Endringer i lov om psykisk helsevern

Like dokumenter
Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse?

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Krav om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang etter psykisk helsevernloven

Vurdering av samtykkekompetanse

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Refleksjoner rundt erfaringer med vurdering av samtykkekompetanse

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern Psykiatriveka Jacob Jorem

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Selvbestemmelse, makt og tvang

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Lov om psykisk helsevern - erfaringar Frå psykiaterens ståstad. Jostein Jektnes Seksjonsoverlege Haugaland DPS

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Når samtykkekompetanse svikter

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Vurdering av samtykkekompetanse

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Hvordan kan du være med å bestemme?

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Nettverksmøte velferdsteknologi

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Endringer i psykisk helsevernloven

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, fagdager oktober Anya Kolsrud,

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Bildebredden må være 23,4cm.

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Kommunal tvang en selvmotsigelse?! Dagfinn Haarr 1. februar 2018

Et verdig psykisk helsevern

Samtykke- og beslutningskompetanse

Tvang i eldreomsorgen

Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling

Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Transkript:

Endringer i lov om psykisk helsevern Melissa Weibell Overlege AMC2, KPHV, Helse Stavanger Mars 2019

Ny lovendring 1.9.2017 Paulsrud utvalget foreslår «kompetansebasert modell» «stramme inn der tvangen vanskeligst lar seg forsvare etisk» Ønske om økt selvbestemmelse i psykisk helsevern FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne Fokus på funksjonsnivå heller enn diagnose?!?!?! «harmoniserer bedre med reglene om tvungen somatisk behandling PBRL kap 4A

Konsekvenser Pasienter som har samtykkekompetanse kan nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern. Pasienter som etter en tids behandling gjenvinner samtykkekompetansen, kan avslutte behandlingen etter eget ønske. Retten gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og helsepersonellet mener at pasienten trenger behandling. Pasienten har ikke bare rett til å avslutte behandlingen, men kan også ha rett til å fortsette denne på frivillig grunnlag.

Helsedirektoratet: Oppfølging av pasienter ved økt selvbestemmelse Viktig at helsetjenesten fremdeles tilbyr behandling og støtte, selv om pasienten ikke (lenger) ønsker den behandlingsformen som er behandlerens anbefaling. Helsetjenesten får en større oppfordring til å kartlegge pasientens ønsker og behov og et sterkere insentiv til å nå frem med hjelpen ved frivillighet, f.eks. ved ambulant oppsøkende hjelp. Pasienten har rett til å medvirke, herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelig og forsvarlig undersøkelses- og behandlingsmetoder, jf. pbrl. 3-1

De som ikke ønsker antipsykotiske legemidler, har oftest erfart at virkningen av legemidlene ikke oppveier for ubehaget av bivirkningene. Flere har erfart at trygge rammer, omsorg og struktur i hverdagen hjelper godt for å redusere den kaotiske opplevelsen en psykose kan være. Det finnes flere behandlingsmetoder å velge mellom i nasjonal faglig retningslinje for behandling av personer med psykoselidelser som ikke er legemidler. Mindre tvang vil kunne medføre en større belastning på pasientens pårørende. Det blir da svært viktig at pårørende involveres og får den informasjon og støtte de har krav på.

PRRL kap 4 a helsedirektoratet gir råd Vurderingene oppleves som vanskelig både i primær og i spesialisthelsetjenesten Manglende rutiner for når samtykkevurderinger skal gjøres og hvem som skal gjøre det manglende dokumentasjon i journal Ved motstand vurderer samtykkekompetansen

Hva er samtykkekompetanse FARV evnen til å Forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp evnen til å Anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon evnen til å Resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene evnen til å uttrykke et Valg

Om å vurdere hva tenker andre? Må vurderes konkret Svinger «Vurder pasienten på sitt beste hvis mulig å vente» Er det forhold som kan avhjelpes Forutsetter god informasjon på forhånd ikke en muntlig eksamen Konsistens? Sikkerhet og terskler?

Myter pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse pasienter som er tvangsinnlagt eller er demente mangler samtykkekompetanse Psykiatri versus somatikk? når samtykkekompetanse mangler så mangler den for alle beslutninger mangel på samtykkekompetanse er permanent

Verktøy Mange verktøy utviklet De fleste inneholder en vurdering av forståelse Mange laget for konkrete beslutningssituasjoner Noen presenterer vignetter «trigger informasjon» Generelle vs spesifikke Semistrukturerte intervju Varierende hvor mye opplæring som kreves Alle forutsetter skjønnsmessig vurdering

ACE Aid To Capacity Evaluation Oversatt og fritt tilgjengelig Ikke validert i psykisk helsetjeneste Fortsatt mye brukt her og i utlandet

Forskning De fleste psykiatriske pasienter blir vurdert som samtykke kompetente i studier men med hyppig manglende beslutningsevne (30%) Det samme er tilfelle innen somatikken ( 35% vs 45%) Eldre pasienter mangler oftere samtykkekompetanse >50% med demens mangler kompetanse på ett eller flere kriterier Risikofaktorer: psykose, alvorlighetsgrad på tilstand 505 med akutt schizofreni, 20-25% med alvorlig depresjon Vanskelig å sammenlikne land pga forskjellig lovverk ;10:151-65. White-Bateman SR, Schumacher HC, Sacco RL, Appelbaum PS. Consent for thrombolysis in acute stroke: review and future directions. Arch Neurol 2007;64: 785-92 Grisso T, Appelbaum PS. The MacArthur Treatment Competence Study. III. Abilities of patients to consent to psychiatric and medical treatments. Law Hum Behav 1995;19:149-74 Vollmann J, Bauer A, Danker-Hoipfe 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. H, Helmchen H. Competence of mentally ill patients: a comparative empirical study. Psychol Med 2003;33:1463-71.

Raymond et al Lancet n=302 Frivillige pasienter En studie anslår at 50% av frivillige pasienter egentlig ikke er samtykkekompetente Bare 25% ble identifisert av klinikere som ikke samtykkekompetente Hva gjør det med tvangstallene våre? Hva tenker vi som fagfolk er rett?

Innleggelser i Helse Stavanger

Helse Stavanger antall og døgninnleggelser med TPH

Blir pasienter oftere re innlagt?

Utvikling i antall sykehusopphold i definert utvalg og antall/andel reinnleggelser

Liggedøgn per første vedtak De på tvang ligger kortere enn før

Innleggelser under LPHV Helse Stavanger Flere innleggelser og henvisninger på TPH, men nedskrivningsprosent uendret ingen effekt av nytt lovverk?

Liggedøgn per første vedtak alle reinnleggelser De på 3-2 ligger kortere enn før selv om de blir reinnlagt, de på 3-3 ligger lenger

Reinnleggelser - diagnoser Personlighetsforstyrrelse som hoveddiagnose Blank: Informasjon ikke tilgjengelig

Ekskludere F60

Utvikling i antall sykehusopphold i definert utvalg og antall/andel reinnleggelser

Liggedøgn per første vedtak alle sykehusopphold i definert utvalg

Liggedøgn per første vedtak alle reinnleggelser Mer tydelig at 3-3 blir liggende lenger sykere? X3

Henvist tvang, endelig vedtak frivillig

Samtykkekompetansevurdering initialt på AMC2 Jan-jun 2018 alle innleggelser under henvisning på 3-2 eller 3-3 på AMC2 vurdert ifht samtykkekompetanse manuelt N=464 Vurdert i hht FARV Hverdag Helg 2-1-1 30% 20% 3-2 71% 32% 3-3 66% 46%

Mer rus??mer PF??Låser pasienter ut i økende grad? «flinkere» til å ikke legge inn PF? Redde for å bruke tvangsmidler?

Positive erfaringer Pårørende betydelig mer involvert

Utfordringer Pasienter som er ruset/alkoholpåvirket ifht 24 timers regelen Helger og vakthavende lege Primærhelsetjenesten Ugyldige henvisninger Hva når pasienten ikke vil snakke? Hva når pasienter henvises frivillig men vurderes som ikke samtykkekompetente?

Videre Nøkkelord inn i vedtaksmalen Støtteverktøy mer tilgjengelig NPR data for å sammenlikne med nasjonale data Brøling videre

Konklusjoner og det store bildet Den gylne regel ikke oppfylt Likevel føringer om nullvisjon for selvmord og mindre tvang Nedbygging av døgnplasser/ senger siste tiår rekrutteringsproblemer Nasjonalt og rapporter om mer vold på sengepostene Reinnleggelser som blir liggende lenger