PROSTITUSJON I KRISTIANSAND

PROSTITUSJON I KRISTIANSAND KARTLEGGINGSRAPPORT JANUAR 2008 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL I BAKGRUNNSINFORMASJON OG METODE 1.1 Bakgrunn s.3 1.2. Kartleggingens målsetninger s.4 1.3. Lovverk og begrepsavklaringer s.4 1.4. Metode s.7 1.5. Nasjonale og lokale tendenser i prostitusjon s.9 DEL II KARTLEGGINGENS FUNN 2.1. Kvinner og menn som prostituerer seg i Kristiansand s.10 2.1.1. Omreisende prostituerte s.11 2.1.2. Prostituerte som bor fast i Kristiansand s.14 2.1.3. Ungdom i Kristiansand med prostitusjonserfaring s.15 2.1.4. Prostitusjon i rusmiljøene s.20 2.2. Arenaer for prostitusjon i Kristiansand s.21 2.2.1. Innemarkedet s.21 2.2.2. Utemarkedet s.21 2.3. De prostituertes situasjon s.22 2.3.1. Veier inn i prostitusjon s.22 2.3.2. Helse s.23 DEL III FORSLAG TIL TILTAK 3.1. Tiltak s.27 3.1.1. Nasjonalt nivå s.27 3.1.2. Lokalt nivå s.28 3.1.3. Tiltak Litteraturliste Kilder Vedlegg 2

DEL I BAKGRUNNSINFORMASJON OG METODE 1.1 Bakgrunn I desember 2004 bestilte Kristiansand bystyre en kartlegging av prostitusjonsmarkedet i Kristiansand. Rapporten ble ferdigstilt 23.09.05 og konkluderte med at det ikke fantes synlig gateprostitusjon i byen, og at markedet ellers var uoversiktlig. Det ble også klart at det var lite fokus på prostitusjonsproblematikk i hjelpeapparatet. Kristiansand kommune ble invitert inn i storbynettverket mot prostitusjon og menneskehandel høsten 2005. Våren etter arrangerte Kristiansand kommune, Agder Politidistrikt og Fylkesmannen i Vest-Agder storbykonferansen Vi vil være forberedt. Oppfølgingsansvaret for videre arbeid og koordinering ble etter denne lagt til RISK. Konferansen bidro til at man fikk økt fokus på, og mer kunnskap om prostitusjonsmarkedet, og det ble besluttet å foreta en utvidet kartlegging av lokale forhold. Man kan stille seg uforstående til at Kristiansand kommune skal ha fokus på prostitusjon da dette tilsynelatende ikke er et stort problem i byen, men det er flere grunner til at dette er nødvendig. Det er et nasjonalt satsingsområde å styrke innsatsen mot menneskehandel. I tillegg har vi lokalpolitiske vedtak som har til formål å begrense prostitusjon. Viktig bakgrunnsmateriale blir dermed: - Vedtak fra Kristiansand Bystyre 17.12.04 - Regjeringens handlingsplan Stopp Menneskehandelen 2006-2009 Det er et faktum at prostitusjon foregår i Kristiansand, og at omfanget er betydelig større enn tidligere antatt. Kartleggingen viser at et større antall omreisende prostituerte har Kristiansand som fast stoppested. I tillegg har et tjuetall prostituerte fast tilhold i byen. Det er også identifisert ulike former for ungdomsprostitusjon og prostitusjon i byens rusmiljø. Samfunnet skal ha en forebyggende innsats mot prostitusjon, og et godt tilbud til de som vil ut av det. Innsatsen er dermed todelt. På den ene siden anser man prostitusjon som negativt og arbeider for å begrense en slik virksomhet. På den annen side er den prostituerte et menneske 3

med krav på adekvat hjelp. De som velger å prostituere seg gjør ofte dette av mangel på alternativer. Man må også ta i betraktning at det blant de prostituerte finnes ofre for menneskehandel. Denne rapporten er ment å skulle være bakgrunnsmateriale, slik at det er mulig å ta valg og sette inn tiltak knyttet opp til prostitusjon og menneskehandel i Kristiansand. Rapporten er ikke en uttømmende beskrivelse av all prostitusjon og prostitusjonslignende aktivitet, men må leses som en oversikt for bruk i det videre arbeidet. 1.2. Kartleggingens målsetninger For å øke kunnskapen om hvordan prostitusjon arter seg i Kristiansand har man i den grad det har vært mulig kartlagt - Prostitusjonens omfang - Hvem prostituerer seg - Bakgrunnen til de prostituerte - Organisering av markedet - Arenaer hvor prostitusjon foregår - De prostituertes behov, i forhold til helse, informasjon om rettigheter, rus, vold og kunnskap om hjelpetilbud - Oversikt over eksisterende tiltak og forslag til tiltak I denne omgang har vi ikke hatt kapasitet til å gå nærmere inn på kundenes rolle i forhold til prostitusjon i Kristiansand. Kundene er den største enkeltgruppen i prostitusjonsvirksomhet, og samtidig de man vet minst om. Når man ønsker å begrense prostitusjon er det derfor maktpåliggende at man også setter fokus på kundene. Informasjons- og holdningsarbeid er viktig i denne sammenhengen, spesielt når man tar i betraktning den tette koblingen mellom prostitusjon og menneskehandel. Pro Senteret har satt fokus på at viljen til å kjøpe sex reduseres når kunnskapen om de prostituertes situasjon økes. Slikt holdningsarbeid er imidlertid først og fremst en nasjonal oppgave. 4

1.3. Lovverk og begrepsavklaringer Den Norske Straffeloven skiller mellom prostitusjon, hallikvirksomhet og menneskehandel. Det er ikke lovforbud mot prostitusjon i Norge, men det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester av barn under 18 år. Lovverket tar sikte på å ramme bakmenn med et forbud mot formidling og hallikvirksomhet (Straffelovens 202) og menneskehandel (straffelovens 224). Et nytt lovforslag som innebærer et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er ute til høring og regjeringen tar sikte på å fremme lovforslaget i Stortinget i løpet av 2008. Menneskehandel Menneskehandel er vår tids slavehandel og en alvorlig form for kriminalitet som innebærer grove krenkelser av ofrenes menneskerettigheter. Tusenvis av barn, kvinner og menn blir hvert år ofre for menneskehandel. ( Stopp menneskehandelen 2006-2009 ) Dette skjer også i Norge. ROSA prosjektet hadde i 2007, 90 henvendelser fra mulige ofre for menneskehandel som ønsker seg ut av prostitusjon. Menneskehandel øker både nasjonalt og internasjonalt. Det er anslått at dette er den nest største illegale næringen i verden. Bare våpenhandel er mer omfattende. (Stopp Menneskehandelen 2006-2009). Det som skiller prostitusjon fra menneskehandel er at ved prostitusjon er det den seksuelle tjenesten som er varen, mens ved menneskehandel er det personen. Det er først og fremst i prostitusjon at det er identifisert ofre for menneskehandel i Norge. Palermoprotokollen identifiserer tre hovedelementer som kjennetegner menneskehandel: 1. Utnyttelse Bakmenn utnytter offeret 2. Tvang/ forledelse Bakmenn og/eller kvinner tar kontroll over offeret ved hjelp av trusler, vold, tvang, bedrageri eller misbruk av en person i en sårbar situasjon. 3. Forflytning Omfatter rekruttering i offerets hjemland, transport, ofte falsk identitet og papirer, mottak og husing av offeret. På verdensbasis antar man at det finnes ca. 4 millioner ofre for menneskehandel og at 5 % av sakene blir kjent for politiet. En svært liten andel av disse fører til domfellelse. Profitten fra menneskehandel er anslått til 70 milliarder kroner i året på verdensbasis. Risikoen er lav og fortjenestemulighetene store. Utnytting av mennesker til prostitusjon er bare en av flere former for menneskehandel. Begrepet omfatter også tvangsarbeid, tigging og organhøsting. I 5

denne rapporten brukes begrepet menneskehandel utelukkende i forhold til prostitusjon. I Norge har man få saker hvor personer er dømt etter straffelovens 224. Imidlertid etterforsker flere politidistrikter nå slike saker. Prostitusjon I tradisjonell betydning har prostitusjon blitt forstått som kjøp og salg av seksuelle tjenester mot kontant betaling. Den mest brukte definisjonen er: Prostitusjon foreligger når minst to parter kjøper respektivt selger seksuelle tjenester mot (vanligvis) økonomisk vederlag, som gjør forutsetningen for den seksuelle tjenesten. (Jessen 1998, Nordli 2001) I denne rapporten ønsker vi også å fange opp prostitusjonslignende aktiviteter som vi vet foregår både i rusmiljøene og blant risikoutsatt ungdom. Vi forholder oss i denne rapporten derfor også til annet vederlag enn penger. Eksempler på dette kan være gaver, overnatting, kontantkort, beskyttelse m.m. Forutsetningen for at man kan kalle en aktivitet for prostitusjon er altså at det er en selger, en kjøper, en tjeneste og et vederlag (Grytbakk, Borgerstrand 2004) Utendørsprostitusjon / utemarkedet Salg av seksuelle tjenester der kontakten mellom kjøper og selger opprettes utendørs. Det offentlige rom er arena når det knyttes direkte kontakt mellom kjøper og selger. Gateprostitusjon og salg av sex på utesteder vil være i denne kategorien. Innendørsprostitusjon / innemarkedet Salg av seksuelle tjenester fra overnattingssteder, leiligheter og massasjeinstitutter. Formidlingen skjer via telefon, kontaktannonser i blader og aviser og via internett. Denne formen for prostitusjon krever organisering. Både stasjonære og tilreisende er aktører på innemarkedet. 6

Eskorte Den prostituerte forflytter seg dit kunden ønsker. Også her annonseres det i blader, aviser og på internett. Bakmenn/ hallik / mammasan Person og/eller virksomhet som fremmer og tjener penger på andres prostitusjon. Det kan være både kvinner og menn som står bak organiseringen. Survival Sex Bytte av seksuelle tjenester mot husly, beskyttelse m.m. Grooming Når overgriper innynder seg hos barn og ungdom for å skape følelsesmessig avhengighet og kontroll med den hensikt å oppnå sex. Dette er særlig aktuelt i tilfeller hvor voksne og barn/ unge møtes på nettet og i ettertid avtaler sex i bytte mot ulike former for vederlag. Gråsoneprostitusjon Når vi i denne rapporten også definerer prostitusjon som bytte av seksuelle tjenester mot andre vedlag enn penger skaper dette en vanskelig grensedragning. I noen tilfeller vil man definere handlingen som prostitusjon, i andre tilfeller er det snakk om seksuelle overgrep eller forhold med en skjev maktfordeling mellom partene. Denne grensedragningen har vært spesielt aktuelt i forhold til den delen av rapporten som omhandler ungdom og rusmiljøene. 1.3.Metode Vi har benyttet en metode kjent som HK & H (hurtig kartlegging og handling). Metoden er utviklet av WHO og tilpasset norske forhold av Bergensklinikkene. HK & H benyttes for å foreta en rask kartlegging av et problemområde for deretter å gi forslag til løsning. Modellen triangulerer funn fra ulike metodiske fremgangsmåter. Vi har benyttet følgende: - Innledende- og avsluttende konsultasjon - Observasjon av ulike medier - Intervju av nøkkelinformanter 7

- Intervju av prostituerte - Innsamling av eksisterende informasjon - Gjennomgang av relevant litteratur - Kartlegging (mapping) av eksisterende tiltak nasjonalt og lokalt. Innledende konsultasjon ble holdt den 31.05 2007 og avsluttende konsultasjon den 14.11.2007. Kartlegging av tiltak, og intervju med nøkkelinformanter ble gjort i tidsrommet fra april 2007 til desember 2007. Observasjoner av annonsemarkedet ble foretatt i perioden oktober 2006 til oktober 2007. På innledende konsultasjon fikk vi aktuell informasjon fra deltagerne. Dette dannet grunnlaget for det videre arbeidet med kartleggingen, samt utvelgelse av nøkkelinformanter med kjennskap til feltet. Deltagerne på innledende konsultasjon var: - Gatemagasinet Klar - Buf-etat - RISK - Smittevernlegen - Ung Etat - Helsestasjon for ungdom - Politiet - Tollvesenet - Kirkens Bymisjonen - Kristiansand Statlig Mottak for Asylsøkere - SMSO Agder - Feltsykepleien I tillegg til de som her er nevnt har følgende bidratt med informasjon: - Helsesøstre tilknyttet skolene - Cocoon - Vest-Agder Krisesenter - Ulike barnevernstiltak - Kristiansand Sosialkontor - UDI - Kristiansand Legevakt/ Voldtektmottaket - Hotell- og resturantnæringen - Drosjenæringen - Prostituerte/ tidligere prostituerte - ROSA prosjektet - KUP, kirkens ungdomsprosjekt - LOS - Esther stiftelsen - Barnevernet i Kristiansand - Sørlandet Sykehus SSHF 8

Det ble brukt semistrukturerte spørreskjema for å systematisere informasjonen samtidig som informantene kunne bidra med merinformasjon. På avsluttende konsultasjon den 14.11.07 ble de samme representantene som møtte på innledende konsultasjon invitert. Der ble de presentert for kartleggingens funn, og fikk mulighet til å kommentere, diskutere og korrigere disse. På siste konsultasjon kom det inn flere tips om personer og organisasjoner som burde kontaktes. Dette førte til at de ble foretatt flere intervjuer etter siste konsultasjon Denne rapporten bygger på informasjon fra: - Kartlegging og mapping av 12 organisasjoner og etater - 12 måneders observasjon av annonsemarkedet - 24 intervju med nøkkelinformanter fra ulike yrkesgrupper - 5 intervju med prostituerte. - SMS kontakt med en prostituert. - 4 intervju med personer med innsideinformasjon om miljøet. 1.4. Nasjonale og lokale tendenser i prostitusjon Prostitusjonsmarkedet kjennetegnes av raske endringer, skjult virksomhet, og et betydelig stigma både for selger og kjøper. Prostitusjon er i hovedsak et storbyfenomen, men man har registrert en viss spredning til mindre urbaniserte strøk. Nasjonale tendenser: - Nedgang i antall norske prostituerte - Økning i antall utenlandske prostituerte - Økning i antall prostituerte totalt (PION, prostituertes interesseorganisasjon i Norge, anslår tallet på prostituerte til å være rundt 3000) - 75 % arbeider på innemarkedet - Økning av ungdommer som selger og/eller bytter seksuelle tjenester 9

- Majoriteten av de prostituerte er kvinner - Majoriteten av kundene er menn Lokale tendenser:. - Virksomheten er skjult - Mellom 200 og 250 tilreisende prostituerte med stoppested i Kristiansand i løpet av et år - Et tjuetall fastboende prostituerte - Majoriteten av tilreisende og stasjonære prostituerte kommer fra land utenfor Europa - Ungdom med tilleggsbelastninger selger/ bytter seksuelle tjenester - Prostitusjon i rusmiljøene - Majoriteten i de to siste gruppene er norske - Arenaer er overnattingssteder, offentlige steder i Kvadraturen, private leiligheter og serveringssteder - Observasjoner av prostitusjon på gatenivå i sentrum tyder på at dette er økende DEL II - KARTLEGGINGENS FUNN 2.1. Kvinner og menn som prostituerer seg i Kristiansand. Den tradisjonelle inndelingen i utemarked og innemarked har vist seg lite hensiktsmessig å benytte i denne rapporten. Vi har derfor valgt å dele de prostituerte inn i fire grupper som vi har identifisert: 1. Omreisende prostituerte 2. Prostituerte som bor fast i Kristiansand 3. Ungdom med prostitusjonserfaring 4. Rusmiddelavhengige med prostitusjonserfaring. 10

De to første gruppene gir klart uttrykk for at de er prostituerte. De markedsfører sine tjenester aktivt på annonsemarkedet, og noen har faste kunder. De fleste er kvinner, og henvender seg til menn som kundegruppe. Det er flest av asiatisk og afrikansk opprinnelse i denne gruppen, men også en del østeuropeere. Når det gjelder de omreisende prostituerte har observasjoner av annonsemarkedet gitt oss god kunnskap om antall prostituerte, antall besøk i Kristiansand og hvor lenge de befinner seg i byen. Data som alder, kjønn, opprinnelsesland, hvilke tjenester de tilbyr og priser er også lett tilgjengelig. Informasjon utover dette har vi fra undersøkelser gjort av Pro Senteret som har mer inngående kjennskap til denne gruppen. De fastboende lar seg også lett kvantifisere på denne måten. I tillegg har vi foretatt intervjuer av personer som tilhører denne gruppen. I forhold til ungdom og prostitusjon vet vi lite om omfanget av dette i Kristiansand. Informasjonen stammer hovedsakelig fra nøkkelinformanter spesielt fra barnevern, politi og helsesøstre. Undersøkelser fra andre storbyer gir oss en pekepinn om omfanget, samt hva som kjennetegner ungdommene. Vi har brukt informasjon herfra til å komplettere bildet. Når det gjelder de rusmiddelavhengige har informanter som arbeider i feltet, og personer som tilhører miljøet, fortalt om utstrakt prostitusjon i denne gruppen. Rusmiddelavhengige har mye kontakt med hjelpeapparatet, og vi vet derfor mye om hva som kjennetegner denne gruppen i Kristiansand. Informasjonen er imidlertid av en slik art at den vanskelig lar seg systematisere slik at vi kan si noe om antallet rusavhengige som til enhver tid prostituerer seg i byen. 2.1.1. Omreisende prostituerte. Det vi vet om omreisende prostituerte i Kristiansand stammer fra observasjon av annonsemarkedet og fra Pro Senteret. Det ble gjort flere forsøk på å få noen av disse i tale uten å lykkes. To personer som tidligere har vært omreisende prostituerte har bidratt med utfyllende informasjon. Observasjonsperioden varte fra oktober 2006 til oktober 2007. 11

Det er tatt høyde for at et mobilnummer kan benyttes av flere prostituerte og at en prostituert kan ha flere mobilnummer. Vi har også sett at noen få skifter navn og mobilnummer ofte, og at enkelte skifter navn når de forflytter seg til en ny by. Imidlertid ser det ut til at de aller fleste beholdt både navn og mobilnummer i undersøkelsesperioden. Prostitusjonsmarkedet er generelt mer preget av mobilitet nå enn det som har vært tilfelle tidligere. Grunnene til dette er bl.a.: - Markedet er presset i de store byene og prostituerte oppsøker nye markeder ved å forflytte seg geografisk. - Noen ønsker ikke å prostituere seg i hjembyen sin - Bruk av internett og mobiltelefoner gjør det lettere for prostituerte å komme i kontakt med kunder over hele landet. I observasjonsperioden var det mellom 200 og 250 omreisende prostituerte i Kristiansand. De fleste er kvinner, men 10 personer oppga å være transseksuelle. Samtlige henvender seg til menn som kundegruppe. Aldersspredningen på de prostituerte er fra 19 til 60 år, majoriteten oppgir å være mellom 22 og 26 år. Videre ser vi at de fleste er av utenlandsk opprinnelse, bare tre personer oppgir å være norske. Opprinnelsesland for omreisende prostituerte i Kristiansand prosentvis fordeling: 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Asia Afrika Østeuropa Skandinvia Norge Ikke identifiserte Latino 12

Hver dag i observasjonsperioden har omreisende prostituerte solgt sex i Kristiansand. Julaften 2006 tilbød fire kvinner sine tjenester til byens mannlige befolkning. Vi har også registrert en økning i antall tilreisende ved større arrangementer. Unntaket fra denne regelen er Quartfestivalen da vi registrerte en nedgang. Det største antallet fant vi ved fellesferiens slutt i 2007. Da solgte 22 omreisende prostituerte sex. Oppholdstiden varierer fra en dag til en måned. Det mest vanlige er to til tre dager. De fleste prostituerte reiser alene, noen få reiser i små grupper. Rundt 30 % har bare hatt ett stopp i Kristiansand. Nærmere 25 % har vært her to til fire ganger. Noen få er her hver måned. Reiserutene varierer og kan være så omfattende som man ser av vedlegget, med stopp i 14 byer og tettsteder på 18 dager. Ellers ser reiseruten Oslo Kristiansand - Stavanger - Bergen ut til å være vanlig. De transseksuelle har færre stoppesteder rundt om i Norge, og oppholder seg kortere tid i hver by. En informant fra tollvesenet forteller at de hver måned observerer kvinnelige prostituerte som ankommer Kristiansand fra utlandet med fly eller ferge. Vi får greie på dette når vi stopper damene og undersøker bagasjen deres. Da finner vi sexhjelpemidler som pisker, SM-utstyr og annet som knytter dem til prostitusjon. De har med seg annonser, og de har enveisbilletter. Den samme informanten sier at kvinnene stort sett skal til de samme adressene som dukker opp i flere sammenhenger. Dette er leiligheter i Kvadraturen, samt hoteller. Informanten tror at det i mange tilfeller kan dreie seg om menneskehandel. Spesielt når de observerer unge jenter fra fattige land som reiser alene til Norge uten å kunne språket. Informanten tror ikke at eventuelle bakmenn reiser sammen med kvinnene. En informant fra taxinæringen forteller dette: Vi opplever at kvinnene kommer til Kjevik med fly og reiser til hotellene, de reiser også til mindre byer. Det er tydelig at dette er organisert. Vi merker på atferden til 13

kvinnene at de er prostituerte. En kan se det på klærne, utpreget fint dyrt tøy og sminke. En kvinne jeg kjørte hadde bare et telefonnummer som hun gav meg, ingen adresse. Adressen var til en gammel bonde på heia. Der var det mange andre menn og mye støy. Hun var polsk og skulle jobbe der i 14 dager. Hun hadde bare en håndveske med seg. Jeg hadde mest lyst til å ta henne med hjem. Omreisende prostituerte er den største enkeltgruppen vi har identifisert i undersøkelsen, mellom 200-250. Kvinnene er i hovedsak utenlandske, og snakker dårlig eller lite norsk. De selger sex fra leiligheter og hoteller og annonserer mest på internett. De fleste hadde mellom 1 og 4 stopp i Kristiansand, i observasjonsperioden. Omreisende prostitusjon er godt organisert og vi stiller oss tvilende til at kvinner fra fattige land, med liten utdannelse og dårlige språkkunnskaper organiserer dette selv. Man kan enkelt få oversikt ved observasjon av annonsemarkedet, men de som tilhører denne kategorien er svært vanskelig å få i tale. 2.1.2 Prostituerte som bor fast i Kristiansand. Dette avsnittet omhandler personer som selv definerer sin virksomhet som prostitusjon og som utelukkende tar penger som vederlag for sex. Det avgrenses derfor mot prostitusjonslignende aktiviteter som foregår i rusmiljøene og blant risikoutsatt ungdom. Mellom 15 og 25 prostituerte har fast tilholdssted i Kristiansand. For å komme i kontakt med kundene annonserer de på internett og i kontaktmagasiner. Noen bruker vanlige chattekanaler til dette formålet. Enkelte har en fast kundekrets. Majoriteten er av asiatisk opprinnelse. Det er flest kvinner i denne gruppen, men også noen få menn. Den yngste oppgir å være 19 år og den eldste 42. Noen av de fastboende har kontakt seg imellom. Det er forbindelser mellom de fastboende og de omreisende prostituerte fra samme hjemland. Våre informanter gir uttrykk for at de fastboende er løsere organisert enn det som er tilfellet med de omreisende. Salget foregår fra private leiligheter og hotellrom. I tillegg til annonseringen ser det ut til at noen også gjør avtaler med kunder både utendørs og på barer og restauranter. Enkelte tilbyr eskorte i Kristiansand og distriktet rundt. 14

Noen av de prostituerte sier at de gjør dette frivillig, samtidig som ingen av dem vi har intervjuet opplever prostitusjon som et valg de har tatt selv, uavhengig av andre forhold. De forteller om andre kvinner som tvinges til prostitusjon av sine kjærester eller andre i nære relasjoner. Tvangen er enten av fysisk art eller bærer preg av ulike former for utpressing. Mellom 15 og 25 prostituerte er bosatt i Kristiansand. De markedsfører seg via internett, annonser, eller avtaler med kunder på gater og utesteder. Det er flest asiatiske kvinner i denne gruppen. De har lite kontakt med hjelpeapparatet. 2.1.3 Ungdom i Kristiansand med prostitusjonserfaring Med ungdom mener vi barn og unge i aldersgruppen 12-18 år. Vi avgrenser mot tilfeller av seksuell utnytting hvor gjenytelsen ikke er et sentralt element. I motsetning til de som er beskrevet i 2.1.1. og 2.1.2. velger vi å ikke benytte uttrykket prostituert når vi omtaler ungdom med prostitusjonslignende erfaringer. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år, jfr. Staffelovens 196. Dette betyr at seksuell omgang med barn under 16 år er straffbart. Det spiller ingen rolle om barnet samtykker eller tar initiativ til handlingen. Hvis barnet er under 14 år er strafferammen 10 år, er barnet over 14 og under 16 er strafferammen 5 år. Kjøp og salg av seksuelle handlinger er lovlig i Norge. Imidlertid er det forbud mot å kjøpe sex av personer under 18 år. Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Villfarelse utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger. Straffelovens 203 Det er verd å merke seg at lovforarbeidene ikke begrenser vederlaget til penger, også bytte av seksuelle handlinger mot andre vederlag rammes av denne paragrafen. Informanter som har direkte kontakt med ungdom i risikosonen forteller at dette ikke er ukjent i Kristiansand. Representanter fra Helse- og sosial tjenesten, institusjoner og politiet sier de 15

har konkret informasjon om ungdom i Kristiansand som bytter eller selger sex. Denne kartleggingen kan imidlertid ikke tallfeste hvor mange ungdommer dette dreier seg om. En omfangsundersøkelse foretatt i Oslo fra 1996 viser at 1,4 % av all ungdom oppgir at de har solgt/byttet seksuelle handlinger. I en ungdomsundersøkelse fra Trondheim i 2004 oppgir 3,5 % at de hadde solgt/byttet seksuell handlinger. (Pro Senterets årsrapport 2006) Fenomenet ser ut til å øke, og vi registrerer en fordobling i selvrapportert ungdomsprostitusjon i løpet av 8 år. Agder Politidistrikt bekrefter denne tendensen, spesielt i forhold til saker hvor voksne og mindreårige treffes på nettet og avtaler sex mot vederlag. Informanten sier dette: Bare for to år siden hadde vi nesten ingen internettsaker, nå har vi veldig mange og det bekymrer meg. Det har økt veldig. Av 14 saker omhandler 3 gutter, resten jenter. Mange av sakene involverer flere ungdommer. Imidlertid vet vi fra andre undersøkelser at det er flere gutter enn jenter som oppgir at de en eller annen gang har prostituert seg. Salg/ bytte av seksuelle handlinger for denne gruppen kan handle om: - Unge som møter personer på gata, via nettet eller på andre arenaer, og som i bytte mot sex får penger, gaver, husly m.m. - Unge som bytter sex mot stoff - Unge som bytter sex mot voksenkontakt (NOVA 2006) Fra andre undersøkelser om ungdom med prostitusjonserfaring vet vi at noen risikofaktorer senker terskelen for å gjøre dette: Belastet oppvekstmiljø er en gjenganger når bakgrunnen til disse ungdommene skal beskrives. En rapport om ungdom som selger og bytter sex fra Trondheim gir oss bakgrunnsinformasjon med overføringsverdi til Kristiansand. Ungdom som vokser under vanskelige familieforhold nevnes som spesielt utsatt. Rusavhengighet, psykisk syke foreldre og dårlig økonomi er stikkord som beskriver oppveksten til mange unge i risikosonen. De vokser opp i et miljø hvor grensene er uklare. På spørsmålet om hvem de vet prostituerer seg i Kristiansand svarte en av informantene: 16

Vi vet kun om jenter men har hørt at gutter også gjør det. De jeg kjenner til er 15-16 år. Det er belasta ungdom fra vanskeligstilte familieforhold. Foreldre med dårlige foreldrefunksjoner, utsatt for omsorgssvikt og ingen forståelse for hva som er normalt kjenner ikke sine egne behov. Det er mye rus og de må overføres til andre hjelpeinstanser enn det vi kan tilby. De har kommet for langt i misbruket sitt. En informant som arbeider i byens rusmiljø sier dette: Mange ungdommer som prostituerer seg kommer fra dårlige oppvekstforhold og dysfunksjonelle familier. De fortsetter å bli seksuelt utnyttet når de vokser til for å pine seg selv. Seksuelle overgrep/incest. Barn og unge som er utsatt for alvorlige krenkelser av en slik art har er har en lavere terskel for å prostituere seg. Det er kjent at overgrepsutsatte ofte utvikler en seksualisert adferd som gjør at de havner ytterligere i risikosonen. Muligheten til å kunne si nei er ofte fratatt disse ungdommene. Det finnes en overrepresentasjon av overgrepsutsatte i gateprostitusjon. Dette betyr ikke at man kan konkludere med at seksuelle overgrep fører til prostitusjon. Usikkerhet/ utprøving av egen seksualitet. Unge gutter som er usikre på sin seksuelle legning oppsøker ofte miljøer og arenaer hvor de kan prøve ut sin seksualitet. Flere av våre informanter forteller om voksne menn som kjøper eller bytter til seg seksuelle tjenester fra slike unge gutter. En informant sier at han har kjennskap til en del unge gutter som selger sex til menn i Kristiansand. Koblingene ser ut til å stort sett foregå via nettet. En informant sier at han har observert unge gutter på et sentralt sted i Kvadraturen og tolket det som prostitusjon. En informant anslår at unge gutter og menn står for om lag 20 % av prostitusjonsmarkedet i Kristiansand. Informanten sier også at gutter erfaringsmessig prostituerer seg i forhold til konkrete formål som f. eks. penger til en ferietur eller dyre ting som de ønsker seg, men ikke har råd til. En informant forteller denne historien: Jeg kjenner til at noen menn her i byen etablerer kontakt med yngre gutter i Øst Europa. Guttene får penger til reise og opphold i Norge, og det er en 17

selvfølge at han som betaler skal ha sex i retur. Vet ikke om guttene også må være disponible for andre menn når de er her. Andre observasjoner Pro Senteret skriver i sin årsrapport fra 2006 at politiet nå langt på vei har fått bekreftet bekymringene om at handel med barn også foregår i Norge, særlig via asylinstituttet. Noen av informantene forteller om observasjoner som tyder på at dette også er tilfelle i Kristiansand. En informant forteller dette: To jenter på 15 år som kom fra en tidligere Sovjetrepublik var innom helsestasjonen. De forsvant fort ut da de skulle registreres og kom aldri tilbake. Det satt noen menn utenfor i en bil og venta på de, og jentene virket redde. En informant som arbeider med ungdom forteller at de har mottatt tips om to unge jenter fra Øst Europa som prostituerer seg i Kristiansand, dette har blitt bekreftet fra andre hold. En annen informant som arbeider med barn og unge forteller om konkrete tilfeller av unge utenlandske jenter bosatt i andre norske byer, som kommer til Kristiansand og oppholder seg hjemme hos menn fra samme land. De er ikke i familie med disse mennene. Informanten hevder at jentene må være seksuelt disponible og at de blir videresolgt til andre menn, også norske. Arenaer for ungdomsprostitusjon Vi skiller her mellom sosiale og fysiske miljø. Sosiale miljø: Når man vokser opp i en familie som ikke evner å ivareta barnas behov for trygghet og stabilitet medfører dette ofte en ungdomstid i fri flyt. Slike ungdommer søker sammen i gjengdannelser hvor man utfordrer hverandre og debuterer tidlig med det meste. Mange søker mot de etablerte rusmiljøene, hvor vi vet at bytting av sex mot rusmidler er utbredt. Av våre informanter er det særlig helsesøstrene som bekrefter at dette foregår: 18

- Gjennom mitt arbeide har jeg kontakt med ei jente på 15 som ruser seg og bytter sex med 20 åringer for å få stoff. - Har hatt kontakt med noen jenter som sier at de har venner og får stoff mot seksuelle tjenester - Arbeider med to jenter som bytter sex mot stoff, alle systemer er inne; barnevern, helsestasjon m.m. Fysiske miljø: Flere informanter med ulikt ståsted har navngitt de samme stedene i Kvadraturen som arenaer hvor koblinger mellom ungdom og kunder foregår. Både gutter og jenter er blitt observert i slike sammenhenger. Enkelte utesteder blir også nevnt av flere informanter: - Vet om ei 16 års gammel jente som gikk på steder med 20 års aldersgrense, fikk drikke og taxi betalt av voksne menn. - Det skjer på barer og puber. Jentene blir med eldre menn inn på toalettene der de onanerer de for penger. Privatboliger blir nevnt av flere som en arena der prostitusjon foregår, det gjelder særlig boliger som disponeres av personer med tilknytning til rusmiljøene. En informant som arbeider med rusmiddelavhengige forteller: Det er vanlig at unge jenter stiller opp med kroppen sin for å få gratis dop. Kjenner til et tilfelle der ei jente ble holdt neddopet i en leilighet og trafikken ble styrt av andre. Bosteder som mottak, institusjoner og lignende er utsatte steder i forhold til ungdomsprostitusjon. (Grytbakk og Borgestrand 2004) Dette gjelder både når de selv bor på slike steder, eller oppsøker slike steder for å selge/ bytte seksuelle tjenester. Våre informanter antyder at utenlandske ungdommer prostituerer seg for å få penger til merkeklær, mens norske ungdommer prostituerer seg i bytte mot rusmidler. En informant forteller dette: Det er tydelig når unge jenter kommer her. De er her på dagtid og går fra dør til dør. Mistenker at det er snakk om byttehandel eller prostitusjon. Mange tunge stoffmisbrukere er attraktive for unge jenter for å få stoff. 19

Internett er sentralt når ungdom knytter kontakter med menn for å selge eller å bytte seksuelle handlinger. Anonymiteten som internett gir gjør at terskelen for å forsere grenser blir lavere. Grooming saker dukker oftere opp i media, også med tilknytning til Kristiansand. Begrepet grooming brukes om å bygge opp et tillitsforhold til et barn, typisk via chattekanaler på internett med tanke på å senere begå overgrep. Politiet i Kristiansand opplyser at antallet har økt betydelig de siste to årene. Som før nevnt gjelder noen av sakene gutter. En informant med erfaring fra gateprostitusjon kommer med følgende advarsel: Ha fokus på guttene også, kundene vil ha dem så unge som mulig jo yngre jo bedre synes de. Jeg synes de er kyniske. Få de unge vekk fra gata. De vil ikke be om hjelp sjøl, hjelp må komme til dem. Det er registrert en økning i ungdomsprostitusjon over hele landet. Noen ungdommer er særlig utsatt for å bli involvert i salg og bytte av seksuelle handlinger. Dette gjelder særlig ungdom som har hatt vanskelige oppvekstforhold. Imidlertid viser en undersøkelse at flertallet av ungdommer som har solgt sex ikke har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Det er også en markant tendens til at helse- og sosial arbeidere av ulike grunner er tilbakeholdne med å sette fokus på prostitusjon i samtaler med ungdom. Det er også et dilemma at ungdom ofte har en annen forståelse av fenomenet seksuell utnytting enn den som manifesterer seg hos hjelpeapparatet og i lovverket. En Nova rapport fra 2004 stiller spørsmål om hvordan man skal beskytte ungdom mot utnytting uten å samtidig avfeie deres ønske om å fremstå som ansvarlige subjekter. Hvordan skal vi forstå og håndtere ungdommens motivasjon når de ønsker å etablere relasjoner som voksne definerer som skadelige? (Smette 2004) 2.1.4. Prostitusjon i rusmiljøene Det antas at det tunge rusmiljøet i Kristiansand teller rundt 600 personer. Informanter som arbeider i forhold til denne gruppen sier at prostitusjon er utbredt i rusmiljøene. Dette viser seg på ulike måter: 20