til grunn et effektbehov på ca 70 W/m² for denne typen bygninger. Ved dimensjonering av varmepumper legger man normalt til grunn at varmepumpen skal dekke mellom 45% og 60% av byggets totale effektbehov, noe som tilsier at mellom 75% og 85% av byggets energibehov leveres fra varmepumpen. Totalt tilsier dette ca 50% reduksjon i forbruket av innkjøpt energi (i dette tilfellet strøm). For Bøkkerløkka borettslag vil det være naturlig å legge til grunn en varmepumpeinstallasjon på 170 kw, eksempelvis i form av varmepumper med effekt på ca 40 kw hver. Med utgangspunkt i ca 40 w/meter brønn og en COP (coefficient of performance) på varmepumpene på 3 tilsier dette 14 energibrønner. Man har her ikke mulighet for kjøling, noe som ikke gir mulighet for lading av borehull med overskuddsvarme om sommeren. Senteravstand mellom borehullene bør derfor settes til ca 10-15 m avhengig av lokale grunnforhold. Det bør være mulig med borehull rundt begge blokkene, på plenen og fellesarealet. Brønnene kan dekkes til og være ute av syne, og området kan brukes som normalt. Bores brønnene nært grensen til naboblokkene, Brochmannsgate 12, kan dette i så fall redusere deres mulighet til å gjøre samme tiltaket. 15

Eksempel på typisk shuntkurve vanntemperatur 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-20 -15-10 -5 0 5 10 utetemperatur Tur Retur Nedenfor vises en grovskisse av et varmepumpesystem basert på borehull, og med oljekjel som spisslast. Ved beregning av energikjøpskostnader har vi lagt til grunn at varmepumpene kan levere ca 75 % av totalt varmebehov, mens resterende 25% dekkes av olje- og elektrokjelen. Vi legger 16

videre til grunn en gjennomsnittlig varmefaktor på 3 for varmepumpen 1. Dette innebærer at primærenergibehovet utgjør ca 50% av total energimengde. 1 Varmefaktor/ COP (coefficient of performance) er et mål på hvor mye varme man får ut fra varmepumpen per kwh strøm som går med til å drifte varmepumpen. Varmefaktor 3 tilsier at man for hver kwh strøm varmepumpen bruker får levert 3 kwh varme. 17

6.2.2 Forventede investeringskostnader VP Kostnadspost Enhet Antall Enhetspris Kostnad Energibrønner stk 14 40000 560 000 Varmepumper stk 4 120000 480 000 Beredere 600 liter stk 2 25000 50 000 Diverse rørarbeider RS 1 150000 150 000 Elektroarbeider RS 1 100000 100 000 Nedkapping oljekjeler RS 1 70000 70 000 Ny oljekjel stk 1 150000 150 000 Budsjettert entreprisekostnad eks mva 1 560 000 Prosjektering, prosjekt og byggeledelse RS 1 200000 200 000 Uforutsett RS 1 120000 120 000 Budsjettert totalkostnad eks mva 1 880 000 +mva (25%) 470 000 Budsjettert totalkostnad inkl mva 2 350 000 Vi vil dermed anslå at man bør beregne ca. 2,35 millioner for investeringen i varmepumpe for Bøkkerløkka borettslag. 6.2.3 Forventede energikjøpskostnader VP Installasjon av varmepumpe forventes å gi 50-55% reduksjon i energiforbruket. 6.2.4 Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader VP En varmepumpe krever spesiell oppfølging i forhold til andre energiløsninger for å fungere optimalt. Ved installasjon av varmepumpe bør man derfor inngå en serviceavtale med et firma som har spesialkompetanse på varmepumper f.eks. leverandøren av varmepumpemaskinene. Estimerte kostnader til service av varmepumpen anslås til ca. 25.000 kr/år. 18

6.3 Gass (propan) Propan (LPG liquid petroleum gas) er en energibærer som etter hvert har blitt tatt i bruk til flere formål. Mange forbinder primært propan med småflasker til gassgriller, kokeapparater etc., men gass levert per tankbil til bruk i varmeanlegg begynner etter hvert å bli mer utbredt. Generelt gjelder det at man bør ha tilgang til mer enn 1 energibærer dersom man har anledning til det. For et borettslag av denne størrelsen kan det være aktuelt å beholde elektrokjelen og en av oljekjelene, samt erstatte oljekjel nr 2 med en gasskjel, evt flere mindre gasskjeler. På denne måten vil man ha anledning til å bytte mellom 3 energibærere avhengig av priser og tilgang. 6.3.1 Beskrivelse av tiltaket Gass Dersom man i Bøkkerløkka ønsker å konvertere til gass kan en aktuell løsning være å bytte ut oljebrenneren med en gassbrenner. Alternativt kan man montere inn helt nye gasskjeler, f.eks. en multimontasje av kondenserende gasskjeler. For et anlegg av denne størrelsen vil ikke forskjellen i investeringskostnader være avgjørende. En løsning med multimontasje av kondenserende kjeler vil være å foretrekke av vedlikeholdsmessige grunner. I tillegg kan man da opprettholde olje som alternativ løsning i tillegg til gass og el. Ved installasjon av mindre kondenserende kjeler vil disse hente forbrenningsluften direkte utenfra og levere brukt luft også direkte ut. I forprosjektet tas det utgangspunkt i en løsning hvor man beholder både olje og El., men erstatter den ene oljekjelen med en multimontasje med kondenserende gasskjeler der den ene av oljekjelene står i dag. Fordelen med kondenserende gasskjeler er at de utnytter brenselet vesentlig bedre enn tradisjonelle kjeler ved at man også tar ut energien som frigis når vanndampen i røykgassen kondenserer. Energiinnholdet i de ulike energibærerne oppgis normalt som nedre brennverdi, hvor kondenseringsenergien ikke er medtatt. Dette innebærer at kondenserende kjeler kan oppnå en virkningsgrad som ligger over 100% målt i forhold til nedre brennverdi. Det legges her til grunn at kondenserende gasskjeler har en virkningsgrad på 100% for et system med det temperaturnivået man har i Bøkkerløkka borettslag. Fordelen med flere kjeler er at man kan gjøre vedlikehold av kjelene selv med full drift på anlegget, og om en kjel skulle streike er det fremdeles nok effekt selv på de kaldeste dagene i året. Uavhengig av valgt løsning plasseres gassfordamper på utsiden av fyrhuset og propan i gassform transporteres til kjelene gjennom kobberrør. Gassdetektor med alarm sørger for avstengning av magnetventil på utside av vegg dersom gassinnholdet i fyrrommet overstiger 2% av nedre ex-grense (dvs avstengning skjer dersom gassinnholdet i fyrrommet når 2% av den minste konsentrasjonen som må til for at gassen skal antenne). På utsiden av fyrhuset er det en liten gresshellig hvor det kan være aktuelt å grave ned en gasstank. Plassen er i umiddelbar nærhet til fyrrommet og det er mulighet for oppstillings plass for gassbilen ved leveranser av gass. Denne plassen er i nærheten av en transformator, og det må avklares med Oslo brann og redningsetat (OBRE) som bør ta en befaring på området. 19

6.3.2 Forventede investeringskostnader Gass Komponent Enhet Antall Enhetspris Kostnadsoverslag Kondenserende gasskjeler stk 9 30000 270 000 Rigg og Drift RS 1 50000 50 000 Diverse rørarbeider RS 1 100000 100 000 Nedkapping av oljekjel RS 1 35000 35 000 Utbedringer skorstein RS 1 70000 70 000 Gravearbeider for gasstank RS 1 100000 100 000 Trykkregulatorer RS 1 30000 30 000 Fordamper RS 1 75000 75 000 Magnetventil og alarm RS 1 25000 25 000 Rør for gasstilførsel RS 1 20000 20 000 Spirokanal og vifte RS 1 25000 25 000 Investering 800 000 Prosjektering, prosjekt og byggeledelse 200 000 Uforutsett 160 000 Forventet investering eks mva 1 160 000 +mva (25%) 290 000 Forventet totalinvestering inkl mva 1 450 000 6.3.3 Forventede energikjøpskostnader Gass I likhet med prisene på olje og el er prisene på propan variable, og det er dermed vanskelig å forutsi fremtidige priser. Grafen nedenfor viser utviklingen i gassprisene i perioden januar 1997-april 2006. Prisene er basert på internasjonale råvarepriser + et påslag på kr 920 per tonn eks mva. Hvorvidt det lar seg gjøre å få et bedre tilbud (redusert påslag) bør vurderes nærmere i en eventuell senere fase. Som det fremgår av kurven nedenfor har prisene på gass steget en god del de senere årene, i likhet med prisene på olje og el. Gassprisene hadde i 2005 en sterk oppgang, i likhet med prisene på fyringsolje. I starten av 2006 steg strømprisene betraktelig, mens prisene på gass viste en fallende tendens. 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 I statsbudsjettet for 2007 ble det foreslått en CO2 avgift på sluttbruk av gass. Denne vil utgjøre ca 5-6 øre/kwh. Vi legger i rapporten til grunn en energipris på gass = 53 øre/kwh. 6.3.4 Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader Gass Vedlikeholdskostnadene for en gasskjel vil være på ca. 20.000 kr per år. 20

6.4 Bioenergi Med høye olje og elpriser har bioenergi blitt et aktuelt alternativ for stadig flere kunder. Til bruk i varmesentraler som forsyner flere boliger vil aktuelle former for bioenergi kunne være pellets, briketter og flis. Pellets består av flis, trestøv og avkapp fra treindustri som er komprimert til små sylindere, uten tilsetning av lim eller annet bindingsmiddel. Pellets er dermed 100% rent biobrensel. Sylinderne er 2-3 cm lange og har en diameter på ca 0,6 cm. Pellets er det mest foredlede biobrenselet. På grunn av den tette komprimeringen, og en homogen utforming er pellets et brensel som krever lite lagringsplass i forhold til andre biobrensel. Pellets er også det brenselet som krever minst driftsoppfølging. Pellets har sin primære anvendelse i små og mellomstore varmesentraler. Briketter har samme sammensetning som pellets, men er vesentlig større. Briketter er normalt ca 2-3 cm tykke skiver med en diameter på ca 10 cm. Briketter har sin primære anvendelse i middels store varmesentraler. Flis er det minst foredlede brenselet, og består ofte av avkapp fra treindustri eller opphakket jomfruelig trevirke. Flis krever forholdsvis stort lagervolum. På grunn av uhomogen sammensetning (lange og korte flis om hverandre) kan flis lett sette seg fast i transportskrue. Flis er imidlertid vesentlig rimeligere enn de andre brenslene. Flis egner seg best for store varmesentraler med et profesjonelt driftsapparat. 6.4.1 Beskrivelse av tiltaket BIO I Bøkkerløkka borettslag vil trepellets være den mest aktuelle varianten av bioenergi. I varmesentraler som fyres med bioenergi vil man i praksis alltid ha to eller flere energibærere. Med Oslo-klima er det vanlig å dimensjonere biokjelen slik at den kan levere ca 45-55% av effektbehovet ved dimensjonerende forhold (ca 20 C). Fordi det kun er et fåtall dager i året hvor effektbehovet vesentlig overstiger ca 45-55% av maksimalt effektbehov vil en slik dimensjonering gjøre at biokjelen dekker ca 75-85% av det totale årlige varmebehovet. I de periodene da effektbehovet er høyere enn biokjelens installerte effekt, må det suppleres med andre energikilder, vanligvis olje. Av driftsmessige hensyn vil en pelletskjel normalt heller ikke være i bruk når effektbehovet er mindre enn 15-20% av kjelens effekt. Dette innebærer at man i sommermånedene også må benytte annen energikilde (normalt el). Bruk av pellets ser vi ikke på som et gunstig alternativ for Bøkkerløkka. Det er flere årsaker til det. Brenselslageret krever stor plass. En pelletssilo trenger å være ca 70 m³ for å kunne ta i mot et helt billass med pellets, dette for å redusere transportkostnadene. For at man skal få en problemfri utmating av pelletsen bør siloen stå oppreist. En slik silo vil kunne være sjenerende så nærme blokkene. Driften av biobrenselanlegg krever også mer ettersyn en anlegg basert på olje/el. Investeringskostnadene er også høyere for et slikt anlegg. Pellets som brennstoff er derimot et rimeligere brennstoff, og det er CO 2 nøytralt. For anlegg med litt størrelse, som gjerne har et eget fyrhus på litt avstand fra bebyggelsen er dette en løsing man bør vurdere. For et borettslag med størrelse som Bøkkerløkka vil ikke dette være en løsning vi anbefaler. 21