Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7
Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel på det siste er elvedelta som er viktige rasteplasser for mange trekkfugler vår og høst. Viernbukta naturreservat har viktige verdier knyttet til strandenger og kalkrike strandberg. Nedbygging og opphør av beiting har gjort sitt til at disse områdene har blitt sjeldne i Indre Oslofjord. Mange sjeldne arter av spesielt karplanter er knyttet til disse miljøene. I tillegg er området viktig som et raste og trekkområde for mange vade og andefugler. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 2 / 7
Restaurering av meandrerende bekkeløp, med terskler og dammer, som tidligere er lagt i rør. Et slikt tiltak bidrar til å rense forurenset vann, gjenskape verdifulle våtmarksmiljøer og gi nye naturopplevelser. Her plantes ut ønsket våtmarksvegetasjon, med den sjeldne planten stautstarr /rankstarr, som har gått kraftig tilbake på grunn av grøfting, utfylling, endret vannstand og oppdyrking av kantsoner. Planten vokser på rikmyr og rike strandsone langs ferskvann i lavereliggende strøk av Øst Norge. Foto: Bård Bredesn, naturarkivet.no Gammel naturskog i Gullenhaugen naturreservat. Dette bildet er fra et av de mer urskogsnære partiene rundt toppartiet på Gullenhaugen. Foto: Kim Aabel, naturarkivet.no https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 3 / 7
Fra Døråldalen har man fantastisk utsikt over Rondanes fjellmassiv. Her er våtmarker som er verdifulle for våtmarksfugl. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 4 / 7
TILSTAND Natur under press I Norge er naturen relativt intakt i høyereliggende områder og i de nordlige områdene. I lavlandet i Sør Norge er naturen mer påvirket av menneskelig aktivitet. Her er det derfor mange naturtyper som etterhvert er blitt sjeldne. Når vi snakker om naturtyper så er det her snakk om de som ligger på land og de som befinner seg i sjøen nær kysten. Viktige naturtyper og vernede områder. For mange naturtyper mangler vi gode data om arealutviklingen, men vi har tilstrekkelig kunnskap til å anta hva som er de mest utsatte naturtypene i dag. Eksempler på naturtyper i Norge som har fått redusert sin utbredelse på grunn av ulike inngrep eller endret arealbruk, er: urskog rike sumpskoger slåtteenger kroksjøer og meandrerende elvestrekninger naturlig fisketomme innsjøer og tjern elvedelta bløtbunnsområder langs kysten Naturmangfoldloven gir mulighet for å gi enkelte naturtyper ekstra beskyttelse som Utvalgte naturtyper. Dette kan være naturtyper som er truet eller på annen måte er viktige for å ta vare på naturmangfoldet. Les mer om utvalgte naturtyper PÅVIRKNING Samfunnsendringer og aktiviteter truer naturtypene De ulike naturtypene er utsatt for forskjellig påvirkning fra menneskelig aktivitet. Skogsdrift, jordbruksdrift, drenering, gjenfylling, mudring, dumping og utbygging er viktige påvirkningsfaktorer. I dag er mangel på jordbruksdrift eller skjøtsel en viktig årsak til endringer i naturtyper og artssammensetning over store arealer. Klimaendringer er også en kraftig påvirkningsfaktor som endrer naturtypene. Myrer mest truet i sør Myr og våtmarker er utsatt for en rekke inngrep som gjenfylling, drenering, tilførsel av næring, sur nedbør, regulering til vannkraft og spredning av fremmede organismer. Mange myrtyper er i dag sterkt redusert, og i sørlige, lavtliggende deler av landet er det svært lite urørt myr igjen. Noen myrtyper er truet på grunn av inngrep, mens palsmyrer er truet av klimaendringer. Palsmyrer er myrer med en kjerne av evig is. Mangel på jordbruksdrift og skjøtsel truer naturtyper Gjengroing av arealer som tidligere ble beitet eller slått, har i dag en omfattende effekt på plante og dyrelivet. Klimaendringer med høyere temperaturer, tidligere vår og mer nedbør virker i samme retning. I lavlandet finnes det bare små arealer av eng igjen. Her er både gjengroing, oppdyrking og nedbygging viktige trusler. I høyereliggende strøk er gjengroing den viktigste trusselen. Fuktige skogtyper utsatt Skogen i Norge er svært variert, og spenner fra frodige, artsrike edellauvskoger i sør til karrig og forblåst fjellbjørkeskog med få arter. Nesten halvparten av artene på rødlista lever i skogen. Skogtypene som er sterkest truet, har hovedutbredelse i lavlandet i Sør Norge og er truet av drenering eller andre inngrep som endrer vannhusholdningen i jorda. I tillegg er utfylling, hogst, treslagskifte, tilplanting og oppdyrking viktige trusselfaktorer. Påvirket kystnatur https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 5 / 7
Norge har en kystlinje på totalt 83 000 kilometer. Her finnes en stor variasjon av naturtyper og utforminger, som gir grunnlag for et rikt artsmangfold. Mange steder avspeiler produktiviteten og variasjonen de rike havområdene utenfor. Ålegresenger, som ofte befinner seg i lune bukter, er et viktig oppvekstområde for bla fiskeyngel ved at de gir skjul og næring. I de senere årene er disse blitt presset fra båteiere som gjerne ønsker brygger der disse befinner seg, og i denne forbindelsen også ønsker å mudre for å få plass til båten. Utleggelse av kunstige sandstrender har også blitt en trussel for denne naturtypen. TILTAK Kartlegging - grunnlag for forvaltning For å kunne forvalte de gjenværende områdene av viktige naturtyper, er det avgjørende å ha kunnskap om hvor naturtypene finnes. I 2015 slo Stortinget fast at kartlegging av naturtyper skal gjennomføres etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode og med vekt på å få kartlagt de mest verdifulle naturtypene først. Kartleggingen av naturtyper skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget, og gir kommunene mulighet til å ta hensyn til viktige naturtyper i arealplanleggingen både på land og i vann. Naturtyper på land Fra og med 2015 har Miljødirektoratet basert kartlegging av naturtyper på land (terrestrisk naturtypekartlegging) på Natur i Norge (NiN 2). NiN 2 er et type og beskrivelsessystem som brukes til å beskrive all variasjon i norsk natur. Inndelingen i natursystem er basert på entydige prinsipper og kriterier, slik at den kan etterprøves. Systemet er utviklet av en rekke norske fageksperter på oppdrag for Artsdatabanken. Naturtyper i ferskvann, hav og kyst Kartleggingsmetodikk for ferskvann og for marine systemer er under utvikling, og har ikke blitt tatt i bruk ennå. I påvente av at det utvikles kartleggingsmetodikk for ferskvann og for marine systemer, kartlegges disse naturtypene etter henholdsvis DN håndbok 13 og DN håndbok 19. Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken gir ut rødlister som bl a viser hvilke naturtyper som er truet i Norge. Av de 257 naturtypene som er vurdert i Norsk rødliste for naturtyper 2018, er omkring 30 prosent vurdert som truet. Det betyr at det er høy risiko for at disse naturtypene kan gå tapt dersom de rådende forholdene vedvarer. Eksempler på truede naturtyper er slåttemyr, som er vurdert som sterkt truet (EN) og slåttemark som er vurdert som kritisk truet (CR). Det er ingen naturtyper som har gått tapt fra norsk natur i løpet av de siste 50 årene, som er vurderingsperioden for rødlista. Norsk rødliste for naturtyper 2018 er den andre offisielle oversikten over rødlistede naturtyper, den første ble utgitt i 2011. Rødlista er først og fremst laget for å gi forvaltningen et bedre kunnskapsgrunnlag for å forvalte naturområder. Naturmangfoldloven ivaretar naturtyper gjennom vern Loven skiller mellom følgende vernekategorier: nasjonalpark naturreservat landskapsvernområde naturminne annen områdefredning, som biotopvern artsfredning Verneområder etter naturmangfoldloven opprettes av Regjeringen gjennom kongelig resolusjon. Plan- og bygningsloven og andre sektorlover Vern av naturtyper er ikke alene tilstrekkelig. Om lag 85 prosent av landets areal er ikke vernet etter naturmangfoldloven. Måten vi behandler og forvalter disse arealene vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet. Dette skjer i hovedsak gjennom bruk av plan- og bygningsloven og gjennom ulike sektorlovverk, som for eksempel skogbruksloven. https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 6 / 7
Kommunene planlegger bruken av sine arealer ved hjelp av plan og bygningsloven, og sitter derfor med nøkkelen til å bevare mange av de viktige naturtypene. Naturtype ä En ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (Kilde: Naturmangfoldloven 3, bokstav j). https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 7 / 7