Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Gnr. 28 i Torsken kommune Påbegynt: 12.10.2010 Avsluttet: 09.11.2010
JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: 12.10.2010 Sted: Fylkeshuset i Tromsø Sak nr.: 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Trygve Pedersen, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd. Dommeren Karl Iversen og Rune Ellefsen Hovedforhandling for behandling av eiendomsgrenser for Ørja gnr. 28 Parter: Staten, v/nærings og Handelsdepartement, Einar Gerhardsens plass 1, Postboks 8014 Dep., 0030 OSLO Eier av gnr. 27/1, Eva Marie Pettersen, Medby, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 27/1, Grete Nanny Pedersen, Grunnfarnes, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 27/1, Jørgen Petter Robert Pedersen, Grunnfarnes, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 27/1, Audny Nilsen, Grunnfarnes, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 28/1, Karl Egil Iversen, 9379 GRYLLEFJORD Eier av gnr. 28/1, Rune Johan Ellefsen, Nordsetergrenda 15 D, 1161 OSLO Eiendommene ligger i Torsken kommune. Til stede: Eva Marie Pettersen, Grete Nanny Pedersen, Jørgen Petter Robert Pedersen, Karl Egil Iversen, Rune Johan Ellefsen Fra Nord-Troms jordskifterett: avdelingsingeniør Torgeir Skogheim De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller dommeren. Ingen visste om forhold som kunne gjøre dommeren inhabil. Dommeren orienterte om jordskifteretten, dens arbeidsmetode i grensegangssaker, om gebyrregler og ankemuligheter. Partslista ble gjennomgått. Følgende dokument ble framlagt: 1 Krav om sak ved Nord-Troms jordskifterett av 02.08.2010, kravskjema med 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 1
bilag: - Bilagsoversikt - Kart 1, oversiktskart med dybdekoter - Kart 2, oversiktskart - Kart 3, Ørja med sjødybder med blåfarge - Kart 4, Ørja med sjødybder - Kart 5, detaljkart med sjødybder - Kart 6, detaljkart med sjødybder med blåfarge. 2 Brev fra Det kongelige Nærings- og handelsdepartement til Nord-Troms jordskifterett av 28.09.2010 med bilag: - Dom fra Oslo byrett av 30.05.1997. 3 Fullmakt av 11. oktober 2010 fra Audny Nilsen til Grete Nanny Pedersen. Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Partene ble formant og avga forsikring. Rune Ellefsen og Karl Iversen eiere av gnr. 28/1, forklarte seg. De la ned følgende påstand: Gnr. 28/1 Ørja strekker seg ut i sjøen til marbakken. All sjøgrunn som ligger på platået utenfor Ørja ligger innenfor marbakken og tilhører Ørja. Grensen mellom Ørja gnr. 28/1 og Holmen gnr. 27/1 skal gå i midtlinja målt mellom Langskjæret på Holmen og Store Mastervikhågen på Ørja. Grensepåstanden er vist på framlagt kart. Eva Marie Pettersen, Grete Nanny Pedersen, Jørgen Petter Robert Pedersen eiere av gnr. 27/1, forklarte seg. De la ikke ned noen påstand. Retten tok lunsjpause kl 11:30 12:15. Rettens formann erklærte forhandlingene for avsluttet, og tvisten tatt opp til doms. Retten ble hevet kl 12:45. På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. Retten hevet. Tromsø, 12.10.2010 Trygve Pedersen (sign.) 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 2
DOM Rettsmøtedag: 09.11.2010 Sted: Fylkeshuset i Tromsø i Sak nr.: 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 - utsatt fra 12.10.2010. Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Trygve Pedersen, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd. Dommeren Karl Iversen og Rune Ellefsen Avsigelse av dom Parter: Staten, v/nærings og Handelsdepartement, Einar Gerhardsens plass 1, Postboks 8014 Dep., 0030 OSLO Eier av gnr. 27/1, Eva Marie Pettersen, Medby, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 27/1, Grete Nanny Pedersen, Grunnfarnes, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 27/1, Jørgen Petter Robert Pedersen, Grunnfarnes, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 27/1, Audny Nilsen, Grunnfarnes, 9395 KALDFARNES Eier av gnr. 28/1, Karl Egil Iversen, 9379 GRYLLEFJORD Eier av gnr. 28/1, Rune Johan Ellefsen, Nordsetergrenda 15 D, 1161 OSLO Eiendommene ligger i Torsken kommune. Til stede: Dommeren Jordskifteretten avsa i medhold av jordskiftelovens 17 slik dom: Hva saken gjelder Saken gjelder fastsettelse av grense for privat eiendomsrett til sjøgrunnen rundt Ørja med tilliggende holmer og skjær. Ørja er en liten øy i Torsken kommune. I forbindelse med mulig framtidig vindmøllepark utenfor Senja, har Karl Iversen og Rune Ellefsen eiere av gnr. 28/1, Ørja krevd sak for å få fastsatt grensen for privat eiendom til sjøgrunnen rundt Ørja. Ørja er en relativt rund øy som ligger ca. 6 km vest for Senja og ca 15 km sydvest for Gryllefjord som er kommunesenteret i Torsken. I nord-sør-retning har den en utstrekning på ca. 1 km i øst-vest ca. 900 m. Rundt øya er det flere holmer og skjær. Den største av disse er Langværan som ligger ca. 700 meter sydøst for Ørja. Langværan er mer enn 400 meter i lengderetning, men langt smalere på tvers. Disse øyene, holmene og skjærene ligger på et platå på sjøbunnen. Sjødybden på platået varierer fra 0 til rundt 30 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 3
meter, noen steder helt ned til mer enn 40 meter. Platået har et landareal på ca 625 daa og et sjøareal på nærmere 8000 daa. I sydlig retning strekker platået mer enn 2 km fra Ørja og mot vest ca 1,6 km. Mot nord henger platået sammen med Holmen som er gnr. 27/1. Rekvirentene Karl Iversen og Rune Ellefsen eiere av gnr. 28/1 har i hovedsak anført: Marbakken må legges til grunn som grense for hvor langt utover i sjøen privat eiendomsrett strekker seg. Dette er klart ut fra rettspraksis. Iversen og Ellefsen viste til flere avgjørelser fra Høyesterett blant annet Rt. 1989 s. 633. I denne dommen er marbakken definert til det sted der havbunnen brått blir dypere og skrår med minst 20 % eller 1:5. Denne forståelsen er også bekreftet i andre saker. Dersom dette legges til grunn må hele platået som Ørja og omkringliggende holmer og skjær ligger på, være privat. Først når man beveger seg utenfor platået, faller sjøbunnen med mer enn 1:5. Marbakken kan ligge på langt større dyp enn 2 m. I Notat nr. 2, Eigedomsrett til og disposisjonsrett over land og vatn i strandsona av Torgeir Austenå, UMB 2007, bekrefter Austenå rettspraksis om at privat eiendomsrett går ut til marbakken. Når det gjelder hvor langt ut og på hvilket dyp marbakken kan ligge på sier Austenå på s. 13. Høyesterett kan akseptere at marbakkegrensa kan gå langt ute og på djupt vatn. I sin drøfting av dette spørsmålet viser han til Rt. 1889 s. 633 hvor dybden på yttergrensen av marbakken gikk ned til ca 17 meters dyp. Undersøkelser Rune Ellefsen har gjort viser at utenfor Trondheim er marbakken enkelte steder helt nede på 30 m. dyp. Utenfor Ørja, øst for Langværan, ligger marbakken på ca. 30 meter. Iversen og Ellefsen forklarte at Ørja opp gjennom historien har vært brukt til småbruk og fiske. Det har vært mange rorbuer både på Ørja og Langværan. Som eksklusiv bruk av sjøgrunnen og strandretten har eierne hatt laksenøter og de har tatt tang og tare til dyrefor og gjødsel. Ellers har sjøgrunnen vært utnyttet til fiske. Men dette har vært en allmenn rett. Mot nord støter Ørja mot Holmen gnr. 27/1. Ved fastsettelse av grensen mellom Holmen og Ørja må midtlinjeprinsippet legges til grunn, dvs. midt mellom det sted nord på Ørja og syd på Holmen som ikke er under vann ved flo sjø. Dette blir mellom Langskjæret på Holmen og Store Mastervikhågen på Ørja Iversen og Ellefsen har lagt fram et påstandskart som viser hvor marbakken går, og således hvor langt ut de mener grensen for gnr. 28/1 går. Karl Iversen og Rune Ellefsen har lagt ned slik påstand: Gnr. 28/1 Ørja strekker seg ut i sjøen til marbakken. All sjøgrunn som ligger på platået utenfor Ørja ligger innenfor marbakken og tilhører Ørja. Grensen mellom Ørja gnr. 28/1 og Holmen gnr. 27/1 skal gå i midtlinja målt mellom Langskjæret på Holmen og Store Mastervikhågen på Ørja. Grensepåstanden er vist på framlagt kart. Eierne av gnr. 27/1, Holmen, Eva Marie Pettersen, Grete Nanny Pedersen, Audny Nilsen, Jørgen Petter Robert Pedersen, har ikke lagt ned noen egen påstand, men har ikke protestert på påstanden fra Iversen og Ellefsen om hvor grensen mellom Holmen og Ørja skal gå. 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 4
Nærings- og handelsdepartementet har som forvalter av kontinentalsokkelloven av 21.06.1963, vært innkalt som part i saken. De har ikke møtt. I brev til retten av 28.09.2010 har de uttalt at de legger til grunn at yttergrensene vil fastsettes med grunnlag i vanlige tingsrettslige prinsipper for fastsetting av eiendomsgrenser utover i sjøen. De uttaler videre at rett til utnyttelse av undersjøiske mineralforekomster tilligger staten. Nærings- og handelsdepartementet har ikke lagt ned noen påstand. Jordskifteretten ser det slik: Nærings- og Handelsdepartementet har ikke møtt til hovedforhandling og har ikke lagt ned noen påstand. Retten kan derfor skrive fraværsdom etter tvistelovens 16-10. Saksøkeren har imidlertid ikke satt fram påstand om dette. Retten vurderer dessuten påstanden fra saksøker til å være åpenbart uriktig (tvistelovens 16-10, andre ledd). Retten finner derfor å måtte fravike påstanden. Jordskifteretten har kommet til at grensen ut fra en konkret vurdering i denne saken, skal settes til 30 meter fra land målt ved middels lavvann. Bakgrunnen for dette resultatet er slik: Retten finner det utvilsomt at holmene og skjærene utenfor Ørja er privat eiendom og tilhører gnr. 28/1. Dette samsvarer med rettpraksis. I en dom fra Høyesterett fra 1933, inntatt i Rettstidende (Rt.) s. 17 uttaler dommer Bang: Jeg anser det stemmende med almindelige rettsgrunnsetninger at eieren av en til sjøen grensende gaard eier holmer og skjær også utenfor marebakken, naar de ligger i rimelige nærhet av gaarden. Det finnes ingen lov som beskriver hvor langt ut i sjøen privat eiendomsrett går. Gjennom rettspraksis er imidlertid de generelle eiendomsgrensene fastlagt slik at privat eiendomsrett strekker seg ut til marbakken der denne kan påvises. Dette er fastslått i flere saker fra Høyesterett. I en dom fra 1888, inntatt i Rt. s. 727 uttaler Høyesterett: strandeigaren sin rett over havbotnen antages at strække seg til Marbakken (Molbakken) hvor saadan findes ( ). Hvor ingen Marbakke findes kan det være vanskelig at sige hvor Grænsen skal settes. Men det skjønnes ikke at man kan være berettiget til at sette Grændsen ved nogen synderlig stor Dybde. Videre står det: Jeg skal bemærke, at om jeg ikke antog, at der i nærværende Tilfælde kunde siges at være nogen Marbakke nærmere Land end 60 Favne, saaledes som før omhandlet, saa vilde jeg for min Del dog ikke antage, at Joseph Simonsen kunde siges at have nogen Eiendomsret eller udelukkende Radighed over Havbunden paa en saa stor Dybde som der, hvor Peder Pedersens Not stod, nemlig mellem 11 og 12 Favnes Dybde. Dette noget over 30 Alen eller omkring 70 Fod er nemlig efter min Mening en saa stor Dybde, at det maa siges, at naar man er kommen til en saadan Dybde (en meget større Dybde, end der behøves til, at de største Orlogsskibe kan seile der), saa er man udenfor det Territorium, hvor Strandeieren kan have nogen udelukkende Raadighed. Høyesterett uttaler her at grensen går ut til marbakken, men at det nok finnes en grense for 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 5
hvor dyp sjøen kan være der privat eiendom ligger hvis det ikke er en marbakke på stedet. Høyesterett er også klar på at privat eiendom ikke går ut til ca. 20 meter (30 alen eller ca 70 fot). I følge Caplex er favn et gammelt lengdemål, som opprinnelig var avstanden mellom langfingerspissene når armene strekkes rett ut til siden; lik 3 alen eller 6 fot. Den norske favn var lik 1,882 m. I følge Store Norske Leksikon regnes en favn som ca 1,83 meter ved måling av sjødybder. En alen er 0,6275 meter mens en fot regnes som ca 0,3 meter. I NOU 1988:16, Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser er eiendomsrett til sjøgrunnen diskutert. På s. 27 står: Marbakkegrensa er vidare lagt til til grunn i Rt. 1915 s. 704 ( ) Som det går fram av den nemnte domen i Rt. 1915 s. 704 gjeld dette også om den ligg på større djup enn 2 meter, men det kan vera noko uklårt om ein vil dra grensa ved marbakken der den ligg på store djup. Her stiller Høyesterett spørsmål ved om det vil være riktig å sette grensen ved marbakken om den ligger på store dyp. I Aschehoug & Gyldendals Store norske leksikon fra 1982 er marbakken definert slik: Bratt skråning i bunnen langs bredden av hav (et stykke utenfor fjæra) eller innsjø. Første ledd er norrønt marr, hav, men ordet forkommer også bl.a. i formene molbakke, under innflytelse av mol, norrønt mol, i betydningen av banke av småstein, nakne steiner i strandkanten. Etter gammel rettspraksis er marbakken grensen for privat eiendom som støter til hav eller fjord. NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) har i en artikkel av 30. november 1997 sagt følgende: For at man skal få en marbakke, kreves det sedimenter. De største marbakkene forekommer derfor ofte der hvor elver renner ut og fører med seg mange sedimenter. I strandsoner med bare fjell (eller hvor fjellveggene stuper mer eller mindre rett ned i sjøen) er det lite med sedimentavsetning, derfor heller ikke marbakke. Der hvor sjøen graver i avsetningene, vaskes sanden ut og virvles ut på dypere vann, hvor den sedimenterer og danner marbakken. Det kreves altså også erosjon fra bølger og strøm. Sedimenter vasker ut og forflyttes, og marbakken er da overgangen fra den aktive til den passive, dypere sonen. Over marbakken når vanlige kuling- og stormbølger ned til bunnen, mens bølgevirkningen avtar sterkt nedover. Det er altså sedimenter på sjøbunnen som danner marbakke. Hvis sedimenter ikke finnes, eller hvis sedimentene ikke er samlet langs land rundt holmene og skjærene, blir det heller ingen marbakke. Spørsmålet blir om det rundt Ørja med sine omkringliggende holmer og skjær er en marbakke. Retten er usikker på dette. Den er i alle tilfelle ikke enig med saksøkeren i at marbakken går så langt ut i sjøen som påstått. Dersom marbakken er der eierne av Ørja påstår, mener retten det ikke vil være riktig å legge den til grunn som grense for privat eiendom. Retten har ikke vært på befaring og må støtte seg til sjøkart framlagt av rekvirenten og sjøkart som retten selv har framskaffet. Kartene er ikke spesielt detaljerte og viser kun fem-meterskoter. I tillegg er en del punkter på bunnen markert med dybde. Kartene viser at bunnen flere steder rundt holmene og skjærene ikke skrår mer enn 1:5. 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 6
Andre steder, f. eks. på vestsiden av Bollholmen som ligger like nord for Langværan, er sjødybden 10 meter like utenfor land. På sydsiden av Ørja, ved Karavikkeila er det på samme måte. På disse stedene skrår altså sjøbunnen mer enn 20 % rett ut fra land. Dette viser etter rettens mening at forholdene er varierende rundt Ørja med tilhørende holmer og skjær. Retten mener at grunnen til at hele dette området rundt Holmen og Ørja ikke er dypere enn 20 30 meter, og noen steder ned mot 40 meter, ikke skyldes sedimenter på sjøbunnen som samler seg rundt holmene og skjærene slik at det blir en marbakke her, men heller at det er et platå av fjellgrunn på sjøbunnen, hvor fjellknauser enkelte steder stikker opp av sjøen og danner øyer, holmer og skjær. Både Holmen og Ørja ligger på dette platået. Avstanden fra land til den påståtte marbakken er helt spesiell i denne saken. Som nevnt foran ligger marbakken ut fra påstanden enkelte steder mellom 1,5 og 2 km fra nærmeste land. Retten har ikke funnet andre saker fra rettspraksis hvor marbakken ligger så langt ute som her og samtidig på så stort dyp. I en dom fra Nord-Troms jordskifterett JTRO-2006-0022, ble en påstått marbakke 400 500 meter fra land avvist av retten: Jordskifteretten kan ikke se at marbakken utenfor Lysgrunnen ligger i rimelig avstand og dybde fra land. Dette verken med hensyn til avstanden på 400-500 meter fra land eller dybden som av partene på gnr. 11/4 ble antydet å være på minus 20 meter. Det avviker svært mye fra lovforslaget til yttergrense i sjø inntatt i NOU 1988:16, der det i 13 er foreslått at strandeieren eier 30 meter fra strandkanten og til 2 meters dyp regnet ved vanlig fjære sjø, dersom det ikke eksisterer en marbakke lenger ute. Også dybden avviker svært mye fra 2-meters regelen som er nedfelt i rettspraksis. Retten finner støtte i denne dommen. Det er, slik retten ser det, urimelig at sjøbunnen som i denne saken stedvis ligger mer enn 1,5 km fra land og på dyp større enn 30 meter, skal tilhøre privat eiendom. Det framgår altså både ut fra rettspraksis og teori at grensen skal trekkes ved marbakken hvis denne kan påvises. Det tas likevel forbehold om at det kanskje ikke er riktig å bruke marbakken hvis denne ligger på stort dyp eller om den ligger langt fra land. Det er også rimelig sikker rettspraksis på at der det ikke er noen klar marbakke, der sjøbunnen skrår jevnt utover skal 2-metersregelen legges til grunn som grense (Rt. 1923 II s. 48 og Rt. 1969 s. 613). I Rt. 1915, s. 704 uttaler assessor Prytz: Jeg mener, at det uten betænkelighet maa kunne opstilles som almindelig regel, at grænsen for en strandeiers eiendomsret til den utenfor liggende sjøgrund sættes ved en dybde av 2 m. ved almindelig lavvand. Høyesterett var satt med sju dommere i den saken. Prytz var andrevoterende, og de fem øvrige sluttet seg til han. Samme Prytz taler for øvrig varmt for at dybde i alle saker bør benyttes ved fastsettelse av eiendomsgrense i sjøen. Retten mener at tometersregelen ikke passer spesielt godt i denne saken. Her er det ikke slik at sjøbunnen skrår jevnt utover fra land til 2 meters dybde. Her er varierende bunnforhold. Noen steder skrår bunnen relativt jevnt, andre steder skrår bunnen bratt ut fra land til et dyp ned mot 10 20 meter. 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 7
Der det er brådypt rett utenfor land er det i faglitteraturen flere steder nevnt at landeieren eier sjøbunnen så langt ut at han får noenlunde samme rådighet som marbakkelinja gir han. (Austenå Kart og Plan 1984 s. 318, Falkanger, Tingsrettslige arbeider s. 38). Der det ikke er noen marbakke, og i tilfeller med vekslende forhold på sjøbunnen, noen steder brådypt, andre steder langgrunt, er det i en dom fra Lagmannsretten uttalt at spørsmålet må avgjøres ut fra en konkret vurdering. Denne dommen er inntatt i Rettens gang (RG) 1952 s. 625. I den saken kunne det påvises en marbakke på begge sider av den bukta der ei elv rant ut, men utenfor elveløpet var det ingen klar marbakke. Retten kom til at man i den saka måtte trekke grensen fra marbakken på hver side og tvers over elveløpet. Eierne av Ørja har ikke kunnet påvise noen spesiell bruk av sjøgrunnen verken nå eller tidligere som skulle tyde på at de eier så langt ut fra land som de påstår. De har tatt tang og tare til dyrefor og gjødsel. Dette har nok skjedd i fjæresonen. Fisket som har foregått rundt Ørja har ikke vært eksklusivt for eierne av Ørja, bortsett fra laksefisket. Retten har i denne saken, ut fra en konkret vurdering, kommet til at grensen for privat eiendom rundt Ørja og de andre holmene og skjærene i området, skal trekkes 30 m fra land målt ved middels lavvann. Retten har også vurdert om grensen bør settes til et bestemt dyp. Ut fra sjøkartene kan det se ut til at sjøbunnen mange steder flater ut ved ca 10 meter. Retten har derfor vurdert dette som et naturlig sted å sette grensen. Men ti meters dyp vil bryte med rettspraksis og vanlig rettsoppfatning. Rettspraksis har satt 2 meters dyp som grense der det ikke er marbakke. Det samme var vurdert i lovforslaget som er nevnt foran. I tillegg vil avstanden fra land noen steder bli stor (flere hundre meter i området sydøst for Ørja). Retten har også kommet til at om grensen skulle fastsettes til et bestemt dyp i denne saken, vil den bli vanskelig å forholde seg til i praksis. En fast avstand fra land kan langt enklere måles ut dersom det skulle være nødvendig. Retten vil til slutt peke på at en strandeier kan drive utfylling i sjøen på sin eiendom og på den måten vinne areal og utvide sin eiendom. Dette er fastslått i rettspraksis, men drøftes ikke nærmere her siden det ikke har vært tema i denne saken. Utfylling må selvsagt skje etter godkjenning fra myndighetene. Retten er etter dette kommet til denne slutning: Alle øyene, holmene og skjærene som stikker opp av sjøen ved middel høyvann rundt Ørja er privat og tilhører gnr. 28/1 Ørja. Privat eiendom strekker seg ut fra de øyer, holmer og skjær som stikker opp av sjøen ved middel høyvann til 30 meter fra land målt ved middels lavvann. Retten finner det unødvendig å utarbeide kart i denne saken. 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 8
2 Diverse bestemmelser 2.1 Jordskiftekostnader Jordskiftekostnadene og gebyrer skal dekkes av partene etter bestemmelsene i jordskifteloven 74. Retten har ikke beregnet partsgebyr for Staten ved Nærings- og Handelsdepartementet. De har ikke møtt til forhandlingene og har heller ikke lagt ned noen påstand. Registreringsgebyr kr 4300,- Partsgebyr 2 * 1548,- kr 3096,- Sum kr 7396,- Partene ble i rettsmøte av 12.10.2010 orientert om reglene for beregning og fordeling av jordskiftekostnadene. Kostnadene er etter rettens skjønn fordelt på partene etter den nytten den enkelte har hatt av saken, jf. jordskifteloven 76. Jordskifteretten har i denne saken lagt til grunn at det kun er eierne av Ørja som har hatt nytte av å få avklart grensene. De må derfor betale jordskiftekostnadene. Gnr./bnr. Eier skal betale har betalt skylder kr kr kr 28/1 Karl Iversen, Rune Ellefsen 7396,- 4.300,- 3.096,- De pålagte beløpene forfaller til betaling 15 dager fra forkynningsdatoen. 2.2 Forkynning og ikrafttreden Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. Dersom ikke annet er særskilt bestemt, trer bestemmelsene gitt i denne saken i verk én måned etter at saken er rettskraftig. 2.3 Avslutning av saken Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er én måned regnet fra forkynningsdatoen. Reglene om anke følger forkynningen. 2.4 Tinglysing Når saken er rettskraftig, vil den bli tinglyst på gnr. 28/1 i Torsken kommune. Retten hevet. 09.11.2010 Trygve Pedersen (sign.) 1900-2010-0028 Ørja, gnr. 28 Nord-Troms jordskifterett 9