Dispensasjonssøknaden innvilges - 116/233, Herman Wildenveys gate 50 Forhåndskonferanse - ombygging, tilbygg og påbygg til eksisterende enebolig

DRAMMEN KOMMUNE Trond Martens Sivilarkitekt Bragernes Torg 8 3017 DRAMMEN Vår referanse 18/4458/7/IDGUND Arkivkode GBNR 116/233 Deres referanse Dato 28.06.2018 Dispensasjonssøknaden innvilges - 116/233, Herman Wildenveys gate 50 Forhåndskonferanse - ombygging, tilbygg og påbygg til eksisterende enebolig Drammen kommune viser til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 2.1 for maksimal gesimshøyde, mottatt 26.04.2018. Søknaden var fullstendig sistnevnte dato. Vedtak Etter delegert myndighet og i samsvar med plan- og bygningsloven 21-4, jamfør 20-1 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 2.1 om maksimal gesimshøyde Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens pkt. 2.1 for oppføring av påbygg med maks gesimshøyde på 7,9 meter. Særskilt løyve fra avstandsbestemmelsen i vegloven 29 Med hjemmel i vegloven 30 første ledd gis det særskilt løyve for plassering av tilbygg 10,0 m fra midt Herman Wildenveys gate. Følgende dokumentasjon er godkjent i tiltaket Situasjonsplan datert 19.03.2018 Snitt 1 datert 19.03.2018 Snitt 2 datert 19.03.2018 Betingelser for vedtaket: 1. Vedtaket gjelder kun omsøkt dispensasjon og særskilt løyve. Søknad om oppføring av tilbygg og påbygg må sendes kommunen og vil behandles i egen sak. 2. Påbygg må benytte en oppdeling av volumet og inntrekking av øverste etasje slik illustrert på innsendt skisseutkast. Byplan Byplan avd. byggesak Postboks 7500, 3008 Drammen Tlf. 32 04 00 00 www.drammen.kommune.no Org. nr. 939 214 895

Opplysninger om søknaden Tiltakshaver: Marina Hoen og Tom-Roger Skildrud Ansvarlig søker: Trond Martens Sivilarkitekt Kort beskrivelse av søknaden Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 2.1 for maksimal gesimshøyde. Det er videre søkt om særskilt løyve fra avstandsbestemmelsen i vegloven 29, for plassering av tiltak nærmere kommunal vei enn 15 meter. Søker har oppgitt følgende opplysninger i søknaden Gesimshøyde 7,9 m Plangrunnlag For eiendommen gjelder regulering av areal øst for Bråtan og nord for kraftledningene, vedtatt 25.10.1963. I tillegg gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatt 05.10.2015, og dens bestemmelser. Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til arealformål boligbebyggelse. Nabovarsling Berørte naboer og gjenboere er varslet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3. Det er ikke kommet inn merknader fra noen av disse. Kommunens vurdering Søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon etter byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 og 6-4. Særskilt løyve Etter veglova 29 må tiltaket plasseres minst 15 meter fra midten av kommunal vei. Tiltaket er plassert 10,0 meter fra midt Herman Wildenveys gate, som er kommunal. Tiltakets plassering er derfor avhengig av særskilt løyve for plasseringen, jf. veglova 29 og 30. Hensynet bak avstandskravet i veglova 29 er å ivareta trafikksikkerheten og vedlikeholdet av veien og veisystemet, samt å ivareta miljø- og samfunnshensyn. Kommunen vurderer at tiltakets plassering ikke vil vanskeliggjøre vedlikeholdet av vei eller medføre negative konsekvenser for trafikksikkerheten. Av hensyn til at det er stor høydeforskjell mellom gatenivå og bebyggelsen på eiendommen vil en plassering som omsøkt ikke hindre frisikt i fellesavkjørselen umiddelbart øst for eiendommen. Drammen kommune gir særskilt løyve etter veglova 30 for plassering av tiltak 10,0 meter fra midten av Herman Wildenveys gate.

Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel pkt. 2.1 om maks høyder. Bestemmelsen lyder slik: Der det i denne eller annen gjeldende plan ikke er fastsatt nærmere byggehøyder skal bebyggelse ikke oppføres med gesimshøyde høyere enn 7 meter, mønehøyde høyere enn 9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Tiltaket innebærer at påbygget får en gesimshøyde på 7,9 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Søkers begrunnelse for dispensasjon Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at øverste takhøyde ikke blir høyere enn tillatt maksimal mønehøyde. Ansvarlig søker viser videre til at tiltaket totalt sett er hele 1,1 meter under det som kunne vært oppført ved et normalt saltaksløsning. Øverste etasje kun vil være på bakre del av volumet, slik at bebyggelsen både vil oppleves som terrassert tilsvarende omkringliggende terreng og at bygningen vil oppleves som kun 2 etasjer sett fra nedsiden. Området har et relativt bratt terreng som gjør at den marginale overskridelsen av gesimshøyden ikke utgjør noen uforholdsmessig ulempe for naboer. Det vises til at bakenforliggende naboer ser lett over, og det er samtidig god avstand på baksiden av tomten til nærmeste naboer. Kommunens vurdering Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skjønn kommunen skal utøve når den vurderer om dispensasjon skal gis, er underlagt omfattende begrensninger. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, bystyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Utgangspunktet for en dispensasjon er at denne må være til fordel for allmennheten, og ikke private interesser. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som ligger innenfor de rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen. Hensynet bak bestemmelsen om maksimale byggehøyder er å sikre samsvar mellom bygningsvolum og høyde, både ved nær- og fjernvirkning, samt å ivareta lys, luft og utsyn mellom bygg. Videre vil bestemmelser om utforming, herunder maks høydeangivelse, skape forutsigbarhet om hvordan bygninger blir seende ut og hvordan en tomt vil bli utnyttet. En dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om maksimal gesimshøyde, vil medføre at forutsigbarheten for hvordan byggeprosjekter vil bli seende ut og hvordan tomten blir utnyttet,

delvis tilsidesettes. Kommunens vurdering er imidlertid at et påbygg som illustrert på innsendt skisseutkast benytter oppdeling av volumet og inntrekking av øverste etasje for å avdempe høydevirkningen. Av hensyn til at det er stor høydeforskjell mellom gatenivå og bebyggelsen på eiendommen, vil bygningen videre oppleves å være kun 2 etasjer fra gatenivå. Bygningen vil derfor ikke fremstå som dominerende og ruvende i høyde og utforming. Hensynet bak bestemmelsen vurderes dermed ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Det første vilkåret i plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Kommunen har kommet til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. En ulempe med å gi dispensasjon fra kravet til byggehøyder, er at eiendommen blir mer bebygd i høyde enn hva kommuneplanens arealdel tillater. Av hensyn til områdets bratte terreng vil overskridelsen imidlertid ikke medføre at det blir dårlig med lys- og romvirkning mellom eiendommene i området. Det presiseres videre at det ikke er kommet noen naboprotester mot tiltaket. Kravet til overvekt av fordeler må ses i lys av hvilke forhold som taler mot en dispensasjon, slik at interesseavveiningen blir relativ. Under henvisning til at det er adgang til å oppføre et bygg med mønehøyde inntil 9,0 meter, vurderer kommunen at eventuelle ulemper tiltaket måtte medføre, ikke vil endres nevneverdig sammenlignet med om det bygges med saltak som ikke er avhengig av en dispensasjon. Dette betyr at det er grunn til å stille noe lavere krav til de fordeler dispensasjonen må innebære. Fordelen ved å gi dispensasjon er at bygningen tilpasser seg terrenget på eiendommen på en tilfredsstillende måte. Det vises til kommuneplanens arealdel pkt. 2.2 om estetiske krav til bebyggelsen, hvor det heter at endring av eksisterende bebyggelse skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Herunder at tiltak skal ha bygningsformer og volumer som er tilpasset omgivelsene som skal fremme gode gate- og uterom. Kommuner finner at på-/tilbygget tilpasser seg eksisterende boligs utforming samt nærområdet på en god måte. Fordelene ved en dispensasjon kan dermed anses som klart større enn ulempene, og vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. plan- og bygningsloven 19-2. Kommunen anser derfor at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. 19-2 andre ledd. Søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel pkt. 2.1 innvilges. Tillatelsens varighet Det følger av pbl 21-9 at dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges. Dersom det klages på vedtaket, beregnes 3 års fristen fra det endelige vedtaket i klagesaken. Gebyr Etter Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, gjeldende fra 01.01.2018, skal det betales gebyr for utførte tjenester. Gebyr for saksbehandling av fullstendige søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr. 2.450,-.

Følgende gebyr er påløpt: 3-16 C, Dispensasjon som behandles i egen sak uavhengig av byggesak, 6M kr 14700,- Totalt gebyr i saken er kr 14700,-. Gebyret inkluderer behandling av søknad om første igangsettingstillatelse og ferdigattest. Faktura ettersendes fra økonomitjenesten. Klageadgang Det er mulig å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra dere mottar dette vedtaket. Se mer informasjon om klageadgang i vedlegget «Opplysning om adgang til å klage» Med hilsen Tone Hau Steinnes avdelingsleder Ida Halstvedt Gundersen saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter Vedlegg Opplysning om adgang til å klage

Opplysning om adgang til å klage Vedtaket i denne saken kan påklages til Fylkesmannen av parter med rettslig klageinteresse. (etter plan- og bygningsloven 1-9, og forvaltningsloven 28.) Klagefrist Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kommer frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Om du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, må du oppgi når denne meldingen kom frem. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge klagefristen før denne er utløpet. Oversitting av klagefrist Selv om du har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt du eller din fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Klageadressat Klagen skal sendes skriftlig til Drammen kommune, Byplan, Rådhuset, Engene 1, 3008 Drammen. Innholdet i klagen Hvilket vedtak du klager over, oppgi saksnummer Årsaken til at du klager Den eller de endringer som ønskes Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Du må oppgi ditt navn og adresse Klagen må undertegnes Utsatt iverksetting av vedtaket Det er mulighet til å be om at det ikke blir satt i gang arbeider på tomten før klagen er avgjort. Kommunen eller Fylkesmannen kan sørge for dette ved å beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen avgjort. Selv om en klage ikke gis oppsettende virkning, så blir arbeidene som utføres før klagen er ferdigbehandlet utført på utbyggers egen risiko.