Kraftpris vs «fiberpris»



Like dokumenter
Bioenergiprogrammet Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

Nytt og nyttig. Elverum,

Bioenergi i landbruket

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og

Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold

Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet Lillehammer nov 2012

Finansiering av varmeanlegg.

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Bioenergi Status for den norske satsingen på bondevarme

Næringsutvikling basert på grønne næringer

Innovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet)

Innovasjon Norge.

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2014

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme. Ingvar Kvande

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, august

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2015

Regulering av fjernvarme

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Innovasjon Norge.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Hva kan Innovasjon Norge bidra med?

Energi, klima og miljø

SET konferansen 2011

Implementering av nye krav om energiforsyning

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Eierseminar Grønn Varme

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Regulering av fjernvarme

Bioenergi i Hedmark fylke status og muligheter Grue 3. mars Prosjektleder Eiliv Sandberg Grønn Varme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Tentativt program for dagen

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

KRAFTMARKEDSANALYSE

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Statkraft Agder Energi Vind DA

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Biobrenseldag, Ås

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Nordisk Fjernvarmesymposium

Energiseminar for kommuner

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Nore og Uvdal kommune

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Gjennomgang av ulike energiløsninger. Kihl gård 13/6 2018

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Transkript:

2

3

4

Kraftpris vs «fiberpris»

To hoveddrivere for kraftprisen på kort sikt Hydrologisk balanse vannenergi i vannmagasiner, snømagasiner og mark-/grunnvann (Kortsiktig) marginalkostnad for kullkraftproduksjon Kullpriser levert Europa (ARA) Kullpriser FOB Sør-Afrika (RBCT) Fraktpriser (C4, TC) Priser på CO 2 -kvoter (EUA)

Kraftprisutviklingen siste 15 år

Store investeringsplaner i Norden Norge og Sverige bygger ut 26,4 TWh fornybar kraft fram mot 2020 Finland og Danmark bygger ut 11 TWh En ny finsk kjernekraftreaktor bidrar med 10-12 TWh Kapasitetsøkninger i svensk kjernekraft bidrar med 10 TWh Utfasing av kraftvarmeverk basert på kull til bio-/ gassfyrte verk

Planer for nye overføringskabler 50-70 mrd i investeringer i sentralnettet kommende 10 år Nye utenlandskabler Skagerrak 4 700 MW (Danmark 2015) Sydvestlinken (Sverige 2018-2020) NORD.LINK/NorGer 1400 MW (Tyskland 2018) NSG 1400 MW (Storbritannia 2020) Innenlandske nettforsterkninger

Fra balanse til overskudd? 500 480 460 440 420 Forbruk Produksjon TWh 400 380 360 340 320 300 Energi Norge anslår at det totale målet om 10,5 % energieffektivisering i EU innen 2020 vil bety at Norge må spare om lag 12,8 TWh gjennom energieffektivisering i perioden 2014-2020. Redusert industriforbruk 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind Halvorsen

Økonomisk støtte Ung bransje i vekst Støtte 8,0 øre/kwh (6 % rente, levetid 20 år) Grønne sertifikater 18 øre/kwh (jan 13) 13

Økonomi i anleggene Fortjeneste i anleggene: 14 øre/kwh Kan være mørketall egeninnsats og kapitalkost Inntekt: 58,1 øre/kwh produsert Bedre fortjeneste ved leveranse til private bygg Brenselkostnad 23,7 øre/kwh Andre driftskostnader: 13,8 øre/kwh Investeringskostnad 10 000 kr/kw inkl. varmenett Varmenett 2 106 kr./m 14

Bioenergiprogrammet statistikk Sum alle år 2012 Antall GWh Antall GWh Biogass 35 2,9 3 0,1 Brenselsproduksjon 121 0,0 15 Forprosjekt 123 0,0 11 Forstudie 184 0,0 11 Gårdsvarme Næring 598 90,6 121 17,3 Gårdsvarme Bolig 563 25,5 31 1,0 Komp.og utredning 120 0,0 6 Varmesalgsanlegg 127 98,4 19 11,8 Veksthus 24 20,6 1 0,1 Totalt 1 899 237,9 218 30,3 15

Flisproduksjon i Hedmark 17

Flisproduksjon i Hedmark 18

GÅRDSVARMEANLEGG Foto: Øyvind Halvorsen

Eksempel Nordreisa kommune og Nord Troms Bioenergi AS Forstudie 2006 Forprosjekt 2007 Doffin høst 08 Valg av leverandør nov 08 Byggestart vår 09 Oppstart senhøst 09 20

Nytt varmeanlegg på Beitostølen Stølslie varmeanlegg med levering til Beitostølen helsesportsenter, boligfelt og Beitostølen sentrum Leveranse ca 3,5 GWh ved full utbygging 21

Bondeeide varmeanlegg Skoler Sykehjem Barnehage Hotell Gårdsturisme Leiligheter Boliger Hyttefelt Næringsbygg Alvdal Beitostølen Dokka Vestby Morgedal Bygland Voss Nordre Land Vingelen Etnedal Nedre Eiker Ringerike Ølen/Vindafjord Stange Røros Hjelmeland Eigersund Nore og Uvdal Jevnaker Lesja Gran Nesset Vanylven Rissa Værdal Eidsvoll Gran Aurskog- Høland Krødsherad Nordreisa 22

Orkla Trebrensel OT har bygget to nye varmesentraler for levering av varme til skole og helsesenter. Skole, 150 +200 KW kjeler Varmebehov 510 000 KWh Helsesenter, 150 KW Varmebehov 716 000 KWh Flisterminal på Kråkhaugen Leveranse av 25 000 m 3 flis pr år 23

Biogassanlegg Anlegget ved Tomb er basert på storfegjødsel og matavfall. Anlegget er ombygd og i drift. Nederste bilde er ny type reaktor basert på grisemøkk hos Sondre Skoglund, Skien Oppstart i desember 2012 24

KOSTNADSBEREGNINER Total investeringskostnad 6 028 kr/kw 42 øre/kwh Flisfyringsanlegg 8 588 kr/kw 48 øre/kwh Vedfyringsanlegg (20 år) 1 413 kr/kw 74 øre/kwh Vedfyringsanlegg (30 år) 1 413 kr/kw - 62 øre/kwh Halmfyringsanlegg 3 332 kr/kw - 27 øre/kwh Flere typer brensel 3 365 kr/kw - 32 øre/kwh Brenselkostnader Fra 13 31 øre/kwh Arbeidskostnader for drift og vedlikehold Fra 2 13 øre/kwh 19 øre/kwh 7 øre/kwh

Motivasjon for å investere 1. Lavere energikostnad (2,31) 2. Bedre oppvarming for dyr og/eller folk (2,64) 3. Være mer miljøvennlig (3,40) 4. Avsetning for egenprodusert brensel og sysselsetting (3,62) 5. Enklere drift / redusert tidsbruk til oppvarming (4,02) 6. Annet (5,31) 26

Fornøyde eiere Bedre oppvarming for dyr og folk Lønnsomhet Brenselsituasjon Tekniske løsninger Tidsbruk Egen kompetanse Kompetanse hos andre 27

Oppsummering og konklusjon Svært fornøyde eiere Lønnsomme anlegg Vedfyringsanlegg - behov for bedre lønnsomhetsvurderinger Varmeproduksjon ift. antatt differanse mellom anleggstyper og størrelse Behov for å revurdere LMD sin metode for å beregne klimautslipp Kan anbefale videre utbygging av biovarme i landbruket 28

Energi og klimaplaner - Tiltaksdel - Hva er gjort? Fremdeles flere potensielle anlegg? - Kommunale bygg skoler, barnehager, sykehjem? Mulig å legge ut anbud? - Kurs i anskaffelse i regi av IN er det et behov? 29

Kursmuligheter for kjøpere av varme! 30

Bioenergiprogrammet Bioenergi i landbruket Målgruppe: Bønder/skogeiere Støtter Anlegg for varmesalg Gårdsvarmeanlegg Veksthus Biogass Forstudier/forprosjekter Flisproduksjon Målgruppe: Bioenergibransjen Støtter: Produksjonsanlegg Effektiviseringstiltak Kompetanse og utvikling Informasjonsvirksomhet 31

Forstudie og forprosjekter (Varmesalg og biogass) Søkere er fortrinnsvis bønder med eiermajoritet i varmeselskapet Forstudier Formål å avklare mulighet for varmeleveranse/-salg 50% støtte inntil kr 40 000 Forprosjekter Formål anbud, avtaler, prosjekter prosjektering, etabl. av selskap, kompetansetiltak Støtte er forbeholdt varmeselskap som vil å etablere varmeanlegg 50 % støtte inntil kr. 150 000. Deler av kostnadene må være innkjøpte tjenester 32

Anlegg for varmesalg Hva omfattes: Komplett varmeanlegg Varmenett, Kundesentral Nødv. lager, prosjektering, byggledelse Hva omfattes ikke: Utstyr til brenselproduksjon og transport Støtte til investering: Max 2 MW innfyrt effekt på fyrkjel Det gis inntil 35 % tilskudd, max Kr 6 000 000. Lønnsomhet må dokumenteres Landbrukets eierskap, min 50 % 33

BIOMASSE OG ENERGI 1 favn ved = 60cm x 1m x 4m = 2.4 m 3 = 1,6 fm 3 1 favn bjørk, rogn, lønn gir ca. 4300 kwh (20% fukt) 1 favn osp, gran, gråor gir ca. 3000 kwh (20% fukt) 1 lm 3 tørr flis nåletrær gir ca. 780 kwh (23 % fukt) 1 lm 3 rå flis nåletrær gir ca. 550 kwh (54% fukt) 1 halmball på 300 kg 100 liter olje 1000 kwh 1 TWh tilsvarer 1000 000 halmballer 1 TWh tilsvarer 500 000 fastkubikk tømmer 1 kwh varmer 1000 liter vann 1 grad = 100 liter 10 grader = 30 liter 33 grader = en kjapp dusj Kilde:UMB 34

Vi tilbyr mer enn finansiering Profilering Finansiering Kompetanse Rådgivning Nettverk 35

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge