Elin Mæhle Psykologspesialist

Like dokumenter
Rusmidler og farer på fest

Voldtekt årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Et lite svev av hjernens lek

Skjemmes du? Lørdag. Fem på gaten i Oslo om skam. Skam er en følelse de fleste av. oss har et forhold til. Men hva er

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Temadag NETTOVERGREP

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Fra bekymring til handling

Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.

Selvskading Utberedelse og årsaker

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Ungdom, vold og forelskelse Foreldrekurs 2017 Reform ressurssenter for menn

Til deg som er barn. Navn:...

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Nina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

Seniorrådgiver, Barneombudet ELIN SAGA KJØRHOLT. BTI samling, 6. november 2018

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Nonverbal kommunikasjon

Last ned I et hus i Alvdal - Anne-Britt Harsem. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I et hus i Alvdal Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Prosessen fra bekymring til handling

Eksperters rolle i avhør av barn

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Å leve med traumet som en del av livet

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Velg GODE RELASJONER med andre

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

T.E.C. A) I første kolonne (under Har du opplevd følgende? ), vis om du har opplevd noen av de 29 hendelsene ved å sirkle inn enten JA eller NEI

Overgrepsutsatte menn Hva sier forskningen og hva vet vi for lite om? Hedda Hakvåg, seniorrådgiver Reform ressurssenter for menn

Visdommen i følelsene dine

som har søsken med ADHD

Caseoppgaver og bruk av veiviser

Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Mødre med innvandrerbakgrunn

Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Den viktige samtalen med barn

Hvorfor har vi dette møtet? "Jeg skulle ønske mamma og pappa visste mer om hvordan jeg egentlig

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Miljøarbeid i bofellesskap

Barn som pårørende fra lov til praksis

Appendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales

Foreldreveileder i sinnemestring

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Sortland. Oslo,

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

Å se meningen med den andres handling- et grunnlag for behandling av dataspillrelatert problematikk.

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Når mistanker om overgrep rettes mot menn fordi de er menn,- hva betyr det for rekrutteringen?

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

Vold kan føre til: Unni Heltne

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Vold mot eldre Verdighetskonferansen Kreativ Omsorg 2019

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Transkript:

I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg hørt fortellinger om brutale seksuelle overgrep og om livsgleden og livsradiusen som var blitt begrenset mens mennene som utførte handlingene fortsatte sine liv som om ingenting hadde skjedd. Mange ganger har jeg tenkt at de samme menneskerettighetene ikke gjelder for kvinner som for menn. Riktignok er det flere menn som blir dømt for voldtekt i vår tid enn for 100 år siden, men statistikken viser at kun 1 av 10 anmeldte voldtekter blir dømt. De dømte får dessuten skammelig lav straff. Det er langt igjen til at kvinners vitneutsagn teller like mye som menns. Elin Mæhle Psykologspesialist

Skyld og skam Det store gjennomgangstemaet i samtale med kvinner som har vært voldtatt er opplevelsen av skyld og skam. Like etter udåden kjenner kvinnene på skyldfølelse og skam. Ganske umiddelbart begynner det å sirkle selvanklager og selv injurierende spørsmål i hodet. Eksempler på slike er: Hvordan kunne jeg være så dum at jeg stolte på at han bare ville slå følge på veien? Hvordan kunne jeg være så godtroende at jeg ble med på det nachspielet? Hvordan kunne jeg være så naiv at jeg trodde at han var vennen min? Hvordan kunne jeg være så korttenkt at jeg tok den snarveien? Disse selvanklagene og mange, mange flere har jeg hørt opp gjennom årene. Ofte velger jeg å spørre: Ville du bli voldtatt? Kvinnene svarer alle som en NEI. Gjennom samtalen som så utspinner seg, innser kvinnen ofte at voldtektsmannen hadde en plan, han ville nedverdige dem og voldta dem. Mange vegrer seg likevel for å gi skylden til voldtektsmannen og fremhever at de hadde drukket og noen forteller at de var fulle. Til det argumenter jeg som regel: Det var kanskje dumt av deg - å bli full den dagen voldtekten skjedde, men du har jo fortalt at du har drukket mange ganger uten at du har blitt voldtatt. Så her kan det ikke være noen årsakssammenheng. At du hadde drukket var ikke årsaken til at du ble voldtatt. Det er ikke lurt å bli full fordi du da i liten grad er i stand til å ivareta deg selv, så det var veldig dumt at du ikke kunne passe på deg selv den dagen. Du ble voldtatt fordi det var noen der som hadde til hensikt å voldta deg! Den som er full er mindre sensitiv, er mindre oppmerksom, mindre på vakt og mindre i stand til å

ivareta seg selv. Det er ikke lurt å bli full når en går på byen eller på store fester, der man ikke har oversikten. Mange kvinner kan følge denne tankegangen, men har behov for å snakke om den vonde skamfølelsen. De skammer seg så inderlig. Mange føler seg skitne og kan ikke få dusjet nok. Den psykiske opplevelsen av skam er overveldende og tar all energi. Ingen må få vite! Fremfor alt må ikke foreldre, kollega eller andre som står en svært nært få vite. Skamfølelsen henger på mange måter sammen med skyldfølelsen, men sitter dypere i følelsene. Når vi i terapi fokuserer på det som konkret skjedde like forutfor at voldtekten fant sted, husker mange kvinner hvordan de følte seg fanget, hvor redd de var for sitt eget liv og hvor fullstendig hjelpeløs de følte seg. Disse følelsene er viktig å huske, fordi de bidrar til at skamfølelsen minsker og ofte forsvinner. Mange kan da få kontakt med sin egen aggresjon og selvhevdende følelser. De innser at voldtekten var overgriper sitt prosjekt. Det blir da mulig å sende skammen, skylden og ansvaret for voldtekten i ekspress fart til voldtektsmannen. Kvinnene kan igjen begynne å ivareta sine egne interesser. Å være et offer Mange voldtatte kvinner opplever seg som et offer. En gang et offer alltid et offer! Denne tankegangen utfordrer vi. De var et offer for en voldtektsmann den dagen voldtekten skjedde, men det innebærer ikke at de må forbli et offer. De har et valg! Et offer gir opp, gir seg over, er passiv, slåss ikke, underordner seg og tar ikke til motmæle. Det er viktig at kvinner som har vært voldtatt utfordrer ideen om å være et offer. De trenger å få hjelp til å kjenne at de har krefter til å slåss med, krefter til å stå opp for seg

selv og ivareta seg selv på en god måte. Slik kan de unngå å forbli et offer i fremtiden. Hendelsen voldtekt, sier mye om mannen som voldtok. Han tiltvang seg en seksuell aktivitet mot kvinnens vilje. De fleste kvinner gjør motstand og sier nei. Men mange blir så redd at de blir nummen eller stiv av skrekk og klarer ikke å gjøre aktiv motstand. Uansett vet mannen som voldtar at volden han holder på å påføre kvinnen er mot hennes vilje. Mange kvinner blir voldtatt når de er fulle eller sover. De har da ingen mulighet til å gjøre motstand. Mannen er ansvarlig for voldtekten! En voldtekt sier derfor mye om hensynsløshet og brutalitet hos menn som begår slike handlinger. Kvinnene var på feil sted til feil tid og var ikke i stand til å forsvare seg eller ivareta sine interesser. Å anmelde og ikke bli trodd De fleste kvinner anmelder aldri voldtekten. Noen få anmelder og ønsker oppreisning for egen del. De vil at sannheten skal komme for en dag og de vil bidra til at mannen får en dom og forhåpentligvis aldri gjør det igjen. Mange opplever det som sterkt urettferdig at de selv må slite med psykiske vansker. De vet ikke lenger hvem de kan stole på og de tørr ikke gå ut; mens mannen fortsetter livet som om intet har skjedd. Kvinnene selv sliter ofte med angst, søvn, påminnere, flashback, konsentrasjonsvansker og isolasjon - mens mannen går fri. Noen kvinner blir sykemeldt i kortere eller lengre tid på grunn av psykiske vansker. Av de som går på skole eller studerer, er det mange som ikke klarer ikke å konsentrere seg om lesing og undervisning. Mange gjennomfører ikke den planlagte skolegangen. De gir opp mens mannen fortsetter livet som om intet har skjedd.

Av kvinner som anmelder, blir bare 1 av 10 trodd. Det blir ofte ord mot ord. Bevisene som kreves er strenge. Kvinner har vært fysisk lemlestet både innvendig og utvendig men de blir ikke trodd. Det blir ord mot ord, selv med klare DNA bevis; når mannen hevder at kvinnen likte brutal sex og ba om hardhendt behandling Dette synes jeg er virkelig skammelig. Slike historier bidrar til at kvinner hverken vil eller tør anmelde. De orker ikke tanken på alt de må gå igjennom til ingen nytte. Det er langt igjen til vi har likhet for loven. Jeg hevder at kvinnens troverdighet er sterkt begrenset i forhold til mannens i slike saker. www.krisepsyk.no