VizslaUlet Nr. 2/2013 8. ÅRGANG, desember 2013
Om VizslaUlet Redaktør: Sissel Jerve Olav Nygards veg 215 0688 Oslo E-post: VizslaUlet@gmail.com Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVNs syn. Artikler, bilder og alt som du synes kan passe i VizslaUlet kan sendes til: VizslaUlet@gmail.com. Tidsfrist for neste utgave av VizslaUlet er 15. mai 2014. Forsidebilde: Speldraget's E-Multe med premie etter 2AK på skogsfuglprøven Pasvikprøven i august. Multe har hatt et svært godt år med imponerende resultater på jaktprøver, apportprøver og på utstilling. Foto, eier og oppdretter: Monica Hauan. Styret i UVN: Leder: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Nestleder: Eli Haugen, eli.haugen@gmail.com Kasserer: Hilde Wauger, hilde.wauger@gmail.com Styremedlem: Lilian Tennung, tennung@online.no Styremedlem: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Varamedlem: Iris Alexandra Knaupe, iris.johannessen@gmail.com Varamedlem: Ian Gjertz, ig@forskningsradet.no Valgkomite: Tore Blaschek Valgkomite: Ole Ringsby, ole@stangeskovene.no Valgkomite: Sissel Jerve, sjerve@mail.com Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Aktiviteter: Lilian Tennung, tennung@online.no Jaktutvalg: Eli Haugen, eli.haugen@gmail.com Redaksjon: Sissel Jerve, VizslaUlet@gmail.com Web/Presse/markedsføring: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com UVNs hjemmeside: www.vizsla.no 1
Innhold Om VizslaUlet... 1 Lederen har ordet... 3 Redaktøren har ordet... 4 Nytt fra styret... 5 Protokoll fra Generalforsamling i Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) 2013... 5 Årets Vizsla... 6 Mekkora lydighetschampion og fuglehund... 7 Agilityhunden Dixi... 10 Den spede starten... 10 Hva er agility... 10 Veien videre... 11 Treningssamling på Morskogen Kennel 14. juli 2013... 12 På jaktprøve i utlandet... 14 Den utrolige (jakt)reisen... 16 Ro i oppflukt... 19 Vizslatrening på Sando Hundesenter... 22 Invitasjon til avlskonferanse i Sverige... 22 Välkommen till Svenska vorstehklubbens avelskonferens 2014!... 23 Neo, min Neo... 24 Vizsla for frimerkesamleren... 25 Boktips... 28 Dear Santa... 29 Røyting hos vizsla... 30 Crufts 2014... 31 Bilder fra leserne... 32 Bilder fra leserne... 33 Nye medlemmer... 34 Medlemskap... 34 2
Lederen har ordet Etter en helt fantastisk høst er det nå for vår del på tide å roe litt ned. Aktivitetsnivået er gjerne høyt på denne tiden av året og ofte får man se om treningen har vært god nok i forkant av årets høydepunkt. Nemlig jaktstart! Det er ikke alle som er interessert i jakt, men vil vel tro at de fleste synes det er gøy å trene hund dersom man har skaffet seg en ungarsk vizsla. Høsten er etter min mening en hundeeiers beste tid. Når båndtvangen er over, er det fritt frem for trening i skog og mark. Hvorfor ikke kombinere litt trening med noe annet koselig? Selv synes jeg det kan være fint å trene Lone i skogen og samtidig ha med meg en liten sekk med diverse. Jeg starter gjerne turen med å gi Lone mulighet til å søke i terrenget. Finner hun fugl, så roer vi ned og tar kanskje en apport. Kommer vi over et kantarellområde, så kobler jeg Lone, tar frem soppkniven og sikrer oss litt sopp til vinteren. Nå er høstens jaktprøver over og det er svært gledelig å se at flere har valgt å stille sin Vizsla på prøve. Gratulerer til de som har havnet på premielistene, og stå på videre dere andre som har stilt på prøve og vist frem vår flotte rase. Vi er en liten rase og det er viktig for avlsarbeidet at vi får dokumentert disse egenskapene ved hunden. For de av dere som var med på klubbens samling i vår kommer det sannsynligvis ikke som noen overraskelse at styret nå er i gang med å få utarbeidet et dokument som skal beskrive rasen og egenskapene (RAS). Klubben vil fortsette med å arrangere treningssamlinger for at de som ønsker å lære mer skal komme i gang. Det har vært godt oppmøte på begge samlingene vi har hatt i sommer og høst. Veldig gøy å se hvor flinke mange er med sine hunder. Hundetrening er ingen eksakt vitenskap og det som er ekstra moro er at det finnes så veldig mange forskjellige metoder som kan fungere. Dette blir man aldri utlært på. Hold av første helgen i mai 2014. Ungarsk Vizsla i Norge skal være med på fellesutstillingen og vi prøver i den forbindelse å avholde vårt årlige treff samme helg. For informasjon om utstillingen: http://www.fellesutstillingen.com/ Vi går inn i en periode hvor det forhåpentligvis blir snø. Gleder meg til mange fine skiturer med Lone. Kanskje vi treffes i løypa? Ønsker alle en flott adventstid og en god jul. Hilsen Beate 3
Redaktøren har ordet Jeg er i sorg. Min vakre, blide pelsterapeut er ikke mer. Vår sprudlende allsidige Neo fikk sovne inn i slutten av september da det viste seg at han hadde en stor svulst i magen. Jeg er likevel glad for å presentere denne utgaven av VizslaUlet. I årets siste utgave får vi virkelig vist fram mangfoldet og gleden over det vi kan holde på med vår fantastiske rase: Vi har fått en lydighetschampion! Fører Unni presenterer seg og Kora og veien fram til championatet. Og hva gjør man hvis man ikke synes det er så moro å jakte lenger? Jo, kanskje man kan gjøre som Conny og Dixi? De startet med agility og stortrives med det. Ellers har det vært mye aktivitet rundt om i landet med fugletrening både i Vestfold, i Sør- Varanger og ved Minnesund. Og vi har selvfølgelig fått gode rapporter fra disse slik at kanskje flere vil la seg friste til å bli med. Jeg tipper at mange setter en jakttur til Finnmark på ønskelista etter å ha lest Beates reisebrev. Og kanskje flere tør være med på jaktprøve i Sverige når de leser om Monicas erfaringer? Jeg har også denne gangen klart å grave fram litt collectibles nå er det frimerker med vizsla-motiv. Og jammen har vi med et boktips denne gangen også! Men det siste skal ikke jeg ta æren for. Jeg har fått spørsmål om jeg gir meg som redaktør nå da jeg ikke lenger har vizsla. Men som dere ser, så kom jo denne utgaven som planlagt. Etter 20 år med vizsla så har unektelig vizslaen vunnet hele familien hos oss. Like over nyttår reiser derfor mannen min og jeg til England for å treffe oppdretter og de to utvalgte hundene som skal bli foreldrene til vår neste vizsla. Og så har jeg vært så heldig å klare å lokke med meg Lilian på en tur til Crufts i mars. Der vil vi få se utrolig mange vizslaer og få anledning til å fråtse i vizsla-effekter. Som dere skjønner, så er altså vizsla fortsatt rasen for meg og jeg holder koken som redaktør en god stund ennå. Hvis dere vil? Helt uten hund er vi i skrivende stund ikke, da både en whippet og en buhund/border collieblanding trenger pass noe tid. Dette er sårt tiltrengt pelsterapi for hele familien hos oss. Håper dere alle får mye tid til hund framover. Og husk å ta kamera med. God jul og godt nytt år! Vizslahilsen fra Sissel 4
Nytt fra styret Protokoll fra Generalforsamling i Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) 2013 Dato: Lørdag 25. mai Sted: Konferanserom, Budor Gjestgiveri Tid: Klokken 18.00 Agenda: 1) Godkjenne eller nekte stemmerett for medlemmer og fullmakter, innkallingen og dagsorden, samt å gi observatører rett til å være til stede. Det ble talt opp 18 godkjente stemmeberettigede medlemmer til stede under generalforsamlingen. 2) Oppnevne møteleder, referent, tellekorps og 2 representanter til å undertegne protokollen fra møtet. Møteleder: Sissel Jerve Referent: Anne Lisbeth Kjensbekk Tellekorps: Monique Blaschek og Pål Sande. Signatur av protokollen: Helga Bergholtz og Monica Hauan. 3) Behandle årsberetning Årsberetningen ble gjennomgått uten kommentarer og godkjent. 4) Godkjenne regnskap med revisors beretning Regnskap og revisors beretning ble gjennomgått og godkjent. Endring i Balansen er differanse mellom saldo pr 31.12.2011 og 31.12.2012. Dette for å se utviklingen. 5) Godkjenne budsjett for neste år Generalforsamlingen hadde følgende forslag: - Jakttreff/kurs og Jakt og fiskedagene kr. 1.900,- byttes om. - Posten for rekvisita settes opp med kr. 3.000,- ekstra. - Det settes opp kr 5.000,- for kursing av f.eks. styret for rasens beste. Budsjettet ble godkjent med de nye forslagene av generalforsamlingen 6) Innkommet sak fra Monica Hauan: Revidering av klubbens formålsparagraf ( 3) fra 2005 Klubben har nye lover fra 2012, formålsparagrafen her kan ikke endres, men det kan legges til, denne ble lagt frem og årsmøte godkjente da at vi så på denne. 5
1-2 Formål Ungarsk Vizsla i Norge har til formål å ivareta hundens og hundeholdets interesser i Norge, samt å bidra til å fremme positive aktiviteter med hund og utviklingen av den enkelte hunderase. Ungarsk Vizsla i Norge skal også arbeide for etisk og praktisk riktig behandling av hunder, og for at avl av hunder skjer i ønsket retning, både når det gjelder rasestandard og rasenes sunnhet. Forslag: Følgende tillegg skal inn: Ta vare på og utvikle ungarsk vizsla (korthåret og strihåret) som jakthund i Norge. Det ble stemt over innkommet sak ved håndsopprekking: 15 stemmer for og 0 stemmer mot. 3 blanke stemmer. Generalforsamlingen går med dette inn for forslaget. 7) Behandling av kontingent. Det ble vedtatt å videreføre dagens kontingent. 8) Valg: Valgkomiteens forslag ble vedtatt av generalforsamlingen. Budor, 25.05.2013 Helga Bergholtz sign. Monica Hauan sign. Årets Vizsla Ungarsk Vizsla i Norge kårer hvert år Årets Vizsla. Er din hund Årests Vizsla innen utstilling, apport, jakt eller viltspor? Det kåres vinnere i både Åpen klasse (AK) og Unghund klasse (UK). Nå er det på tide å sende inn resultater fra årets utstillinger og prøver. Har dere vært i det store utland og startet? Send inn! Da klubben ofte har problemer med å få inn kritikker fra prøver (apport, jakt og viltspor) fra arrangører, så blir vi veldig glade om dere som ikke har vært så heldige å få premiering også sender inn hva dere har startet, dato og hvor. Vi ber om at alle tar kopi av kritikkene og sender dem på e- post til eli.haugen@gmail.com. 6
Mekkora lydighetschampion og fuglehund Av Unni Høyer, Gausdal Unni og Kora under øvelse Fri ved fot da de gikk for championatet. Jeg har fått spørsmål om å skrive noen ord om Mekkora og meg, så jeg skal prøve på det. Jeg heter Unni og bor i Gausdal cirka 3,5 mil nord for Lillehammer. Her deler jeg og mannen min, Per Olav, hus med tre fuglehunder. Akita, som er irsk setter på 7 år, Mekkora, vizsla på 4 og Nemi, irsk rød og hvit setter på 3 år. Alle tre blir brukt på jakt og to av de på prøver. Nemi er det Per Olav som eier og trener. Jeg har tidligere hatt schæfer og konkurrert og trent litt forskjellig med dem. Da vi fikk Akita i hus måtte jeg jo bare prøve henne også, og jeg fant fort ut at hun var en hund det var utrolig gøy og trene. Så vi kom oss til elite i lydighet og har gått noen stevner der og Akita mangler to førstepremier på å bli champion. Så kom Kora, som hun kalles til daglig, og jeg klarte jo ikke la være å trene henne heller. Hun har hele veien vært en veldig lettlært hund og en fryd å jobbe med. Men ganske så annderledes enn Akita på godt og vondt. At Kora er veldig Akita og Kora. 7
intelligent er det ingen tvil om, hun er en hund som tenker mye og det kan være utfordrende å jobbe med. Jeg har hatt noen runder i tenkeboksen. Kora i svevet. Kora ville gjøre ting riktig og var redd for og gjøre feil, så hun måtte lære at det er helt greit å feile for da prøver vi bare en gang til og ikke noe ille skjer. I tilegg var hun veldig var på meg og mitt kroppsspråk, og det har vært bra for meg så har jeg lært meg å bli mere bevisst på det. Kora gikk bare tre stevner så var hun i eliteklasse og i sommer ble hun norsk lydighetschampion. Men selv om både Kora og jeg elsker å trene lydighet så er det viktig å tenke på at hun først og fremst er en fuglehund. Hun er vel aldrig lykkeligere enn når hun er på fjellet eller skogen med fuglelukt i nesa. Og da hun i høst gikk sin andre jaktprøve og ble premiert med en 3 AK ble jeg gladere en da vi fikk championatet. Kora med LP-championatsløyfen. 8
En jaktpremie setter jeg høyt for det er jo veldig viktig å ta vare på jaktegenskapene til vizslaen. Kora har også blitt en veldig god jakthund både i skogen og på fjellet. Hun elsker å svømme og å trene vannapport. Så jeg mener det er bra for alle hunder at de får prøve seg på flere arenaer, de fleste hunder liker å jobbe med oss og for oss. Tror det har vært positivt for Kora og meg at vi Kora elsker å apportere i vann. har gjort så mye sammen og at det har styrket det båndet vi har. Men vizslaen er en jakthund og bør etter min mening også få jobbe med det, men er en herlig og allsidig rase som jeg har blitt veldig glad i. Hilsen Unni Høyer og Olebjørk s Masodik Mekkora 9
Agilityhunden Dixi Av Conny Graumann, Alta Speldragets Dixi er en 6 år gammel ungarsk vizsla, som kommer fra det første kullet til Monica Hauans Terra i Kirkenes. Når vi den gangen valgte ungarsk vizsla var det fordi vi var på utkikk etter en jakthund, som også kunne bære og trekke. Det skulle vise seg at det etter hvert ble litt annerledes. Jeg har brukt Dixi på jakt i noen år, men har nok tråkket for mye alene i fjellet og med for lite rype felt. Resultatet ble at jeg til slutt gikk lei, dessverre. Men vi har nok av andre utfordringer og aktiviteter. Den spede starten I mai 2010 var vi på vårt aller første agilitykurs og da var vi solgt. Noe av det første vi gjorde var å melde oss på agilitystevne bare fire måneder senere. Siden Alta Hundeklubb på det tidspunktet ikke hadde så veldig mye agilityutstyr, måtte vi ta fantasien og en del hjemmelaget utstyr i bruk. Vi hadde to starter og klarte faktisk å unngå å bli disket den ene av gangene. Etter det har det blitt en del kurs og starter på stevner. Siden vi bor i Finnmark er det noe begrenset tilgang til begge deler, men vi prøver å få med oss det som er mulig. Planen for neste år går på å utvide både sesongen og vår radius lenger sørover. Speldraget s Dixi. Hva er agility Det er kanskje på sin plass å si noe om hva agility er! Agility er akkurat som lydighet for alle 10
typer hunder (alle raser og størrelser), men det er visse raser (f.eks. border collie) som er spesielt godt egnet. Jeg tror at vizslaen (i alle fall min) egner seg godt på grunn av dens vilje og evne til å lære og til å gjøre eier fornøyd. På agilitytreningen lærer hunden å ta seg igjennom en hinderløype på kortest mulig tid. Dette krever forståelse fra hunden sin side av hvilke hinder den skal ta og hvordan den gjør det mest mulig effektivt. Det hele dreier seg om samspillet mellom hund og fører. Hunden lærer å lese fører sitt kroppsspråk og en flink ekvipasje kan ta en hel bane uten å si en lyd! Lek er en veldig viktig del av treningen. Den hjelper oss å sette hunden i jobbmodus, gire den opp, trene styrke og ikke minst belønne den. Vi konkurrerer i to ulike klasser: Agility og agility hopp. I agility er alle typer hindre med, også de som har kontaktfelt (møne, vippe og bom). Det er tre vanskelighetsklasser: 1, 2 og 3; og tre størrelsesklasser: Liten, mellom og stor. Lek er viktig. Veien videre Sesongen 2013 avsluttet vi med å bli vinner av Finnmarks Cupen (klasse 1, hopp, stor hund). Nå har vi startet over 30 ganger og er omsider klar for klasse 2 i både agility og hopp. Vi gleder oss til å se hva 2014-sesongen bringer. En ting kan vi slå fast: Både vizsla og eier stortrives med agility. Følg med Dixi på hennes nettside: http://www.dixihund.no/ og blogg: http://dixihund.blogspot.no/ Nok en premie er i boks. 11
Treningssamling på Morskogen Kennel 14. juli 2013 Søndag 14. juli ble det arrangert treningssamling på Morskogen Kennel, ved Mjøsa like nord for Minnesund. Astri Norøy hadde tatt initiativ til dette, og fått til et fint treff for vizslafolket. Vertskapet/instruktørene Britt Rachel og Carl Jørgen Seljestad tok i mot oss på beste måte, på en veldig varm og vindstille julidag. Det møtte opp tretten personer, med totalt tolv hunder. Deltakerne ble delt i to grupper. Opplegget var intensiv dressurtrening ene økta, og stand- /oppfluktstrening på duer, den andre. Det var lærerikt, og med såpass får deltakere ble det intenst og med individuell fokus for alle. Flere hunder hadde sin aller første stand denne dagen, og alle kom lenger i hundens utvikling. Man får også en påminnelse/bekreftelse på hvor man står og hva man må jobbe videre med. Sist på dagen var det dagsmesterskap/duecup i både unghund- og voksenklasse. Matchen gikk ut på å finne en enkelt utsatt fugl i hvert slipp først, med to og to startende hunder som avsøkte et eget jorde. Spenningen var høy både for hver enkelt startende og spente tilskuere 12
i jordekanten, selv om det var høyst uformelt og vennskapelig. Ren utslagsmetode hvert slipp og runde, til en i hver klasse ble kåret til vinner. Til slutt ble det et forrykende «finaleslipp», der voksenhundvinner Madarasz Piri til Liv Mikalsen fikk stand ca ett sekund foran unghundvinner Rypa (Huldertjernets Rusty and Relax) til Astri Norøy. Begge fikk flotte premier, og stor applaus. Det var også anledning til å ta apportbevis under arrangementet. Det ble også hyggelige fellespauser gjennom dagen, så alle koste seg sammen både med kaffe/kake, og varm lunsj flott servert av vertskapet. Vennlig hilsen referent/medhjelper Arne Hovde 13
På jaktprøve i utlandet Tekst Monica Hauan «Det går en tjäder!» «Vart då?» Skytteren springer frem og to tiurer til letter bak en gran. «Pang pang!» «Sitt!» Multe har nettopp hatt sitt første arbeid på tiur. Nærmere bestemt tre tiur. På jaktprøve i Sverige. Facebook er en fantastisk oppfinnelse. Her kommer verden rett inn stuedøra. Fra mine svenske vizslavenner får jeg info om en skogsfuglprøve i Arvidsjaur. For å kunne melde seg på må hunden ha premie fra apportprøve. Siden det er et samarbeid mellom norsk og svensk vorstehhundklubb, var en norsk premiering gyldig for start. Vizslaen i Sverige samarbeider med vorsteh og münsterlender og følger deres regler. Setterne er i egen gruppe med egne regler, og også weimaraner, breton og bracco er en egen gruppe med sine regler for prøvestart. Dette til forskjell fra Norge der alle fuglehunder følger samme reglement. Så første målet var å få den to år gamle moppen gjennom en apportprøve. Litt ekstra press la jeg på egne skuldre da en 1. premie ville legge ett bedre grunnlag for den eventuelle svenske premieringen Multe har hatt litt utfordring med svømmeopplæringen og til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet og bruke flytevest på henne! Da ble hun tryggere i vannet, men på prøvens første dag nektet hun dessverre å bade. Fra den opplevelsen til nytt forsøk neste dag var en eneste lang pine for meg som fører og trener. Vi klarte, med god treningshjelp, overtalelse og et nødskrik en 1. premie AK apport i juli. Første hinder var overstått! Neste forberedelse var å få den unge lovende til å utvikle søket slik at det var noe å vise frem for dommere. Jeg ble absolutt beroliget da hun hentet premier på skogsfuglprøven i Pasvik begge dager! Fuglearbeidene er litt omstendelige og søket kan bli bedre, men under forholdene var jeg meget fornøyd med stjerna mi! Vi fortsatte å lete fugl slik at hun skulle få blod på tann. Vi reiste til Sverige på den årlige jakten etter storfugl. Skuffet måtte vi konstatere at det var mer fugl hjemme. Årsaken var en uutholdelig varme i Nord Sverige. Fuglene var som forduftet. Siste natten regnet det og da hadde vi 12 stander på en jakttur, men så måtte vi reise videre. Til jaktprøve i Arvidsjaur. Vi hadde meldt på hver dag, men det er så stor pågang at vi sto på venteliste lørdag og søndag. Men vi hadde plass på fredag og den var viktigst. Det er en spesiell prøve der kun kvinnelige førere har lov å delta. Den kalles Ladys cup. Selve prøven er som i Norge. En liten gjeng går ut sammen med dommer og det er om å gjøre å finne fugl. Hundene går en og en. Forskjellen er at det var en skytter med i tillegg til at dommer også hadde hagle. Her kan man altså risikere at unghunden må apportere nyskutt tiur. For en annen forskjell er at i Sverige får unghunder også starte på skogsfuglprøve. I Norge er det kun voksne hunder som får det. Multe hadde apportert nyskutt fugl en gang før denne prøven. Jeg var mildt sagt nervøs og håpet at begge skulle bomme Vi gikk ut i tåke. Det var en og annen fugl i løpet av dagen, men alle ble støkket av hund eller folk. Multe sitt første slipp var helt ok, men ingen fugl å se. 14
Vi slapp unna den verste varmen. Tåka forsvant ikke før langt ut på dagen, men da kunne man fint ta av jakken. Multe sitt andre slipp startet opp på en liten kolle i starten på ei myr. Hun dro avgårde inn i skogen og fortsatte foran oss over myra og rett i stand på andre siden. Hjelp! Det var helt åpent og jeg visste hun tar stand i god avstand. Vi fikk vist en superreis, men den resulterte i at hun begynte å fote. Her var det noe som sprang på bakken. Hun hadde flere stander og nøstet og nøstet så vi gikk litt lei. Jeg og dommer står og diskuterer unghunders umodenhet på storfugl da skytteren roper at det går en tiur. Vi snur oss og der står Multe igjen. Dommeren beiner bort mot henne og det går to til. Heldigvis bommet han bak grana puh! Multe er helt rolig jeg er sååå stolt hennes første tiurarbeid! Dette betyr på svensk prøve at Multe må vise apportering senere etter at søket er ferdigbedømt. Hun kobles og skal få ett slipp til senere. Neste slipp er i medvind og hun har virkelig fått blod på tann. Går bra nok til å få 6 poeng på søket som er innenfor 2. premien. Siden hun ikke fikk vist apport i fuglesituasjon foregår apporteringen som følger: Løs hund sitter ved meg. Det skytes og kastes tint rype. Hun apporterer og leverer. Denne type prøve har poengberegning på alle øvelser. Apporteringen fra i sommer regnes sammen med søket og apporteringen i terrenget. Multe klarte seg fint innenfor en 2. premie og med en poengsum på 141. Vi kommer nok til å prøve å forbedre både poengsum og premiegrad ved en senere anledning. Monica med Multe ved siden av dommer Robert Lundgren. 15
Den utrolige (jakt)reisen Av Beate Eikesæth, Oslo Da jeg i fjor høst endelig kom meg til fjells med min nye unge lovende jakthund var skuffelsen stor da Lone gikk på en pinne etter 20 minutters jakt. Det var dramatisk på fjellet og det kunne gått veldig galt. Heldigvis gikk det bra, men vi mistet en sesong på jakt. Jeg bestemte meg derfor tidlig i 2013 at i år skulle det virkelig trenes og jaktes. Den årlige jaktturen med min far gikk heldigvis bra og jeg fikk felt den første rypen for Lone. Jeg syntes Lone var flink og var i grunnen meget fornøyd med resultatet så langt. I løpet av høsten fikk jeg rapport av Monica Hauan om gode takter hos Multe som er Lones søster. Multe stilte på tre jaktprøver og fikk tre premier. Siden jeg er over middels interessert i dette og har gått på prøver i årevis, vet jeg at dette er litt av en prestasjon. Multe i stand. Monica sendte meg også bilder av Multe med fangst. Jeg bestemte meg for at nå ville jeg se denne hunden og sammenligne litt med min egen. 16
Når tid og sted var avklart med Monica fikk jeg bestilt flybilletter, kjøpt inn ammunisjon, bestilt nytt flybur, bestilt jaktkort og ikke minst nytt førstehjelpsutstyr. Når man skal reise på jakttur med fly må våpen, hund og ammunisjon sendes som spesialbagasje. Reglene er litt forskjellig fra flyselskap til flyselskap så dette anbefales å sjekkes før man står på flyplassen. Spenningen var stor da jeg satt meg på flyet og skulle på en ukes jakt i Kirkenes. For en opplevelsesrik tur dette skulle bli! Det var allerede blitt andre uken i oktober. Lokalbefolkningen (Jan Egil) mente at rypa var skjær, så jeg var meget spent på om vi i det hele tatt skulle få noen brukbare situasjoner. Monica tok meg med ut i forskjellige terreng og jeg var også så heldig å få se Multe og Tea, to av Lones søsken på jakt. Det er utrolig spennende og moro å se hva som er likt med søsken i et kull og hvordan individene også har utviklet seg. Multe var helt klart mer erfaren enn sine to søstre. Hun har utviklet et meget bra søk, var mer selvsikker i fugl og tok vare på sine sjanser. Hun var også den lydigste hunden, noe som selvsagt er en stor fordel Mat må man ha! Vi slapp hundene en og en og det ble mye slipptid på hundene. I tre av dagene hadde vi løst jaktkort i Pasvik. Monica og Jan Egil hadde ordnet med en super overnatting i en campingvogn inne i terrenget. Det var akkurat plass til to jenter og to hunder med mye utstyr. For byjentene Beate og Lone var det ekstra spennende at det i dette området også er bjørn. Dette er et naturreservat. Jeg syntes det var bra med fugl og de var definitivt ikke skjær. Overnatting i terrenget. 17
Monica fikk vist sine kunster med hagla og hundene ble gode og slitne. Utrolig vakker natur i Pasvik, dit vil jeg gjerne tilbake. Det er helt klart motiverende å se en god hund i aksjon. Den siste dagen i Pasvik ble utrolig spennende. Vi dro ut rett bak campingvognen der Monica hadde sett en tiur ved veien, under en av lufteturene til Multe. Den må jo holde til inne i skogen. Det ble mye spenning i skogen, men dessverre ingen tiur i sekken. Vi bestemte oss for å kjøre litt videre og måtte stoppe for en flokk med røy som koste seg i veien. Da vi kom frem til neste slippsted var det Lone som skulle starte, hun hadde en tiur i sitt slipp. Den lettet fra et tre. Monica med Multe og rype. Så var det Multes tur, hun fant et kull med røy og Monica fikk felt en fin fugl. Det var mye lukt i terrenget og begge hundene jobbet godt. Vi tok en liten runde og på tilbaketuren fant Multe et kull med tiur. Mye spenning på denne turen, det er sikkert. Jeg trodde vi hadde sett nok den dagen, men rett før vi var fremme ved bilen fant Lone en tiur som vi tror var den første vi møtte og jammen var det ikke ryper der også. Undertegnede bommet på rypa, men man kan ikke klage etter en slik dag. Monica med Multe og røy. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk lov til å være med på jakt i Finnmark med min relativt uerfarne hund. Jeg har fått se hvor bra en Vizsla kan bli med mye og riktig trening, fått se Finnmark i nydelig vær og ikke minst fått med meg mange gode minner hjem. 18
Ro i oppflukt Av Monica Hauan, Kirkenes En helg i oktober inviterte Fuglehundutvalget i Sør-Varanger Jeger og Fisk til kurs med tema Ro i oppflukt. Initiativtaker var undertegnede, som også er distriktskontakt for vizslaklubben her i Finnmark. Ekstra artig at det da var tre vizsla blant de ni deltakerne! Kan jo nesten kalle kurset et vizslatreff. ;-) Tre glade ekvipasjer på kurs: fra venstre Beate Eikesæth med Lone, Monica Hauan med Multe og Henriette Fagerborg med Storm. Helgen ble delt opp i to der vi trente på BLI SITTENDE på lørdag og på søndag var det SETT DEG RASKT som var tema. Vi var heldig å kunne bruke duer som ekstra forstyrrelser og for å gjøre øvelsene litt mer realistiske. Instruktør var Thomas Stokke fra Klickerklok som han driver med sin kone. Thomas har selv stående og støtende fuglehunder og fokuserer på å bruke positive metoder. I dette tilfelle betyr det belønningsbasert trening. Belønning kan derimot være alt annet enn pølse, fikk vi vite. Belønning er noe hunden vil ha. Thomas viste oss at dersom vi var kreative nok kunne vi finne belønning overalt. En hund som ville snuse kunne få snusing som belønning. Dersom hunden var veldig nysgjerrig kunne vi spille på det. Å få lov til å springe videre kunne også være en belønning. Vi begynte med å trene sitt med forstyrrelser, altså bli sittende uansett hva som skjer. Vi lærte at vi kunne se på det som en lek der hunden skulle forstå at vi ikke kunne få den til å la 19
være å sitte. Vi skulle prøve å lure den ut av sitten, og hunden skulle ikke la seg lure. Om det skjedde var det en beskjed til hunden at leken sluttet eller belønningen forsvant. På den måten valgte hunden selv å bli sittende for å få belønning. Viktig å ikke gjøre det for vanskelig i begynnelsen og heller belønne hunden ofte, for deretter å øke forstyrrelsen eller øke tiden eller øke avstanden IKKE øke vanskeligheten på alle tre parametre samtidig. Thomas påpekte at vi i denne øvelsen ikke fikk kommandere sitt. Hunden skulle sette seg frivillig for det er ikke sitt ned som ble trent, men å bli sittende. Han mente også at det var viktig å integrere øvelsen i hverdagen. Som sitt før vi går ut av døra og bilen og før eventuelt lov å hilse på folk. Følg med på hva hunden vil ha og vent på en sitt før du gir den lov. Og her kommer et viktig poeng. Hvordan slutter en sitt? Thomas ville at vi alltid går frem til hunden og tar fysisk kontakt med den før vi gir en slags fri-kommando. Da vil det bli svart-hvitt for hunden og den vil aldri tvile på om du mener den kan løfte seg og gå når du går eller når du løfter en arm eller prater og lignende. På lørdagen ble duene brukt som forstyrrelse, enten at de bare ble vist frem og senere også sluppet. Da skulle hunden bli sittende selv om dua fløy rundt hodet på den. Dersom den prøvde å snu seg eller følge etter var alt eier skulle gjøre å holde den fast mellom beina og så måtte forstyrrelsen bli noe enklere neste gang. Ingen sitt- kommando, ingen NEI, ingen rykk i lenken. Instruktør Thomas Stokke og Henriette med hunden Storm. 20
Søndag ble deltakerne delt i to grupper slik at dagen ikke skulle bli så lang. Dette fungerte fint da det var litt sur vind og sne på bakken. Men ingen klaget. Alle fikk individuell oppfølging og egne duer. De som ventet på tur kunne velge om de ville ha hundene sittende og se på. Noen klarte mange duer, andre fikk hvile i bilen innimellom øktene. Den yngste var cirka 1 år og den eldste cirka 5 år av rasene breton, vizsla, irsk setter og strihåret vorsteh. Søndag var målet å få hundene til å sette seg raskt. Duene ble brukt til både støkk og stand med reis-trening. Men før vi fikk gå så langt gikk vi gjennom sitt- kommando under andre forstyrrelser som kast av leker, løs i terrenget eller annet hundene taklet på sitt nivå. Her syns Thomas at det var viktig med overraskelsesmomentet. Det er vanskelig å få til når man trener alene, da man ubevisst legger til rette for å lykkes. Så det beste er å få noen andre til å kaste ball/hatten/duen når du minst venter det. Rypene kommer sjelden på bestilling på praktisk jakt Selvfølgelig når du mener at hunden er klar for det. Innlæring først, testing senere. Beate og Lone. Oppsummert er det viktig å ta steg for steg i innlæringen. Få hunden til å gjøre det du ber om før den får lov å gjøre det den selv vil. Integrere sitt, og sitt og bli, i hverdagen. Være kreativ både med å finne forstyrrelser og å lete etter belønninger. Overraske. Dette var litt kort om hva vi gjorde på kurset. Fornøyde, med nye ideer i verktøykassa dro vi alle hver til sitt. 21
Vizslatrening på Sando Hundesenter Av Aleksander Sveinson Viker Siste helgen i oktober var det igjen trening i regi av Vizslaklubben på Sando Hundesenter i Sande i Vestfold. Det var en ivrig gjeng hunder og eiere som møtte opp lørdag morgen til første treningsdag. Totalt deltok ni hunder; syv vizsla, en korthåret vorsteher og en strihåret vorsteher. Dagen startet med en rask introduksjon og kaffe i flotte lokaler før det bar ut i friluft der treningen kunne begynne. Værgudene viste seg å være på vizslaens side denne dagen. Gråværet fra morgenen forduftet heldigvis raskt, og ut over dagen varmet solen riktig så godt. Innledningsvis ble det terpet på grunndressur, blant annet sitt med provokasjoner, neikommando, innkalling og lineføring. Det var stor variasjon i erfaringen til de ulike hundene og gruppen ble derfor delt i to slik at treningen ble best tilpasset hver enkelt hund. De flinke instruktørene Hanne, Violet og Ulrik la til rette for og veiledet hver ekvipasje gjennom fuglesituasjonene på rapphøns. Alle hundene responderte veldig bra og en ekstra gratulasjon til Kira og Jon Sverre som opplevde sin første stand denne helgen. Bra jobbet! Søndag var gråværet tilbake og treningen måtte tilpasses deretter. Rapphøns er som kjent ikke veldig glade i å fly i striregn. Vi fikk i så måte mer tid til videre trening på dressur, provokasjon og ro i oppflukt der duer ble sluppet over hodet til hundene. Dette var super trening som alle hundene hadde stort utbytte av. Humøret var på topp gjennom hele helgen og det er alltid gøy å møtes til trening. Ikke minst samværet med hyggelige mennesker og utveksling av erfaringer og ideer. En stor takk til Sando Hundesenter for en veldig fin helg og til Eli Haugen for initiativ og organisering. Vi gleder oss allerede til neste treff! 22
Invitasjon til avlskonferanse i Sverige Ungarsk vizsla er i Sverige organisert under Svenska Vorstehklubben, www.vorsteh.se. Svenska Vorstehklubben inviterer til Avlskonferanse og Riksutstilling i juni 2014. Välkommen till Svenska vorstehklubbens avelskonferens 2014! När: 6-8 juni 2014 Var: Herrfallet Arboga Avelskonferens 6-7 juni, Riksutställning 8 juni Vi hälsar såväl uppfödare som enskilda hundägare välkomna och vår önskan är att det blir en blandning av både nya och gamla medlemmar som representerar samtliga raser i vorstehklubben. Helgen avslutas söndag 8 juni med Riksutställning i Mellansvenska vorstehklubbens regi. Boka redan nu in dessa datum! Vi har bokat intressanta föreläsare såsom: Från parning till valpning - veterinär Eva von Celsing Näringslära - Bo Edoff BPH mentalitet - Ankan Edoff Funktionell exteriör - Ann Carlström SVK:s Regelkommitté och SVK:s Domarkommitté kommer också att informera om sitt arbete. Stort utrymme kommer att ges till rasvisa diskussioner. Nästa nummer av Svensk Vorsteh Information om anmälan och priser kommer i de kommande numren av Svensk Vorsteh samt på Vorstehklubbens hemsida. Boende bokas direkt på Herrfallet. www.herrfallet.se Ta tillfället i akt att delta för att få mer kunskap och information, knyta kontakter och föra fram din åsikt i diskussioner med likasinnade. Våra nordiska länder Även ägare av dessa raser från våra nordiska länder är varmt välkomna att delta denna helg. Har ni frågor gällande Avelskonferensen 2014 är ni varmt välkomna att maila till: avelskonferens@vorsteh.se Hälsningar Avelskommittén 23
Neo, min Neo Jeg stryker over din gylne pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå. Alt er slutt - det er over nå. Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før. Aldri mer " oss to ". Som isende kulde inni meg kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa bare en hund"... Jeg skulle gjerne ha skrevet dette selv, men jeg fant diktet i Anne-Lise Boges bok Gylne minner fra en hunds hverdag. Takk for at du var min, elskede Neo! Sissel 24
Vizsla for frimerkesamleren Av Sissel Jerve Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av ting og tang med vizslamotiv og har samlet på meg noen t-skjorter, gensere, magneter, penner, klistremerker, glass, kopper, notatblokker, nøkleringer, musematter ja, dere tar poenget. Jeg vokste opp med Dobermann og også den gangen, på 1970-tallet, var det mulig å få tak i enkelte ting med hundemotiv selv om det ikke var like enkelt som nå. Vi hadde i alle fall klistremerker med Dobermann på og jeg husker at vi hadde en flott Dobermann i porselen. Og så hadde vi frimerker! Jeg samlet på frimerker (etter sterk anbefaling av min mor!) og da var det jo naturlig å samle på de motivene jeg likte aller best, nemlig hunder. Da jeg vokste opp hadde vi en stor, engelsk hundebok som ble bladd nesten i stykker. I den boka var det et bilde av en hund alle i familien syntes var fabelaktig fin det var en vizsla. Selvfølgelig. Men den rasen var veldig eksotisk på den tiden og aldri noe vi vurderte. Vi hadde jo Dobermann. Men vizslaen dukket opp i frimerkesamlingen min også. Det er kanskje flere som husker dette lyseblå frimerket? Jeg husker de rare ordene Magyar posta som jeg ikke ante hva betydde da. Men frimerket ble en av mine favoritter som jeg hadde flere av. En dag nå nylig da jeg helt sikkert lette etter noe helt annet, men ganske sikkert vizslarelatert, kom jeg over en nettside med mange vizsla-frimerker. Det ble mimretid det! Der var jo det gamle, lyseblå frimerket! Og mange andre fantastiske frimerker. På denne nettsiden har de spesiealisert seg på salg av frimerker med dyremotiv. Selve nettsiden er ikke akkurat noe å skryte av og jeg har heller ikke prøvd å bestille. Men jeg syntes den var verd å dele med dere i alle fall. Ungarn, 1967. Dagestan, 1999. Aserbajdjsan, 1998. 25
Khakasia, 1999. Ingusjetia. Ungarn, 1956. Ungarn, 1956. Ungarn, 2004. Det er litt fascinerende at det er flere tidligere Sovjet-stater som har utgitt frimerker med vizsla på. Flere av disse statene måtte gjenbruke eksisterende frimerker da Sovjetunionen ble oppløst. Inflasjonen økte og lokale postkontorer løste problemet med å stemple gamle frimerker med nye verdier og motiver. Ett eksempel kommer her: Tuva, 1999. Udmurtia. 26
Enkelte land har gitt ut nærmest souvenirark med vizslamotiv. På den estiske øya Saaremaa kom dette arket under ut. Det rare med dette arket er at bak vizslamotivene, så ligger det bildet av hodet til en blodhund... I 1998 ble arket til venstre gitt ut i Afghanistan. Hvis du vil se flere av disse frimerkene (og kanskje prøve deg på en bestilling?), så er det bare å besøke nettsiden http://www.animalstamps.com/vizsla.htm 27
Boktips Av Monica Hauan Apportering till vardag och fest Svensk tekst Forfattere Elsa Blomster og Lena Gunnarson. Boken handler i hovedsak om innlæring av apport. Forfatterne trener spaniels og retrivere, men apport er apport så de som har fuglehund kommer også å få mange gode tips her. Boken viser forslag på øvelser og fine bilder illustrerer disse. Ikke alle kapitlene er aktuelle for fuglehunder på norske jaktprøver, men det er ingen hindring for å lese mer om dirigering og lignende. Dette er en bok, den eneste, som viser metoden positiv forsterkning i apporttreningen. Den er lagt opp slik at man kan bruke den som en oppslagsbok om du er kjent med metoden fra før. Dersom du er ny med metoden viser boken deg det du trenger å vite om belønninger og om operant betinging som sådan. Den forklarer filosofien bak positiv forsterkning. Noe som du kan ha nytte av i all trening med din hund, ikke bare i apporteringen. På forfatternes hjemmeside kan du også laste ned bonusmateriell som treningsplaner mm. Her finner du også filmsnutter på noen av momentene i boka. Hjemmeside: http://apporteringtillvardagochfest.se/boken/ (Boken kan også bestilles hos adlibris.no) Terningkast 6 og ett godt forslag til julegave! 28
Dear Santa 29
Røyting hos vizsla Av Ian Gjertz Da jeg vurderte å skaffe meg en vizsla leste jeg meg opp på rasen. Foruten alt det positive som ble skrevet om atferden så bet jeg meg merke i at pelsen var spesielt lettstelt. Det skulle holde å dra over pelsen med en fuktig klut i ny og ne, så ville røytingen være uproblematisk. Dette hørtes forlokkende ut etter år med hunderaser med mye ull og dekkhår! Jeg endte opp med en vizsla av strihåret modell, men jeg burde jo ant at det ikke finnes noen gratis lunsj. Hunden er eksemplarisk på alle måter, men lettstelt pels har hun ikke. Ikke bare skal hun nappes en til to ganger i året, men i gitte situasjoner lider hun av akutt røyting. Dette opptrer gjerne når man går i fjellet og det er varmt. Da slipper hårene og det kan lokalt være sjenerende mye løshår. Som det framgår av bildet er røytingen, selv etter en kort rast, ekstrem! Heldigvis var dette utenfor landskapsvernområdet, så det fikk ingen alvorlige konsekvenser for eieren av hunden. 30
Crufts 2014 Av Sissel Jerve 6.-9. mars 2014 arrangeres Crufts Dog Show, som gjerne bare kalles Crufts. Dette er en av verdens største internasjonale hunde-happeninger og den har fått navnet etter sin grunnlegger Charles Cruft. I disse dager er Crufts mye mer enn en hundeutstilling, det er en hyllest til alle hunder ifølge Crufts hjemmesider. Her presenteres og hylles brukshunder som politihunder, gjeterhunder, hunder som har gjort en spesiell innsats og mange, mange flere. Det er oppvisninger og konkurranser i mange grener. Det er salg av alt mulig til og om hund. Og selvføgelig det er fortsatt en hundeutstilling hvor det kåres en Best in Show til slutt. Dogs4All på Lillestrøm har nok hentet mye inspirasjon fra Crufts. Crufts har en lang historie. Charles Cruft arrangerte den aller første utstillingen i 1891 i Royal Agricultural Hall i Islington med 2.437 påmeldte hunder fordelt på 36 raser. I 1948 overtok britiske Kennel Club ansvaret og BBC startet TV-overføringer herfra allerede i 1950. Undertegnede og Lilian Tennung reiser til Crufts i 2014, ikke for å stille ut hund, men for å oppleve Crufts. Under Crufts i 2013 var det over 25.000 hunder som var påmeldt og blant disse var det 164 vizslaer. For å kunne stille ut her, må hunden være kvalifisert for det. I Norge er Norsk Kennel Klubs utstilling på Bjerke i august kvalifisering til Crufts året etter. Hunder som kvalifiserer seg er BIR (Best i Rasen) og BIM (Best i Motsatt kjønn) og beste junior hannhund og tispe. Gundogs-gruppen som vizslaen tilhører skal stilles søndag 9. mars, samme dag som Best in Show dømmes. Lilian og jeg har allerede bestilt både fly, hotell og billetter til Crufts, men det er ikke for sent å hive seg med. Det er bare hyggelig om vi blir flere! Ses vi? P.S. Det kommer nok et aldri så lite reisebrev fra Crufts i neste utgave av Vizsla Ulet. 31
Bilder fra leserne Ian Gjertz har sendt oss denne bildeserien med Cilia: Rypejakt. Utsikt Fosen. Storronden og Rondeslottet. Over: Sverre og Cilia tar stand. Til venstre: Cilia ved Grøna. 32
Bilder fra leserne Sissel Jerve har sendt inn denne bildeserien med Neo: Gutta på tur Neo alltid utkikk. Neo er imponert over raukene på Fårö. 33
Nye medlemmer Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen i klubben: Tina Ingebrigtsen, Løkken Verk Rita Mathisen, Ankenes Medlemskap Vil du bli medlem? Kontingent for 2014: Hovedmedlem kr. 200,- Familiemedlem kr. 50,- Tegning av familiemedlemskap krever at ett av familiemedlemmene er registrert som hovedmedlem. En grunnavgift til NKK, som for 2014 er på 160,- kroner, kommer i tillegg for hovedmedlemmene. Grunnavgiften dekker blant annet Hundesport (som alle hovedmedlemmer får tilsendt i posten) og andre medlemsfordeler som du får som medlem i UVN. Det kan du lese mer om på NKKs nettsider. Innbetalingsblanketter blir nå sendt ut fra Norsk Kennel Klub (NKK) eller du kan betale direkte på nett hos NKK. Du melder deg enklest inn ved å ta kontakt med NKK (gjerne på nettsidene deres). På NKKs nettsider kan du også oppdatere og vedlikeholde dine medlemskap i alle NKK-tilknyttede hundeklubber. Du kan eventuelt ta kontakt med UVNs kasserer Karsten Johannessen for å melde deg inn. Har vi fått info om hunden din? Vi vil gjerne få inn data på alle vizslane blant klubbens medlemmer og oppfordrer alle medlemmene som ikke har meldt inn data på sin hund om å gjøre det. Vi vil gjerne ha følgende opplysninger om hunden din: - Fullt navn og kallenavn - Reg.nr. og fødselsdato - Kjønn - Oppdretter - Navn og reg.nr. på moren og faren - Opplysninger om HD-Status (hvis det foreligger) og evt. andre sykdommer hvis aktuelt. Send info til vår kasserer Hilde Wauger, per e-post til hilde.wauger@gmail.com eller per post til Hilde Wauger, Munins vei 4, 1400 Ski Vi blir også glade hvis du har lyst å sende et bilde av hunden din til vårt arkiv/medlemsblad. 34