God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

Like dokumenter

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

AKUSTIKK RAPPORT Bedrift Kristiansund vgs Baserom og kjøkken Emne Etterklangsmålinger Dato Rapport utført av Torgrim Blø Distribuert til

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Hvordan oppleves lyd i skolerom? Hvilke krav og anbefalinger er viktige? Hva kan og bør gjøres av tiltak? Hvem/hva skal det tas hensyn til..

Lyd. Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy?

NS 8175 og universell utforming

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

UNIVERSELL UTFORMING (UU) Akustikk for alle

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

NOTAT Etterklangstidmålinger Klemetsrudhallen

Fysak Melkeplassen RAPPORT. Bergen kommune. Støyvurdering reguleringsplan RIA-RAP-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Vinkelbygget Lyd

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

Grenseverdier akustikk

Noen lydtekniske begreper

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

Sulitjelma Oppvekstsenter

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken VOLDA Ørsta

Stål l og hulldekker i boligblokker

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

M U L T I C O N S U L T

NOTAT. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og regelverk SAMMENDRAG

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

Bygningsakustikk. BSY, Bergen, 22. oktober 2015 Tore Moen, nestleder, siv.ing. akustikk Brekke & Strand Akustikk AS.

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

Lydforhold i et fysisk læringsmiljø. Konferanse om fysisk læringsmiljø 2018

HIMLINGS- SYSTEMER. Miljøer med hygienekrav For arealer med hygienekrav er det ekstra viktig å velge himlinger som er tilpasset lokalene.

Det er foretatt beregning av etterklangstid i flerbrukshallen basert på foreliggende grunnlag. Nedenfor er viktige momenter oppsummert.

Oppdragsnr: Dato: 28. april Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER STATSBYGG SØR FORPROSJEKT

Rapport etter støymålinger

ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

Norsk standard for akustikk i rom som skal brukes til musikk

Lukker du ørene for skolens støy?

Rapport fra akustikkma ling Fryal skole, Musikkrom Søndre Land i Oppland

Lydutfordringer i norske bygg

Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

RAPPORT OM AKUSTIKK- OG LYSFORHOLD I UNDERVISNINGSROM.

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse (Akustikk i lokaler for øvelse og fremføring)

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Rapport fra Akustikk-måling Heggedal skole, Gymnastikksal Asker kommune i Akershus

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

SAMLOKALESERTE BOLIGER

RAPPORT PROSJEKTNUMMER BJØRNSTJERNE BJØRNSONS VEG 27-29, VTS Planor AS. Bernt Ove Vågsæter. S w e co Professor Brochs gate 2

Grunnleggende om lyd.

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

Rapport fra akustikkma ling Høvik skole, Auditorium Bærum i Akershus

Ospehaugen boligområde, Apeltun reguleringsplan

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus

PRESENTASJON av prns 8178 AKUSTISKE KRITERIER FOR

Gode lokaler til kor. eller All musikk blir bedre i egnede lokaler

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

Nydalen 4, gnr 13, bnr 260

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

Området som skal bygges ut er vist i Figur 1. Planlagt bebyggelse er vist i figur 2 og figur 3.

Oppdragsgiver: Sande Kommune i Vestfold Rammeavtale Sande kommune 2014 Detaljregulering Hanekleiva n Dato:

Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Auditorium Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra akustikkma ling Stabekk (nye) skole, Gymsal Bærum i Akershus

STØYVURDERING. Toneheim Folkehøyskole - Hamar Kommune

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

HADSEL MASKIN TILLEGGSVURDERING INNENDØRS STØY OG HELSE INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

Rapport fra akustikkma ling Østersund ungdomsskole, Amfi Fet i Akershus

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Rapport fra akustikkmåling Billingstad skole, Gymnastikksal Asker kommune i Akershus

NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus

Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

Støyskjerm ved tunnelmunning KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole.

Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Lille gymsal Bærum i Akershus

STEINSVIKVEIEN 29 - FREMTIDEN BARNEHAGE

Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Stua Vestre Toten i Oppland

Transkript:

God morgen Lyd og akustikk Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

- Hva er lyd? - Hvordan påvirker den oss?

Høyere trykk db tid Lavere trykk Hz

Lydenergi ( watt ) - Lydkilde - Lydtrykk - Lydstyrke (db) Mer lydenergi = Sterkere lydstyrke

db - regneregler: Legge sammen lydnivåer: 2 lydkilder, hver på 2 db: 2 db + 2 db = 5 db 3 lydkilder, hver på 35 db: 35 db + 35 db + 35 db = 40 db 2 maskiner, hver på 85 db: 85 db + 85 db = 88 db En støybelastning på 88 db er altså dobbelt så stor som en støybelastning på 85 db.

Frekvens angis i Hertz ( Hz ). Frekvensen forteller hvor mange ganger i sekundet lydtrykket varierer. Toner under 500 Hz = basslyd Toner over 500 Hz = diskantlyd

Hva er støy?

Hva er støy? Støy = uønsket lyd

Hvordan påvirkes vi av støyende omgivelser på jobb? Stress Nedsatt søvnkvalitet Hyppigere sykdom Større forbruk av smertestillende Konsentrasjonsvansker Nedsatte kommunikasjonsevner Redusert privatliv Osv

Øret

Hørselskader

Hørselskader Resultat av hørselskade ved alder: 20 år 22 år 40 år 65 år Støynivå: 95 dba

Hvor ligger definisjonen i språket vårt?

_e e_e a o e

J_g h_t_r H_lv_r B_rg

Jeg heter Halvor Berg

_ø e_e å u e_e_ a o_u _e u_e ø

H_rs_l_n v_r f_ng_r_r _bs_l_tt b_st _t_nd_rs

Hørselen vår fungerer absolutt best utendørs

Talen Hva slags lyd hører vi?

db 120 100 80 60 40 O A E Y B M R V S T F 20 0 20 50 125 250 500 1000 2000 4000 8000 20000 50000 Hz

db 120 100 80 60 40 O A E Y B M R V S T F 20 0 20 50 125 250 500 1000 2000 4000 8000 20000 50000 Hz

Kort om absorbsjon

Gode og dårlige absorbenter Gips Betong Mineralull Fantastisk absorbent mellom 8-10 Hz Fantastisk absorbent rundt 1-2 Hz Fantastisk absorbent mellom 100 og 8000 Hz

Transmittert Omdannet Reflektert Innfallende

Handler det bare om etterklangstid? Lydstyrke Etterklangstid Taletydelighet Etterklangstid Lydspredning

Redusere lydstyrken

Økt taletydelighet

Forskrifter NS 8175: 2012 Tabell10- Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Romakustikk Type brukerområde a Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D l undervisningsrom b, sløydsal, møterom (se merknad 1) 1 T(s) 0,4 0,4 0,5 0,6 l trapperom T (s) 0,6 0,7 0,8 1,0 l større undervisningsrom/auditorium d og undervisnings- og personalrom e (se merknad 3) Th (s) 0,16 x h O,16 X h 0,20 x h 0,27xh l undervisningslandskap b e T(s) 0,3 0,3 0,4 0,5 l undervisningslandskap b e STI 0,80 0,75 0,70 0,60 l gymnastikksal, svømmehall 0, rom med støyende aktiviteter, fellesareal og korridor Th (s) O,16 x h 0,16 x h 0, 20 xh 0, 27xh a l undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstid være riktig. l undervisningsrom for musikk er det nødvendig å differensiere disse verdiene avhengig av musikkformen som rommet brukes til. 0 Bruk av STI er en opsjon der tilfredsstillende taleforhold ikke kan dokumenteres ved bruk av etterklangstid T alene. Da skal andre relevante parametere (eks. STI, se også 3.1.2, 3.1.3, 3.1.6 og 3.1.14) brukes i evalueripgen av taleforståelighet og for å unngå overhøring mellom undervisningsgrupper over en avstand. Undervisningstandskap er i utgangspunktet lite egnet for syns- og hørselshemmede og for andre med spesielle behov for gode lydforhold. Se også merknad 3. c l større gymnastikksaler og svømmehaller er øvre grense for etterklangstiden T = 3, O s. Se også tabell 44. d For å sikre god taleoppfattelse og kunnskapsformidling i hele tilhørerarealet skal det installeres tydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå, forstyrrende støy og lange etterklangstider. Slike anlegg skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende arfnet trådløst lydoverføringsutstyr. " Som d, men det er valgfritt om anlegget kompletteres med teleslynge eller tilsvarende annet trådløst lydoverføringsutstyr. 0,5 1 1O % av undervisningsrom, personalrom, møterom o.l. skal ha lydoverføringsanlegg og/eller teleslynge eller tilsvarende, se TEK10 [18]. 0,4

Universell utforming «På grunn av krav til tilgjengelighet for alle og krav om universell utforming i TEK10 ble revisjonen i 2012 utført spesielt med tanke på romakustiske forhold, støynivå i bygninger og behov for lydoverføringsanlegg i ulike rom og arealer. Forskriften krever tilgjengelighet for flest mulig, spesielt for byggverk for publikum og for arbeidsbygninger, også bygningstyper som ikke var inkludert i NS 8175 tidligere.»

hb@glava.no Halvor Berg