Tverrsektorielt samhandlingsprosjekt for bygg, samferdsel, annen samfunnsviktig infrastruktur og geodata Referat Dato: 28.6.2012 Tid: 1400-1600 Referent: Liv Nordbye PARTNERMØTE FOR FORPROSJEKTET Møte nr: 2/2012 Sted: Miljøverndepartementet, Myntgata 2 Møteleder: Til stede: Forfall: Møteleder: Magnar Danielsen Kjell Viktor Vik, Avinor AS, Inger Hokstad, BA-nettverket, Steen Sunesen, buildingsmart Norge, Marius Sekse, COWI AS, Gunnar Tenge, Digital UMB, Ulf Møller, Energi Norge, Børre Aursnes, Exxica AS, Pål Eskerud, Focus Software AS, Steinar Høseggen, Geomatikk AS, Eilif Hjellseth, ibim AS, Jon Haugland, Jernbaneverket, Magnar Danielsen, Miljøverndepartementet, Øystein Mejlænder-Larsen, Multiconsult AS, Svein Magne Granheim, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Håkon Veland, Powel AS, Ole Jacob Schia, Norconsult AS, Arve Lønes, Hjellnes Consult AS, Elisabeth Heier og Jens Brandt, Rambøll Norge AS, Sigve Martin Pettersen, Rendra AS, Trond Petter Eide og Anders Avlesen, Skanska Norge AS, Liv Nordbye, Statens vegvesen, Heidi Berg, Vianova Systems AS. Asplan Viak AS, Cad Quality AS, Kartverket, KS-Bedrift, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Vann, NTNU Geomatikk, Sweco Norge AS, Trondheim kommune, VA- og VVS produsentene i Norge. Magnar Danielsen 1
Dagsorden Ansvar / frist 1. Presentasjon av møtedeltakerne 2. Innledning v/magnar Danielsen 3. Diskusjon om organisering av det videre arbeid + tidsplan 4. Etablering av en styringsgruppe 1. Presentasjon av møtedeltakerne. De fremmøtte partnerne presenterte seg. Det er nå totalt 32 partnere i samarbeidet. På grunn av kort varsel om møte, ble det noe mer frafall enn ønskelig. Neste møte vil bli varslet i god tid. 2. Innledning Magnar Danielsen innledet med målet med møtet, å få etablert styringsgruppe, etablere delprosjekter og få synspunkter fra partnerne om veien videre. Han orienterte om status og inviterte til synspunkter på «Forventninger og prioriteringer i forhold til å skape bedre dataflyt og økt samhandling». Punkter fra denne diskusjonen: Avklaring av rettighetsproblematikk til data (eierforhold) er viktig. (Dette er et tema i delprosjekt 3.) Det finnes mye verktøy allerede, mye kan innarbeides i dagens programmer som skal ivareta behovet for samhandling og bedre dataflyt Målsettingen med prosjektet er veldig god, men verktøy må følge med og staten må her bidra. Kan man overlate jobben til én «software-guru»? Kan staten lage et dataprogram som løser alt? Verktøyene i dag kan i stor grad levere 3D. Det vi må definere er hvilke prosesser og data vi skal fokusere på. Vi trenger neppe lage et nytt format for å få til bedre dataflyt. Harmonisering på produktnivå må til. En kum må være en kum både i SOSI, Land-XML og i IFC. Nødvendig med like beskrivelser. Det er ikke mange ulike format i bruk som er problemet, men vi må snakke om de samme objektene på en lik måte. Vi må ha felles tolkinger av objektene. Det er viktig å heve seg opp over formatene og definere felles objekter og innholdet i dem. God kommunikasjon er viktig, og ikke minst omforent terminologi. God samhandling krever bruk av ens terminologi. Datakvalitet er viktig man må vite hva dataene kan brukes til, men også hva de ikke skal brukes til. Det er et problem at data går tapt på veien. Prosessene må sørge for at data går dit se skal og gir det de skal. Det er viktig å få beskrevet arbeidsprosessene, men de må også ta høyde for endringer. ISO-standardiseringsmøte i Toulouse ser også på dette med kommunikasjon mellom BIM og GIS. Der tenker de kommunikasjon på et høyere nivå enn å lage en felles standard. 2
Det er 2D stort sett overalt og 3D kun i store prosjekter. Vi må fortsatt ha med oss 2D. Norge Digitalt er et godt eksempel på et regime for deling av data Få oppdragsgivere stiller krav til hva som skal følge med leveransen. Noen oppdraggivere vet hva de skl ha, ende gjør det ikke og rågiverne vet da egentlig ikke hva de skal levere. Rådgiverne trenger å få vite hvor mye som skal levers videre og forvaltes i et «bak-apparat». Det må skapes forutsigbarhet med hensyn til forventninger både fra byggherre- og myndighetssiden. Erfaring fra konsulentbransjen at entreprenørene ikke alltid ønsker å kopiere 3D-modellen, men heller lager sin egen. I praksis er det i dag ikke mye interoperabilitet i data som brukes. Det finnes mange virkemidler for å få til nødvendig forutsigbarhet. Det er både behov for gode bestillinger fra byggherrene og å få fram brukernes behov gjennom utvikling av verktøy Hva kan gjøres gjennom standardisering myndighet og ansvar forskrift, f. eks. via SOSI? Vi trenger geometrisk 3D og objektbasert informasjon Infoland tilgjengeliggjør data, og mye teknisk er mulig, f.eks. har vi mange eksempler på viktige data hos Oslo Vann og Avløpsverk, men sikkerhetsaspektet hindrer fri tilgang. Deling av data forutsetter at sikkerheten ivaretas og at det eksisterer en autorisasjonsordning for tilgang. Store prosjekter kan bidra til utvikling se i helsesektoren f.eks. A-hus og sykehuset Østfold. Det er i praksis de store prosjektene som er drivere (pilotering, forskning), og det blir gjennom disse store hopp i kompetanse og utvikling. Jernbaneverket er i gang med sitt første 3D-prosjekt, Follobanen. Teknisk dokumentasjon er et eget prosjekt. Det er risiko knyttet til å utvikle noe nytt i byggherrestyrte prosjekter, både økonomisk men aller størst risiko er knyttet til faren for forsinkelser i fremdriften. Forprosjektet må være mer konkret/målbart. Viktig at vi ser hva som henger sammen og som må løses samtidig. Et stort spørsmål er hvordan bli bedre innen en sektor og samtidig bli bedre i alle. Inndelingen i delprosjekter i forprosjektet er ryddig og logisk. Viktig å snevre inn hva som skal problematiseres. Bør forsøke å estimere tid/månedsverk. Noe av det viktigst i starten er å få til en felles forståelse. Dette møtet og prosjektet i så måte er viktig. Viktig at alle er kjent med hva som er problemet. Det bør utarbeides «use cases», viktig å ta utgangspunkt i virkelige brukstilfeller og behov. Særlig viktig å beskrive brukstilfeller som gir forbedringer på tvers, og som skal brukes langt frem i verdikjeden. Noen må ta ansvar for det som gjøres feil. Gevinstrealisering kan være med og finansiere prosjektet. Vi mangler forretningsmodeller som tar høyde for slik gevinstrealisering. Ansvar / frist 3
Ansvar / frist Alle disse gode innspillene bør tas med inn i arbeidet til de ulike delprosjektene i forprosjektet. Det ble minnet om at disse punktene er et første skritt for å få fram en felles forståelse av det som er planlagt å inngå i forprosjektet under følgende struktur (delprosjekter): 1. VIRKEMIDLER 2. STATUS 3. TILGANG TIL DATA 4. OVERORDNET SAMHANDLINGSPLATTFORM a. Tverrsektoriell portal b. Prosesser på tvers av sektorer c. Mapping/harmonisering av løsninger mellom sektorer d. Vurdering av alternative løsninger nytte/kostnader 5. FORSLAG TIL VIRKEMIDLER OG TILTAK 3. Diskusjon om organisering av det videre arbeid + tidsplan Følgende spørsmål ble lagt fram for deltakerne med en kort etterfølgende drøfting. Hva legger deltakerne i intensjonsavtalen? Hva er nytten for mitt firma og hva kan vi konkret bidra med i dette forprosjektet? Hvem kan delta i styringsgruppe? Deltakelse i hvilke delprosjekter og rolle? Konkrete bidrag til en søknad til Innovasjon Norge? 4. Bemanning av styringsgruppe og delprosjekter Det var enighet om følgende sammensetning av styringsgruppe/ delprosjekter (hvor de som er uthevet har ansvar for å innkalle til første møte): Styringsgruppen Miljøverndepartementet, buldingsmart Norge, BA-nettverket, Statens vegvesen, Kartverket Delprosjekt 1, Virkemidler Miljøverndepartementet og Statens vegvesen Delprosjekt 2, Status BA-nettverket, Skanska Norge AS, Geomatikk AS, building SMART Norge, Cowi AS, Hjellnes Consult AS, Digital UMB, Statens kartverk Delprosjekt 3, Tilgang til data Statens kartverk, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Powell AS, Statens vegvesen 4
Ansvar / frist Delprosjekt 4, Overordnet samhandlingsplattform buildingsmart NORGE, Fokus software AS, Skanska Norge AS, Hjellnes Consult AS, Powell AS, Vianova Systems AS, Cowi AS, Rambøll Norge AS, Rendra AS, Geomatikk AS, BA-nettverket, Norconsult AS, Statens vegvesen Styringsgruppen fikk følgende mandat: Lage en overordnet fremdriftsplan Konkretisere det videre arbeidet i prosjektet på basis av invitasjonen og møtets innspill Supplere delprosjektene basert på innspill fra alle partnerne. Frist: 20. august 2012 Lage utkast til mandat for delprosjektene og sende disse på høring til partnerne Sørge for at deltakere i delprosjektene innkalles til delprosjektmøter Innkalle til nytt partnermøte Informere partnerne på en god måte Styringsgruppen 5