KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.01.2010 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det orientering om Destinasjon Haugesund & Hauglandet AS v/ Tore Gautesen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 10/10 08/1041 FULLMAKT TIL Å SELGE KOMMUNALE BYGG 11/10 08/2716 BUSETJING AV FLYKTNINGAR 12/10 09/1369 DETALJERT BUDSJETT 2010 - SENTRALADMINISTRASJONEN 13/10 10/8 REFERATLISTA 14/10 10/9 EVENTUELT Karmøy rådhus, 18.01.10 Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær
Sak 10/10 FULLMAKT TIL Å SELGE KOMMUNALE BYGG Saksbehandler: Marit Samuelsen Arkiv: 610 &55 Arkivsaksnr.: 08/1041 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/10 Formannskapet 26.01.2010 / Kommunestyret 09.02.2010 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til forespørsel fra Hakkebakkeskogen andelsbarnehage om å inngå intensjonsavtale med formål å overta barnehageanlegg i Myklandsvegen 60, Vormedal (gnr.119, bnr. 429). Markedsverdi legges til grunn for en eventuell overtakelse. 2. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å selge uhensiktsmessige utleieboliger slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet. I tillegg gis rådmannen fullmakt til å selge andre kommunale bygg som kommunen ikke nyttiggjør seg av. Eventuelle salg vedlegges referatlisten til formannskapet/kommunestyret. 3. Inntekter fra salg av kommunale utleieboliger avsettes til innkjøp av nye utleieboliger. Inntekter fra salg av andre kommunale bygg avsettes til vedlikeholdsfond som rådmannen har fullmakt til å disponere. Side 2 av 17
SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommune eier flere bygninger som kommunen ikke nyttiggjør seg av. De står tomme som en følge av avsluttet drift eller at virksomheten er flyttet til annet bygg. Eksempel på slike bygg : Skudenes hel- og korttidsbarnehage (erstattet av nytt kommunalt bygg) Torvastad barnehage (barnehagedriften nedlagt) I tillegg eier kommunen utleieboliger som er uhensiktsmessige på grunn av beliggenhet, størrelse, funksjonalitet og utforming. Eksempel på en slike bolig : Granvegen 38 (beboere flyttet til nye kommunale omsorgsleiligheter i Bygnestunet). Kommunen eier også bygg som blir utleid til andre. Et slikt kommunalt bygg er Hakkebakkeskogen barnehageanlegg som blir utleid til privat barnehagedrift. Den private andelsbarnehagen har henvendt seg til kommunen med forespørsel om å inngå intensjonsavtale med formål å kjøpe barnehageanlegget når gjeldende leieavtale utgår pr. 31.12.10. Problemanalyse Bygninger som ikke er i bruk (står tomme) Å ha bygningsmasse stående uten å være i bruk krever ressurser til løpende driftsutgifter som ettersyn, vedlikehold, forsikringer, strøm, kommunale avgifter mv. Kommunen kan ikke være tjent med å bruke ressurser på tomme bygg som ikke er eller er lite egnet til annen kommunal virksomhet. Tomme bygg forfaller, noe som gjenspeiles i redusert verdi. Kommunale bygg som fraflyttes, må først vurderes brukt til annet kommunalt formål før et eventuelt salg realiseres. I tillegg må det gjøres vurderinger i forhold til eiendommens beliggenhet og verdien for kommunen å eie området på sikt. Uhensiktsmessige boliger Boligsosial handlingsplan 2009-2012 ble vedtatt i kommunestyret 10.02.09, saksnr. 03/09. I kapittel 7 finner vi beskrivelse av anbefalt strategi og tiltak. Hovedmål 1 er å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier og disponerer. Et av tiltakene er å gjennomføre en årlig vurdering av boligene. Når bedre kapasitet på utleieboliger er nådd, bør uhensiktsmessige boliger vurderes solgt slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet, heter det i planen. Enkelte boliger kan bygges om for å bedre dekke behovet (for eksempel til mindre boenheter). Men ombygging kan ofte være så uhensiktsmessig og kostnadskrevende å gjennomføre, at salg vil være riktig å gjennomføre. Bygninger som kommunen leier til andre Utleie til privat virksomhet bør heller ikke være en prioritert oppgave. Hakkebakkeskogen andelsbarnehage har kommet med forespørsel om å kjøpe barnehageanlegget de i dag leier av kommunen. De har planer om å gjennomføre større påkostninger i barnehagen med påbygg og Side 3 av 17
videreutvikling til dagens og framtidig behov. Ved å være leietaker i et kommunalt bygg, er de prisgitt at nødvendige ekstrabevilgninger godkjennes politisk for å få realisert sine planer. Det kan derfor være enklere å gjennomføre planene dersom de selv er eier av bygget. Hakkebakkeskogen andelsbarnehage Hakkebakkeskogen barnehageanlegg er et av i alt fire barnehageanlegg Karmøy kommune overtok fra 01.01.96 mot å overta forpliktelser i Husbanken (jfr. KST, saksnr. 120/95). Foruten Hakkebakkeskogen, omfattet dette Eidsbakkane barnehage, Rusvik naturbarnehage og Røverhagen barnehage. Det er nå kun Hakkebakkeskogen som fortsatt har den gamle leieavtalen fra 1996. Eidsbakkane barnehage er overtatt ved emisjon av ASKI AS i hht. KST. saksnr. 91/06. Det ble inngått ny leieavtale med Rusvik naturbarnehage fra 01.01.09 med markedsleie og ordinære kontraktsvilkår. Røverhagen barnehage er blitt kommunal og sammenslått med Vormedal barnehage. Leieavtalen som ble inngått 05.06.96 med Hakkebakkeskogen andelsbarnehage, er av kommunen formelt sagt opp pr. 31.12.10. Dette med hensikt å inngå ny leieavtale med ordinære kontraktsvilkår og markedsleie slik som Rusvik naturbarnehage allerede har inngått. Med dette som bakgrunn samt behovet for å utvikle barnehagen med påbygg, ble mulighet for kjøp et tema. Andelsbarnehagen skriver i sin henvendelse til kommunen at de er organisert som en andelsbarnehage som har eneste formål å drive barnehage. De opplyser at eierformen og vedtekter sikrer at alt overskudd blir i barnehagen. Andelsbarnehagen ønsker å tilpasse og videreutvikle barnehagen til å møte fremtidige utfordringer. De ser at dette løses best ved å få full råderett over bygningsmassen. Økonomi Selv om kommunale bygninger står tomme, påløper løpende drifts- og vedlikeholdsutgifter. I tillegg representerer disse oppbundet kapital som kunne vært brukt til andre formål. Bygninger som ikke er i bruk, taper seg som regel i verdi. Det er kartlagt et vesentlig vedlikeholdsetterslep på den kommunale bygningsmassen. Kommunen har derfor bruk for hver krone til vedlikehold. Det er derfor negativt at ressurser går med til å drifte og vedlikeholde tomme bygg. Ved å selge bygninger som kommunen ikke nyttiggjør seg av, kan ressurser til løpende drift og vedlikehold spares slik at ressursene kan brukes på øvrig kommunale bygg. Å øremerke inntekter fra salg til vedlikehold, vil også bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Når det gjelder Hakkebakkeskogen barnehage ble denne i juni 2009 taksert til kroner 5 million. Pr. dato gir barnehageanlegget årlige leieinntekter på til sammen kr. 257.500 som vil bortfalle ved et eventuelt salg. Det samme vil drifts- og vedlikeholdsutgifter som kommunen har som eier av anlegget. Rådmannens kommentarer: I rådmannens generelle kommentarer til budsjett og økonomiplan 2010-2013 er det satt fokus på vedlikeholdsetterslepet i kommunen som blir større og større for hvert år. Rådmannen har i Side 4 av 17
sitt forslag til budsjett ikke funnet rom for å redusere det løpende forfallet. Det vil derfor være viktig å bruke minst mulig ressurser og binde opp kapital på bygg som ikke er i bruk. Dette er ressurser som kan bidra til å øke vedlikeholdet på den øvrige kommunale bygningsmassen. Salg av bygg som det ikke er avgjørende at kommunen eier (eks. Hakkebakkeskogen barnehageanlegg), kan også frigjøre kapital til formålet. Rådmannen viser også til at salg av uhensiktsmessige boliger er i tråd med hovedmål i Boligsosial handlingsplan 2009-2012. Dette for å anskaffe boliger som bedre dekker behovet. Rådmannens konklusjon: Rådmannen tilrår kommunestyret å fatte vedtak som foreslått på første side. Rådmannen i Karmøy, 10.01.2010 Arnt Mogstad sign. Side 5 av 17
Sak 11/10 BUSETJING AV FLYKTNINGAR Saksbehandler: Marit Elise Mølstre Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 08/2716 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/10 Formannskapet 26.01.2010 / Kommunestyret 09.02.2010 Forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å busetja 60 flyktningar i 2010. Av dei 60 ber IMDi om at kommunen tar i mot 10 einslege mindreårige flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. Ut frå vurderingar av kapasitet, vanskane med å skaffa tilstrekkeleg med husvære og det forhold at Karmøy har avslutta mottak av einselge mindreårige vedtek Karmøy kommunestyre: 1. Karmøy kan busetja 50 flyktningar i 2010.Føresetnader for eit så stort mottak er at: - Kommunen klarer å skaffa nok husvære. - Det forventes at ein del av dei 50 er familiar - Einslege må i større grad busetjast i bufellesskap - Etterslep på 15 flyktningar frå tidlegare år inngår i dei 50 2. Familiesameiningar kjem i tillegg. 3. Karmøy kan ikkje ta i mot einslege mindreårige i 2010, men vil leggja til rette for å ta i mot einslege mindreårige frå 2011. 4. Det blir oppretta ein 100% mellombels stilling som miljøterapeut i NAV i perioden 1.4.2010 til 31.03.12 for å kompensera for det auka mottaket og arbeidet med å førebu mottak av einslege mindreårige frå 2011. 5. NAV tar initiativ til å setja ned ei arbeidsgruppe som skal leggja til rette for at Karmøy kan ta i mot einselge mindreårige frå 2011. Barnevernstenesta bistår NAV i dette arbeidet. Gruppa legg fram forslag til løysing av dette innan 1.10.10. Side 6 av 17
SAKSFRAMSTILLING Samandrag av saka: IMDi ber Karmøy kommune busetja 60 flyktningar i 2010, derav 10 einslege mindreårige. Familiesameiningar kjem i tillegg. Karmøy har på ny fått førespurnad om å ta i mot einslege mindreårige flyktningar. Å finna tiltak til born under 15 år er Bufetat sitt ansvar. I IMDi sin førespurnad på 10 mindreårige inngår også dei under 15 år. Etter 2004 har ikkje Karmøy kommune tatt i mot mindreårige. På landsbasis er det eit stort behov for at kommunane aukar mottaka både av vaksne og mindreårige. Over halvparten av dei som er i mottaka og som skal busetjast no er einslege. Karmøy har i perioden 2008 tom 2009 vedtak om å busetja 50 flyktningar. Før det mottok kommunen omlag 40 flyktningar + familiesameiningar kvart år. Ut i frå ei totalvurdering vurderer Rådmannen at Karmøy tar i mot 50 vaksne flyktningar i 2010 og at ein i løpet av året greier ut moglegheitene for å ta i mot einslege mindreårige slik at ein eventuelt kan ha mottak av mindreårige i 2011. I eit slikt mottak legg Rådmannen til grunn at tidlegare etterslep inngår i dei 50, at ein del av mottaket består av familiar og at einslege i større grad blir busett i fellesskap på 2 og 3 personar. Det blir og oppretta eit mellombels årsverk for å styrka busetjingsdelen. Fakta/saksopplysning: Bakgrunn for saka IMDi har bedt om at Karmøy i år 2010 totalt mottar 60 flyktningar kor 10 er einslege mindreårige. Familiesameiningar kjem i tillegg. Førespurnaden frå IMDI ber preg av at det i Noreg no er mange flyktningar som er i mottak og som har fått lovleg opphald som skal busetjast i kommunane. Det gjeld og einslege mindreårige. Karmøy har ikkje fått førespurnad om busetjing av einslege mindreårige etter 2004. Problemanalyse Karmøy har sidan 1983 motteke og busett flyktningar. Årlege mottak har variert frå 10 til 50. + familiesameiningar. Kommunen har vore medviten på si plikt til å ta i mot flyktningar samstundes som ein har prøvd å tilpassa mottaket slik at ein kan gi dei flyktningane ein mottar eit kvalitativt godt tilbod. Sidan 1997 er dei store nasjonalitetane ein har busett ; Irakarar, Kurdarar, Oromerar (Etiopia), Afghanarar, Tjetjenia, Burundi og no seinast personar frå Eritrea og Nepal. Busetjing og integrering av flyktningar er eit komplisert arbeid. Ein må ha tilbod som sikrar dei ein anstendig levestandard medan dei kvalifiserer seg for arbeidslivet og tiltak /undervising som faktisk gjer dei kvalifiserte til arbeidsmarknaden. Her må ein også vera klar over at flyktningane stiller med svært ulikt utgangspunkt. Dei spenner frå personar med høg utdanning til dei som korkje kan lesa eller skriva. Ut frå eit nasjonalt behov om meir systematisk opplæring av flyktningar kom NOU 2001:20: Introduksjonsloven. Denne lova gir flyktningane løn dei 2 fyrste åra når dei får Side 7 av 17
norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidslivserfaring. Alle kommunar måtte ha dette tiltaket på plass innan 01.09.04. Den 15.06.04 vedtok Kommunestyre korleis lova skal praktiserast i Karmøy. Nokre tal for perioden 1.1.2008-10.12.2009 50 busett i fjølge politiske vedtaket 22 einingar/ husvære kor 6 er kommunale bustader. 8 familiesameinte 5 sekundær flytting (får tilskot for dei) 41 starta i Introduksjonsprogrammet 42 avslutta 3 i permisjon per i dag 71 deltakarar har mottatt introduksjonsstønad i 2009 I 2008 avslutta: 17 deltakarar 8 arbeid 1 sosialhjelp 1 rehab/ Trygdeytingar 3 VGS/utdanning 2 NAV tiltak 2 ingen tiltak/ heime med små born Avslutta i 2009 25 deltakarar 5 arbeid 4 VGS/utdanning 9 NAV tiltak 3 ingen tiltak/ heime med små barn 4 flyttet Andre opplysningar Medio desember 2009 har kommunen eit etterslep på 15 personar som skal busetjast av vedtaket for åra 2005-2009. Årsak til dette etterslepet er bl.a. at IMDi då ikkje klarte å formidla nok flyktningar til kommunen. I samband med denne sak har NAV leiar hatt møte med / vore i kontakt med; Teknisk etat: Eigendomsssjef. Oppvekst- og kulturetaten : Representantar frå Karmøy Voksenopplæringssenter, barnehage, skule- og fritid. Side 8 av 17
Helse- og omsorgsetaten: Etatssjef, ansvarleg for helsetenester til flyktningar og representantar frå sosialtenesta (inkludert flyktningeteam) og barnevernstenesta. Konklusjonen frå denne kontakten er Karmøy må ta sitt ansvar som ein stor kommune og mellombels auka mottaket av flyktningar. Bemanningsmessig er det rom for å svara ja til eit mottak på opp mot den storleiken IMDI ber om dersom ein styrkar busetjingsdelen med 1 årsverk i NAV i inntil 2 år. Å busetja mange einslege vil krevja at ein skaffar mange husvære på den private marknaden og at ein buset fleire saman. T.d. 2 eller 3 vaksne i bufellesskap. Dette krev meir oppfølging og tilrettelegging då ein må inngå bebuaravtalar i alle husvære og fylgja opp dette. Karmøy har busett i mindre kollektiv før og det er ikkje umogeleg, men det trengst oppfølging. Det vil og krevja meir oppfølging på kveldstid. Familiar har sine eigne fellesskap og klarer seg betre sjølv på ettermiddag / kveldstid enn einslege. Her må mottakskommunen inn å aktivisera, særleg i ein oppstartsperiode. Vidare ser ein at kommunen på sikt bør ta i mot einslege mindreårige i aldersgruppa 15 18 år. Vanskane med å skaffa fosterheimar i kommunen gjer det uaktuelt å ta i mot yngre born enn 15 år, og det er ikkje aktuelt å etablera ein barnevernsinstitusjon. Då kommunen ikkje har tatt i mot einslege mindreårige på lenge må ein vurdera korleis det skal skje og etablera eit system for dette. Eventuelt framtidig mottak av einselge mindreårige må skje med 100% ressurstilførsel. Kostnader må dekkast med dei inntektene kommunen får av eit auka mottak. Det må avklarast organisatorisk tilknyting. Vidare må ein seia noko om storleik på mottak, type butiltak som t.d. kan vera vertsfamiliar, eller hybelhus. osb. Bustader Den gode arbeidsmarknaden gjer det vanskelegare for utsette grupper å få seg husvære på den private marknaden. Det fører og til at dei som bur i kommunale bustader blir buande der lengre då dei ikkje får tak i eigne husvære på den private marknaden. Flyktningeininga har likevel registrert at det er blitt noko lettare å få tak i bustader på den private marknaden det siste året. Frå 010105 og fram til 201107 er det busett 85 flyktningar. Totalt førte det til behov for 39 husvære i den perioden. P.g.a. familiesameiningar og flyttingar er det reelt skaffa 44 husvære i det tidsrommet. Det er derfor ikkje urealistisk at kommunen i snitt må skaffa minst 15 husvære kvart år berre for å i vareta mottak av flyktningar. Det er heilt urealistisk å ta alle desse husværa ut av den kommunale bustadmassen. I perioden 1.1.2008 til. 10.12.2009 er der busett 22 einingar. 6 av desse har fått kommunalt husvære. Resten av husvære er skaffa på den private marknaden. Det går såleis å basera storparten av mottaket på private husvære. Husbanken kan og gi tilskot frå 20 til 40% ved kjøp / oppføring av bustader til flyktningar. Barnehageplassar. Mangelen på barnehageplassar var eit nasjonalt problem som også ramma Karmøy. Det er no løyst og det er ingen grunn til å redusera mottaket lengre. Kommunen vil kunna tilby dei som treng det barnehageplass. Økonomi Kommunen mottar eit integreringstilskot for kvar flyktning ein tar imot. Saman med tilskot til norskopplæring for vaksne innvandrarar skal det dekka kommunen sine samla utgifter til busetjing og integrering av innvandrarar. Integreringstilskotet blir utbetalt over ein 5 Side 9 av 17
årsperiode og fylgjer flyktningen. Dvs. at det til ei kvar tid er flyktningen sin bussettingskommune som får tilskotet. P.r. dag er integreringstilskotet slik: Busettingsår. Sats. År-1 (2009) kr. 140 000 (vaksne) Kr. 120 000 (born) År-2 (2008) kr. 141 000 År-3 (2007) kr. 125 000 År-4 (2006) kr. 75 000 År-5 (2005) kr. 70 000 For einslege mindreårige flyktningar mottar kommunen kr. 115 850 pr. barn pr. år utover det ordinære tilskotet. For personar ein mottar som er over 60 år får kommunen eit ekstra tilskot kr.130 500. (Eingangstilskot) I tillegg til dette kan kommunen søkja ekstratilskot på 146 200 eller 730 800 for personar med funksjonshemmingar i inntil 5 år for personar busett etter 1.1.2006. I 2007 har kommunen mottatt eit ekstratilskot på kr. 730 800 og to tilskot a 140 000. Totalt 980 000 gjeldande mottak av funksjonshemma flyktningar. Mottatt integreringstilskot: 2008: 16 942 913 kroner 2009: 18 955 033 kroner Eit mottak på 50 flyktningar i 2010 vil gi kommunen inntekter på ca. 27,5 millionar over dei neste 5 åra. (pluss inntekter for dei som er busett i perioden 2006 2009) Føresetnaden er at flyktningane blir buande i kommunen dei 5 fyrste åra etter mottak. Flytter dei før det, blir integreringstilskotet overført tilflyttingskommunen. Integreringstilskotet kommunen får skal dekka alle kostnader med etablering av flyktningane. Tilskotet blir fordelt mellom dei etatane som jobbar med dette. Helse- og omsorgsetaten inkluderte barnevernstenesta, oppvekst og kultur etaten og NAV. Utgifter: I 2008 betalte kommunen ut kr. 1 510 000 i sosialhjelp til flyktningar som er busette dei siste 5 åra og kr. 4 759 000 i introduksjonsstønad. Pr. 29.12.09 er det registrert utbetalt ut kr. 1435 000 i sosialhjelp og kr. 6 019 000 i introduksjonsstønad. Generelt er trenden at utgifter til sosialhjelp er stabilt eller minkande fordi alle startar på introduksjonsprogrammet. Årlege utgifter til introduksjonsordninga vil variere eter kor mange einslege ein mottar, kor fort dei går gjennom programmet. Utgangspunktet er to år, men nokre kan blir ferdige tidlegare, andre kan få forlenging med opptil 1 år. I og med at Karmøy no har etablert eit NAV kontor, vil eventuell forlenging av deltaking i introduksjonsordninga vurderast opp mot deltaking i kvalifiseringsprogrammet. Ved overgang frå sosialhjelp til introduksjonsstønad gjekk ein frå ei hushaldsstønad til ei individstønad. Det betyr endringar i utbetalingane F.eks. får eit ektepar med eit barn same stønad som eit ektepar med 5 born. Introduksjonsstønaden liknar meir på ei løn. Det er vanskeleg å seia nøyaktig kor mykje eit mottak på 50 flyktningar vil kosta kommunen i årlege utbetalingar. I og med at dei som er under 25 år også mottar 2/3 av stønaden vil dei Side 10 av 17
direkte utbetalingane vera avhengige av kor mange ein etablerer i den aldersgruppa og kor mange familiar ein mottar. Utgiftene kommunen får varierer ut frå fleire forhold. Det er mindre kostbart å etablera familiar enn einslege p.g.a. at det då blir færre hushaldningar. Men storparten av dei som ventar på utplassering i kommunane er einslege. Nokre døme: Etableringskostnader som er nemnt her inkluderer alt frå møblar, kler fyrste året til legeundersøkingar, pass, osb. Mottak av ein einsleg vaksen person gir kommunen inntekter på kr. 551 500 i løpet av 5 år. Kostnader ved etablering av einslege. 1 år. Etablering ca. kr. 42 000 Introduksjonsstønad over 25 år kr. 145 762 2 år Introduksjonsstønad. kr. 145 762 Totalt ca. kr. 333 524 Av eit samla integreringstilskot på kr. 551 500 vil ein ha brukt opp 333 524 dei to fyrste åra i direkte utbetalingar av introduksjonsstønad og etablering. Alle driftskostnadene er då ikkje tatt med. Familie på to vaksne og 2 born gir over 5 år eit samla integreringstilskot på kr. 2 697 500. 1 år. Etablering ca kr. 60 000 Introduksjonsstønad 2 personar over 25 år 291 524 2 år. Introduksjonsstønad., 291 524 Totalt ca kr. 643 048 Det er all grunn til å presisera at desse tala er omtrentlege. Er t.d. borna i barnehagealder eller "SFO alder" kjem desse utgiftene i tillegg. Vidare må det kommenterast at utgiftene til etablering er anslått noko lågare enn tidlegare. Dette heng saman med introduksjonsstønaden. Før, når inntekta var sosialhjelp dei fyrste åra, fekk alle meir stønad til klede og tannbehandling. Dette er noko dei fleste no må dekka sjølv av si eiga inntekt. Introduksjonsstønaden sikrar dei fleste inntekter over sosialhjelpsatsane. Kommunen får og inntekter frå NAV arbeid ved at kursstønad går til kommunen så lenge kommunen betaler ut introduksjonsstønad. Karmøy har ynskt å ta i mot familiar. Bl.a., har ein etablert barnehagetilbod. Det er og ei antaking av at einslege lettare flytter frå kommunen, dei søkjer oftare inn til byar. Men dei har og lettare for å skaffa seg arbeid. Situasjonen er at svært mange av dei som ventar på busetjing er einslege og at ein som mottakskommune må ta i mot dei IMDi har behov for å få busett. Vidare ynskjer ein å ta i mot flyktningar frå dei folkegruppene som alt er etablert. Dette fordi det då blir etablert levedyktige nettverk blant flyktninggruppene. Skal ein etablera nye Side 11 av 17
nasjonalitetar er det ynskjeleg med eit samarbeid med kringliggjande kommunar om eit samarbeid om dette. Vurdering: Forslag til løysning Som ein av dei større busettingskommunane ser Karmøy at me må ta vårt ansvar for den store delen av asylsøkjarar som no bur i mottak og som har fått lovleg opphald i landet. Dette gjeld også einslege mindreårige. Likevel ser ein seg ikkje i stand til å ta i mot einslege mindreårige i 2010, men ein er innstilt på å førebu mottak av einslege mindreårige frå 2011. For å kunne bidra alt i 2010 er det, under visse føresetnader, forsvarleg at ein aukar mottaket til 50 personar dette året. På det viset kan Karmøy vera med på å ta noko av køen alt no. På kort sikt er det mest effektivt å auka mottaket av dei som er over 18. Her er alle strukturar og tiltak på plass. Ein har etablerte system for mottak og busetjing i NAV, og Karmøy Voksenopplæringssenter tilbyr introduksjonsordninga i nært samarbeid med flyktningeteamet i NAV. Barnehage og SFO er heller ikkje hinder for auka mottak. Ein har og registrert at det er lettare å få tak i husvære på den private marknaden enn for 1-2 år sidan til denne gruppa. Utover omfanget, 60 personar, er der to store utfordringar med IMDi sin førespurnad.: Det er mange einslege, og einslege mindreårige. Mange einslege. Ved å busetja fleire i bufellesskap, t.d. 2 og 3 i kvart vil ein redusera behovet for antal husvære og utgifter til etablering. Dette har kommunen erfaring på frå før. Særleg er det ei aktuell problemstilling for dei under 25 år som berre får 2/3 introduksjonsstønad. Felles husvære gir lågare bukostnader noko som er viktig for å unngå at dei yngste blir sosialhjelpsmottakarar. Det vil krevja meir oppfølging utover berre det å busetja dei. Det må inngåast eigne avtaler om bl.a. felles deling av utgifter, innbu osb. Det vil krevja meir ressursar enn det ein har i dag. Einslege mindreårige. Karmøy har i dag ikkje noko apparat som kan ta i mot desse flyktningane. Det er store vanskar med å rekruttera fosterheimar i kommunen, så kommunen må eventuelt satsa på gruppa mellom 15 og 18 år som enten kan busetjast i vertsfamiliar eller i bufellesskap. At kommunen skal etablera og driva ein barneverninstitusjon blir vurdert som uaktuelt. Det er viktig å merka seg at dersom Karmøy mottar ein mindreårig flyktning og barnet blir plassert utanfor kommunen, er det den kommune kor barnet bur som får inntektene. Gruppa som skal vurdera busetjing av einslege mindreårige må vurdera alle sider med eit slikt mottak, også økonomiske konsekvensar. Eventuelle nye tiltak / stillingar må dekkast av kommunen sine auka inntekter ved mottak. Andre forhold. Då det dei siste åra har vore mange flyktningar som har kome til Noreg og som no ventar på utplassering i kommunar må ein også forventa at IMDi neste år vil be kommunen ta i mot eit større antal flyktningar. Det er rådmann innstilt på. Oppretting av ein mellombels stilling i to år vil gi oss moglegheitene til eit større mottak også neste år, enten det gjeld vaksne eller Side 12 av 17
mindreårige. Eit større mottak vil også gi oss auka inntekter og auka utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad. Det må det takast høgd for i den kommunale budsjettprosessen. Lønskostnadene til mellombels stilling må dekkast inn at auka inntekter. Rådmannens konklusjon: Mottak av flyktningar er eit komplisert arbeid påverka av mange faktorar. Flyktningane sine føresetnader før dei kjem, tiltaksapparat, arbeidsmarknad og regelverket for støtteordningar osb. For den einskilde flyktning, men og for kommunen, er det viktig at dei fortast mogleg kjem seg ut i arbeid og blir sjølvforsørgjande. Det gir dei sjølvverd og ein betre levestandard. For kommune og samfunnet blir dei då bidragsytarar i staden for stønadsmottakarar. Kvalifiseringsarbeidet og tiltaksarbeidet rundt dei er derfor svært viktig. Karmøy har no etablert NAV kontor. Rådmannen vurderer derfor at moglegheitene til å få flyktningane ut i arbeid etter at dei er ferdige på introduksjonsordninga må vera styrka lokalt. Likevel må ein ikkje gløyma at mottak av flyktningar også har andre sider enn økonomi. Det handlar om Noreg sine internasjonale forpliktingar; menneske som treng vern, og at einskilde av desse kan vera påført så store traume / skader at det vil ta lang tid før dei eventuelt blir reelle arbeidssøkjarar. Nokre vil aldri bli det p.g.a. alder, funksjonsnivå osb. Sjølv om kommunen både må, og skal ta økonomiske omsyn ved vurdering av mottak, er der også andre faktorar som spelar inn. Samstundes må kommunen skaffa husvære til vanskelegstilte, både flyktningar og etnisk norske. Mottaket på 50 dette året legg til grunn at me klarer å skaffa nok husvære, og at det etablerte kommunale tenesteapparatet klarer å ta i mot så mange. Blir det vanskeleg for nokon avdelingar å ta i mot så mange, blir mottaket mindre. Flyktningane kjem ikkje til kommunen før kommunen har sagt ja. Når det gjeld eventuelt mottak av einselge mindreårige må Karmøy få meir tid til å vurdera og planleggja dette. Men i utgangspunktet er Rådmannen positiv til at kommunen tar opp att busetjinga av einslege mindreårige. Rådmannen i Karmøy, 18.01.2010 Arnt Mogstad sign. Side 13 av 17
Sak 12/10 DETALJERT BUDSJETT 2010 - SENTRALADMINISTRASJONEN Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/1369 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 125/09 Formannskapet 01.12.2009 85/09 Kommunestyret 15.12.2009 12/10 Formannskapet 26.01.2010 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar rådmannens forslag til detaljert budsjett 2010 for sentraladministrasjonen i tråd med vedlegg. Side 14 av 17
SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: I tråd med etablert prosedyre for budsjettbehandling i Karmøy kommune, skal formannskapet vedta en nærmere detaljering av budsjettet for sentraladministrasjonens budsjettområde. Tilsvarende skal de enkelte hovedutvalg vedta detaljerte budsjetter for sine ansvarsområdet. Det detaljerte budsjettet omfatter kun driftsbudsjettet, da investeringsbudsjettet er vedtatt på detaljert nivå i kommunestyret. Rådmannens kommentarer I det vedlagte dokumentet er det gitt en beskrivelse av budsjett 2010 for sentraladministrasjon, med vekt på de endringer som er i budsjettet sammenlignet med 2009. Deretter følger en ren talldel med forslag til budsjettvedtak for sentraladministrasjonen. Oversikten er her sortert etter budsjettansvar/avdeling. Videre er budsjettet fordelt på funksjon/tjeneste og gruppeart (type utgifter og inntekter). Netto til fordeling på sentraladministrasjonens område er 155,9 mill. kroner. Dette er en økning på 36 mill. kroner fra 2009, noe som skyldes at ansvarsområdet er utvidet med NAV. Kommunens netto budsjett for NAV er i 2010 på 35,7 mill. kroner. I tillegg til pris- og lønnsvekst ble det gjort noen vedtak om økte utgifter i kommunestyrets vedtak til budsjett 2010. Dette gjelder økte IKT-kostnader, økte ressurser til lovpålagt bedriftshelsetjeneste og økte utgifter til avtalefestet pensjon. Budsjettet til NAV inkluderer også økt husleie og en videreføring av økt anslag på utgifter til sosialhjelp. I kommunestyrets vedtak ligger det et krav til innsparing på 1,4 mill. kroner gjennom stilingsfrys/vakanser. For øvrig vises det til de vedlagte kommentarer og talloversikter. Rådmannens konklusjon: Karmøy formannskap vedtar rådmannens forslag til detaljert budsjett 2010 for sentraladministrasjonen i tråd med vedlegg. Rådmannen i Karmøy, 15.01.2010 Arnt Mogstad sign. Side 15 av 17
Sak 13/10 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/8 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/10 Formannskapet 12.01.2010 13/10 Formannskapet 26.01.2010 1. Skatteinngang formue- og inntektsskatt des. 09 Side 16 av 17
Sak 14/10 EVENTUELT Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/9 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/10 Formannskapet 26.01.2010 Side 17 av 17